Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nei, bare kompis og hobbyhest. Snuser på akademisk - men først får jeg vel lære meg å ri igjen - har ikke ridd siden jeg var tenåring. For å være ærlig var det temmelig teit å kjøpe åringshingst når jeg ikke hadde drevet med hest på 10-15 år, men jeg klarte ikke motstå fristelsen. Hadde tenkt å kjøpe hest, men da en godt voksen vallak. Flaks for meg at han er så snill. Kommer til å trenge hjelp med innkjøring og bakkearbeid, for der er jeg helt blank.

Så gøy! Jeg har også drevet sånn smått med akademisk. Også synes jeg det var et kult kjøp, jeg er litt forelsket i den veldig fine hesten din! :wub:

Jeg visste ikke at døler kunne være blå engang! Jeg hadde en blandingshoppe da jeg var yngre, som har noe av det samme uttrykket som din. Hun var halvt døl og halv lippizaner, helt nydelig. :wub:

Ikke jeg heller. Og :o , hun hørtes helt nydelig ut! Lippizaner har alltid vært drømmehesten..

Kjenner jeg savner å drive med hest..

  • Svar 112
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Var det inntrykket av navnet jeg også har Blir nok hest(er) når jeg har fått skaffet meg drømme huset/småbruk!

Det er bare å komme og låne når gampen er ridbar!

Han ser litt ut som en sånn hest fra prinsesse bøker for små barn. Helt nydelig hest, altså.

Skrevet

Så søte dere er!

Smelt :wub: Han var nydelig :heart:

Takk! Jeg er litt enig, jeg, da.

Så fin! Jeg er ingen hestefan, men denne var pen! Så prikkene på kroppen ramler av etterhvert som han blir eldre, også blir han helhvit? Jaggu! Og hva er glassøye? Fargen, eller? Jeg er som sagt ikke spesielt mye innom hesteverden, nemlig! :lol: Eller blir han blå, siden det står blå?

Også den hvite med så fagert, lyst hår, da! Tenk om jeg noengang hadde fått sånt hår ... :wub:

Prikkene "ramler av" - eller blekes - med alderen, og de blir hvite til slutt. Glassøye = blått øye.

Pappaen som ung:

blatind.jpg

Pappaen som godt voksen:

DSC_0291.jpg

Når jeg ser dette bildet, har jeg nesten lyst til å beholde Mattis som hingst...

Plutselig savnet jeg hestelivet... :wub:

Det forstod jeg at jeg også gjorde da jeg så ham..!

Gaaad! Jeg var på fesjå med ei av avlshoppene jeg trente i Ål i Hallingdal en gang, og der stilte de dølahester også. Der var det en sånn vannvittig nydelig blå dølahingst som tok fullstendig pusten fra meg. De er uvirkelig vakre! Heldig du! Jeg bestemte meg der og da for at jeg skulle ha en blå dølahest fsf, men dette er eeeh...12 år siden eller noe (kanskje mer) og jeg er lengre unna enn noensinne...*sukk*

Vakreste :wub:

Det skjer når du minst venter det! Lover!

Åhhh... Denne tråden burde jeg holdt meg unna. For en vakker kar :wub:

Takk, takk!

Wow, utrolig flott! Det er noe spesielt med dølahester altså :wub:

Det ER det. De er ikke akkurat Porscher, og de har heller ikke det glamorøse som Friesere eller Andalusiere (nydelige raser), men de har en sånn kombinasjon av urhest og godhet. Det ville og det snille samtidig!

Hvorfor heter det blå og ikke skimmel? Hva er forskjellen genetisk?

Det er vel bare en benevnelse som tradisjonelt har vært brukt innenfor rasen. Det er egentlig en normal skimmel.

Nydelig! :wub:

Og en godgutt, det lyser lang vei. :)

Godgutt, jeg??

20101205_0040.jpg

Skrevet

Jeg vet ikke foreldrene på den jeg hadde jeg :whistle: Men han var blå, eller borkete da, og hadde ett glassøye.. Verdens snilleste hest :) Men tiden strakk ikke til, så da fortjente han et sted der han ble brukt litt mer.. Men det var en fining ja..

Han het Haavemoens Frøy på stamtavle, hvis jeg ikke husker heeelt feil :P

Hadde også en blå døl, som jeg antok var lettdøl ell no, men han er vel registrert som kaldblods.. Aner egentlig ikke jeg :whistle: Men han var veldig snill da :P haha

Edit: Legger ved bilder av god gutene jeg =)

Haavemoens Frøy :sleep:

Kaldblodsdølen jeg hadde :whistle:

Helt nydelige! Jeg likte ikke blå øyne før, men nå syntes jeg det er veldig stilig. I alle fall når de har svart pigment rundt.

Skrevet

Han var nydelig. Det er døl som er "skikkelig" hest,helst tungdøl :wub:

Bare for å ha sagt det. Det finnes ikke noe som heter "tungdøl" eller "lettdøl". Det heter Dølehest, Dølahest alternativt Norsk Døl. Det er tillatt på Dølehesten å bruke kårede Kaldblodshingster for å bevare genpoolen, disse avkommene registreres som Dølehest på lik linje med de som har Døl som far.

Fine bilder Linda, men nå må du få ut fingen å begynne innkjøringen før han blir for sterk.

