Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere mødre (og fedre), er jeg hysterisk?


Mud
 Share

Recommended Posts

Først og fremst: dette er en god gammeldags prokrastineringstråd. Jeg har mye jeg skulle gjort og jeg gidder ikke.

Som mange vet skal jeg ha valp etterhvert, og der jeg flytter (bare jeg blir ferdig med ting som jeg akkurat nå utsetter) er det en ca 6-7 trinns trapp ned til hagen. Fra trappen og inn til leiligheten er det selvfølgelig en dør.

Altså ser jeg for meg å ta med poden ut hver gang valpen skal tisse, unntatt når poden sover, da tar jeg med babycall. Små valper tisser ofte, så det blir mye inn og ut.

Det samme gjør jeg her når jeg skal tømme søpla, bare at her tømmer jeg ikke søpla når poden sover, jeg tar han med meg.

Jeg har fått enkelte tilbakemeldinger på at jeg er hysterisk siden jeg ikke tør la guttungen være uten oppsyn i så mye som 2 minutter engang, selv om jeg hører det om han gråter.Han får faktisk ikke være alene i et rom uten at jeg ser han engang..

Men jeg tenker litt sånn at ting skjer fort med små barn, 1-2 minutter er all verdens tid for han til å gjøre noe skikkelig skummelt!

Så, er jeg hysterisk? Jeg føler egentlig at jeg er ganske avslappet på ganske masse, men bare ikke det der :whistle:

Kunne sikkert spurt på et eller annet mammaforum, men de er så mamma- aktige der *host*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst: dette er en god gammeldags prokrastineringstråd. Jeg har mye jeg skulle gjort og jeg gidder ikke.

Som mange vet skal jeg ha valp etterhvert, og der jeg flytter (bare jeg blir ferdig med ting som jeg akkurat nå utsetter) er det en ca 6-7 trinns trapp ned til hagen. Fra trappen og inn til leiligheten er det selvfølgelig en dør.

Altså ser jeg for meg å ta med poden ut hver gang valpen skal tisse, unntatt når poden sover, da tar jeg med babycall. Små valper tisser ofte, så det blir mye inn og ut.

Det samme gjør jeg her når jeg skal tømme søpla, bare at her tømmer jeg ikke søpla når poden sover, jeg tar han med meg.

Jeg har fått enkelte tilbakemeldinger på at jeg er hysterisk siden jeg ikke tør la guttungen være uten oppsyn i så mye som 2 minutter engang, selv om jeg hører det om han gråter.Han får faktisk ikke være alene i et rom uten at jeg ser han engang..

Men jeg tenker litt sånn at ting skjer fort med små barn, 1-2 minutter er all verdens tid for han til å gjøre noe skikkelig skummelt!

Så, er jeg hysterisk? Jeg føler egentlig at jeg er ganske avslappet på ganske masse, men bare ikke det der :whistle:

Kunne sikkert spurt på et eller annet mammaforum, men de er så mamma- aktige der *host*

Den nye leiligheten din kommer til å være godt barnesikret, kjenner jeg deg rett. Tror ikke du skal være så redd for å la han være alene noen minutter av og til. Når det er skikkelig vinterkaldt blir det jo jobbigt å kle på poden hver gang valpen skal, eller virker som den kankje skal, tisse. Men noen valper er raske til å tisse, andre skjønner fort at hvis de ikke tisser med en gang får de være ute lengre. Hvis du får en hurtigtisser synes jeg poden kan være alene inne imens (hvis han ikke blir redd naturligvis).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den nye leiligheten din kommer til å være godt barnesikret, kjenner jeg deg rett. Tror ikke du skal være så redd for å la han være alene noen minutter av og til. Når det er skikkelig vinterkaldt blir det jo jobbigt å kle på poden hver gang valpen skal, eller virker som den kankje skal, tisse. Men noen valper er raske til å tisse, andre skjønner fort at hvis de ikke tisser med en gang får de være ute lengre. Hvis du får en hurtigtisser synes jeg poden kan være alene inne imens (hvis han ikke blir redd naturligvis).

Ja, selvfølgelig blir kåken barnesikret. Det er faktisk ingenting i denne leiligheten han kan skade seg skikkelig på, med mindre han får veltet tvn. Alt er oppe i høyden eller forsvarlig dekket til.

Men allikevel, barn klarer det utroligste så veldig fort...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel er poden da?

Syns ikke du er hysterisk, alle mødre er forskjellige.

Dog tror jeg nok det kan bli litt tungvindt å ha med seg ungen ut hver gang, jeg har funnet ut at lell om valpen er tissatrengt, så glemmer den det fort med en gang han kommer ut. Dessuten så har den nok rukket å tisse inn, før du har rukket å kledd på ungen (vist det er kaldt ute).

Jeg har en gutt på 2 år, og ei jente på 4 månder, og en valp på 3,5 måneder. Jeg fant fort ut at jeg ikke kan lufte hunden hver gang det ser ut som om den må på do, så jeg springer ut med den i hagen og løper inn igjen. Det dumme her er jo at jeg ikke får følgt med om hunden faktisk gjør fra seg, og dermed ikke roset den. Men alikevell så kan jeg faktis si at nå er hun blitt husrein. Sier ifra når hun skal ut, og holder seg hele natten.

Jeg har heller ikke stresset med dette, har hatt utrolig mange uhell. Mange gang jeg har sett hun har måtte ut, så blir jeg distrahert av en av ungene, også glemmer jeg hele hunden. Eller om vi er midt i et puppemåltid, ja da har jeg bare latt hunden tisse inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barnegrind/lekegrind? Valp og barn kan dele den når det trengs, hehe ;) Men helt seriøst; en barnegrind holder barnet trygt mens du er ute og lar valpen tisse. Ingen grunn til å slepe med seg småtrollet ut mange ganger om dagen, full påpakking med klær i vinterkulda osv... valpen har jo tisset på seg lenge før du er ferdig å kle på ungen.

