Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere mødre (og fedre), er jeg hysterisk?


Recommended Posts

Skrevet

Først og fremst: dette er en god gammeldags prokrastineringstråd. Jeg har mye jeg skulle gjort og jeg gidder ikke.

Som mange vet skal jeg ha valp etterhvert, og der jeg flytter (bare jeg blir ferdig med ting som jeg akkurat nå utsetter) er det en ca 6-7 trinns trapp ned til hagen. Fra trappen og inn til leiligheten er det selvfølgelig en dør.

Altså ser jeg for meg å ta med poden ut hver gang valpen skal tisse, unntatt når poden sover, da tar jeg med babycall. Små valper tisser ofte, så det blir mye inn og ut.

Det samme gjør jeg her når jeg skal tømme søpla, bare at her tømmer jeg ikke søpla når poden sover, jeg tar han med meg.

Jeg har fått enkelte tilbakemeldinger på at jeg er hysterisk siden jeg ikke tør la guttungen være uten oppsyn i så mye som 2 minutter engang, selv om jeg hører det om han gråter.Han får faktisk ikke være alene i et rom uten at jeg ser han engang..

Men jeg tenker litt sånn at ting skjer fort med små barn, 1-2 minutter er all verdens tid for han til å gjøre noe skikkelig skummelt!

Så, er jeg hysterisk? Jeg føler egentlig at jeg er ganske avslappet på ganske masse, men bare ikke det der :whistle:

Kunne sikkert spurt på et eller annet mammaforum, men de er så mamma- aktige der *host*

Skrevet

Først og fremst: dette er en god gammeldags prokrastineringstråd. Jeg har mye jeg skulle gjort og jeg gidder ikke.

Som mange vet skal jeg ha valp etterhvert, og der jeg flytter (bare jeg blir ferdig med ting som jeg akkurat nå utsetter) er det en ca 6-7 trinns trapp ned til hagen. Fra trappen og inn til leiligheten er det selvfølgelig en dør.

Altså ser jeg for meg å ta med poden ut hver gang valpen skal tisse, unntatt når poden sover, da tar jeg med babycall. Små valper tisser ofte, så det blir mye inn og ut.

Det samme gjør jeg her når jeg skal tømme søpla, bare at her tømmer jeg ikke søpla når poden sover, jeg tar han med meg.

Jeg har fått enkelte tilbakemeldinger på at jeg er hysterisk siden jeg ikke tør la guttungen være uten oppsyn i så mye som 2 minutter engang, selv om jeg hører det om han gråter.Han får faktisk ikke være alene i et rom uten at jeg ser han engang..

Men jeg tenker litt sånn at ting skjer fort med små barn, 1-2 minutter er all verdens tid for han til å gjøre noe skikkelig skummelt!

Så, er jeg hysterisk? Jeg føler egentlig at jeg er ganske avslappet på ganske masse, men bare ikke det der :whistle:

Kunne sikkert spurt på et eller annet mammaforum, men de er så mamma- aktige der *host*

Den nye leiligheten din kommer til å være godt barnesikret, kjenner jeg deg rett. Tror ikke du skal være så redd for å la han være alene noen minutter av og til. Når det er skikkelig vinterkaldt blir det jo jobbigt å kle på poden hver gang valpen skal, eller virker som den kankje skal, tisse. Men noen valper er raske til å tisse, andre skjønner fort at hvis de ikke tisser med en gang får de være ute lengre. Hvis du får en hurtigtisser synes jeg poden kan være alene inne imens (hvis han ikke blir redd naturligvis).

Skrevet

Den nye leiligheten din kommer til å være godt barnesikret, kjenner jeg deg rett. Tror ikke du skal være så redd for å la han være alene noen minutter av og til. Når det er skikkelig vinterkaldt blir det jo jobbigt å kle på poden hver gang valpen skal, eller virker som den kankje skal, tisse. Men noen valper er raske til å tisse, andre skjønner fort at hvis de ikke tisser med en gang får de være ute lengre. Hvis du får en hurtigtisser synes jeg poden kan være alene inne imens (hvis han ikke blir redd naturligvis).

