Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan forholder man seg til en hund som spiser?


soelvd
 Share

Recommended Posts

Jada, nå får jeg sikkert beskjed om å senke skuldrene igjen. Holder på, Loke! :D

Nå har vi som mange vet hatt en veldig mataggressiv hund, men selv etter dette har jeg ingen klare tanker om hva vi burde gjort annerledes. Ei heller har "hundetrenerne" våre. Så da spør jeg heller sånn:

Hvordan gjør dere det med mat? Lar dere hundene være i fred? Eller trener dere på at den skal tåle at dere er i nærheten? Og kanskje enda viktigere, knurrer den og skal beskytte maten - hvordan reagerer dere?

Takker og bukker!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden bikkja var valp har jeg hatt rutine:

Sitt - vent på klarsignal - værsågod - spis i fred (jeg beveger meg fysisk fra bikkja).

Har aldri dillet med det. Bikkja spiser i fred. Men jeg "krever" allikevel som sjef i huset at jeg skal kunne bevege meg rundt hunden, over, "komme borti den" osv. Kan uten problemer trø over bikkja når den spiser (f.eks i trange hytteganger når bikkja må bo i yttergangen og jeg glemte å lukke døra), ta fra bikkja matskåla (om jeg i et åndsfraværende øyeblikk glemte å putte vann over maten) og så sette den på plass igjen. Så fra naturens side finnes det ikke noe matforsvar i bikkja, derfor har jeg ikke dillet med det.

Eneste som kan være noe å ha i bakhodet - er å være flink med byttelek når bikkja er valp, så tror jeg du "dobbelsikrer" deg en hund uten forsvarstullevas. Om bikkja spiser på noe den ikke har lov til (det være en sokk eller faktisk mat, en ressurs) - bytt med en tennisball/kjempedigg godbit eller liknende. Så den lærer at selv om du tar fra den noe, så får den noe minst like godt tilbake :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg setter ned maten og lar hunden spise den i fred og ro. Jeg liker ikke at bikkja stirrer på meg når jeg spiser middag og antar at den har nogenlunde samme oppfatning av tiggeadferd som meg. Ser du på maten min så vil du ha den.. det er ikke greit uansett om man har to eller fire bein.

Husk at det er lov til både å puste og bruke huet med ny hund i huset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe.. :D Bare slapp av! Ta det når det kommer naturlig.. De fleste hunder tåler mye prøving og feiling.

Vi blir ikke knurret på, og de beskytter aldri matskålen. Men får de skikkelig saftige bein så passer vi på at de kan gå et sted i skjul, og da går vi ikke bort til de. Jeg har blitt knurret på tidligere av eldstehunden (for et år siden), så jeg ble forsiktig med å ikke presse han mer. Han har forøvrig blitt bedre nå. :)

Begge to hos meg får maten på kjøkkenet. Jeg tar aldri fra de matskålen, men jeg bråker mye rundt. Jeg pleier å vaske opp under måltidene til yngstemann (mye bråk), også finner jeg innimellom noe som jeg putter i matskålen. Dette begynte jeg kun med etter hun ble trygg på meg. De gangene jeg putter noe i skåla, så er det "tilfeldig" når jeg går forbi og ikke noe mer dill enn det. Jeg står ikke og ser på, og jeg beveger meg rundt på kjøkkenet slik jeg har behov for.

Det viktigste er nok at du er komfortabel. Føles det ikke trygt og naturlig å droppe noen godbiter nedi mens de spiser, så gjør du det ikke. Bare slapp av med hunden, la den bli trygg på deg og lær deg å kjenne den. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg setter ned maten og lar hunden spise den i fred og ro. Jeg liker ikke at bikkja stirrer på meg når jeg spiser middag og antar at den har nogenlunde samme oppfatning av tiggeadferd som meg. Ser du på maten min så vil du ha den.. det er ikke greit uansett om man har to eller fire bein.

