Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har nå gått i ca. en uke å vært kvalm. Kvalmen er der hver dag, men den kommer i perioder. Altså, den er der ikke hele døgnet, men store deler av døgnet. Om jeg er sulten er det spesielt ille, og rett etter jeg har spist. Mens jeg spiser kjenner jeg ikke noe til kvalmen.

Selv om jeg er kvalm så kaster jeg ikke opp, føler liksom ikke at det er den normale kvalmen, som f.eks omgangssyke. Da kaster man jo lett opp, men nå kaster jeg ikke opp, jeg bare føler meg ekstremt kvalmen... Vanskelig å forklare. Går rundt og raper og gulper myyye, og dette er ikke noe veldig behagelig.

Noen idè til hva det kan være? :)

Skrevet

Gravid?

Håper for all del ikke det.. Går på p-pillen, har husket den HVER dag, ikke en dag jeg har glemt den. Men selvfølgelig, finnes vel ingen prevansjon som er 100% sikkert :\

Skrevet

Håper for all del ikke det.. Går på p-pillen, har husket den HVER dag, ikke en dag jeg har glemt den. Men selvfølgelig, finnes vel ingen prevansjon som er 100% sikkert :\

Vel... jeg var kjempenøye med p-pillen, på samme klokkeslett hver dag, glemte den aldri (jeg skulle ikke ha unge)... Men jeg har en fantastisk, veldig uplanlagt, treåring nå :P

  • Like 1
Skrevet

Vel... jeg var kjempenøye med p-pillen, på samme klokkeslett hver dag, glemte den aldri (jeg skulle ikke ha unge)... Men jeg har en fantastisk, veldig uplanlagt, treåring nå :P

Får kjøpe en test idag da.... Er bare 17 år, og kan IKKE ha barn nå, det går bare ikke..

Skrevet

Får kjøpe en test idag da.... Er bare 17 år, og kan IKKE ha barn nå, det går bare ikke..

Det er sikkert ikke det, men greit å sjekke for å være sikker ;) Du kan ikke ha fått i deg noe du ikke tåler da? Allergi?

Skrevet

Det er sikkert ikke det, men greit å sjekke for å være sikker ;) Du kan ikke ha fått i deg noe du ikke tåler da? Allergi?

Jeg skal hvertfall teste for sikkerhets skyld ;) Kan ikke huske å ha spist noe annet enn jeg peier, men vet selvfølgelig aldri.

Skrevet

Graviditet er det første jeg også tenkte. Kan selvfølgelig være mange grunner,men er greit å teste seg uansett :yes:

Kanskje du har spist noe?

Har du spesielle ting du tenker på,kankje gruer deg til?

Kanskje du spiser for lite?

Kanskje blodsukkeret ditt går veldig opp og ned for tiden? (gjør ihvertfall meg kvalm ofte :barfy: )

Kanskje du er stresset?

Skrevet

Graviditet er det første jeg også tenkte. Kan selvfølgelig være mange grunner,men er greit å teste seg uansett :yes:

Kanskje du har spist noe?

Har du spesielle ting du tenker på,kankje gruer deg til?

Kanskje du spiser for lite?

Kanskje blodsukkeret ditt går veldig opp og ned for tiden? (gjør ihvertfall meg kvalm ofte :barfy: )

Kanskje du er stresset?

Kan selvfølgelig være noe jeg har spist, men etter som jeg kan huske har jeg ikke spist noe dårlig mat, eller noe jeg ikke vanligvis spiser.

Har ikke noe spesielt jeg gruer meg til, og er ikke stresset.

Det med blodsukkeret aner jeg rett og slett ikke, merker man det på andre måter enn bare kvalme?

Om jeg spiser for lite tviler jeg litt på, da jeg ikke spiser mindre enn før, og kan ikke si jeg er småspist av meg. Men, jeg føler meg nesten konstant sulten for tiden, og det gjør ikke kvalmen noe bedre akkuratt.

Setter pris på alle svar, så håper jeg på å finne ut av det etter hvert :) Om testen blir negativ så tar jeg nok en tur opp til helsesøster så fort som mulig.

Skrevet

Måten jeg merker det med blodsukkeret på er f.eks. hvis jeg har gått forlenge uten mat,jeg føler meg ør i hodet,irritert,kvalm. Så spiser jeg noe kjappt og som er fullt av sukker. Da skyter blodsukkeret i været. En liten stund etterpå detter det plutselig fort ned igjen,og man blir kvalm,svimmel osv. Det er ihvertfall slik jeg opplever det.

Hvis du er flink til å spise regelmessig og sunn mat,så er det nok ikke derfor :)

Skrevet

Måten jeg merker det med blodsukkeret på er f.eks. hvis jeg har gått forlenge uten mat,jeg føler meg ør i hodet,irritert,kvalm. Så spiser jeg noe kjappt og som er fullt av sukker. Da skyter blodsukkeret i været. En liten stund etterpå detter det plutselig fort ned igjen,og man blir kvalm,svimmel osv. Det er ihvertfall slik jeg opplever det.

Hvis du er flink til å spise regelmessig og sunn mat,så er det nok ikke derfor :)

Regelmessig spiser jeg, men kan nok ikke skryte på meg at jeg spiser så sunt :icon_redface: Merker egentlig ikke så mye til at jeg plutselig blir kvalm eller noe, det kommer på en måte mer snikende. Er som sagt kvalm det meste av døgnet, med unntak av små perioder innimellom, men jeg kan ikke se noe sammenheng mellom tid fra når jeg spiser til når jeg blir kvalm eller noe...

