Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hmmm..Jeg leser det som at dette er en understimulert hund som ikke blir akseptert av resten av flokken fordi hun ikke har lært å slappe av inne uten bruk av bur. Jeg stusset også over dette med terriere, men samtidig så jeg jo at Loke, Tellus og Lyra helst bare sov inne i mens Jonas er av den litt mer anmasende typen. Det står jo ganske klart at hunden ikke er en problemhund ei heller aggressiv mot andre hunder, og mulig jeg har Loke litt for ferskt i minnet, men jeg husker at han hadde problemer med å omgåes andre hunder løs de første månedene jeg hadde han fordi han rett og slett ble i overkant masete. Noe de selvfølgelig ikke likte. Det roet seg heldigvis fort.

Men mulig jeg tolker det feil..

Skrevet

Mitt inntrykk av belger'n gir seg vel selv, siden Supra er min tredje belger :P

Jeg har jo vært veldig uheldig med de to første, som begge var Groenendaelgutter. Første var fysisk frisk, en drøm og trene med. Rolig og fin inne, men han levde etter prinsippet: Angrep er det beste forsvar. Han var fryktaggresiv og det siste han gjorde i livet sitt, var å bite meg. Han ble bare et og et halvt år.

Nummer to var en skikkelig glad gutt og ordentlig "blomst". Han syns alle skulle være glad i hverandre :) Treningsmessig var han litt treig. Repetisjoner var kjedelig og jeg måtte jobbe veldig med han for å holde han i gang. Dessverre hadde han problemer med immunforsvaret, så etter å ha prøvd ALT, uten at han ble frisk fikk han slippe, to og et halvt år gammel

Supra er min første trev. Hun kommer jo ferdig trent og oppdratt fra ElinT (hadde et lite pitstop hos Belgerpia) og er en super hund. På en måte ligger hun litt høyere i stress enn det jeg syns er greit, men hun er både styrbar og kontrollerbar fordet. Hun er kjempemorsom å trene med, fordi hun elsker å jobbe og kan gjøre det samme 100 ganger og allikevel være klare for gang nummer 101 :P Også har hun en vanvittig god "av-knapp", så inne er hun som en skinnfell. Hun bryr seg fint lite om andre mennesker på tur. Da er ute for å gå/springe/undersøke, ikke for å være sosial. Hjemme eller på besøk hos folk, slipper ikke folk unna. Da skal hun kose hele tiden. Andre hunder syns Supra er bortkastet. Hun ønsker ikke noe kontakt og kan bli ganske bitchy om hun føler seg tvunget inn i en hilsesituasjon. Men jeg skjermer henne og da er det sjelden hun gidder å bry seg.

Belger'n er min rase. Jeg digger humøret, energien og den kjappe væremåten dems. Men det er veldig store individuelle forskjeller. Det viser vel de tre hundene jeg har hatt. Jeg har også blitt fortalt at terven er ofte mere "på" og er noe heftigere en det groenendaelen er. Nå har jo jeg sagt at jeg aldri skal kjøpe belgervalp (eller noen annen type valp), fordi jeg i løpet av få år måtte ta to hunder så altfor tidlig. Jeg kjenner også at noe av den avlen som forgår, provoserer meg. Men det er en annen diskusjon og je er vel fremdeles ganske farget av mine dårlige erfaringer.

Jeg syns det er vanskelig og si noe for og i mot den hunden du har lurt på. Jeg føler ikke at jeg har kompetanse på det område. Hadde ikke Belgerpia plukket ut meg til å ha Supra, hadde jeg sannsynligvis sittet uten hund :P Men vær nøye og siden det høres ut som denne hunden har litt bagasje, ville jeg fått noen som kjenner rasen til og se litt på henne før du bestemte deg. Lykke til :)

Skrevet

Du kan jo snakke med eier over telefon og evt besøke hunden og se hva opdretter/eier sier? Og evt. ha henne på prøve en tid for å se? Jeg ville ikke forkastet hunden uten å ha undersøkt nærmere.

Skrevet

Du kan jo snakke med eier over telefon og evt besøke hunden og se hva opdretter/eier sier? Og evt. ha henne på prøve en tid for å se? Jeg ville ikke forkastet hunden uten å ha undersøkt nærmere.