Husk at det er lov til både å puste og bruke huet med ny hund i huset.

Hehe, vi skal prøve å puste. Men dette er et tema vi ikke tenkte spesielt mye gjennom på forhånd. Derfor kjekt å se hvordan de som har et normalt hundehold gjør det! Takk for svar :) Og helt enig med deg!

Hehe.. :D Bare slapp av! Ta det når det kommer naturlig.. De fleste hunder tåler mye prøving og feiling.

Vi blir ikke knurret på, og de beskytter aldri matskålen. Men får de skikkelig saftige bein så passer vi på at de kan gå et sted i skjul, og da går vi ikke bort til de. Jeg har blitt knurret på tidligere av eldstehunden (for et år siden), så jeg ble forsiktig med å ikke presse han mer. Han har forøvrig blitt bedre nå. :)

Begge to hos meg får maten på kjøkkenet. Jeg tar aldri fra de matskålen, men jeg bråker mye rundt. Jeg pleier å vaske opp under måltidene til yngstemann (mye bråk), også finner jeg innimellom noe som jeg putter i matskålen. Dette begynte jeg kun med etter hun ble trygg på meg. De gangene jeg putter noe i skåla, så er det "tilfeldig" når jeg går forbi og ikke noe mer dill enn det. Jeg står ikke og ser på, og jeg beveger meg rundt på kjøkkenet slik jeg har behov for.

Det viktigste er nok at du er komfortabel. Føles det ikke trygt og naturlig å droppe noen godbiter nedi mens de spiser, så gjør du det ikke. Bare slapp av med hunden, la den bli trygg på deg og lær deg å kjenne den. :)

Ja, og den tryggheten tror jeg vi må finne tilbake til på en eller annen måte. :) Men akkurat sånne svar som hjelper oss på veien. Få høre hvordan andre gjør det. Der det faktisk har gått helt fint! Begge svarene deres høres forsåvidt veldig ut som måten vi foret også. :huh: Takk for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden bikkja var valp har jeg hatt rutine:

Sitt - vent på klarsignal - værsågod - spis i fred (jeg beveger meg fysisk fra bikkja).

Har aldri dillet med det. Bikkja spiser i fred. Men jeg "krever" allikevel som sjef i huset at jeg skal kunne bevege meg rundt hunden, over, "komme borti den" osv. Kan uten problemer trø over bikkja når den spiser (f.eks i trange hytteganger når bikkja må bo i yttergangen og jeg glemte å lukke døra), ta fra bikkja matskåla (om jeg i et åndsfraværende øyeblikk glemte å putte vann over maten) og så sette den på plass igjen. Så fra naturens side finnes det ikke noe matforsvar i bikkja, derfor har jeg ikke dillet med det.

Eneste som kan være noe å ha i bakhodet - er å være flink med byttelek når bikkja er valp, så tror jeg du "dobbelsikrer" deg en hund uten forsvarstullevas. Om bikkja spiser på noe den ikke har lov til (det være en sokk eller faktisk mat, en ressurs) - bytt med en tennisball/kjempedigg godbit eller liknende. Så den lærer at selv om du tar fra den noe, så får den noe minst like godt tilbake :)

Takk for godt svar. Når det er sagt så var det akkurat det vi gjorde sist også. Så kanskje vi bare skal stole på metoden en gang til. Og heller være mer obs på evt faresignal i forhold til det vi var da. Forstod liksom ikke at det kunne utvikle seg. Takk igjen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, vi skal prøve å puste. Men dette er et tema vi ikke tenkte spesielt mye gjennom på forhånd. Derfor kjekt å se hvordan de som har et normalt hundehold gjør det! Takk for svar :) Og helt enig med deg!

Ja, og den tryggheten tror jeg vi må finne tilbake til på en eller annen måte. :) Men akkurat sånne svar som hjelper oss på veien. Få høre hvordan andre gjør det. Der det faktisk har gått helt fint! Begge svarene deres høres forsåvidt veldig ut som måten vi foret også. :huh: Takk for svar!