Ja, selvfølgelig blir kåken barnesikret. Det er faktisk ingenting i denne leiligheten han kan skade seg skikkelig på, med mindre han får veltet tvn. Alt er oppe i høyden eller forsvarlig dekket til.

Men allikevel, barn klarer det utroligste så veldig fort...

Skrevet

Hvor gammel er poden da?

Syns ikke du er hysterisk, alle mødre er forskjellige.

Dog tror jeg nok det kan bli litt tungvindt å ha med seg ungen ut hver gang, jeg har funnet ut at lell om valpen er tissatrengt, så glemmer den det fort med en gang han kommer ut. Dessuten så har den nok rukket å tisse inn, før du har rukket å kledd på ungen (vist det er kaldt ute).

Jeg har en gutt på 2 år, og ei jente på 4 månder, og en valp på 3,5 måneder. Jeg fant fort ut at jeg ikke kan lufte hunden hver gang det ser ut som om den må på do, så jeg springer ut med den i hagen og løper inn igjen. Det dumme her er jo at jeg ikke får følgt med om hunden faktisk gjør fra seg, og dermed ikke roset den. Men alikevell så kan jeg faktis si at nå er hun blitt husrein. Sier ifra når hun skal ut, og holder seg hele natten.

Jeg har heller ikke stresset med dette, har hatt utrolig mange uhell. Mange gang jeg har sett hun har måtte ut, så blir jeg distrahert av en av ungene, også glemmer jeg hele hunden. Eller om vi er midt i et puppemåltid, ja da har jeg bare latt hunden tisse inne.

Skrevet

Barnegrind/lekegrind? Valp og barn kan dele den når det trengs, hehe ;) Men helt seriøst; en barnegrind holder barnet trygt mens du er ute og lar valpen tisse. Ingen grunn til å slepe med seg småtrollet ut mange ganger om dagen, full påpakking med klær i vinterkulda osv... valpen har jo tisset på seg lenge før du er ferdig å kle på ungen.

Jeg var likedan som deg da guttungen var så liten, jeg våget knapt å snu ryggen til han, for han var en usedvanlig oppfinnsom og aktiv krabat. Plutselig sto han oppe på en stol og var på vei opp på et bord osv. Kåken var barnesikret på alle bauger og kanter, men man vet jo aldri! For hvis det er EN eneste ting man har glemt å sikre, kan du vedde på at ungen finner akkurat den tingen i hjemmet...!

Det er vanskelig for et mammahjerte å tilgi seg selv hvis den lille ungen skader seg mens man ikke er tilstede, fordi man gikk fra to minutter liksom... sånn var jeg iallefall. :icon_cry: Nå er det mere "Gjør du det er du dum, for da slår du deg" (han er 11 nå)

Jeg hadde ikke lekegrind til han, men ønsket mange ganger jeg hadde det. Husker ikke nå hvorfor vi ikke kjøpte det, men det ble nå aldri til det iallefall. Men det ville være et trygt sted for småen din å sitte og leke mens man snur ryggen til, f.eks. middagslaging, ut med søpla, hente posten osv.

Skrevet

Han er 1 år.

Det kunne vært en god ide å hatt barnegrind ved døra og latt han se på, hadde det ikke vært for at han neppe ville sett mye, døren er liksom på siden av trappen *ler*

Jeg kan jo bare putte han i senga og bruke den som barnegrind, men spørs om han er enig der gitt *ler* Han har barnegrind hos pappaen sin, men jeg synes den tar opp for mye plass og sikrer heller kåken etter alle kunstens regler.

Eventuelt kan jeg sette i en sånn barnegrind og la ungen være i gangen når jeg er ute med hunden, da får han jo ikke gjort noe galt og jeg er tross alt bare 5 - 10m unna ..*gruble*

Nå blir det neppe valp før til sommeren uansett, men sommeren går fort, ting kan bli anderledes enn planlagt osv..

