Gå til innhold
Hundesonen.no

Raseforskjeller innen staffordshire bull terrier + pit bull. Fra AN-tråden


Mari
 Share

Recommended Posts

men jeg skjønner virkelig ikke hvordan Mari som brenner for disse bullehundene på noen som helst måte kan mene at det promoterer dem å legge ut bilder av bikkjer som er i sånn kondisjone som majoriteten av disse bildene vi har sett her?

Det er ikke mitt ansvar å alltid skulle promotere bullehunder. Jeg må få lov til å delta i en diskusjon uten at jeg må tenke gjennom hvert bidige ord eller bilde og analysere hvordan de kan bli brukt i mot hundetypen. Jeg kan ta meg fri fra den oppgaven innimellom.

Jeg er ikke den største fan av innlegg hvor man skriver at man ikke kommer til å delta mer, men jeg har en helg med aktiviteter foran meg, og jeg vet ikke hvor mye mer jeg kommer til å få skrevet. Men jeg hairflipper ikke, bare så dere vet. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes også enkelte av hundene Mari postet er rimelig pene hunder. Spesielt Soleil. Pen pittiepie. Jeg synes også enkelte av dagens staffer er litt overkonstruerte. Jeg har ikke peiling på hvo

Da har vel hapzen fått det inn med teskje

DETTE er akkurat slik jeg liker staffen.

Her er en med et "ordentlig" staffehode (i henhold til min smak)

IMG_6654.jpg

IMG_6753.jpg

Her er en working avla staff som har litt for dårlig stopp, men ikke det værste jeg har sett, men resten av hodet er absolutt ikke min smak.

IMG_6777.jpg

Nå legger jeg kun ut bilde av hunder jeg kjenner, som jeg veit at eieren ikke har noe imot. Hvis man vil se flere bilder av woeking staffer så er det bare å google f.eks "atletisk staff"

Interessant. Her synes jeg at den nederste hunden har det mest naturlige, sunne og arbeidsomme preget. Det er en hodeform og snute som ikke bærer preg av for mye mennesklig "fokus-avl" og som jeg mener er mer sunt bygget enn de ovenfor. Men det er bare meg det, da.

Men du mener kanskje bare staffe-hode basert på mennesklig SMAK, ikke basert på hva som er brukanes eller naturlig/gir helsemessig gevinst.

Det er jo nesten rart at jeg automatisk ut fra disse bildene ser for meg en kortbeint, mer "stutt" typisk show-staff av de øverste bildene, mens jeg automatisk (nå er det ikke bare et hodebilde av den nederste, men hadde det vært...) ser for meg en langbeint og mer naturlig bygget sak av den nederste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant. Her synes jeg at den nederste hunden har det mest naturlige, sunne og arbeidsomme preget. Det er en hodeform og snute som ikke bærer preg av for mye mennesklig "fokus-avl" og som jeg mener er mer sunt bygget enn de ovenfor. Men det er bare meg det, da.

Men du mener kanskje bare staffe-hode basert på mennesklig SMAK, ikke basert på hva som er brukanes eller naturlig/gir helsemessig gevinst.

Det er jo nesten rart at jeg automatisk ut fra disse bildene ser for meg en kortbeint, mer "stutt" typisk show-staff av de øverste bildene, mens jeg automatisk (nå er det ikke bare et hodebilde av den nederste, men hadde det vært...) ser for meg en langbeint og mer naturlig bygget sak av den nederste.

Haha, må nesten le litt her. Den det er bilde av øverst er absolutt ikke noen kortbeint stutt :icecream: Så da sier vel ikke bilde så veldig mye? Man kan faktisk få en atletisk kropp med et staffehode plassert på toppen :D Og det er absolutt ikke noe usundt med den hodetypen (såfremt det ikke blir ekstremt kort snute) Tenna er store og fine og den hunden har et komplett saksebitt. Han puster veldig fint og peser sjeldent. Så hvorfor er det negativt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke interessert i å gå inn i diskusjoner om andres hunder, da det ikke har noe for seg. Men står framdeles for hva jeg skrev.

