Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hmmm..Jeg leser det som at dette er en understimulert hund som ikke blir akseptert av resten av flokken fordi hun ikke har lært å slappe av inne uten bruk av bur. Jeg stusset også over dette med terriere, men samtidig så jeg jo at Loke, Tellus og Lyra helst bare sov inne i mens Jonas er av den litt mer anmasende typen. Det står jo ganske klart at hunden ikke er en problemhund ei heller aggressiv mot andre hunder, og mulig jeg har Loke litt for ferskt i minnet, men jeg husker at han hadde problemer med å omgåes andre hunder løs de første månedene jeg hadde han fordi han rett og slett ble i overkant masete. Noe de selvfølgelig ikke likte. Det roet seg heldigvis fort.

Men mulig jeg tolker det feil..

Skrevet

Mitt inntrykk av belger'n gir seg vel selv, siden Supra er min tredje belger :P

Jeg har jo vært veldig uheldig med de to første, som begge var Groenendaelgutter. Første var fysisk frisk, en drøm og trene med. Rolig og fin inne, men han levde etter prinsippet: Angrep er det beste forsvar. Han var fryktaggresiv og det siste han gjorde i livet sitt, var å bite meg. Han ble bare et og et halvt år.

Nummer to var en skikkelig glad gutt og ordentlig "blomst". Han syns alle skulle være glad i hverandre :) Treningsmessig var han litt treig. Repetisjoner var kjedelig og jeg måtte jobbe veldig med han for å holde han i gang. Dessverre hadde han problemer med immunforsvaret, så etter å ha prøvd ALT, uten at han ble frisk fikk han slippe, to og et halvt år gammel

Supra er min første trev. Hun kommer jo ferdig trent og oppdratt fra ElinT (hadde et lite pitstop hos Belgerpia) og er en super hund. På en måte ligger hun litt høyere i stress enn det jeg syns er greit, men hun er både styrbar og kontrollerbar fordet. Hun er kjempemorsom å trene med, fordi hun elsker å jobbe og kan gjøre det samme 100 ganger og allikevel være klare for gang nummer 101 :P Også har hun en vanvittig god "av-knapp", så inne er hun som en skinnfell. Hun bryr seg fint lite om andre mennesker på tur. Da er ute for å gå/springe/undersøke, ikke for å være sosial. Hjemme eller på besøk hos folk, slipper ikke folk unna. Da skal hun kose hele tiden. Andre hunder syns Supra er bortkastet. Hun ønsker ikke noe kontakt og kan bli ganske bitchy om hun føler seg tvunget inn i en hilsesituasjon. Men jeg skjermer henne og da er det sjelden hun gidder å bry seg.

Belger'n er min rase. Jeg digger humøret, energien og den kjappe væremåten dems. Men det er veldig store individuelle forskjeller. Det viser vel de tre hundene jeg har hatt. Jeg har også blitt fortalt at terven er ofte mere "på" og er noe heftigere en det groenendaelen er. Nå har jo jeg sagt at jeg aldri skal kjøpe belgervalp (eller noen annen type valp), fordi jeg i løpet av få år måtte ta to hunder så altfor tidlig. Jeg kjenner også at noe av den avlen som forgår, provoserer meg. Men det er en annen diskusjon og je er vel fremdeles ganske farget av mine dårlige erfaringer.

Jeg syns det er vanskelig og si noe for og i mot den hunden du har lurt på. Jeg føler ikke at jeg har kompetanse på det område. Hadde ikke Belgerpia plukket ut meg til å ha Supra, hadde jeg sannsynligvis sittet uten hund :P Men vær nøye og siden det høres ut som denne hunden har litt bagasje, ville jeg fått noen som kjenner rasen til og se litt på henne før du bestemte deg. Lykke til :)

Skrevet

Du kan jo snakke med eier over telefon og evt besøke hunden og se hva opdretter/eier sier? Og evt. ha henne på prøve en tid for å se? Jeg ville ikke forkastet hunden uten å ha undersøkt nærmere.

Skrevet

Du kan jo snakke med eier over telefon og evt besøke hunden og se hva opdretter/eier sier? Og evt. ha henne på prøve en tid for å se? Jeg ville ikke forkastet hunden uten å ha undersøkt nærmere.