Ja, jeg skjønner deg godt. :) Jeg er vel sånn som deg, litt miljøskada, så jeg foretrekker å planlegge/forebygge hos oss. Spesielt når jeg gikk og ventet på valpen, så var det mange sånne tanker. Men det blir så naturlig når man får valpen i hus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er den ikke bare valpen på 10 uker elns?

Enig med de andre om å la den få maten i fred og hive i en goddis når det passer sånn. Foruten det ville jeg bare oversett knurring og ikke gjort noe sak utav det. Tenker på hvis du må ved matplass for noe annet, så ville ikke jeg flyttet meg unna - jeg ville bare oversett og gjort meg ferdig med det jeg skulle. Jeg ville ikke sett på han eller gitt noen oppmerksomhet.

Bytte'lek' og en god 'slipp' kommando tror jeg også er lurt å holde på med utenom som nevnt her

Edit: hvis dette likevel fortsetter over en viss tid, så ville jeg revurdert metode

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her settes maten ned, hundene får et vær så god og så går jeg å gjør et eller annet :) Shensi har ikke matforsvar overhodet, men forstyrres veldig lett og da kan hun droppe helt å spise, så matro må særingen ha! Bamse blir litt stiv å sånn hvis vi/Shensi/katter kommer for nært, så han også har hundre prosent ro rundt spising. Men jeg er vel stort sett alltid i nærheten når de får mat, jeg tar med skålene bort til dit jeg sitter.

Hadde nok gjort noe om en av dem knurret, men vet ikke hva/hvordan jeg hadde håndtert situasjonen. Spørs litt hva som utløste det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg setter maten ned først til Bordercollien så kommer "Spis" (Zita) også setter jeg ned maten til Rottweileren også sier jeg "hverse god"(Lazy). Etter det er jeg enten vedsiden av dem og gjør mitt, eller så går jeg på stua :) Om noen av dem hadde knurret ville jeg nok sagt ifra til dem, ved å si et krafig NEI!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg bare hadde Pøbel, fikk han lov til å sitte, gi labb (den kom lettere fra han ... og blitt vane), så fikk han et vær så god, og jeg gikk min vei. Nå som vi har valpen, setter jeg meg ned mellom de, så ingen av matvrakene får sjansen til å stjele mat. Får sånt blir det bråk ut av, og jeg tar ingen sjanser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så godt at du holder på Soelvd :P

Jeg gjør ingen big deal ut av noe. Sitt, vent, værsegod, spis. Har jeg behov for å være rundt matskåla av en eller annen grunn (bikkjene mine spiser på kjøkkenet) så gjør jeg det, ellers så går jeg.

Så lenge hunden ikke viser tegn til å bli mataggresiv så hadde jeg oppført meg som det var den mest naturlige ting i verden at den stolte på meg. Jeg tar aldri skåla fra hundene, det har jeg ikke noe behov for, men lager jeg mat samtidig som de spiser så hender det jeg slenger noe godt oppi av det jeg lager. Ikke for å forebygge matforsvar, men fordi jeg liker å gi hundene mine noe godt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør som Loke, mer eller mindre. Jeg tenker ikke over at bikkja skal reagere på at jeg er i nærheten av skåla når den spiser, jeg tar det som en selvfølge at den tåler det, og den dagen jeg må ta fra bikkja noe den spiser på, så tar jeg det som en selvfølge at jeg kan det inntil det motsatte er bevist :)

Spørsmålet er jo om du klarer å ta det som en selvfølge at du kan være i nærheten av matskåla, eller ta fra hunden ting den spiser på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine spiser litt her og der, og ligger ofte oppi senga mi med (tørre!) tyggebein og koser seg mens jeg leser, stryker på den og snuser i nakken. Det kunne aldri falle meg inn å tenke over dette med ressursforsvar overfor maten sin og meg.

