Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp på vinteren når det ikke finnes ferie


Recommended Posts

Skrevet

Tror det beste for valpen er å være med på helt vanlige hverdagsting, jeg. Plutselig har den kjørt bil og buss og båt, hilst på rare damer i skinnkåpe, sett en hest og snust på en sau og en unge i barnevogn og jammen fant den en annen valp å leke litt med en dag, også :thumbs:

DET stemmer nok :-)

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

*kremt* Jeg har alltid satt av 3 uker til hjemme-alene trening jeg, og så kjører jeg vanlig arbeidsdag. Jeg har aldri hatt seperasjonsangst hos noen av mine, men det kan like gjerne være tilfeldighe

3 veker heilt fri, for så å berre ha 3 - 4 timar åleine heime om dagane, må då vere heilt supert. Her i huset hadde vi to veker fri (hadde planlagt 3, men sånn kan det gå), så var det full jobb og 9 t

Det var snilt sagt og det hadde vi nok hatt veldig, veldig godt av ;-) Var på agilitytrening i går, der er det ei urolig fin tispe. Jeg satt og passet på henne mens de bygget bane, utrolig kosete og s

Skrevet

Nåja, øya er så stor at det blir kalt en by (selv om jeg som er oppvokst i Oslo ikke er helt enig.. :P). Stord :-)

Naboene er vi faktisk supersosiale med - og mange av de har hunder. Helt topp. En grusplass utenfor som vi trener lydighet på. Kjekt! Nyinnflyttet her, men har sett at det erveeeeldig mange under utenfor. Du kan jo tro de vil hilse når det kommer en liten en. De går visst dør til dør og spør om å få gå turer med hundene.. :P

Og ja, spennende! *Prøve å ikke tenke altfor mye på det, blir jo sprø* :)

Oisann! Hørtes jo helt nydelig ut..Ingen single kjekke menn der da? *host*

Jeg skal ha en enkel og grei hund om tidligst et år jeg, og jeg tenker for mye allerede *ler*

Skrevet
Loke er forøvrig ikke særlig godt sosialisert, han tilbragte tilmed store deler av de første året sitt stående på kennel, men han elsket alt og alle av natur, og tålte tilmed en unge som ramlet med sykkel over han når han sov.

Fyda sto på kennel de første seks årene av livet sitt. Hun var av eiendommen to ganger i løpet av de seks årene før hun ble kastet inn til oss midt i Oslo. Hun tåler barn, voksne, å få vondt, høye lyder, dele mat, se på at guttungen kaster ball foran snuta hennes gang på gang på gang (jenta liker ball hun), hun er lydig, let å kontrollere og det eneste hun har for seg er noen små og enkle diller med andre hunder. Alt i alt er hun en kanonhund som du aldri skulle tro hverken har blitt sosialt, miljøtrent eller i det hele tatt ivaretatt på tilfredstillende vis. Man kan trygt si at det er genetisk i hennes tilfelle, for hun burde jo vært skrot. :ahappy:

Soelvd, en hund som har en stødig sammensetning i hodet tåler mye før den blir ødelagt. Det må du også tørre å stole på, nettopp fordi du er litt skadet av din historie. Gjør du jobben din i forkant av hundekjøpet har du oddsene på din side. Men humper på veien blir det jo alltid, uansett hund, da gjelder det å ikke krisemaksimere for deg som kanskje har nervene litt på utsiden en stund framover i hunderiet.

Hrmf, dette blir rot. Men det jeg forsøker å si er at jeg vil anbefale deg å prøve å gjenkjenne hva som er dine greier og hva som er hundens greier om du skjønner? For gjennom å ha blitt gruset sånn med din historie så kan det forandre virkelighetsoppfatningen din slik at du ser ting som kanskje ikke er der, eller at du ser dem med litt feil briller. Det kan gi deg mange unødvendige bekymringer og stress tror jeg. Kanskje du unngår noen av dem om du er bevisst på det. Det funker for meg iallfall.

Jeg er også skadet på mitt vis (har mistet altfor mange hunder altfor tidlig) og har mine egne spøkelser jeg kjemper mot, så jeg skjønner hvor du kommer fra. Men vi gjør både hunden og oss selv en tjeneste om vi klarer å senke skuldrene litt, slappe av og innse at ting går som regel bra. De gjør jo det. Sånn sett er vinter eller vår bare blåbær sant, i det store bildet gjør det neppe en avgjørende forskjell. Du har vært uheldig fram til nå, men med nye sjanser kan du velge blanke ark og la det stå til. Tenk så mye mer moro man har det på veien da! :)

Skrevet

Oisann! Hørtes jo helt nydelig ut..Ingen single kjekke menn der da? *host*

Jeg skal ha en enkel og grei hund om tidligst et år jeg, og jeg tenker for mye allerede *ler*

Bare en og han er min.. :D

Hehe, jeg er fæl til å mase, venter på svar fra oppdretteren, spurte om det var veldig mange på listen og om det i det hele tatt var reelt å håpe på en derfra. Får sikkert ikke noe spesielt svar, men akkurat nå føles ingenting ut som litt.

Hva slags hund blir det neste gang?

