Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan forholder man seg til en hund som spiser?


soelvd
 Share

Recommended Posts

Jada, nå får jeg sikkert beskjed om å senke skuldrene igjen. Holder på, Loke! :D

Nå har vi som mange vet hatt en veldig mataggressiv hund, men selv etter dette har jeg ingen klare tanker om hva vi burde gjort annerledes. Ei heller har "hundetrenerne" våre. Så da spør jeg heller sånn:

Hvordan gjør dere det med mat? Lar dere hundene være i fred? Eller trener dere på at den skal tåle at dere er i nærheten? Og kanskje enda viktigere, knurrer den og skal beskytte maten - hvordan reagerer dere?

Takker og bukker!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden bikkja var valp har jeg hatt rutine:

Sitt - vent på klarsignal - værsågod - spis i fred (jeg beveger meg fysisk fra bikkja).

Har aldri dillet med det. Bikkja spiser i fred. Men jeg "krever" allikevel som sjef i huset at jeg skal kunne bevege meg rundt hunden, over, "komme borti den" osv. Kan uten problemer trø over bikkja når den spiser (f.eks i trange hytteganger når bikkja må bo i yttergangen og jeg glemte å lukke døra), ta fra bikkja matskåla (om jeg i et åndsfraværende øyeblikk glemte å putte vann over maten) og så sette den på plass igjen. Så fra naturens side finnes det ikke noe matforsvar i bikkja, derfor har jeg ikke dillet med det.

Eneste som kan være noe å ha i bakhodet - er å være flink med byttelek når bikkja er valp, så tror jeg du "dobbelsikrer" deg en hund uten forsvarstullevas. Om bikkja spiser på noe den ikke har lov til (det være en sokk eller faktisk mat, en ressurs) - bytt med en tennisball/kjempedigg godbit eller liknende. Så den lærer at selv om du tar fra den noe, så får den noe minst like godt tilbake :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg setter ned maten og lar hunden spise den i fred og ro. Jeg liker ikke at bikkja stirrer på meg når jeg spiser middag og antar at den har nogenlunde samme oppfatning av tiggeadferd som meg. Ser du på maten min så vil du ha den.. det er ikke greit uansett om man har to eller fire bein.

Husk at det er lov til både å puste og bruke huet med ny hund i huset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe.. :D Bare slapp av! Ta det når det kommer naturlig.. De fleste hunder tåler mye prøving og feiling.

Vi blir ikke knurret på, og de beskytter aldri matskålen. Men får de skikkelig saftige bein så passer vi på at de kan gå et sted i skjul, og da går vi ikke bort til de. Jeg har blitt knurret på tidligere av eldstehunden (for et år siden), så jeg ble forsiktig med å ikke presse han mer. Han har forøvrig blitt bedre nå. :)

Begge to hos meg får maten på kjøkkenet. Jeg tar aldri fra de matskålen, men jeg bråker mye rundt. Jeg pleier å vaske opp under måltidene til yngstemann (mye bråk), også finner jeg innimellom noe som jeg putter i matskålen. Dette begynte jeg kun med etter hun ble trygg på meg. De gangene jeg putter noe i skåla, så er det "tilfeldig" når jeg går forbi og ikke noe mer dill enn det. Jeg står ikke og ser på, og jeg beveger meg rundt på kjøkkenet slik jeg har behov for.

Det viktigste er nok at du er komfortabel. Føles det ikke trygt og naturlig å droppe noen godbiter nedi mens de spiser, så gjør du det ikke. Bare slapp av med hunden, la den bli trygg på deg og lær deg å kjenne den. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg setter ned maten og lar hunden spise den i fred og ro. Jeg liker ikke at bikkja stirrer på meg når jeg spiser middag og antar at den har nogenlunde samme oppfatning av tiggeadferd som meg. Ser du på maten min så vil du ha den.. det er ikke greit uansett om man har to eller fire bein.

