Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I forbindelse med rullestol. Har jo sett hunder som har mistet begge bakben og/eller har ryggskade der de bruker vogn/rullestol. Tilsynelatende fornøyde? Hva syns dere om det?

Det er så fryktelig vanskelig å si... Min gamle grandtante hadde en hund av liten rase i et borettslag for eldre. Hunden var midtpunktet i det nabolaget og stortrivdes nok med turer på asfalten mellom husene, og ellers leve et liv med masse oppmerksomhet fra alle beboerne. For en slik hund hadde en slik "rullestol" ikke vært en like stor funksjonshemning som for en av mine hunder for eksempel. Jeg hadde aldri latt hundene mine være i en slik.

Og at en hund er tilsynelatende glad spiller ingen rolle for meg. Mange hunder logrer uansett. Jeg hadde ikke stolt på at mine hunder var fornøyde med livet bare fordi de tilsynelatende virker glade, for det hadde de gjort uansett. Hunden som ble skutt i øyet lå og logret til den sovnet inn.

Om en av mine hunder hadde mistet ETT bein så tror jeg ikke at jeg hadde avlivet de. Det er jeg ganske sikker på. Jeg har sett såpass mange hunder som tilpasser seg dette livet og det skaper ingen store funksjonshemninger. Fullstendig blind? Jeg vet ikke. Blind på ett øye? Definitivt fått leve. Døv? De hadde fått leve.

Dette gjelder mine hunder. Hadde jeg hatt en hund som levde av jakt hadde jeg tenkt annerledes. Eller en hund som var 100% trekkhund.

Skrevet
Og at en hund er tilsynelatende glad spiller ingen rolle for meg. Mange hunder logrer uansett. Jeg hadde ikke stolt på at mine hunder var fornøyde med livet bare fordi de tilsynelatende virker glade, for det hadde de gjort uansett. Hunden som ble skutt i øyet lå og logret til den sovnet inn.

Ja, dette er vanskelig. Hvordan ser man det egentlig når en hund logrer, selv om den også viser glede via andre ting og logring er ikke ensbetydende med fornøydhet/glede heller.

Tenker man naturlig at den har blitt 'tatt' i naturen og den har vært den første som har gått ivei da, for naturen tar den svake/sårede - men er det igjen et argument(?). Mennesket hadde også blitt tatt først i naturen, men disse holdes i live uansett nesten (ikke for å lage aktiv-dødshjelp debatt) Men situasjonen er nå ikke den at de lever i naturen, de lever i trygge omgivelser med oss mennesker.

Heldigvis er det slik at dyr ikke trenger å bli plaget ihjel, men det er sannelig et stort ansvar og belastning å avgjøre slike ting når man har gått til anskaffelse av dyr - det skal ikke være lett. Men jeg tro alle gjør rett uansett avgjørelse - for seg og sin hund.

Skrevet

Nå syns jeg du går noget langt utenfor temaet her.

Hvorfor det? Grunnene til at man velger å avlive eller la leve spenner vidt, min grunn for ham er at han ikke ville hatt et verdig hundeliv utenfor husets vegger som blind. At det er pga manglende tillit til meg er vel like gyldig grunn som at en jakthund ikke kan løpe løs milesvis hver dag vel? (Labbis, ikke misforstå, jeg hadde også avlivet den aktuelle jakthunden om den var min).

Skrevet

Så lenge jeg ser livslyst og glede i mine hunders øyne så tar jeg ikke livet fra dem. Så enkelt - men så vanskelig, for da kan man ikke være kategorisk på hva som skal få lov å leve og ikke.

Jeg har ikke tenkt å gjøre meg til dommer over hva som er greit leve med, det får hunden avgjøre selv (jeg kjenner hundene mine såpass at jeg vet hvordan de har det).

Så jeg kan ikke svare på spørsmålet, og hundene svarer ikke. Jeg får krysse den broa når jeg kommer til den.

  • Like 3
Skrevet
Hvorfor det? Grunnene til at man velger å avlive eller la leve spenner vidt, min grunn for ham er at han ikke ville hatt et verdig hundeliv utenfor husets vegger som blind.