Ringte henne "såvidt" i dag, da snakket hun i en time kun om hunden. Fikk inntrykket av at hun var veldig ærlig og oppriktig om både fordelene og bakdelene ved hunden. De bor dessverre laaangt oppe i nord, men å ha den på prøve er for meg en selvfølge, så vi får sett den i mange situasjoner. Takk for svar :)

Skrevet

Slenger meg på resten av belgergjengen her, belgere er morsomme hunder. Jeg er enig i at hannhundene blir litt store, og jeg synes at en del av tispene i dag også er litt vel store (når de er 62 cm høye, som er maks for tisper og idealet for hanner, så blir det litt for mye for meg :P). Men så har jeg alltid sagt at jeg skulle ønske at belgerne kom i en størrelse mindre, hihi.

Aner ikke noe om den aktuelle hunden og oppdretter, men som de andre har påpekt, er det ikke alltid så ideelt å overta en hund, da man får med eventuelle problemer. Og det finnes en del rart på belgerne. Tror det beste rådet jeg kan gi deg er å følge magefølesen :) Og om du har mulighet til å møte hunden, så gjør det.

Lykke til, og jeg krysser fingrene for at sonen får nok en belgereier :ahappy:

Skrevet

Min erfaring med den aktuelle oppdretter er positiv. Har ikke selv hund derfra men min beste venninne har. Den er dog noe av det stødigste jeg har truffet av belgere noen sinne. Har truffet noen andre hunder fra samme oppdretter og de virker å ha et bra gemytt.

Men jeg fant ikke denne aktuelle hunden på dogweb. Og det var rart.

Skrevet

Min erfaring med den aktuelle oppdretter er positiv. Har ikke selv hund derfra men min beste venninne har. Den er dog noe av det stødigste jeg har truffet av belgere noen sinne. Har truffet noen andre hunder fra samme oppdretter og de virker å ha et bra gemytt.

Men jeg fant ikke denne aktuelle hunden på dogweb. Og det var rart.

Hun sa hun hadde sendt inn papirer til NKK i sommer men ikke fått til noe mer enda.. Men sånt kan jeg ikke noe om.

Skrevet

OT, men:

Slenger meg på resten av belgergjengen her, belgere er morsomme hunder. Jeg er enig i at hannhundene blir litt store, og jeg synes at en del av tispene i dag også er litt vel store (når de er 62 cm høye, som er maks for tisper og idealet for hanner, så blir det litt for mye for meg :P).

Nå ble Dinamor sånn :huh::icon_cry: Hun er jo liten inni seg, sier hun, det er det som burde telle :aww::lol:

(Jeg er forsåvidt enig med deg altså, en stund så det ut til at Norrisen kom til å bli akkurat på minstemålet, og jeg syns at det var passe stort, jeg *ler*)

Skrevet

En hund kan oppføre seg vidt forskjellig i flokk og som enehund. I flokk blir det naturlig nok mer stress og mas enn om hunden er alenehund i heimen, og jeg ville ikke vært sånn superskeptisk til hunden med bakgrunn i at oppdretter ikke vil ha henne fordi hun ikke fungerer i flokken.

Min hannhunds søster er en slik hund: hun har bodd hos oppdretter siden hun ble født, men har egentlig aldri helt innfunnet seg med å leve i flokken der hjemme. Det blir mye stress og overslagshandlinger og hun skaper generelt en del uro. Som enehund hos en annen familie har hun derimot fungert helt utmerket og har vært en enkel og ukomplisert hund som ikke stresser og maser.

Nå uttaler jeg meg på generelt grunnlag, jeg kjenner ikke denne oppdretteren annet enn ved navn, og har ikke noe grunnlag for å uttale meg om hundens linjer og slikt, men som sagt - en hund i flokk kan være veldig forskjellig fra en hund utenfor flokksituasjonen.

Guest Belgerpia
Skrevet

Vel, jeg har uansett luftet min mening i forhold til hva man "vet" om den aktuelle hunden.

Jeg mener fortsatt at TS ikke har behov for å overta en hund som må fikses - men alle andre her mener jo at dette er den perfekte hund så da er den sikkert det. Hva vet vel jeg - jeg har jo overhodet ingen erfaring med rasen og har jo aldri hatt hunder som ikke funker i flokk. :no:

Jeg har forøvrig ingenting negativt å si om oppdretter og hunder fra hennes oppdrett overhodet. Tvert imot - de fleste hundene derfra er stødige og greie hunder og oppdretter er en veldig hyggelig dame

Skrevet

Hvis du satser på denne hunden soelvd, så sørg for å ha avtale om tilstrekkelig prøvetid, og ikke nøl med å levere hunden tilbake hvis du synes det er for mye. Jeg er nemlig enig med Belgerpia at etter Fanta så trenger ikke du en hund som må fikses på.

Skrevet

Jeg overtok en dobermann som etter sigende hadde samme problemet; han klarte ikke å finne roen i huset (men ellers skulle alt bare være gull og grønne skoger)...