Husk at det er lov til både å puste og bruke huet med ny hund i huset.

Hehe, vi skal prøve å puste. Men dette er et tema vi ikke tenkte spesielt mye gjennom på forhånd. Derfor kjekt å se hvordan de som har et normalt hundehold gjør det! Takk for svar :) Og helt enig med deg!

Hehe.. :D Bare slapp av! Ta det når det kommer naturlig.. De fleste hunder tåler mye prøving og feiling.

Vi blir ikke knurret på, og de beskytter aldri matskålen. Men får de skikkelig saftige bein så passer vi på at de kan gå et sted i skjul, og da går vi ikke bort til de. Jeg har blitt knurret på tidligere av eldstehunden (for et år siden), så jeg ble forsiktig med å ikke presse han mer. Han har forøvrig blitt bedre nå. :)

Begge to hos meg får maten på kjøkkenet. Jeg tar aldri fra de matskålen, men jeg bråker mye rundt. Jeg pleier å vaske opp under måltidene til yngstemann (mye bråk), også finner jeg innimellom noe som jeg putter i matskålen. Dette begynte jeg kun med etter hun ble trygg på meg. De gangene jeg putter noe i skåla, så er det "tilfeldig" når jeg går forbi og ikke noe mer dill enn det. Jeg står ikke og ser på, og jeg beveger meg rundt på kjøkkenet slik jeg har behov for.

Det viktigste er nok at du er komfortabel. Føles det ikke trygt og naturlig å droppe noen godbiter nedi mens de spiser, så gjør du det ikke. Bare slapp av med hunden, la den bli trygg på deg og lær deg å kjenne den. :)

Ja, og den tryggheten tror jeg vi må finne tilbake til på en eller annen måte. :) Men akkurat sånne svar som hjelper oss på veien. Få høre hvordan andre gjør det. Der det faktisk har gått helt fint! Begge svarene deres høres forsåvidt veldig ut som måten vi foret også. :huh: Takk for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden bikkja var valp har jeg hatt rutine:

Sitt - vent på klarsignal - værsågod - spis i fred (jeg beveger meg fysisk fra bikkja).

Har aldri dillet med det. Bikkja spiser i fred. Men jeg "krever" allikevel som sjef i huset at jeg skal kunne bevege meg rundt hunden, over, "komme borti den" osv. Kan uten problemer trø over bikkja når den spiser (f.eks i trange hytteganger når bikkja må bo i yttergangen og jeg glemte å lukke døra), ta fra bikkja matskåla (om jeg i et åndsfraværende øyeblikk glemte å putte vann over maten) og så sette den på plass igjen. Så fra naturens side finnes det ikke noe matforsvar i bikkja, derfor har jeg ikke dillet med det.

Eneste som kan være noe å ha i bakhodet - er å være flink med byttelek når bikkja er valp, så tror jeg du "dobbelsikrer" deg en hund uten forsvarstullevas. Om bikkja spiser på noe den ikke har lov til (det være en sokk eller faktisk mat, en ressurs) - bytt med en tennisball/kjempedigg godbit eller liknende. Så den lærer at selv om du tar fra den noe, så får den noe minst like godt tilbake :)

Takk for godt svar. Når det er sagt så var det akkurat det vi gjorde sist også. Så kanskje vi bare skal stole på metoden en gang til. Og heller være mer obs på evt faresignal i forhold til det vi var da. Forstod liksom ikke at det kunne utvikle seg. Takk igjen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, vi skal prøve å puste. Men dette er et tema vi ikke tenkte spesielt mye gjennom på forhånd. Derfor kjekt å se hvordan de som har et normalt hundehold gjør det! Takk for svar :) Og helt enig med deg!

Ja, og den tryggheten tror jeg vi må finne tilbake til på en eller annen måte. :) Men akkurat sånne svar som hjelper oss på veien. Få høre hvordan andre gjør det. Der det faktisk har gått helt fint! Begge svarene deres høres forsåvidt veldig ut som måten vi foret også. :huh: Takk for svar!