Ringte henne "såvidt" i dag, da snakket hun i en time kun om hunden. Fikk inntrykket av at hun var veldig ærlig og oppriktig om både fordelene og bakdelene ved hunden. De bor dessverre laaangt oppe i nord, men å ha den på prøve er for meg en selvfølge, så vi får sett den i mange situasjoner. Takk for svar :)

Skrevet

Slenger meg på resten av belgergjengen her, belgere er morsomme hunder. Jeg er enig i at hannhundene blir litt store, og jeg synes at en del av tispene i dag også er litt vel store (når de er 62 cm høye, som er maks for tisper og idealet for hanner, så blir det litt for mye for meg :P). Men så har jeg alltid sagt at jeg skulle ønske at belgerne kom i en størrelse mindre, hihi.

Aner ikke noe om den aktuelle hunden og oppdretter, men som de andre har påpekt, er det ikke alltid så ideelt å overta en hund, da man får med eventuelle problemer. Og det finnes en del rart på belgerne. Tror det beste rådet jeg kan gi deg er å følge magefølesen :) Og om du har mulighet til å møte hunden, så gjør det.

Lykke til, og jeg krysser fingrene for at sonen får nok en belgereier :ahappy:

Skrevet

Min erfaring med den aktuelle oppdretter er positiv. Har ikke selv hund derfra men min beste venninne har. Den er dog noe av det stødigste jeg har truffet av belgere noen sinne. Har truffet noen andre hunder fra samme oppdretter og de virker å ha et bra gemytt.

Men jeg fant ikke denne aktuelle hunden på dogweb. Og det var rart.

Skrevet

Min erfaring med den aktuelle oppdretter er positiv. Har ikke selv hund derfra men min beste venninne har. Den er dog noe av det stødigste jeg har truffet av belgere noen sinne. Har truffet noen andre hunder fra samme oppdretter og de virker å ha et bra gemytt.

Men jeg fant ikke denne aktuelle hunden på dogweb. Og det var rart.

Hun sa hun hadde sendt inn papirer til NKK i sommer men ikke fått til noe mer enda.. Men sånt kan jeg ikke noe om.

Skrevet

OT, men:

Slenger meg på resten av belgergjengen her, belgere er morsomme hunder. Jeg er enig i at hannhundene blir litt store, og jeg synes at en del av tispene i dag også er litt vel store (når de er 62 cm høye, som er maks for tisper og idealet for hanner, så blir det litt for mye for meg :P).

Nå ble Dinamor sånn :huh::icon_cry: Hun er jo liten inni seg, sier hun, det er det som burde telle :aww::lol:

(Jeg er forsåvidt enig med deg altså, en stund så det ut til at Norrisen kom til å bli akkurat på minstemålet, og jeg syns at det var passe stort, jeg *ler*)

Skrevet

En hund kan oppføre seg vidt forskjellig i flokk og som enehund. I flokk blir det naturlig nok mer stress og mas enn om hunden er alenehund i heimen, og jeg ville ikke vært sånn superskeptisk til hunden med bakgrunn i at oppdretter ikke vil ha henne fordi hun ikke fungerer i flokken.

Min hannhunds søster er en slik hund: hun har bodd hos oppdretter siden hun ble født, men har egentlig aldri helt innfunnet seg med å leve i flokken der hjemme. Det blir mye stress og overslagshandlinger og hun skaper generelt en del uro. Som enehund hos en annen familie har hun derimot fungert helt utmerket og har vært en enkel og ukomplisert hund som ikke stresser og maser.

Nå uttaler jeg meg på generelt grunnlag, jeg kjenner ikke denne oppdretteren annet enn ved navn, og har ikke noe grunnlag for å uttale meg om hundens linjer og slikt, men som sagt - en hund i flokk kan være veldig forskjellig fra en hund utenfor flokksituasjonen.

Guest Belgerpia
Skrevet

Vel, jeg har uansett luftet min mening i forhold til hva man "vet" om den aktuelle hunden.

Jeg mener fortsatt at TS ikke har behov for å overta en hund som må fikses - men alle andre her mener jo at dette er den perfekte hund så da er den sikkert det. Hva vet vel jeg - jeg har jo overhodet ingen erfaring med rasen og har jo aldri hatt hunder som ikke funker i flokk. :no:

Jeg har forøvrig ingenting negativt å si om oppdretter og hunder fra hennes oppdrett overhodet. Tvert imot - de fleste hundene derfra er stødige og greie hunder og oppdretter er en veldig hyggelig dame

Skrevet

Hvis du satser på denne hunden soelvd, så sørg for å ha avtale om tilstrekkelig prøvetid, og ikke nøl med å levere hunden tilbake hvis du synes det er for mye. Jeg er nemlig enig med Belgerpia at etter Fanta så trenger ikke du en hund som må fikses på.

Skrevet

Jeg overtok en dobermann som etter sigende hadde samme problemet; han klarte ikke å finne roen i huset (men ellers skulle alt bare være gull og grønne skoger)...

