Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor har du vannskåla?


SFX
 Share

Recommended Posts

  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jupp, enkelt spørsmål - hvor har du hundens vannskål plassert? Jeg synes den alltid står i veien, og er lei av å snuble i den, tråkke oppi den, tråkke i vannsølet rundt, sparke borti så det skvulp

Hundene mine sin skål står ved siden av kjøleskapet. Ikke i veien for meg, men tydeligvis for hundene innimellom..

Huh... Det må vere eit langt trappetrinn, eller eit veldig smalt kjøpeskåp... . Her står vasskåla i eit stativ saman med matskåla, og stativet er plassert i yttergangen, inntil veggen rett innanf

Vannskåla står her ved siden av matskåla, og begge deler står på kjøkkenet, ved veggen ved siden av kjøleskapet. Har hittil ikke snublet borti noen av delene, på vei ut og inn av kjøkkenet. Passasjen er bred, så man trenger ikke kline seg inntil veggen der skålene er :- )

Jeg har også en vannskål (stor) ute, for det hender hun blir tørst når vi leker og herjer ute i hagen. Eller besøkende hunder blir tørste og tar seg en skvett derfra. Men den skåla er av keramikk, så den må jeg vel ta inn nå som det snart er tid for nattefrost...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en 70 liters plastbøtte i hagen, det funker bra. Ingen søling inne og ikke tråkker jeg i den.

Har en skål på kjøkkenet ved veddunken og den er konsekvent i veien, så er det ingen bikkjer inne så hiver jeg ut vannet og slenger den oppå veddunken :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en stående på badet oppe. Da står den helt inne med badekaret, en plass jeg sjeldent står eller går. I tillegg har vi to stykker nede. En på vaskerommet/hunderommet inntil en vegg, der står den heller ikke i veien, og en i yttergangen inntil en vegg som jeg heller ikke syns den står i veien :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her står skåla på kjøkkenet også har jeg ei på soverommet siden jeg lukker døra om natta og gjerne vil at de skal ha tilgang på vann da også.

Ellers er jeg veldig glad for at hundene mine ikke søler når de drikker for noe av det verste jeg vet er å bli våt på sokkene :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vannskåla står på en spisebrikke på stua. Brukte å ha den på kjøkkenet, men ble så mye styr å flytte den inn i stua hver gang jeg skulle ut (hunden ligger i stua når jeg er borte), så jeg fant en permanent plass rett innenfor døra. Den er litt i snublesonen min, men det var enten det stedet eller et hvor jeg måtte gå litt lenger for å bytte vann.. latskapen seiret

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå står vannskålene inntil en sofabenk på et brett i gangen, og er veldig i veien - jeg snubler i skåler eller brett titt og ofte, og Norma logrer stadig ting ned fra sofabenken og plask i vannet. Dog hjelper det ikke så mye på plassen at det står en sykkel i gangen heller :P

Ideellt sett burde vannskålene stått på kjøkkenet, men av diverse årsaker stenger jeg døren til mellomgangen, kjøkken og bad når jeg er borte og på natten. Jeg er for lat til å flytte skålene fram og tilbake :aww:

Å ha skålene i stuen eller på soverommet er uaktuelt på grunn av gulvet og plass, så jeg må vel bare prøve å finne en fornuftig plassering i gangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den står litt i veien, men kan egentlig flyttes et hakk bort nå til et slags innhul i gangen. Men ingen av oss har snublet eller tråkket i den enda.

Den står på en fin sånn plastikkmatte, men det er jo uansett fliser på gulvet (med varmekabler) så søl blir fort borte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den står der den blir satt ned sist den ble fylt på. Noe som er helt tilfeldig, gjerne midt på gulvet slik at man lett skal kunne tråkke i den en travel morgen.

Skjønner ikke hva du snakker om, jeg. Nå står det en på stuegulvet (nesten tom) og en på kjøkkenet. Hundene må da ha vann. Hele tiden og midt i fleisen :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en ganske stor bolle stående på kjøkkenet i en krok hvor den ikke er i veien så lenge jeg ikke mister kjøkkenhåndklet fra dingsen den henger på (er ikke en knagg men en sånn lang stålkant-ting) og ned i vannskåla. Har skjedd, men ikke ofte så det får gå. Har hatt en på soverommet og en på badet også, i tillegg til den på kjøkkenet. Vet ikke helt hvorfor jeg hadde det, men de ble fort fjernet fordi de var i veien hele tiden.

Mat blir gitt på kjøkkenet, og matskålen fjernes med den gang hundene er forsynt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner dere i alle fall ikke lever med et knertmonster og søstra hennes som er med på alt som er gøy, for her har vi i alle fall ikke åpne dører (eller vann) på stua, for der har de nemlig fest hvis jeg ikke er der sammen med dem med å løpe rundt og rundt stuebordet og opp i sofaen mens Aiko bjeffer henrykt. Vi har heller ikke vann på badet, for det hender nemlig at jeg kler av meg der og ikke legger alt oppi skittentøysdunken med en gang, og det har skjedd både en og to ganger at jeg finner truser rundt omkring i leiligheten... I tillegg er de veldig glade i å hente seg doruller ved leilighet, som det er veldig stas å rive i filler for deretter å rulle seg i alt papiret etterpå.

Her har vi ei skål langsmed veggen i gangen, og en i kroken mellom kommoden og skapet på soverommet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ei vannskål på kjøkkenet, inntil veggen. Det blir alltid litt søl, så jeg har et lite håndkle under. I tillegg så har jeg ei skål med vann på soverommet, og ei på vaskerommet :)

Litt tykke håndklær er kjempe fint å ha :) Jeg har svarte som er så små at det akkurat er plass til ei slål på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har vi et lite hjørne fra stuen og inn til kjøkkenet som matskål og vannskål står. Jeg går bare borti det om jeg er SKIKKELIG svimete.

Jeg trodde at jeg kom til å bli plaget med vanndrypping siden jeg har skjeggedyr, men hun sleiker seg alltid rundt munnen før hun forlater vannskåla. Rett og slett drikker hun veldig pent, finner aldri vann utenfor skåla :huh:

En smooth jrt jeg kjenner hiver vannet rundt seg når hun drikker, glad jeg ikke har DET problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner dere i alle fall ikke lever med et knertmonster og søstra hennes som er med på alt som er gøy, for her har vi i alle fall ikke åpne dører (eller vann) på stua, for der har de nemlig fest hvis jeg ikke er der sammen med dem med å løpe rundt og rundt stuebordet og opp i sofaen mens Aiko bjeffer henrykt. Vi har heller ikke vann på badet, for det hender nemlig at jeg kler av meg der og ikke legger alt oppi skittentøysdunken med en gang, og det har skjedd både en og to ganger at jeg finner truser rundt omkring i leiligheten... I tillegg er de veldig glade i å hente seg doruller ved leilighet, som det er veldig stas å rive i filler for deretter å rulle seg i alt papiret etterpå.

Her har vi ei skål langsmed veggen i gangen, og en i kroken mellom kommoden og skapet på soverommet. :)

*fnis* Det der gjorde Spés også da jeg passet henne. Jeg er ikke vant til at hundene forsyner seg av klesvasken (som alltid ellers ligger i kurven eller i maskinen bare ikke da), så jeg ble litt overrasket da hun kom flere ganger lå og koste seg på teppet med en av trusene mine :o Søte :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vannskålen stod alltid i veien da den stod på kjøkkenet, tror generelt det er et dårlig sted å ha den om du ikke er så heldig å ha et stort kjøkken. Nå har vi vannskålen foran peisen.. den fungerer ikke så da er ikke vannskålen i veien heller :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...