Ja, jeg skjønner deg godt. :) Jeg er vel sånn som deg, litt miljøskada, så jeg foretrekker å planlegge/forebygge hos oss. Spesielt når jeg gikk og ventet på valpen, så var det mange sånne tanker. Men det blir så naturlig når man får valpen i hus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er den ikke bare valpen på 10 uker elns?

Enig med de andre om å la den få maten i fred og hive i en goddis når det passer sånn. Foruten det ville jeg bare oversett knurring og ikke gjort noe sak utav det. Tenker på hvis du må ved matplass for noe annet, så ville ikke jeg flyttet meg unna - jeg ville bare oversett og gjort meg ferdig med det jeg skulle. Jeg ville ikke sett på han eller gitt noen oppmerksomhet.

Bytte'lek' og en god 'slipp' kommando tror jeg også er lurt å holde på med utenom som nevnt her

Edit: hvis dette likevel fortsetter over en viss tid, så ville jeg revurdert metode

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her settes maten ned, hundene får et vær så god og så går jeg å gjør et eller annet :) Shensi har ikke matforsvar overhodet, men forstyrres veldig lett og da kan hun droppe helt å spise, så matro må særingen ha! Bamse blir litt stiv å sånn hvis vi/Shensi/katter kommer for nært, så han også har hundre prosent ro rundt spising. Men jeg er vel stort sett alltid i nærheten når de får mat, jeg tar med skålene bort til dit jeg sitter.

Hadde nok gjort noe om en av dem knurret, men vet ikke hva/hvordan jeg hadde håndtert situasjonen. Spørs litt hva som utløste det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg setter maten ned først til Bordercollien så kommer "Spis" (Zita) også setter jeg ned maten til Rottweileren også sier jeg "hverse god"(Lazy). Etter det er jeg enten vedsiden av dem og gjør mitt, eller så går jeg på stua :) Om noen av dem hadde knurret ville jeg nok sagt ifra til dem, ved å si et krafig NEI!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg bare hadde Pøbel, fikk han lov til å sitte, gi labb (den kom lettere fra han ... og blitt vane), så fikk han et vær så god, og jeg gikk min vei. Nå som vi har valpen, setter jeg meg ned mellom de, så ingen av matvrakene får sjansen til å stjele mat. Får sånt blir det bråk ut av, og jeg tar ingen sjanser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så godt at du holder på Soelvd :P

Jeg gjør ingen big deal ut av noe. Sitt, vent, værsegod, spis. Har jeg behov for å være rundt matskåla av en eller annen grunn (bikkjene mine spiser på kjøkkenet) så gjør jeg det, ellers så går jeg.

Så lenge hunden ikke viser tegn til å bli mataggresiv så hadde jeg oppført meg som det var den mest naturlige ting i verden at den stolte på meg. Jeg tar aldri skåla fra hundene, det har jeg ikke noe behov for, men lager jeg mat samtidig som de spiser så hender det jeg slenger noe godt oppi av det jeg lager. Ikke for å forebygge matforsvar, men fordi jeg liker å gi hundene mine noe godt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør som Loke, mer eller mindre. Jeg tenker ikke over at bikkja skal reagere på at jeg er i nærheten av skåla når den spiser, jeg tar det som en selvfølge at den tåler det, og den dagen jeg må ta fra bikkja noe den spiser på, så tar jeg det som en selvfølge at jeg kan det inntil det motsatte er bevist :)

Spørsmålet er jo om du klarer å ta det som en selvfølge at du kan være i nærheten av matskåla, eller ta fra hunden ting den spiser på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine spiser litt her og der, og ligger ofte oppi senga mi med (tørre!) tyggebein og koser seg mens jeg leser, stryker på den og snuser i nakken. Det kunne aldri falle meg inn å tenke over dette med ressursforsvar overfor maten sin og meg.