De får oppføre seg som folk.

(Og nå skriver jeg litt flåsete for å understreke at man rundt normale hunder ikke trenger å stresse med dette). :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør som Loke, mer eller mindre. Jeg tenker ikke over at bikkja skal reagere på at jeg er i nærheten av skåla når den spiser, jeg tar det som en selvfølge at den tåler det, og den dagen jeg må ta fra bikkja noe den spiser på, så tar jeg det som en selvfølge at jeg kan det inntil det motsatte er bevist :)

Spørsmålet er jo om du klarer å ta det som en selvfølge at du kan være i nærheten av matskåla, eller ta fra hunden ting den spiser på?

Takk for svar alle sammen!

Til spørsmålet ditt er jeg ikke i tvil: nei. Ikke i begynnelsen. Men vi må overkomme den "frykten" vi har hatt til nå og jobbe oss nærmere og nærmere. Helt merkelig hvor godt sånt sitter i hodet på en. Skvatt unna her om dagen fordi jeg kom borti bikkja til mamma og pappa når den spiste. Så vanskelig å snu. Kommer nok til å reise på besøk til noen i løpet av neste uke og klappe og hilse på mens de spiser. Og ellers vil det kanskje være lettere å kunne oppføre seg normalt med en valp. Han vil nok virke veldig uskyldig, liten og stakkarslig i begynnelsen. Vi får se! Jeg er spent!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine spiser litt her og der, og ligger ofte oppi senga mi med (tørre!) tyggebein og koser seg mens jeg leser, stryker på den og snuser i nakken. Det kunne aldri falle meg inn å tenke over dette med ressursforsvar overfor maten sin og meg.

De får oppføre seg som folk.

(Og nå skriver jeg litt flåsete for å understreke at man rundt normale hunder ikke trenger å stresse med dette). :)

Åh, høres jo ut som en drøm for oss som er vant til å ta hensyn og passe på som en hauk døgnet rundt!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har alltid gjort det som så at hunden må sitte og vente til den får værsågod, men så fort den har fått lov til å reise seg lar jeg den være i fred. Med Jaily har det aldri vært et problem og om det av en eller annen grunn er nødvendig kan jeg bevege meg rundt henne som jeg vil, men da pleier jeg å snakke med henne så hun er klar over at jeg er der. Hun er veeeeldig fokusert på maten når a spiser. :P Når hun har bein eller lignende tyggeting får hun spise der hun vil, og ofte tar hun med tyggetingen opp i sofaen og tygger det i seg i fanget mitt. (Deilig, deilig sikkel.... :whistle: )

De gangene det er to hunder her gjør jeg samme greia, men begge matskålene skal settes ned først. Hundene får værsågod samtidig og så langt har det aldri vært problemer eller forsøk på stjeling av mat. Ei heller noen former for knurring.

Syns ikke foringsrutiner er noe hokus pokus. Tenker som så at jeg liker ikke å bli forstyrret masse mens jeg spiser, da skal hunden få spise i fred også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har alltid gjort det som så at hunden må sitte og vente til den får værsågod, men så fort den har fått lov til å reise seg lar jeg den være i fred. Med Jaily har det aldri vært et problem og om det av en eller annen grunn er nødvendig kan jeg bevege meg rundt henne som jeg vil, men da pleier jeg å snakke med henne så hun er klar over at jeg er der. Hun er veeeeldig fokusert på maten når a spiser. :P Når hun har bein eller lignende tyggeting får hun spise der hun vil, og ofte tar hun med tyggetingen opp i sofaen og tygger det i seg i fanget mitt. (Deilig, deilig sikkel.... :whistle: )

De gangene det er to hunder her gjør jeg samme greia, men begge matskålene skal settes ned først. Hundene får værsågod samtidig og så langt har det aldri vært problemer eller forsøk på stjeling av mat. Ei heller noen former for knurring.

