Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdrettere som skriver "vi" på hjemmesiden når det burde vært "jeg". Hvorfor?


Lola Pagola
 Share

Recommended Posts

Har lurt litt på dette, så here it goes :P

Jeg har lagt merke til at mange oppdrettere på hjemmesiden sin skriver "vi" istedenfor "jeg", selv om de driver oppdrettet/kennelen alene. F.eks "Vi tar sikte på friske og rasetypiske individer", når det egentlig burde stått "jeg tar sikte på"? Hvorfor er det slik? Jeg synes det blir litt feil egentlig, når jeg vet at personene er single, står oppført alene, og i det hele tatt. Mye man kan lure på! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*ler* Store deler av hjemmesiden min ble skrevet i "vi", da jeg begynnte lage den når "vi" faktisk var 2 stk.

Siden begynnte jeg lese igjennom det og lurte på om jeg egentlig var litt splittet i personlighet :P

Men samtidig så har jeg ett par personer som ikke vil være oppdrettere selv, men er "silence partner" til det jeg driver med så i teorien er "jeg" ett "vi" når det kommer til avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres mer seriøst ut, og du kan skjule deg bak en andre-person på en måte. Er også en måte å unngå å bli personlig på.

Meningene er ikke lengre bare "dine", men høres ut som flere mener det samme.

Jeg bruker det mye når jeg sender mailer via jobb, der det ikke er mine personlige meninger som ligger bak, men de retningslinjer og prosedyrer som er nedfelt i bedriften.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, her driver vi ikke noe oppdrett, mer en uforutsigbar formeringsprossess uten forplanting. Fibi er oppdretter sin, for vi (jeg) ville ikke eie henne. I prasis gjør det ingen forskjell. Huner min helt til det kommer noe ekkelt og da er hun Ia sin til vi har passert, sånn hvis hun er med, da. Solo er Ane og min sin sammen, men i praksis Ane sin, Scilos står som min og er vel en skikkelig mammadalt, så den er grei, Tinka står på Ia og det er jo hun som har hovedansvar for omsorg, trening og alt det daglige, men hn bor jo her, eller det gjør de jo begge, så da går jeg jo turer når Ia er på Bårdar og på kino (ikke så ofte) og morgenturer (ofte). Armkroken og fanget er jo like mye hennes som de andres, så her tror jeg både jeg og vi sier jeg og vi litt i hytt og pine, jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det så viktig om oppdretter er single eller feirer sølvbryllup da?

"Vi" er en mer formell måte å skrive på, mens "jeg" virker både mer uprofesjonelt, intimt, personlig og nærgående. "Vi" er en måte å skape litt distanse (det er forskjell på en blogg om hverdagen og en hjemmeside som promoterer oppdrettet, altså vil en ikke være bestis med alle som er innom hjemmesiden), og det er en mer høytidelig formulering.

Jeg bruker mye "vi" på hjemmesiden, og selv om det har vært et samlivsbrudd etter at hjemmesiden ble lansert, mener jeg at det er greit å opprettholde "vi". Selv om det kun er mitt navn som står som oppdretter på stamtavla, og selv om det er jeg som tar ansvar for det jeg gjør, er en likevel som oppdretter sjelden alene om det en gjør. En har nettverk en lærer av, diskuterer med, utveksler erfaringer, lufter ideer og får innspill fra. En kan ikke drive et godt oppdrett isolert fra alle andre, det må skje gjennom kollektivt samarbeid.

I mitt tilfelle har jeg for eksempel overtatt kennelnavnet etter mine foreldre, og selv om de ikke lenger er aktive i rasemiljøet, er de viktige aktører for meg - både som heiagjeng for mine drømmer, som kompetanse- og erfaringsbank gjennom de kullene de selv har hatt, som praktisk hjelp til hundepass, som sparringspartner når en trenger innspill fra noen som ikke kjenner rasen i dag og dermed er helt objektive, også videre. Jeg har en oppdretter jeg lærer av. Jeg har venner i rasen jeg diskuterer med og kaster tankeball med. Jeg har venner i andre raser som gir andre innfallsvinkler for meg. Jeg har venner uten hund som stiller de naive og tabula rasa-pregede spørsmålene en trenger for å komme ned på jorda igjen. Også videre.

Jeg kunne laget en lang "takkeliste" om det var en Oscarutdeling for hundeoppdrett, og derfor føles det mest riktig å si "vi" og ikke jeg. Jeg kan ikke ta all æren for det jeg har fått til og det jeg gjør. Men jeg må få understreke at når alt kommer til alt, så er det jeg som tar siste ord og må tå ansvar for det jeg gjør og ikke gjør.

