Gå til innhold
Hundesonen.no

Overslagshandlinger - undervurdert problem? Langt


Argyr
 Share

Recommended Posts

Jeg satt nettopp og leste denne artikkelen (som retter seg inn mot schäfer, men er like interessant uansett rase) og kom over passasjen under. Dette blir rotete og mye tanker, men jeg har liksom ikke tenkt så nøye på dette før, tror jeg..

"3.2. Clear In The Head

You will hear the term clear headed bounced around a lot in working dog circles. Clear headedness is closely related to both thresholds and nerves. A clear headed dog is a dog who doesn't panic easily because he is in good contact with reality. He may have tons of drive, but has a built in ability to cap his drive when the need arises. If we had my Thunder out on the field being agitated, and he was in full drive for a bite and you were to come up behind him and pull his tail, Thunder wouldn't bite you. That's clear in the head. He is under maximum pressure, but still able to recognize that you are not the threat, the guy with the sleeve is the one to worry about.

Compare this to the dog who goes into a frenzy when a stranger walks down the street, or another dog goes by his window. His owner approaches him and he bites her. What happened? The dog lost contact with reality. He got agitated too much for his own tolerance level. Unfortunately, this sort of thing is very common. (See Rudy's story in I Love My Dog, But . . .). Some trainers will tell you this is perfectly normal for a high drive dog. No it is not. The dog got too stressed and lost contact with reality. That's one definition of insanity. The dog is telling you laud and clear that his tolerance for stress is inadequate. Biting the handler rather than the desired object is called displacement aggression. A well balanced dog doesn't lose his grip on reality that easily. This is not about drives, it's about a threshold that is dangerously low."

Og da slo det meg at det har hun jo helt rett i! Jeg er en av dem som har tenkt at overslagshandlinger i form av at eier blir bitt når h*n stikker hånda mellom to hunder som slåss er helt normalt og ikke et tegn på at noe er galt i hundens hode. Sort of. Nå vil jeg moderere meg til at hvis hunden ikke har sjangs til å ane hvem det er den setter tenna i eller ikke fysisk klarer å stoppe i tide, så er det fremdeles "shit happens".

Men hva med hunden som snur seg og biter eieren når h*n tar tak i bakparten for å dra den løs? Forutsatt at hunden har én motstander som står foran seg og ikke et helt kobbel med "angripere".

Hvor går grensa for hva som er ok og hva som er dårlig gemytt (eller for lav terskel for forsvar)?

Dette er jo i samme gate som barn som ramler over hund, hale som blir tråkket på, ting som kommer rundt hjørnet, osv.

Dette berøres såvidt under MH når overallen spretter opp, men jeg tenker som så at en hund som har akkurat for lite mot til å tørre å gå på overallen (som er på størrelse med en voksen mann) fint kunne ha gått på noe mindre? Om det ble implementert noe slikt som en "minioverall", kunne man fanget opp flere potensielt farlige hunder?

Jeg har jo klart for meg at en hund som flyr i beinet på overallen ikke er en hund jeg ville hatt i hus eller i nærheten av meg og mine, men jeg har ikke gruppert alle overslagshandlinger sånn før nå..

*babbel over, takk til de som orket* :P Thoughts?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg ikke helt om det er slike svar du vil ha, men jeg tenker som så.. At når en hund har en motstander foran seg, som den tydelig er skikkelig gira på eller oppfører seg aggressivt mot (lyst til å sloss osv), så tror jeg hunden er såpass fiksert at den blokkerer ut omverdenen. Og hvis det da dukker opp noe innen rekkevidde eller noe som kanskje kan assosieres med det øyeblikket hunden er i (som en hånd som griper tak i halen f.eks.) så vil den gjøre utslag mot dette fordi det kan assosieres med den situasjonen hunden er i. At den kanskje opplever det som om en annen hund som kommer bakfra, som egentlig ikke er der osv.. Eller så er det en oppbygget handling hunden "må" få utløp for, som da kan gå på ting som hunden egentlig ikke forbinder med situasjonen.. Skikkelig kronglete forklart.. Aner ikke om det ga noen mening jeg.. :P

Sånn er det jo i menneskeverdenen også. Når enkelte mennesker blir skremt for eksempel så kan de reagere med å slå hardt. Det er jo også en overslagshandling man bare gjør uten helt å vite hvorfor. Bare for å trekke en liten parallell.. Hunder biter, vi slår osv... Det er ikke alltid vi heller klarer å styre oss når "overlevelses"innstinktet plutselig hopper frem..