Vel, det viste seg at stresset inne bare var toppen av isfjellet, han var bla.a. så stresset at han ikke hadde spist på 14 dager da jeg fikk ham (og veide 19,8 kg mens han burde vært over 30 kg)....og det var det MINSTE problemet :( Han ble drøye to år gammel...

MITT inntrykk av belgerne er at de gode er veldig bra, mens de dårlige VIRKELIG er dårlige - det kan virke som det er få hunder midt imellom (eller at man ser lite til dem?) - bare min erfaring, mulig det ikke stemmer...

Jeg har kommet til et punkt i livet hvor det ikke kommer omplasseringshunder inn her i det hele tatt! Har hatt mange, og de fleste har blitt fantastiske hunder, men jeg ser at det å få en normal valp i hus og trene den opp i nivå, krever minimalt med penger, energi og frustrasjon i forhold til timene man legger ned i en hund med bagasje...

Skrevet

Ringte henne "såvidt" i dag, da snakket hun i en time kun om hunden. Fikk inntrykket av at hun var veldig ærlig og oppriktig om både fordelene og bakdelene ved hunden. De bor dessverre laaangt oppe i nord, men å ha den på prøve er for meg en selvfølge, så vi får sett den i mange situasjoner. Takk for svar :)

Jeg kjenner litt til oppdretteren. Hun kaller en spade for en spade, på både godt og vondt.

Jadda Siri, jeg vet at spade er et graveredskap :lol:

Om denne oppdretteren mener at hunden har for mye bagasje til å kunne fungere i en familie, så hadde den aldri blitt annonsert. Så lang er ikke turen ned til veterinæren. Evt hadde hun annonsert den som en hund for spesielt interesserte.

Min erfaring med den aktuelle oppdretter er positiv. Har ikke selv hund derfra men min beste venninne har. Den er dog noe av det stødigste jeg har truffet av belgere noen sinne. Har truffet noen andre hunder fra samme oppdretter og de virker å ha et bra gemytt.

Men jeg fant ikke denne aktuelle hunden på dogweb. Og det var rart.

De hundene jeg har sett komme fra denne oppdretteren har virket som helt greie allroundhunder. De fungerer i LP, bruks, agility og i familier. Man kan stort sett gjøre og trene på det man vil, og ingen av de krever det ekstreme eller rakettforskere for å fungere i en familie og samfunnet generelt.

Men det er det jeg har sett.

Skrevet

OT, men:

Nå ble Dinamor sånn :huh::icon_cry: Hun er jo liten inni seg, sier hun, det er det som burde telle :aww::lol:

(Jeg er forsåvidt enig med deg altså, en stund så det ut til at Norrisen kom til å bli akkurat på minstemålet, og jeg syns at det var passe stort, jeg *ler*)

Haha, stakkars søte dronningen :wub::lol: Rina er forøvrig også litt i høyeste laget i forhold til hva jeg ønsker, tror hun er 60-61 cm. Norris-størrelse er idealet for meg også.

Skrevet

Jeg har truffet en hun fra denne oppdretteren. Det er flere år siden, på et helgekurs i lydighet. Hunden beit en av instruktørene i leppa. Den hunden ble ikke gammel. Jeg vil understreke at dette er en hund og at jeg ikke har noen kjennskap til andre hunder fra denne oppdretteren.

Til trådstarter: Jeg har lest enkelte av de trådene du har startet her inne, og bl.a. fått med meg at hunden skal brukes til agility. Vil anbefale deg rasen, men vær oppmerksom på to ting: skuddredsel og redsel for mennesker. Ikke ønskelig på belger (forsåvidt ikke ønskelig uansett rase). Det er forskjell på ikke interessert i fremmede og redd for fremmede.

Ellers er jeg enig med Belgerpia.

Skrevet

Lykke til videre i jakten på deres hund :) Den dukker nok helt sikkert opp!

Den har faktisk dukka opp! Tenkte bare jeg skulle få tak i bilder før jeg lager tråd.. :P

Skrevet

Hvis du satser på denne hunden soelvd, så sørg for å ha avtale om tilstrekkelig prøvetid, og ikke nøl med å levere hunden tilbake hvis du synes det er for mye. Jeg er nemlig enig med Belgerpia at etter Fanta så trenger ikke du en hund som må fikses på.

Nå ble det vel ikke denne hunden. Men å ha en hund på prøve er greit det, men det er ikke nødvendigvis enkelt å levere den igjen uansett.. Man tenker fort, må gi det litt mer tid, den er jo ikke såå galt.. osv..

Belgere er fantastiske hunder. Sånn er det med den saken.. :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...