Jeg var likedan som deg da guttungen var så liten, jeg våget knapt å snu ryggen til han, for han var en usedvanlig oppfinnsom og aktiv krabat. Plutselig sto han oppe på en stol og var på vei opp på et bord osv. Kåken var barnesikret på alle bauger og kanter, men man vet jo aldri! For hvis det er EN eneste ting man har glemt å sikre, kan du vedde på at ungen finner akkurat den tingen i hjemmet...!

Det er vanskelig for et mammahjerte å tilgi seg selv hvis den lille ungen skader seg mens man ikke er tilstede, fordi man gikk fra to minutter liksom... sånn var jeg iallefall. :icon_cry: Nå er det mere "Gjør du det er du dum, for da slår du deg" (han er 11 nå)

Jeg hadde ikke lekegrind til han, men ønsket mange ganger jeg hadde det. Husker ikke nå hvorfor vi ikke kjøpte det, men det ble nå aldri til det iallefall. Men det ville være et trygt sted for småen din å sitte og leke mens man snur ryggen til, f.eks. middagslaging, ut med søpla, hente posten osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er 1 år.

Det kunne vært en god ide å hatt barnegrind ved døra og latt han se på, hadde det ikke vært for at han neppe ville sett mye, døren er liksom på siden av trappen *ler*

Jeg kan jo bare putte han i senga og bruke den som barnegrind, men spørs om han er enig der gitt *ler* Han har barnegrind hos pappaen sin, men jeg synes den tar opp for mye plass og sikrer heller kåken etter alle kunstens regler.

Eventuelt kan jeg sette i en sånn barnegrind og la ungen være i gangen når jeg er ute med hunden, da får han jo ikke gjort noe galt og jeg er tross alt bare 5 - 10m unna ..*gruble*

Nå blir det neppe valp før til sommeren uansett, men sommeren går fort, ting kan bli anderledes enn planlagt osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det du gjør er det du føler deg mest komfortabel med, så er det jo samme søren hva andre måtte mene. Som det nevnes så er alle foreldre forskjellig. Det er ditt barn og din magefølelse som gjelder.

Jeg var nok noe mer laidback enn deg og hadde ingen barnesikring av noe slag i heimen. Og ingen ting gikk galt heller. En ting jeg dog ikke gjorde var å la han sitte i bilen mens jeg "bare" var inne i butikken eller noe. Nå når han er 8,5 får han sitte igjen i bilen om han vil det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler egentlig ikke at jeg er hysterisk altså.. Han er en svært aktiv og kreativ krabat og har (som alle barn) en vannvittig selvdestruktiv nysgjerrighet. Alt som ikke er lov er spennende, og man gjør gjerne samme auaen hundre ganger etter hverandre.

Så mye for å lære av aversiver liksom *ler*

Jeg tror faktisk beste løsningen er å la han være i gangen og stenge med sånn trappegrind. Da har jeg muligheten til å stenge av dørene inn til alle andre rom og det eneste han kan finne på er å spise sko.. Nå er han sannsynligvis 2 år når jeg får valp, så da har han forhåpentligvis begynt å lære noe av hva jeg prøver å nå inn med *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, vår to-åring begynte for en stund tilbake å klatre over trappegrindene, så vi fant ut at det var tryggere å lære han å gå trapper :)

Og nei, jeg tror ikke de hører så mye mer etter når de blir 2 :/ Jonah er også en veldig aktiv gutt, og elsker utfordringer og eier ikke begrensninger. Grindseng kunne vi ikke ha, for den også klatret han over. Vi hadde barnegrind i tre, men han rev ut sprinklene, så han fikk seg igjennom.

Han har tre arr i pannen, ene såret måtte vi lime igjen. Han begynte å gå litt tidlig, var 8,5 måneder. Så helt siden da, har jeg løpt etter han. En periode måtte han også gå med sykkelhjelm på hodet når han var hjemme.

Skulle kanksje meldt meg inn i et mammaforum jeg også, tror jeg trenger å få ut litt luft :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, vår to-åring begynte for en stund tilbake å klatre over trappegrindene, så vi fant ut at det var tryggere å lære han å gå trapper :)

Og nei, jeg tror ikke de hører så mye mer etter når de blir 2 :/ Jonah er også en veldig aktiv gutt, og elsker utfordringer og eier ikke begrensninger. Grindseng kunne vi ikke ha, for den også klatret han over. Vi hadde barnegrind i tre, men han rev ut sprinklene, så han fikk seg igjennom.

Han har tre arr i pannen, ene såret måtte vi lime igjen. Han begynte å gå litt tidlig, var 8,5 måneder. Så helt siden da, har jeg løpt etter han. En periode måtte han også gå med sykkelhjelm på hodet når han var hjemme.

Skulle kanksje meldt meg inn i et mammaforum jeg også, tror jeg trenger å få ut litt luft :/

Høres ut som vi har litt samme type barn... Jeg hører andre nevne avledning og greier, sånt virker ikke her. Barnesikringene på skapdører o.l er rivd i stykker, så nå er alle skuffer og skap i hans høyde fylt opp med ufarlige ting. I barnehagen sa de rett ut at han kom til å bli 'krevende' når han begynte å gå og spurte meg om jeg gruet meg. Ikke at jeg skjønner hvordan han kan bli verre, han er rask nok på alle fire han...

Jeg har hørt rykter om at 'nei' begynner å gå inn når de nærmer seg 2 år (det ordet vekker i beste fall latter her), men da trenger jeg kanskje ikke satse på det allikevel *kremt*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
×
×
  • Opprett ny...