Hvor grensa går er jeg ikke helt sikker på.. Hvis en hund reagerer så kraftig at den må bite i kjeledressen da (for å ta den som et eksempel) så kan man vel ikke se bort ifra at det faktisk kan skje rundt hjørnet på gata heller..? Kjeledressen kommer jo opp ganske så kjapt og plutselig, så vet ikke om det er helt sammenlignbart med en mann feks. som kommer rundt hjørnet samtidig som hunden skal til å runde hjørnet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke ha en spesiell type svar, jeg åpner for diskusjon jeg. :)

Men det er jo nettopp denne "fikseringen" som er tema her, at hunden BLIR så fiksert at den ikke lenger har oversikt over hva den gjør (eller mot hvem), den bare handler. Det er jo sannsynlig at det er en god ting for et vilt dyr som skal overleve, men for en hund som lever i vårt samfunn er det jo ikke like fint?

Det er jo grader av dette som med alt annet, og det er vel her jeg lurer på hvor grensa bør gå og hvordan man kan pinpointe hvor en enkelt hund befinner seg på skalaen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig synes jeg den terskelen burde være høy. Men nå er det vel ekstremt vanskelig å sile ut de som er trygge og de som kan være farlige. Hvordan skulle vi gjort det? En hund kan jo reagere forskjellig fra gang til gang, og det går vel ikke an å avle vekk akkurat det instinktet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo et av spørsmålene jeg stiller, hvordan evaluere dette best mulig?

Det er vel ingen instinker man kan avle UT, men man kan avle dem ned eller opp i forhold til hverandre. Om du leser hele artikkelen vil du kanskje forstå bedre hva jeg vil frem til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første boxeren jeg hadde, var verdens snilleste hund - gikk godt overens med alle (både mennesker og dyr).

En dag ble han angrepet av en annen (mindre) hund på sin egen eiendom og forsvarte seg...eier til den andre hunden fikk panikk (siden hunden hans var nesten 15 kg mindre enn min), så han slo et 5 kg's malingspann flere ganger i hodet/nakken på hunden min..som da slipper den andre hunden og går i hånden til den andre hundeeieren - han bet til èn gang og slapp, det gikk så fort at jeg nesten ikke så det...men han laget store skader..

Valgte allikevel ikke å avlive (selv om jeg alltid har sagt at mine hunder rykter til ved første bittet) - ettersom situasjonen var såpass spesiell...

Han levde resten av livet sitt uten noen antydninger til aggresjon...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første boxeren jeg hadde, var verdens snilleste hund - gikk godt overens med alle (både mennesker og dyr).

En dag ble han angrepet av en annen (mindre) hund på sin egen eiendom og forsvarte seg...eier til den andre hunden fikk panikk (siden hunden hans var nesten 15 kg mindre enn min), så han slo et 5 kg's malingspann flere ganger i hodet/nakken på hunden min..som da slipper den andre hunden og går i hånden til den andre hundeeieren - han bet til èn gang og slapp, det gikk så fort at jeg nesten ikke så det...men han laget store skader..

Valgte allikevel ikke å avlive (selv om jeg alltid har sagt at mine hunder rykter til ved første bittet) - ettersom situasjonen var såpass spesiell...

Han levde resten av livet sitt uten noen antydninger til aggresjon...

Synes du gjor riktig valg der. Man kan ikke forvente at en hund bare står og tar i mot harde slag mot hode altså,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ideelt sett så har ikke en hund hverken overslagshandlinger eller blokkeringer. Ideelt sett så er den alltid bevisst det den driver med. Jeg foretrekker forøvrig mennesker som ikke har overslagshandlinger eller blokkeringer også. Det betyr ikke nødvendigvis at alt som har overslagshandlinger eller blokkeringer bør avlives - det blir håpløst å diskutere hvis man skal være så bastant eller nærtagen - men det er kanskje greit å ta hensyn til, både i avl, trening og dagliglivet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang kjeledressen på mentaltester, så går jo den litt på skarphet også. En litt skarp hund, vil jo kanskje nappe litt i kjeledressen, uten nødvendigvis å ha noen svakheter i forhold til at de begynner me overslagshandlinger. Det er min tanke i alle fall..

Men en hund som gjør kraftige overslagshandlinger imot eier fordi de feks går forbi en annen hund eller lignende, vil etter min mening ha en noget kraftig mental brist.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gubben med sine brister, bet aldri mot et menneske, selv ikke ved innblanding i slosskamper. I de verste utfallene hans kunne han glefse og kaste sånn på seg at vi datt omkull i hverandre, men tennene hans var aldri nær meg. Hos vet var det aldri behov for munnkurv, selv ikke ved pirking og rensing av sår FØR lokalbedøvelsen slo inn. Så jeg vil si han hadde riktig fokus, det var den der hunden han skulle ta, men mennesket som forstyrret var et menneske, og de bruker man ikke tenner på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gubben med sine brister, bet aldri mot et menneske, selv ikke ved innblanding i slosskamper.

Det der er jo en greie han har med seg fra rasens spede begynnelse. Bull & terrierne skal være sånn, det er en grunn til det og den finner vi i rasens opphav.