(Var ikke klar over at det er din hund, uttalte meg på generelt grunnlag)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det samme om det er min hund eller ei. Men bildet kan da juge. Han er 42 cm høy og har gått ut på blå mang en gang pga for "luftig" kropp. Så at en har et "bullete" hode betyr ikke at dem har en kropp på 35 cm som subber i bakken :lol: Det er sånn jeg vil ha dem, atletisk funskjonell, sunn kropp med det karakteristiske staffehode (et hode som også er sunt og bra konstruert) :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jo dette litt på kanten av diskusjonen, men kom på noen hunder som jeg synes har beveget seg rimelig langt bort fra "standardene" i løpet av få år. Den er vel regnet som egen "rase" per i dag til og med. Nemlig utspringet fra APBT og staffen, american bully:

4600.jpg

denzel2.jpg

1269052676120_f.jpg

Disse tipper jo over til det ekstreme, men sånn helt subjektiv så synes jeg nesten de er litt tøffe jeg da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er en med et "ordentlig" staffehode (i henhold til min smak)

IMG_6654.jpg

IMG_6753.jpg

Her er en working avla staff som har litt for dårlig stopp, men ikke det værste jeg har sett, men resten av hodet er absolutt ikke min smak.

IMG_6777.jpg

Nå legger jeg kun ut bilde av hunder jeg kjenner, som jeg veit at eieren ikke har noe imot. Hvis man vil se flere bilder av woeking staffer så er det bare å google f.eks "atletisk staff"

Personlig ser jeg ikke noe usunnt med den øverste hunden. Sammenliknet med andre raser som finnes på dette forumet og i ringene rundt om i landet er denne hunden tilsynelatende moderat. Forstår ikke helt hvorfor show-staffen får på pukkelen her når det er så mange andre raser som passer bedre til å klage på fysikken til.

Den nederste er også en hund av moderat type, men den har ikke noe slags rasepreg. Kunne vært en hvilken som helst gatemix. For all del, det er en fin hund (dog for min del noe for karperygget og knappe vinkler bak for å ha en best mulig anatomisk funksjonalitet), men at denne skal være mye mer funksjonell eller sunn enn en utstillingsstaff, det blir å krangle om småtterier. Hva med raser som drasser buken i bakken, eller som har så mye rynker at de ikke kan se, eller som har reelle pusteproblemer?

For meg som er helt dust når det kommer til staffe.. så lurer jeg på..

er denne "lett" eller "tung" i type?

Marslekebilder053.jpg

(han er bare 14 mnd gammel på bildene)

Den likte jeg!

For meg blir sånne diskusjoner alltid for sort/hvit. Nei, jeg syns heller ikke det er noe pent med smågriser av noen staffer. At de ikke skal se ut som smågriser, betyr ikke at de skal se ut som halvbola whippeter heller. Disse workingstaffene er altfor tynne for min smak, det ser ut som noen har sulta de, og at noen kan gjøre det der med vilje, er litt mer enn hva jeg klarer å forstå. Jeg har hatt bikkjer som er såpass tynne sjøl altså, men den ene gadd ikke å spise ofte nok til å legge på seg, og de to andre la ikke på seg samme hvor mye jeg dytta i de. Å være ekstremt tynn er ikke sunt, ikke for mennesker og ikke for dyr.

Sorry, jeg klarer ikke å være saklig jeg - det gjør ikke så mange av dere andre heller, bare så det er sagt. Å gå på Trym&Tuva fordi hun "hakker" på workinglinger blir litt teit, når størstedelen av tråden mer eller mindre går ut på å rakke ned på disse smågrisene av noen showlinjer - snakker om å se flisa i sin brors øye og alt det derre der, a?