Vel, det viste seg at stresset inne bare var toppen av isfjellet, han var bla.a. så stresset at han ikke hadde spist på 14 dager da jeg fikk ham (og veide 19,8 kg mens han burde vært over 30 kg)....og det var det MINSTE problemet :( Han ble drøye to år gammel...

MITT inntrykk av belgerne er at de gode er veldig bra, mens de dårlige VIRKELIG er dårlige - det kan virke som det er få hunder midt imellom (eller at man ser lite til dem?) - bare min erfaring, mulig det ikke stemmer...

Jeg har kommet til et punkt i livet hvor det ikke kommer omplasseringshunder inn her i det hele tatt! Har hatt mange, og de fleste har blitt fantastiske hunder, men jeg ser at det å få en normal valp i hus og trene den opp i nivå, krever minimalt med penger, energi og frustrasjon i forhold til timene man legger ned i en hund med bagasje...

Skrevet

Ringte henne "såvidt" i dag, da snakket hun i en time kun om hunden. Fikk inntrykket av at hun var veldig ærlig og oppriktig om både fordelene og bakdelene ved hunden. De bor dessverre laaangt oppe i nord, men å ha den på prøve er for meg en selvfølge, så vi får sett den i mange situasjoner. Takk for svar :)

Jeg kjenner litt til oppdretteren. Hun kaller en spade for en spade, på både godt og vondt.

Jadda Siri, jeg vet at spade er et graveredskap :lol:

Om denne oppdretteren mener at hunden har for mye bagasje til å kunne fungere i en familie, så hadde den aldri blitt annonsert. Så lang er ikke turen ned til veterinæren. Evt hadde hun annonsert den som en hund for spesielt interesserte.

Min erfaring med den aktuelle oppdretter er positiv. Har ikke selv hund derfra men min beste venninne har. Den er dog noe av det stødigste jeg har truffet av belgere noen sinne. Har truffet noen andre hunder fra samme oppdretter og de virker å ha et bra gemytt.

Men jeg fant ikke denne aktuelle hunden på dogweb. Og det var rart.

De hundene jeg har sett komme fra denne oppdretteren har virket som helt greie allroundhunder. De fungerer i LP, bruks, agility og i familier. Man kan stort sett gjøre og trene på det man vil, og ingen av de krever det ekstreme eller rakettforskere for å fungere i en familie og samfunnet generelt.

Men det er det jeg har sett.

Skrevet

OT, men:

Nå ble Dinamor sånn :huh::icon_cry: Hun er jo liten inni seg, sier hun, det er det som burde telle :aww::lol:

(Jeg er forsåvidt enig med deg altså, en stund så det ut til at Norrisen kom til å bli akkurat på minstemålet, og jeg syns at det var passe stort, jeg *ler*)

Haha, stakkars søte dronningen :wub::lol: Rina er forøvrig også litt i høyeste laget i forhold til hva jeg ønsker, tror hun er 60-61 cm. Norris-størrelse er idealet for meg også.

Skrevet

Jeg har truffet en hun fra denne oppdretteren. Det er flere år siden, på et helgekurs i lydighet. Hunden beit en av instruktørene i leppa. Den hunden ble ikke gammel. Jeg vil understreke at dette er en hund og at jeg ikke har noen kjennskap til andre hunder fra denne oppdretteren.

Til trådstarter: Jeg har lest enkelte av de trådene du har startet her inne, og bl.a. fått med meg at hunden skal brukes til agility. Vil anbefale deg rasen, men vær oppmerksom på to ting: skuddredsel og redsel for mennesker. Ikke ønskelig på belger (forsåvidt ikke ønskelig uansett rase). Det er forskjell på ikke interessert i fremmede og redd for fremmede.

Ellers er jeg enig med Belgerpia.

Skrevet

Lykke til videre i jakten på deres hund :) Den dukker nok helt sikkert opp!

Den har faktisk dukka opp! Tenkte bare jeg skulle få tak i bilder før jeg lager tråd.. :P

Skrevet

Hvis du satser på denne hunden soelvd, så sørg for å ha avtale om tilstrekkelig prøvetid, og ikke nøl med å levere hunden tilbake hvis du synes det er for mye. Jeg er nemlig enig med Belgerpia at etter Fanta så trenger ikke du en hund som må fikses på.

Nå ble det vel ikke denne hunden. Men å ha en hund på prøve er greit det, men det er ikke nødvendigvis enkelt å levere den igjen uansett.. Man tenker fort, må gi det litt mer tid, den er jo ikke såå galt.. osv..

Belgere er fantastiske hunder. Sånn er det med den saken.. :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...