De får oppføre seg som folk.

(Og nå skriver jeg litt flåsete for å understreke at man rundt normale hunder ikke trenger å stresse med dette). :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør som Loke, mer eller mindre. Jeg tenker ikke over at bikkja skal reagere på at jeg er i nærheten av skåla når den spiser, jeg tar det som en selvfølge at den tåler det, og den dagen jeg må ta fra bikkja noe den spiser på, så tar jeg det som en selvfølge at jeg kan det inntil det motsatte er bevist :)

Spørsmålet er jo om du klarer å ta det som en selvfølge at du kan være i nærheten av matskåla, eller ta fra hunden ting den spiser på?

Takk for svar alle sammen!

Til spørsmålet ditt er jeg ikke i tvil: nei. Ikke i begynnelsen. Men vi må overkomme den "frykten" vi har hatt til nå og jobbe oss nærmere og nærmere. Helt merkelig hvor godt sånt sitter i hodet på en. Skvatt unna her om dagen fordi jeg kom borti bikkja til mamma og pappa når den spiste. Så vanskelig å snu. Kommer nok til å reise på besøk til noen i løpet av neste uke og klappe og hilse på mens de spiser. Og ellers vil det kanskje være lettere å kunne oppføre seg normalt med en valp. Han vil nok virke veldig uskyldig, liten og stakkarslig i begynnelsen. Vi får se! Jeg er spent!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine spiser litt her og der, og ligger ofte oppi senga mi med (tørre!) tyggebein og koser seg mens jeg leser, stryker på den og snuser i nakken. Det kunne aldri falle meg inn å tenke over dette med ressursforsvar overfor maten sin og meg.

De får oppføre seg som folk.

(Og nå skriver jeg litt flåsete for å understreke at man rundt normale hunder ikke trenger å stresse med dette). :)

Åh, høres jo ut som en drøm for oss som er vant til å ta hensyn og passe på som en hauk døgnet rundt!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har alltid gjort det som så at hunden må sitte og vente til den får værsågod, men så fort den har fått lov til å reise seg lar jeg den være i fred. Med Jaily har det aldri vært et problem og om det av en eller annen grunn er nødvendig kan jeg bevege meg rundt henne som jeg vil, men da pleier jeg å snakke med henne så hun er klar over at jeg er der. Hun er veeeeldig fokusert på maten når a spiser. :P Når hun har bein eller lignende tyggeting får hun spise der hun vil, og ofte tar hun med tyggetingen opp i sofaen og tygger det i seg i fanget mitt. (Deilig, deilig sikkel.... :whistle: )

De gangene det er to hunder her gjør jeg samme greia, men begge matskålene skal settes ned først. Hundene får værsågod samtidig og så langt har det aldri vært problemer eller forsøk på stjeling av mat. Ei heller noen former for knurring.

Syns ikke foringsrutiner er noe hokus pokus. Tenker som så at jeg liker ikke å bli forstyrret masse mens jeg spiser, da skal hunden få spise i fred også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har alltid gjort det som så at hunden må sitte og vente til den får værsågod, men så fort den har fått lov til å reise seg lar jeg den være i fred. Med Jaily har det aldri vært et problem og om det av en eller annen grunn er nødvendig kan jeg bevege meg rundt henne som jeg vil, men da pleier jeg å snakke med henne så hun er klar over at jeg er der. Hun er veeeeldig fokusert på maten når a spiser. :P Når hun har bein eller lignende tyggeting får hun spise der hun vil, og ofte tar hun med tyggetingen opp i sofaen og tygger det i seg i fanget mitt. (Deilig, deilig sikkel.... :whistle: )

De gangene det er to hunder her gjør jeg samme greia, men begge matskålene skal settes ned først. Hundene får værsågod samtidig og så langt har det aldri vært problemer eller forsøk på stjeling av mat. Ei heller noen former for knurring.