Syns ikke foringsrutiner er noe hokus pokus. Tenker som så at jeg liker ikke å bli forstyrret masse mens jeg spiser, da skal hunden få spise i fred også.

Nei, det er vel i grunn veldig lite hokus pokus. Vi er bare litt skada enda.. :D Takk for svar.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg har aldri stresset med dette med maten. Hos meg får de mat og så får de være i fred. Jeg kan finne på andre gjøremål osv. - men jeg lager ikke noe styr ut av matfatet - ikke noe ekstra digg, ikke noe stress - hunden får mat og så gir jeg **** og går. Jeg har ikke engang noe sitt og vent kommando. Vel - med mindre jeg driver å trener inn f.eks. bli kommando da - da hender det at jeg bruker mattid til trening også, men ellers er det null stress.

Jeg forsøker ALDRI å ta fra hundene maten, tyggeting eller snacks - tar de noe de ikke har lov til å ta (f.eks. sofaputer) så blir det ALLTID byttet med noe som er supergjevt istedet.

Jeg tror at det viktigste for dere er å la være å stresse med dette - ikke tenkt så mye på det. Ved å ha enormt fokus på akkurat dette så vil dere mest sannsynlig helt uten å mene det klare å skape ett problem - og det trenger dere jo ikke. Så senk skuldrene og ikke tenk på det så mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri stresset med dette med maten. Hos meg får de mat og så får de være i fred. Jeg kan finne på andre gjøremål osv. - men jeg lager ikke noe styr ut av matfatet - ikke noe ekstra digg, ikke noe stress - hunden får mat og så gir jeg **** og går. Jeg har ikke engang noe sitt og vent kommando. Vel - med mindre jeg driver å trener inn f.eks. bli kommando da - da hender det at jeg bruker mattid til trening også, men ellers er det null stress.

Jeg forsøker ALDRI å ta fra hundene maten, tyggeting eller snacks - tar de noe de ikke har lov til å ta (f.eks. sofaputer) så blir det ALLTID byttet med noe som er supergjevt istedet.

Jeg tror at det viktigste for dere er å la være å stresse med dette - ikke tenkt så mye på det. Ved å ha enormt fokus på akkurat dette så vil dere mest sannsynlig helt uten å mene det klare å skape ett problem - og det trenger dere jo ikke. Så senk skuldrene og ikke tenk på det så mye.

Nettopp derfor det er godt å høre hvordan folk flest gjør det. Da blir det mindre stress når vi skal gjøre det selv. Er fullstendig klar over at vi kan falle i fellen med å gjøre mattider anspent igjen - nettopp fordi vi ikke slapper av. *Puste dyyyyyypt ut*

Hilste forresten på sønnen (eller var det pappaen?) til voffen din her om dagen. Veldig, veldig fin :-D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Nettopp derfor det er godt å høre hvordan folk flest gjør det. Da blir det mindre stress når vi skal gjøre det selv. Er fullstendig klar over at vi kan falle i fellen med å gjøre mattider anspent igjen - nettopp fordi vi ikke slapper av. *Puste dyyyyyypt ut*

Hilste forresten på sønnen (eller var det pappaen?) til voffen din her om dagen. Veldig, veldig fin :-D

Dette fikser dere :)

Hmm... det må nok kanskje ha vært sønnen - pappa'n er død (dessverre). (men hvem sønn he he he he he he)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør som Loke, mer eller mindre. Jeg tenker ikke over at bikkja skal reagere på at jeg er i nærheten av skåla når den spiser, jeg tar det som en selvfølge at den tåler det, og den dagen jeg må ta fra bikkja noe den spiser på, så tar jeg det som en selvfølge at jeg kan det inntil det motsatte er bevist :)

Spørsmålet er jo om du klarer å ta det som en selvfølge at du kan være i nærheten av matskåla, eller ta fra hunden ting den spiser på?