Gubben har vel ikke noe mer verdig liv fordi om han har et liv verdig en hund eller ikke vel?

Skrevet

Ja og nei blir vel svaret mitt. Det er mange hensyn som en skal ta når et dyr blir handicapet på et eller annet vis. Først og fremst så er jo spørsmålet om hunden klarer det psykisk så får hunden nok av fysiks og psykisk stimuli med det handicapet til å være tilfreds ut fra situasjonen i familien.

Skrevet

Gubben har vel ikke noe mer verdig liv fordi om han har et liv verdig en hund eller ikke vel?

Unnskyld, jeg skjønner ikke helt hva du mener her? Det jeg tror Tulip prøver å si er at en blind hund må i det minste stole 100 % på sin eier, og være trygg for å kunne takle at den ikke kan se. En hund som i utgangspunktet er litt usikker, eller ikke stoler fullt på sin eier, vil ha større psykisk belastning ved tap av syn enn en hund som er trygg og stoler på eieren sin.

Skrevet

Så lenge en hund i mitt eie virker passe sorgfri og glad, så skal jeg nå tilpasse slik at livskvaliteten kan holde seg. Klarer man ikke det, da er det min triste oppgave å ta valget som er til det beste for hunden. Hva som er grunn til å avlive kan jeg ikke si sånn konkret, for det må vel vurderes til hver enkelt individ og situasjon.

Jeg kan i hvert fall love dyret mitt at så lenge jeg ser livsglede og styrke, da skal jeg legge tilrette og prøve alt jeg kan for at hunden får nyte et verdig hundeliv.

Skrevet

Det eneste jeg kan føye til her er at jeg vet det når det er nok. Forrige hunden min fikk epilepsi, dette levde han med i ca ett år, hvor jeg underveis vurderte om det var nok flere ganger. Men den dagen jeg faktisk bestemte meg, tok opp tlf og ringte vetten, da var jeg 100 % sikker. Jeg så det på hele Ulrik at reisen hans hadde kommet til sin slutt. Veldig mange rundt meg spurte flere ganger om jeg var sikker på at det virkelig var tiden for å avlive han, han virket jo oppegående nok liksom. Men nei, jeg så det.. Det som kanksje mange andre ikke så, men det var der like fullt; tomrommet i øynene...

I tillegg var han veldig endret på mange måter da, epilepsien ble et stort handikap i livet hans, det ødela han rett og slett.

Så, om en av mine hunder/katter/ildere hadde fått et handikap, så er jeg meget sikker på at jeg hadde visst det om de ikke hadde god nok livskvalitet. Det spiller ikke noen rolle om en av hundene mistet en fot, så lenge den hadde det godt uten foten.

Skrevet

:lol: til Skrotis og :lol: til MiO.

Elles har eg ikkje så mykje å seie. Eg har ikkje tenkt noko på avliving ved ulike situasjonar, vi har jo berre hatt hund i eit drøyt halvår. Men ein burde kanskje tenkje gjennom det? Eg merker iallefall kvar gong eg les om slikt her på forumet, at det hadde vore forferdeleg skulle vi miste Laffen. Men, DET skal jo ikkje skje på ti år enno :) .

Skrevet

Når det gjelder det med å miste syn kan en hund fungere bra uten syn..

Som kanskje mange vet har det blitt utført forsøk på Dachs med dette, de har slitt med dagblindhet, og de har avlet frem hunder i regi av Veterinærhøyskolen for å finne dette genet.. De har klart å finne det, og jeg har møtt noen av hundene som har vært en del av forsøket.

Den ene av hundene hadde et fint liv som blind, helt til de malte veggene i huset der hundene bor.. Da klarte han ikke lenger å orientere seg.. Frem til det klarte han seg helt fint.. Altså skal det veldig små endringer til før det blir for mye for en blind hund. (Maling kan påvirke akustikken i rommet, jeg antar at det var årsaken)

En hund som gradvis blir blind vil nok kunne greie seg relativt bra, mens en hund som blir blind som følge av en skade nok vil slite langt mer..

For min egen del ville jeg ikke hatt en blind hund, så her ville avliving blitt løsningen i et slikt tragisk tilfelle..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...