Signerer den. En del av disse working-hundene som har vært vist fram i denne tråden er vel så ekstreme som de ekstreme show-hundene vi har sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er bildene jeg har lagt ut av hva det jeg mener er mer atletiske staffer som fortsatt har bullepreg. Dette er eksemplene diskusjonen om staff har dannet grunnlaget for. INGEN har nevnt hunder som den Trym & Tuva viser fram. Akkurat den problemstillingen har hun faktisk skapt helt selv.

Ikke for å være frekk eller noe, men det er hva du syns ikke sant? Jeg syns de er for skralle til å være skikkelig bullehunder. Jeg påberoper meg ikke noen form for ekspertise på staffer, bare så det er sagt, men for meg er en staff en liten plugg, ikke bare et forholdsvis kraftig hode.

Så er det å vite hva man prater om da. Hvor lenge hundene blir holdt slik, hvordan hverdagen deres er i et slikt regime, og hvorfor. Og ikke minst hvor mye mat de får. Det er mye mer enn når de ikke holdes slik for å si det sånn. Du kan ikke dømme noe av det der ut ifra et bilde. (Og disse workingstaffene som er avbildet er da ikke så forbaska tynne? Ingen ryggvirvler, ingen ribben, men fin og godt utviklet musklatur. Dere har fått med dere at vi har postet bilder av flere forskjellige raser her, og at en workingstaff ikke er en pit bull og omvent?)

Nå var ikke poenget mitt hvorfor de er sånn, hvor lenge de blir holdt sånn eller hvor mye mat de får, DU dro de inn som eksempler på hvor pene de er, og jeg forbeholder meg retten til å mene at hunder som er så tynne, hverken er spesielt pent eller sunt. Det er min personlige preferanse. Og jeg bryr meg egentlig ikke så mye om det er fjorten forskjellige raser, for poenget mitt står uansett - hunder som ser så tynne ut, er for meg ikke noe ønskelig ideal, samme om det er staff, pitbull, belger, husky eller puddel.

Ellers føler jeg ikke at jeg har hakket på showstaffen. Jeg har derimot sagt flere ganger at man kan ha to hunder av forskejllig type hvor begge er flotte og rasetypiske, men at min preferanse er en mer atletisk hund. Og det baserer jeg bl.a på rasehistorie, tradisjon og bruksområde. Jeg har aldri sagt at Tuva har "feil" preferanse. Men måten hun diskuterer på legger henne på akkurat samme nivå som de hun kritiserer.

Okay, let me rephrase myself. Jeg syns at denne hakkinga på kraftige "showstaffer" er like ille som hva dere mener at Trym&Tuva gjør. Det er den samme måten det diskuteres på på begge sider :)

Signerer den. En del av disse working-hundene som har vært vist fram i denne tråden er vel så ekstreme som de ekstreme show-hundene vi har sett.

Det er en sånn generell greie i alle raser hvor man har delte linjer, man mener at bruks/working-linjer er sunnere enn showlinjer, mer eller mindre bare fordi det er bruks/working-linjer. Ekstremiteter burde være uønskelig uansett hva slags variant man mener at man avler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mer usunn enn den under.

Og hva er usunt med DEN da?

Jeg personlig ser to hunder med to ganske ulike hoder, men ingen av dem har trekk som er usunne på noen som helst måte. Staffen med staffehode har da lang nok snute til å fungere utmerket uten pusteproblemer, den under har også et sunt hode uten ekstreme trekk liksom.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

interessant tråd... og jeg forstår begge sider av saken, og kjenner igjen noe av problematikken i min egen rase.

Hva er egentlig definisjonen på en "bullehund"? Er det en fellesbetegnelse på raser som har et spesielt type utseende, eller på en gruppe raser som nødvendligvis ikke ser så like ut?