En rase som er avlet med mer forsvar mot mennesker, og også de med territorialt forsvar, kan ha en annen terskel. Det betyr ikke at det er uønsket i seg selv, men kanskje at man skal ha en annen fremgangsmåte.

Men til saken. Det er jo store variasjoner innen overslagshandlinger også, og det bør være med å definere hvor uønsket atferden er og hva konsekvensen skal være. En hund med god bitehemning vil kanskje ikke påføre skade i en overslagshandling, er den da en farlig hund?

Jeg vet heller ikke om det alltid er snakk om en feilkanalisering av aggresjon ("displacement aggression" kaller hun det) i det hele tatt, det kan være en frustrasjon rett og slett. At man blir stoppet fra å gjøre det en er så (altfor) motivert og gira på å gjøre. Jeg har sett det. Fortsatt uønskelig, men da handler det kanskje ikke i like stor grad om en mental brist som om feil trening?

Overslagshandlinger kan også få utslag i jaktatferd, det er heller ikke aggresjon. Men dette er alikevel kanskje den skumleste av de alle?

Det ble mange retoriske spørsmål. :P

Det ligger jo mye i trening også kanskje, at man kjører en hund så høyt opp at det går helt rundt for den, kaller det mye driv, og så skylder på mentalitet om man ikke klarer å kanalisere stresset man selv har påført hunden.

Atferd er jo alltid en blanding mellom arv og miljø, aldri enten eller, og en elendig fører kan ødelegge en bra hund. Det vet vi, og det strider heller ikke imot det faktum at en bra hund tåler mye før den blir ødelagt.

Så konsekvensen for samme atferd kan være forskjellig, og bør bestemmes på grunnlag av motivasjon og trenbarhet.

Noen mener kanskje at det ikke spiller noen rolle om atferden kommer som et resultat av frustrasjon eller aggresjon. Et bitt er et bitt, konsekvensen er den samme og det er det som er viktig. Jeg ser jo den, men jeg er ikke udelt enig alikevel, for jeg synes at et bitt skal nyanseres og settes i system for å hente mest mulig kunnskap og lærdom ut av det.

Hvor går grensa for hva som er ok og hva som er dårlig gemytt (eller for lav terskel for forsvar)?

Ja, det er jo det eviggamle spørsmålet. :) Jeg synes ikke det finnes et generelt svar her. Det er for mange faktorer som spiller inn, og man må alltid se an det enkelte individ og situasjon.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er en vesentlig forskjell her hvorvidt hunden holder på og sloss med en annen hund eller om den bare 'har lyst'. Om slosskampen er i gang så er det klart at mye eller alt fokus ligger der, iallefall fram til kampen er kontroller bar, når en hund har overtaket og 'fektinga' er over så ville jeg forventet at en normal hund tåler at man tar i de for da skal de ha tid til og tenke. Om det fektes vilt og jeg kommer og tar min hund i halen eller nakken eller hva det skal være, så ville jeg passet meg. Fordi da går ting fort for seg og de har ikke mye tid til og tenke. Om jeg tar hunden min i halen før situasjonen er under kontroll, vil jo jeg gjøre at hunden min føler seg fanget/ hemmet, noe som i dens øyne kan føre til at den blir skadet og det er jo ikke så rart at det setter ekstra press på situasjonen. Tenk deg selv da om du sloss med noen og plutselig kommer noen og drar deg i armen slik at du ikke kan forsvare deg, mens den du sloss med fortsatt kommer etter deg og slår. det er nok ikke en trivelig situasjon.

Hadde jeg derimot blitt bitt av min hund(som er hundeagressiv) i feks en passeringssituasjon hvor han utagerer, men det ikke foreligger en slosskamp, da hadde jeg sett på det som en overslagshandling og et problem.

Eller for og referere til teksten da så er det veldig forskjell på en ipo hund som skal utføre bitearbeid og to hunder som sloss. Det første er vell mest lek og morro, mens det siste ofte er fryktbassert og, hvertfall for hunden, blodig allvor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller for og referere til teksten da så er det veldig forskjell på en ipo hund som skal utføre bitearbeid og to hunder som sloss. Det første er vell mest lek og morro, mens det siste ofte er fryktbassert og, hvertfall for hunden, blodig allvor.

Bare for å kommentere det siste, så synes jeg dette er to generaliseringer som absolutt ikke nødvendigvis har rot i virkeligheten.

I bitearbeid, spesielt på kontinentet, kan hundene godt jobbe i forsvar/aggresjon kontra jakt/lek. Og aggresjon mellom hunder kan være motivert i mange ting, hvor frykt er bare en av dem. I min erfaring er ikke slosskamper motivert i frykt så utbredt at det går under begrepet "ofte". Disse fryktinduserte slosskampene oppstår som regel når hunden ikke har fluktmuligheter. Jeg vil tro at det er minst like vanlig, sannsynligvis mer, at slosskamper mellom hunder er konkurranseindusert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...