Skrevet

Kom og hjelp meg, da! :devilbanana:

Jepp, kom på kurs neste helg, så skal jeg hjelpe deg med innkjøring!

Skrevet

Hva slags kurs da? Jeg syntes det egentlig er på høy tid med et kurs, bare så utrolig kjipt at jeg jobber hver fredag kveld. Og hver kveld på hverdagene forøvrig. Får aldri vært med på noe moro (dvs kurs) lenger.

Hesten står forresten på Brårud nå.

Skrevet

Hva slags kurs da? Jeg syntes det egentlig er på høy tid med et kurs, bare så utrolig kjipt at jeg jobber hver fredag kveld. Og hver kveld på hverdagene forøvrig. Får aldri vært med på noe moro (dvs kurs) lenger.

Hesten står forresten på Brårud nå.

Sendt Pm jeg..

Har dere flyttet?

Skrevet

Bare for å ha sagt det. Det finnes ikke noe som heter "tungdøl" eller "lettdøl". Det heter Dølehest, Dølahest alternativt Norsk Døl. Det er tillatt på Dølehesten å bruke kårede Kaldblodshingster for å bevare genpoolen, disse avkommene registreres som Dølehest på lik linje med de som har Døl som far.

Sorry, :icon_redface:

Skrevet

Det kan ha vært Hallingblåen det :) Han kommer fra Nesbyen, og ble født i 96 trur jeg det var.

Men han var mørkere enn på det bildet? Han var skikkelig blå! Som en skimmel med blåskjær. han var vel rundt 2 år (ok, aldersmessig kan det stemme) og nydelig, nydelig... De ble stille når han kom inn i 'ringen' faktisk...

Skrevet

Men han var mørkere enn på det bildet? Han var skikkelig blå! Som en skimmel med blåskjær. han var vel rundt 2 år (ok, aldersmessig kan det stemme) og nydelig, nydelig... De ble stille når han kom inn i 'ringen' faktisk...

Her er Hallingblåen som yngre:

175316.jpg

Biri utstilling -04 Hallingblaensaelid.jpg

Og så:

Artikel_Hallingblaen.jpg

Og til slutt:

!cid_06A33DEA-4311-444B-BAE2-C69BE7E64E7F.jpg

Skrevet

Det ER han! Hallingblåen ja, selvfølgelig het han det... Nydeligste... På det øverste bildet så han ut som når jeg så han.

Den hesten brente seg inn i netthinnen min, han hadde en vannvittig elegant fremtoning.

Vakreste :wub:

Skrevet

Wow. Han er virkelig skikkelig smellvakker! :o Har ridd noen få dølahingster, men ingen som kunne målt seg med han der - langt i fra! Jeg er herved forelsket..

(Og dette var en skummel tråd...)

Skrevet

Det er jo en helt magisk hingst. Personlig liker jeg Heirums Blåtind best - han er mindre elegant, men til gjengjeld utrolig maskulin. Hallingblåen er riktignok en bedre ridehesttype.

Har jo ikke sett han i RL, bare Hallingblåen, men hadde sikkert falt like hardt. Jeg er en sucker for hinsgtenakker*ler*

Men hvordan er synet hans? Vi hadde en flekkete kaldlodshingst (ja, veldig feil farger) med to glassøyer og han slet med synet.

Han het forøvrig Dally Munter og holdt på å bli skutt den dagen han ble født pga glassøynene. Vi fikk overtalt han jeg trente hos til å gi føllet en sjanse, men han hadde rett, det ble en ræva traver.

Det morsomme er at Dallyen (som vi kalte han, han har senere blitt kalt Muntern virker det som), lever enda så vidt jeg vet, har vært på tv, i aviser, han er avbildet på det ene coveret til CC cowboys og er tydeligvis en høy elsket hest hos småjentene i ridehestmiljøet.

Rare greier, han som nesten ikke overlevde timene etter han ble født er nå 25 år gammel.. Har lurt litt på om jeg skulle svare alle som har etterlyst bakgrunnsinfo om han, men jeg har ikke så mye å si. Han var maskothesten vår frem til han ble 4 år, da ble han solgt. Det er ikke særlig spennende liksom..

Link til bilde av han..

Men det ble en digresjon..

Uansett, han ting på en litt annen måte pga glassøynene, og dette gjorde han litt ustabil i unghestperioden. Han kunne plutselig få fnatt pga solstråler som traff en sten feks... Dette roet seg jo eldre han ble, men det var ingen tvil om at det påvirket synet hans. har du merket noe slikt hos din?

Skrevet

*klippe*

Nei, jeg har ikke merket noen problemer med synet til Mattis så langt. Men han er jo en liten klippe også. En gang stod han bundet utenfor en stall da det var veldig sterk vind. Plutselig fyker presenningen av et lastebillass med flis (stor pressenning på ca 4x8 m) rett på og over Mattis - han bare stod der og var fornøyd. Hehe, eller kanskje han ER blind? :D

Jeg husker en kaldblods som stod i Sørkedalen i Oslo på midten av 90-tallet som likner på Dally Munter. En stor hest som ble ridd av en mann. Kan det være samme hest, tro? YODEL! Husker du? Likner ikke den på han som sto i samme stall som Amigo?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...