Jeg er opptatt av at man skal bevare en rase sånn som den opprinnelig var, og ikke la utstilling, eller bruks, ødelegge for det opprinnelige eksteriøret og bruksområdet. :)

Jeg må si jeg blir litt oppgitt av at folk synes noen av disse hundene er så forferdelig tynne og klager på det. Ja, de er jo tynne. Men hvis noen hadde sulta de med vilje, så hadde dem garantert ikke hatt de musklene som dem har. Man må spise mye mat for å få muskler. Sulter man en hund vil jo dette selvfølgelig tære på muskelmassen... Så å ha en godt trent slank hund krever jo at den får nok mat..? Og er det ikke bedre at en hund er slank og muskuløs, enn at den er feit? Ser så utrolig mange feite hunder rundt omkring... vil mye heller se hunder som dette altså..... (ja, jeg vet det finnes en mellomting, men for å sette det på spissen ;) )

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er en rase som ligner. Det kommer du ikke vekk ifra uansett hvor bully du avler dem.

Og den nevrotiske angsten for å knyttes sammen med pit bullen *, den kan jammen meg være like ødeleggende for en rase det, som å avle på hele spekteret av det som kan kalles rasetypisk.

* Den angsten er der så til de grader i store deler av staffemiljøet, så stor er den at det ikke er lov til å nevne pit bullen på staffeforum. Da blir innleggene bare slettet. Men sannheten er at staffen og pit bullen er like nære brødre som det pit bullen og amstaffen er. Den dagen staffefolket tør å innrømme det, så er man et tiny skritt nærmere en raseforbudsfri hverdag faktisk. Ikke omvent.

Det er ingen tvil om at en del har en voldsom angst for å bli sammenliknet med pit bullen ja.

En skremmende angst egentlig, de distanserer seg veldig fra pit bull.. Vi har jo sett i Norge hvor lurt det er.. Det er vel den eneste grunnen til at amstaffen er forbudt i Norge i dag.. At man valgte å distansere seg så voldsomt fra pit bullen.

Men nå skal det sies at vi i Norge har to staffeforum, jeg driver selv det ene.

Der er det ikke aktuelt å slette noe som helst innlegg fordi folk skriver om pit bullen, så den påstanden din henger for meg ikke helt på grep.. (Særlig med tanke på at forumet jeg drifter er det mest aktive av de norske..)

Jeg er ellers veldig enig med det når det gjelder raseforbudene, og at distansering ikke er veien å gå. Vi må tvert imot sørge for at folk forstår at hunder faktisk har det samme opphavet hele gjengen, og at det i prinsippet er mindre forskjeller mellom rasene (altså relativt sett i forhold til forskjellen mellom hunder og andre arter altså)

Når det gjelder raseforbudene skal det bli spennende å se det endelige forslaget om ny hundelov som det jobbes med i disse dager.. Det er bare så dumt at det er et opposisjonsparti som må fronte det fordi Storberget ikke lenger er så mot raseforbud som han var da nåværende hundelov ble vedtatt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er stor forskjell på staffene, og man finner mye rart.

Når det gjelder bildet av tønna i denne tråden vil jeg poengtere et par ting..

For det første er bikkja bælfeit, for det andre er bildet tatt i relativt høyt gress.. Summen av disse faktorene er at det ser enda verre ut enn det er.

Ja, en del dommere liker feite staffer, men det er nok fordi de ikke vet hva de faktisk skal se etter når de bedømmer rasen..

Jeg har selv en staff som gang på gang har blitt sendt ut med beskjed om at han mangler masse. (Jeg er sterkt uenig i dette)

Pussig nok gjør han det relativt greit for engelske spesialdommere, det virker som de forstår bedre enn de fleste at ikke masse fett symboliserer stor styrke i forhold til størrelsen..

Dere kan vurdere selv hva dere synes.. Etter mitt syn er han en ok representant for rasen hva gjelder eksteriør, og en topp representant for rasen hva gjelder gemytt (gemyttet er jo vanskelig å bedømme ut fra bilder.. :) )

Han er litt småfeit på disse bildene, men det jobber vi med.

Først et bilde med WP-selen på:

bc949b87-163a-c172.jpg

Så et bilde tatt fra SBT Open-Showet i høst.. (3. plass i Åpen hannhund..)