Syns ikke foringsrutiner er noe hokus pokus. Tenker som så at jeg liker ikke å bli forstyrret masse mens jeg spiser, da skal hunden få spise i fred også.

Nei, det er vel i grunn veldig lite hokus pokus. Vi er bare litt skada enda.. :D Takk for svar.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg har aldri stresset med dette med maten. Hos meg får de mat og så får de være i fred. Jeg kan finne på andre gjøremål osv. - men jeg lager ikke noe styr ut av matfatet - ikke noe ekstra digg, ikke noe stress - hunden får mat og så gir jeg **** og går. Jeg har ikke engang noe sitt og vent kommando. Vel - med mindre jeg driver å trener inn f.eks. bli kommando da - da hender det at jeg bruker mattid til trening også, men ellers er det null stress.

Jeg forsøker ALDRI å ta fra hundene maten, tyggeting eller snacks - tar de noe de ikke har lov til å ta (f.eks. sofaputer) så blir det ALLTID byttet med noe som er supergjevt istedet.

Jeg tror at det viktigste for dere er å la være å stresse med dette - ikke tenkt så mye på det. Ved å ha enormt fokus på akkurat dette så vil dere mest sannsynlig helt uten å mene det klare å skape ett problem - og det trenger dere jo ikke. Så senk skuldrene og ikke tenk på det så mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri stresset med dette med maten. Hos meg får de mat og så får de være i fred. Jeg kan finne på andre gjøremål osv. - men jeg lager ikke noe styr ut av matfatet - ikke noe ekstra digg, ikke noe stress - hunden får mat og så gir jeg **** og går. Jeg har ikke engang noe sitt og vent kommando. Vel - med mindre jeg driver å trener inn f.eks. bli kommando da - da hender det at jeg bruker mattid til trening også, men ellers er det null stress.

Jeg forsøker ALDRI å ta fra hundene maten, tyggeting eller snacks - tar de noe de ikke har lov til å ta (f.eks. sofaputer) så blir det ALLTID byttet med noe som er supergjevt istedet.

Jeg tror at det viktigste for dere er å la være å stresse med dette - ikke tenkt så mye på det. Ved å ha enormt fokus på akkurat dette så vil dere mest sannsynlig helt uten å mene det klare å skape ett problem - og det trenger dere jo ikke. Så senk skuldrene og ikke tenk på det så mye.

Nettopp derfor det er godt å høre hvordan folk flest gjør det. Da blir det mindre stress når vi skal gjøre det selv. Er fullstendig klar over at vi kan falle i fellen med å gjøre mattider anspent igjen - nettopp fordi vi ikke slapper av. *Puste dyyyyyypt ut*

Hilste forresten på sønnen (eller var det pappaen?) til voffen din her om dagen. Veldig, veldig fin :-D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Nettopp derfor det er godt å høre hvordan folk flest gjør det. Da blir det mindre stress når vi skal gjøre det selv. Er fullstendig klar over at vi kan falle i fellen med å gjøre mattider anspent igjen - nettopp fordi vi ikke slapper av. *Puste dyyyyyypt ut*

Hilste forresten på sønnen (eller var det pappaen?) til voffen din her om dagen. Veldig, veldig fin :-D

Dette fikser dere :)

Hmm... det må nok kanskje ha vært sønnen - pappa'n er død (dessverre). (men hvem sønn he he he he he he)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør som Loke, mer eller mindre. Jeg tenker ikke over at bikkja skal reagere på at jeg er i nærheten av skåla når den spiser, jeg tar det som en selvfølge at den tåler det, og den dagen jeg må ta fra bikkja noe den spiser på, så tar jeg det som en selvfølge at jeg kan det inntil det motsatte er bevist :)

Spørsmålet er jo om du klarer å ta det som en selvfølge at du kan være i nærheten av matskåla, eller ta fra hunden ting den spiser på?