Så, jeg bruker "vi" fordi jeg ønsker å ha litt privatdistanse til alle som er innom, det gir det språket jeg ønsker å ha på hjemmesiden, og fordi det føles feil å si at dette er meg og mitt og utelukkende meg og mitt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippe*

Veldig enig i det du sier. Jeg bruker nok også en del "vi" (eller "we") på min hjemmeside og jeg har vært singel hele veien. For meg handler det i stor grad om språket - "jeg" høres uprofesjonelt ut i mine ører. Det var også vært naturlig (og forventet) å bruke flertallsformen da jeg var artistmanager i Storbritannia og presenterte mitt selskap, selv om det var et enkeltpersonforetak.

For meg er også "vi-formen" en måte å innkludere sine mentorer og øvrige innflytelser i kennelens filosofi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo du som tar de endelige avgjørelsene, det er du som selger valper, det er du som er hjemme fra jobb og passer på dem, det er du som mater dem, det er du som følger opp valpekjøperne det er du som osv. Ikke "du" som bare deg her Emma, det gjelder flere.

Jeg synes ikke det virker mer useriøst å skrive "jeg" på hjemmesiden iallefall. Skulle jeg drevet oppdrett, og hadde gjort det alene (selv om jeg hadde fått råd fra mer erfarne utenifra) så hadde jeg fortsatt skrevet "jeg", fordi det er jeg som kommer til å drive det fremover og ta avgjørelsene.

Jeg synes kanskje å bruke vi når det burde vært jeg gjør at man prøver å gjøre seg til noe man ikke er, det har nesten litt motsatt effekt, at jeg tar det litt mindre seriøst. Men det er bare meg, og betyr jo ingenting. Om en oppdretter bruker jeg eller vi er ikke utslagsgivende for meg uansett ved valg av fremtidig valp, men er bare noe jeg har tenkt på og stusset litt over. :)

Men jeg ser helt klart begge sidene av dette altså, og jeg ser hvorfor noen velger å skrive "vi". Jeg vet hva jeg hadde valgt, men er jo bra at man er forskjellige og alt det der. Er jo ikke noe som er rett eller galt her, kommer an på øynene som ser :P

(nå fikk jeg det litt travelt her, så ble rotete og dårlig formulert men... )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo du som tar de endelige avgjørelsene, det er du som selger valper, det er du som er hjemme fra jobb og passer på dem, det er du som mater dem, det er du som følger opp valpekjøperne det er du som osv. Ikke "du" som bare deg her Emma, det gjelder flere.

Jeg synes ikke det virker mer useriøst å skrive "jeg" på hjemmesiden iallefall. Skulle jeg drevet oppdrett, og hadde gjort det alene (selv om jeg hadde fått råd fra mer erfarne utenifra) så hadde jeg fortsatt skrevet "jeg", fordi det er jeg som kommer til å drive det fremover og ta avgjørelsene.

Jeg synes kanskje å bruke vi når det burde vært jeg gjør at man prøver å gjøre seg til noe man ikke er, det har nesten litt motsatt effekt, at jeg tar det litt mindre seriøst. Men det er bare meg, og betyr jo ingenting. Om en oppdretter bruker jeg eller vi er ikke utslagsgivende for meg uansett ved valg av fremtidig valp, men er bare noe jeg har tenkt på og stusset litt over. :)

Men jeg ser helt klart begge sidene av dette altså, og jeg ser hvorfor noen velger å skrive "vi". Jeg vet hva jeg hadde valgt, men er jo bra at man er forskjellige og alt det der. Er jo ikke noe som er rett eller galt her, kommer an på øynene som ser :P

(nå fikk jeg det litt travelt her, så ble rotete og dårlig formulert men... )

I så fall burde mange flere med flere innehavere i kennelnavnet skrevet "jeg". Hvor ofte ser man ikke at det er kona som faktisk driver kennelen og tar avgjørelsene, mens mannen er passiv innehaver? Blir det ikke like galt å skrive "vi" da?

Jeg ser poenget ditt, men ved å skrive "vi" ønsker man ikke nødvendigvis å skjule seg bak fleres identitet. Det er rett og slett en språklig tradisjon i situasjoner der man ikke syntes at aktiviteten skal ha for mye fokus på enkeltperson. Et enkeltpersonsforetak som selger varer omtales som regel med "vi". Er det imidlertid tjenester som har en personlig faktor, som f.eks. coaching, advokat etc, så faller det seg mer naturlig å bruke "jeg".