DSC_7126.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

For meg som er helt dust når det kommer til staffe.. så lurer jeg på..

er denne "lett" eller "tung" i type?

Marslekebilder053.jpg

Marslekebilder044.jpg

(han er bare 14 mnd gammel på bildene)

Det er slik jeg ser for meg en fin Staff. Nydelig synes jeg og ikke for mye av hverken den ene eller andre. Liker ikke når de blir boxerkropp med rottweilerhode. Liker heller ikke når de nesten får bulldogkropp. Og jeg liker ikke oppstoppernese på hverken Staff eller Rottweiler.

Veldig spennende tema forresten, Bullene er for meg litt vanskelige å se forskjell på, men det er ikke så rart, når det er så stort sprik bare i en av rasene. Vi traff forresten en (aner ikke hvilken, men sikkert en AmStaff siden den var ganske stor i forhold til hvordan jeg tenker meg en Staff) hos dyrlegen i går. Og den var herlig. Vennlig og interessert. Ikke reservert og overlegen som jeg føler mange jeg har møtt har vært. Fikk nesten lyst på en... Flotte hunder når de er som på bildet iallefall. Men er dette en vanlig Staff, eller er de lave kompakte mer vanlige. Føler alle som bor her i nærheten, er lave, kompakte, på grensen til "pølse med ben"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj, ikke vær så enig da. Jeg var klar med litt spisse klør jeg nå da :lol:

Neida. Det var tull, men det må være frustrerende å se at "sin rase" er i ferd med å bli ødelagt, fordi den har blitt så populær :(

Vi har både en bullete staff, og en mer terrierstaff, og jeg synes ingen av de på noen måter ødelegger rasen, de er bare forskjellige typer. Så lenge de har et friskt utseende og er velbalanserte, syns jeg vi bare må regne med at de også kan bli forskjellige. Det i seg selv synes jeg ikke er med å ødelegge rasen. Men de ekstreme tilfellene og da mener jeg begge veier, synes jeg blir feil. En staff skal ikke være helt bull eller helt terrier. Rett og slett!

Jeg har forresten en venninne som nettopp har kjøpt seg staff som hele tiden blir stoppet fordi folk vil gjerne klappe harehundvalpen hennes. Den syns jeg er verre :-P

Fra spøk til alvor, utseendet på staffen er og blir et definisjosspørsmål. Noen liker den kraftige kompakte bulletypen, mens andre liker terriertypen. Jeg personlig liker mellomtingen, der jeg kan se begge rasene i hunden, uansett om den er bullete eller mer terrier.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har både en bullete staff, og en mer terrierstaff, og jeg synes ingen av de på noen måter ødelegger rasen, de er bare forskjellige typer. Så lenge de har et friskt utseende og er velbalanserte, syns jeg vi bare må regne med at de også kan bli forskjellige. Det i seg selv synes jeg ikke er med å ødelegge rasen. Men de ekstreme tilfellene og da mener jeg begge veier, synes jeg blir feil. En staff skal ikke være helt bull eller helt terrier. Rett og slett!

Jeg har forresten en venninne som nettopp har kjøpt seg staff som hele tiden blir stoppet fordi folk vil gjerne klappe harehundvalpen hennes. Den syns jeg er verre :-P

Fra spøk til alvor, utseendet på staffen er og blir et definisjosspørsmål. Noen liker den kraftige kompakte bulletypen, mens andre liker terriertypen. Jeg personlig liker mellomtingen, der jeg kan se begge rasene i hunden, uansett om den er bullete eller mer terrier.

Jeg tror du har misforstått mitt innlegg fullstendig. Jeg snakker ikke om utseende. Jeg har ikke peiling på hvordan en staff skal se ut, dermed har jeg ingen forutsetning for å kommentere.

Det jeg snakker om er mentaliteten deres, og der har jeg en del ting å uttale meg om - basert på erfaring :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...