Skrevet

Når han er såpass liten, så synes jeg ikke du er hysterisk. Men for å gjøre det hele litt enklere for deg selv, så ville jeg brukt barnegrind f.eks. Om han protesterer litt, så har han ikke vondt av det :)

Skrevet

Om det du gjør er det du føler deg mest komfortabel med, så er det jo samme søren hva andre måtte mene. Som det nevnes så er alle foreldre forskjellig. Det er ditt barn og din magefølelse som gjelder.

Jeg var nok noe mer laidback enn deg og hadde ingen barnesikring av noe slag i heimen. Og ingen ting gikk galt heller. En ting jeg dog ikke gjorde var å la han sitte i bilen mens jeg "bare" var inne i butikken eller noe. Nå når han er 8,5 får han sitte igjen i bilen om han vil det.

  • Like 1
Skrevet

Jeg føler egentlig ikke at jeg er hysterisk altså.. Han er en svært aktiv og kreativ krabat og har (som alle barn) en vannvittig selvdestruktiv nysgjerrighet. Alt som ikke er lov er spennende, og man gjør gjerne samme auaen hundre ganger etter hverandre.

Så mye for å lære av aversiver liksom *ler*

Jeg tror faktisk beste løsningen er å la han være i gangen og stenge med sånn trappegrind. Da har jeg muligheten til å stenge av dørene inn til alle andre rom og det eneste han kan finne på er å spise sko.. Nå er han sannsynligvis 2 år når jeg får valp, så da har han forhåpentligvis begynt å lære noe av hva jeg prøver å nå inn med *ler*

Skrevet

Hehe, vår to-åring begynte for en stund tilbake å klatre over trappegrindene, så vi fant ut at det var tryggere å lære han å gå trapper :)

Og nei, jeg tror ikke de hører så mye mer etter når de blir 2 :/ Jonah er også en veldig aktiv gutt, og elsker utfordringer og eier ikke begrensninger. Grindseng kunne vi ikke ha, for den også klatret han over. Vi hadde barnegrind i tre, men han rev ut sprinklene, så han fikk seg igjennom.

Han har tre arr i pannen, ene såret måtte vi lime igjen. Han begynte å gå litt tidlig, var 8,5 måneder. Så helt siden da, har jeg løpt etter han. En periode måtte han også gå med sykkelhjelm på hodet når han var hjemme.

Skulle kanksje meldt meg inn i et mammaforum jeg også, tror jeg trenger å få ut litt luft :/

Skrevet

Hehe, vår to-åring begynte for en stund tilbake å klatre over trappegrindene, så vi fant ut at det var tryggere å lære han å gå trapper :)

Og nei, jeg tror ikke de hører så mye mer etter når de blir 2 :/ Jonah er også en veldig aktiv gutt, og elsker utfordringer og eier ikke begrensninger. Grindseng kunne vi ikke ha, for den også klatret han over. Vi hadde barnegrind i tre, men han rev ut sprinklene, så han fikk seg igjennom.

Han har tre arr i pannen, ene såret måtte vi lime igjen. Han begynte å gå litt tidlig, var 8,5 måneder. Så helt siden da, har jeg løpt etter han. En periode måtte han også gå med sykkelhjelm på hodet når han var hjemme.

Skulle kanksje meldt meg inn i et mammaforum jeg også, tror jeg trenger å få ut litt luft :/

Høres ut som vi har litt samme type barn... Jeg hører andre nevne avledning og greier, sånt virker ikke her. Barnesikringene på skapdører o.l er rivd i stykker, så nå er alle skuffer og skap i hans høyde fylt opp med ufarlige ting. I barnehagen sa de rett ut at han kom til å bli 'krevende' når han begynte å gå og spurte meg om jeg gruet meg. Ikke at jeg skjønner hvordan han kan bli verre, han er rask nok på alle fire han...

Jeg har hørt rykter om at 'nei' begynner å gå inn når de nærmer seg 2 år (det ordet vekker i beste fall latter her), men da trenger jeg kanskje ikke satse på det allikevel *kremt*

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...