Det 2ne skriver her er viktig å huske, tror jeg. Jeg tror ikke det nødvendigvis er så viktig HVA du gjør, men det er veldig viktig hva slags sinnstemning du er i når du gjør det.

Jeg har selv hatt et par hunder med diverse greier (ikke matforsvar, men andre like ubehagelige ting), og jeg merker godt at det sitter igjen hos meg, selv lenge etter at de hundene er borte og jeg har fått nye i hus som ikke ville drømme om å gjøre det de gamle gjorde. Enda kan jeg merke hvordan jeg spenner meg inni meg om jeg kommer i en situasjon hvor den forrige hunden ville ha reagert, selv om jeg rasjonelt sett vet at den nye hunden har langt bedre mentalitet enn den forrige og ikke egentlig blir skremt i en slik situasjon. Men siden jeg blir litt nervøs allikevel, så merker jo hunden det og blir litt usikker allikevel, og så merker jeg at hunden reagerer og spenner meg enda mer, og så har vi det gående.

Derfor tenker jeg litt at for dere, med deres dårlige erfaring, vil det kanskje funke bedre om dere bare setter ned maten og går deres vei? Eller evt tar oppvasken eller noe, slik at dere er på kjøkkenet men ikke har noe fokus på hunden i det hele tatt? Jeg innbiller meg at om dere skal begynne å trene på ting i matsituasjonen så vil dere antageligvis ubevisst gå og forvente at noe skal skje, se etter ørsmå tegn på at hunden kanskje, muligens ikke er helt komfortabel allikevel, og dermed opprettholde deres egne negative følelser?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det 2ne skriver her er viktig å huske, tror jeg. Jeg tror ikke det nødvendigvis er så viktig HVA du gjør, men det er veldig viktig hva slags sinnstemning du er i når du gjør det.

Jeg har selv hatt et par hunder med diverse greier (ikke matforsvar, men andre like ubehagelige ting), og jeg merker godt at det sitter igjen hos meg, selv lenge etter at de hundene er borte og jeg har fått nye i hus som ikke ville drømme om å gjøre det de gamle gjorde. Enda kan jeg merke hvordan jeg spenner meg inni meg om jeg kommer i en situasjon hvor den forrige hunden ville ha reagert, selv om jeg rasjonelt sett vet at den nye hunden har langt bedre mentalitet enn den forrige og ikke egentlig blir skremt i en slik situasjon. Men siden jeg blir litt nervøs allikevel, så merker jo hunden det og blir litt usikker allikevel, og så merker jeg at hunden reagerer og spenner meg enda mer, og så har vi det gående.

Derfor tenker jeg litt at for dere, med deres dårlige erfaring, vil det kanskje funke bedre om dere bare setter ned maten og går deres vei? Eller evt tar oppvasken eller noe, slik at dere er på kjøkkenet men ikke har noe fokus på hunden i det hele tatt? Jeg innbiller meg at om dere skal begynne å trene på ting i matsituasjonen så vil dere antageligvis ubevisst gå og forvente at noe skal skje, se etter ørsmå tegn på at hunden kanskje, muligens ikke er helt komfortabel allikevel, og dermed opprettholde deres egne negative følelser?

Har ikke stort mer å si enn at jeg tror du har helt rett. Vi trekker oss heller litt unna eller har noe å fokusere på i begynnelsen. Så er det lov til å håpe at det kommer av seg selv etterhvert. Takk for godt svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har jeg fra starten av krevd sitt og vær så god før maten. Fungerer knall, og nå setter hun seg uten at jeg trenger å si noe og venter på klarsignal. Jeg har aldri trent på å ta fra henne maten, men jeg har f.eks. bare gitt ett klapp på sida mens jeg gikk, eller når jeg tilfeldigvis går forbi når jeg skal noe annet. Ellersfår hun være helt i fred. Hun er trygg rundt matfatet og tror ikke jeg skal ta ifra henne maten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
×
×
  • Opprett ny...