Det 2ne skriver her er viktig å huske, tror jeg. Jeg tror ikke det nødvendigvis er så viktig HVA du gjør, men det er veldig viktig hva slags sinnstemning du er i når du gjør det.

Jeg har selv hatt et par hunder med diverse greier (ikke matforsvar, men andre like ubehagelige ting), og jeg merker godt at det sitter igjen hos meg, selv lenge etter at de hundene er borte og jeg har fått nye i hus som ikke ville drømme om å gjøre det de gamle gjorde. Enda kan jeg merke hvordan jeg spenner meg inni meg om jeg kommer i en situasjon hvor den forrige hunden ville ha reagert, selv om jeg rasjonelt sett vet at den nye hunden har langt bedre mentalitet enn den forrige og ikke egentlig blir skremt i en slik situasjon. Men siden jeg blir litt nervøs allikevel, så merker jo hunden det og blir litt usikker allikevel, og så merker jeg at hunden reagerer og spenner meg enda mer, og så har vi det gående.

Derfor tenker jeg litt at for dere, med deres dårlige erfaring, vil det kanskje funke bedre om dere bare setter ned maten og går deres vei? Eller evt tar oppvasken eller noe, slik at dere er på kjøkkenet men ikke har noe fokus på hunden i det hele tatt? Jeg innbiller meg at om dere skal begynne å trene på ting i matsituasjonen så vil dere antageligvis ubevisst gå og forvente at noe skal skje, se etter ørsmå tegn på at hunden kanskje, muligens ikke er helt komfortabel allikevel, og dermed opprettholde deres egne negative følelser?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det 2ne skriver her er viktig å huske, tror jeg. Jeg tror ikke det nødvendigvis er så viktig HVA du gjør, men det er veldig viktig hva slags sinnstemning du er i når du gjør det.

Jeg har selv hatt et par hunder med diverse greier (ikke matforsvar, men andre like ubehagelige ting), og jeg merker godt at det sitter igjen hos meg, selv lenge etter at de hundene er borte og jeg har fått nye i hus som ikke ville drømme om å gjøre det de gamle gjorde. Enda kan jeg merke hvordan jeg spenner meg inni meg om jeg kommer i en situasjon hvor den forrige hunden ville ha reagert, selv om jeg rasjonelt sett vet at den nye hunden har langt bedre mentalitet enn den forrige og ikke egentlig blir skremt i en slik situasjon. Men siden jeg blir litt nervøs allikevel, så merker jo hunden det og blir litt usikker allikevel, og så merker jeg at hunden reagerer og spenner meg enda mer, og så har vi det gående.

Derfor tenker jeg litt at for dere, med deres dårlige erfaring, vil det kanskje funke bedre om dere bare setter ned maten og går deres vei? Eller evt tar oppvasken eller noe, slik at dere er på kjøkkenet men ikke har noe fokus på hunden i det hele tatt? Jeg innbiller meg at om dere skal begynne å trene på ting i matsituasjonen så vil dere antageligvis ubevisst gå og forvente at noe skal skje, se etter ørsmå tegn på at hunden kanskje, muligens ikke er helt komfortabel allikevel, og dermed opprettholde deres egne negative følelser?

Har ikke stort mer å si enn at jeg tror du har helt rett. Vi trekker oss heller litt unna eller har noe å fokusere på i begynnelsen. Så er det lov til å håpe at det kommer av seg selv etterhvert. Takk for godt svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har jeg fra starten av krevd sitt og vær så god før maten. Fungerer knall, og nå setter hun seg uten at jeg trenger å si noe og venter på klarsignal. Jeg har aldri trent på å ta fra henne maten, men jeg har f.eks. bare gitt ett klapp på sida mens jeg gikk, eller når jeg tilfeldigvis går forbi når jeg skal noe annet. Ellersfår hun være helt i fred. Hun er trygg rundt matfatet og tror ikke jeg skal ta ifra henne maten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
×
×
  • Opprett ny...