I et oppdrett syntes jeg ikke at det er mennesket som står i fokus, men hundene. Jeg vil ikke ha for mye oppmerksomhet rundt min person - hvis en hund av mitt oppdrett oppnår noe, så ønsker jeg at oppmerksomheten er rettet mot hunden og dens familie, ikke meg som person og hva jeg som oppdretter har oppnådd.

Jeg vil ha fokus på opptrettet og ikke oppdretteren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er naturlig å legge an en mer "proff" tone ved å skrive "vi" istedetfor "jeg" på oppdrettersider. Det faller helt naturlig syns jeg. Jeg ser jo hvem som står bak, og vet om det er en eller flere personer som driver kennelen. Jeg forstår automatisk at "vi" er et uttrykk for den "proffe" tonen og ikke noe utsagn om hvor mange enkeltpersoner som står bak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg ser helt klart begge sidene av dette altså, og jeg ser hvorfor noen velger å skrive "vi". Jeg vet hva jeg hadde valgt, men er jo bra at man er forskjellige og alt det der. Er jo ikke noe som er rett eller galt her, kommer an på øynene som ser :P

Det er jo ingen fasit, og jeg tror det viktigste er at en skriver på en måte en selv føler seg komfortabel med - det er for eksempel mange som burde droppet engelsk versjon av hjemmesiden, fordi de overhode ikke klarer å formulere seg på noe høyere nivå enn fjerdeklasseengelsk, og det virker i hvert fall mer umodent og useriøst enn noe annet...

Både Kensington Gate og jeg har åpenbart yrkesmessig bakgrunn som gjør at det for oss faller seg mer naturlig å bruke "vi" enn "jeg". Som journalist skal en ikke synes i sine tekster, det har jeg fått prentet inn siden ungdomsskolen da jeg begynte å jobbe. Og da jeg senere ble akademisk belastet, er "jeg" også et fy-ord i slike tekster. Det er bedre å si "Vi ser her at Platon dermed introduserte en alternativ verdensanskuelse som ikke bare påvirket samtiden, men som også har hatt betydning for senere vestlig tankegang" enn at "Jeg påstår derfor at Platon totalt endret hvordan jeg fatter verden".

Men som sagt, smak og behag - jeg reagerer ikke når noen skriver "jeg", men jeg kan reagere på hjemmesider som er pepret med andre forfatteres tekster, hvor kennelinnehaveren virker usynlig eller uten egne meninger. Jeg kan reagere på hjemmesider hvor en forsøker å bruke et språk (enten et utenlandsk språk eller en norsk sjargong) en ikke behersker. Og jeg kan løfte litt på øyebrynene av hjemmesider hvor det er bikkja som "skriver" at den har hatt sex med en deilig danske og håper på bebiser i påska.

Men jeg reagerer alltid når noen snakker om sexreiser i stedet for parringsferd, at hundene hadde sex framfor parring, etc. Det er for meg fullstendig feil, og ikke minst en ubehagelig assosiasjon.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både Kensington Gate og jeg har åpenbart yrkesmessig bakgrunn som gjør at det for oss faller seg mer naturlig å bruke "vi" enn "jeg". Som journalist skal en ikke synes i sine tekster, det har jeg fått prentet inn siden ungdomsskolen da jeg begynte å jobbe. Og da jeg senere ble akademisk belastet, er "jeg" også et fy-ord i slike tekster.

Glem ikke "man" og "en"! :whistle:

Jeg kan reagere på hjemmesider hvor en forsøker å bruke et språk (enten et utenlandsk språk eller en norsk sjargong) en ikke behersker. Og jeg kan løfte litt på øyebrynene av hjemmesider hvor det er bikkja som "skriver" at den har hatt sex med en deilig danske og håper på bebiser i påska.

For meg betyr språket ganske mye når jeg skal forholde meg til hvordan folk presenterer seg og sitt. Det må jo til en viss grad reflektere hvordan de tenker og hva slags holdninger de har.

Men jeg reagerer alltid når noen snakker om sexreiser i stedet for parringsferd, at hundene hadde sex framfor parring, etc. Det er for meg fullstendig feil, og ikke minst en ubehagelig assosiasjon.

:wacko:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg får slengje meg inn i god brannfakkeltrådstil og seie meg einig med dei store, populære. "Vi" er heilt klart ein mykje betre og meir korrekt måte å formulere seg på når ein skal vere seriøs og formell. Det er det ganske klare normar på. Som dei siste talarane har skrive, så er det fyfy å skrive "eg" og "meg" i formelle tekstar. Ein heimeside er i prinsippet eit formelt "skriv" på veigne av den "verksemda" oppdrettar, anten denne er ein eller fleire, driv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...