Skrevet

Regelmessig spiser jeg, men kan nok ikke skryte på meg at jeg spiser så sunt :icon_redface: Merker egentlig ikke så mye til at jeg plutselig blir kvalm eller noe, det kommer på en måte mer snikende. Er som sagt kvalm det meste av døgnet, med unntak av små perioder innimellom, men jeg kan ikke se noe sammenheng mellom tid fra når jeg spiser til når jeg blir kvalm eller noe...

Da er det nok ikke det som er problemet :) Du får uansett ha god bedring!b020.gif Og selvfølgelig lykke til med testen! Husk; alt ordner seg,uansett resultatd038.gif

Skrevet

Da er det nok ikke det som er problemet :) Du får uansett ha god bedring!b020.gif Og selvfølgelig lykke til med testen! Husk; alt ordner seg,uansett resultatd038.gif

Takktakk, og ja, det ordner seg nok :)

Skrevet

Får du nok søvn og har du ett jevnt søvnmønster? Dette kan påvirke mye, og dessverre slår det av og til ut når man blir eldre, selv om man ikke reagerte på sånt før.

God bedring, uansett :)

Skrevet

Jeg skal hvertfall teste for sikkerhets skyld ;) Kan ikke huske å ha spist noe annet enn jeg peier, men vet selvfølgelig aldri.

Det er det første jeg ville starta med i alle fall ;)

Skrevet

Det er noe som går. Jeg har vært sånn i noen uker nå. Har hatt noen dager der jeg var skikkelig kvalm på morgenen og av og på utover dagen. Var sluten men ble skikkelig dårlig hvis det gikk for lenge før jeg spiste og var skikkelig kvalm og ekkel etter mat, det var heller ikke mye jeg orker spise før jeg er mett. Vært svimmel når jeg reiser meg fort. Ja jeg har vært litt uvell i det siste.

Har vært innom alle tanker og det som føltes mest "riktig" var at jeg var gravid. Men i går hadde jeg en veninne på besøk og hun sa også at hun hadde vært uvell de siste ukene og det var samme beskrivelsen som min og hun hadde også vært bekymret for at hun var gravid helt til ei på jobben hennes hadde beskrevet akkurat det samme. Så det kan virke som noe som går rett og slett, men at det muligens ikke rammer mannfolka av en eller annen merkelig grunn? For ingen av oss som har hatt det sånn i det siste har mannfolk som feile noen ting...

Men rare greier er det i hvert fall. :|

Skrevet

Det er noe som går. Jeg har vært sånn i noen uker nå. Har hatt noen dager der jeg var skikkelig kvalm på morgenen og av og på utover dagen. Var sluten men ble skikkelig dårlig hvis det gikk for lenge før jeg spiste og var skikkelig kvalm og ekkel etter mat, det var heller ikke mye jeg orker spise før jeg er mett. Vært svimmel når jeg reiser meg fort. Ja jeg har vært litt uvell i det siste.

Har vært innom alle tanker og det som føltes mest "riktig" var at jeg var gravid. Men i går hadde jeg en veninne på besøk og hun sa også at hun hadde vært uvell de siste ukene og det var samme beskrivelsen som min og hun hadde også vært bekymret for at hun var gravid helt til ei på jobben hennes hadde beskrevet akkurat det samme. Så det kan virke som noe som går rett og slett, men at det muligens ikke rammer mannfolka av en eller annen merkelig grunn? For ingen av oss som har hatt det sånn i det siste har mannfolk som feile noen ting...

Men rare greier er det i hvert fall. :|

Eller så er dere alle gravide og det rare går over om noen mnd :lol: :lol:

Skrevet

Eller så er dere alle gravide og det rare går over om noen mnd :lol: :lol:

Hahaha :P Ja eller det! Da vet jeg ikke heeeelt om jeg skulle ha satt meg ned for å gråte eller le..

Jeg følte meg i hvert fall 1000 ganger letter i går når hun sa til meg at hun hadde det akkurat likt og hadde også vært innom tanken om at hun var gravid, og bedre ble det når hun sa at det var ei i barnehagen som hadde det likt. Så jeg måtte le litt for meg selv når jeg lese dette for da er vi i hvert fall fler som er uvell, og det er ikke sånn syk uvell men litt mer sånn rar uvell, ja nesten som gravid uvell! Men vi kan ikke alle sammen være gravid :P eller?! :huh: neeeei :D

Skrevet

Hahaha :P Ja eller det! Da vet jeg ikke heeeelt om jeg skulle ha satt meg ned for å gråte eller le..

Jeg følte meg i hvert fall 1000 ganger letter i går når hun sa til meg at hun hadde det akkurat likt og hadde også vært innom tanken om at hun var gravid, og bedre ble det når hun sa at det var ei i barnehagen som hadde det likt. Så jeg måtte le litt for meg selv når jeg lese dette for da er vi i hvert fall fler som er uvell, og det er ikke sånn syk uvell men litt mer sånn rar uvell, ja nesten som gravid uvell! Men vi kan ikke alle sammen være gravid :P eller?! :huh: neeeei :D

Babyboom :lol:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...