Fyda sto på kennel de første seks årene av livet sitt. Hun var av eiendommen to ganger i løpet av de seks årene før hun ble kastet inn til oss midt i Oslo. Hun tåler barn, voksne, å få vondt, høye lyder, dele mat, se på at guttungen kaster ball foran snuta hennes gang på gang på gang (jenta liker ball hun), hun er lydig, let å kontrollere og det eneste hun har for seg er noen små og enkle diller med andre hunder. Alt i alt er hun en kanonhund som du aldri skulle tro hverken har blitt sosialt, miljøtrent eller i det hele tatt ivaretatt på tilfredstillende vis. Man kan trygt si at det er genetisk i hennes tilfelle, for hun burde jo vært skrot. :ahappy:

Soelvd, en hund som har en stødig sammensetning i hodet tåler mye før den blir ødelagt. Det må du også tørre å stole på, nettopp fordi du er litt skadet av din historie. Gjør du jobben din i forkant av hundekjøpet har du oddsene på din side. Men humper på veien blir det jo alltid, uansett hund, da gjelder det å ikke krisemaksimere for deg som kanskje har nervene litt på utsiden en stund framover i hunderiet.

Hrmf, dette blir rot. Men det jeg forsøker å si er at jeg vil anbefale deg å prøve å gjenkjenne hva som er dine greier og hva som er hundens greier om du skjønner? For gjennom å ha blitt gruset sånn med din historie så kan det forandre virkelighetsoppfatningen din slik at du ser ting som kanskje ikke er der, eller at du ser dem med litt feil briller. Det kan gi deg mange unødvendige bekymringer og stress tror jeg. Kanskje du unngår noen av dem om du er bevisst på det. Det funker for meg iallfall.

Jeg er også skadet på mitt vis (har mistet altfor mange hunder altfor tidlig) og har mine egne spøkelser jeg kjemper mot, så jeg skjønner hvor du kommer fra. Men vi gjør både hunden og oss selv en tjeneste om vi klarer å senke skuldrene litt, slappe av og innse at ting går som regel bra. De gjør jo det. Sånn sett er vinter eller vår bare blåbær sant, i det store bildet gjør det neppe en avgjørende forskjell. Du har vært uheldig fram til nå, men med nye sjanser kan du velge blanke ark og la det stå til. Tenk så mye mer moro man har det på veien da! :)

Jeg skjønner AKKURAT hva du mener :-) Men må igjen få presisere at dette med sosialisering har ingenting med skuldre som ikke er senket, jeg var veldig bevisst med Fanta og.

M

en ja, jeg skjønner veldig godt hva du mener. Vi kommer til å låne litt hund i mellomtiden for å komme litt tilbake til normalen. hadde besøk av en her for et par uker siden, han bjeffa og bråka litt på natten (var ikke vant til å være i førsteetasje der det går folk utenfor), og når han la seg igjen var det helt merkelig og litt skummelt å kunne KLAPPE han når han var flink og la seg. Uten å få en sint hund. Så ja, vi er nok ganske "ødelagt" i forhold til et normalt forhold med hunder. Så vi må jobbe med det. Kommer også til å samarbeide tett med trenerne vi har her og få god oppfølging så vi bare kan slappe av og stole på oss selv og hunden.

MEN er det noe som er rart så er det at vi lurer fremdeles på hvordan man skal oppføre seg rundt hundene og maten. Og hva man gjør om den knurrer. Siden de vi har samarbeidet med sier vi har gjort det meste rett. Men det føles merkelig å gjøre det samme igjen også.

Skrevet

Fyda sto på kennel de første seks årene av livet sitt. Hun var av eiendommen to ganger i løpet av de seks årene før hun ble kastet inn til oss midt i Oslo. Hun tåler barn, voksne, å få vondt, høye lyder, dele mat, se på at guttungen kaster ball foran snuta hennes gang på gang på gang (jenta liker ball hun), hun er lydig, let å kontrollere og det eneste hun har for seg er noen små og enkle diller med andre hunder. Alt i alt er hun en kanonhund som du aldri skulle tro hverken har blitt sosialt, miljøtrent eller i det hele tatt ivaretatt på tilfredstillende vis. Man kan trygt si at det er genetisk i hennes tilfelle, for hun burde jo vært skrot. :ahappy:

*klippe masse lurt*

Oisann, ser man det... Det skal mye til for å herpe ei god genpakke ja. Fyda er fiiin hun :wub:

Soelvd: er han din så er han ikke single vel :P

Blir bedlington :)

Skrevet

Oisann, ser man det... Det skal mye til for å herpe ei god genpakke ja. Fyda er fiiin hun :wub:

Jepp! Bare synd at jeg kan ta så lite av kreditten selv. :D

Jo, et kvalitetsstempel til. Hun jager vannet i bekken. Hopper nedover som en liten kanin og er søtere enn sukkerspinn. Snakk om solide gener!

Skrevet

Oisann, ser man det... Det skal mye til for å herpe ei god genpakke ja. Fyda er fiiin hun :wub:

Soelvd: er han din så er han ikke single vel :P

Blir bedlington :)

Æh, ja. Stemmer det! :wub: Spennende rase! :-)

Skrevet

Oisann, ser man det... Det skal mye til for å herpe ei god genpakke ja. Fyda er fiiin hun :wub:

Soelvd: er han din så er han ikke single vel :P

Blir bedlington :)

Kanskje soelvd har reservert han for framtida :D .

Skrevet

Er en cardigan oppdretter på stord/like ved :P der kan du sosialisere :D

Hmm, har en i klubben som har en sånn. Tror den kommer fra Stord og. En litt eldre mann. Hvis det blir for lite skal jeg skrike ut så du kan sette meg i kontakt :P

Skrevet

Hmm, har en i klubben som har en sånn. Tror den kommer fra Stord og. En litt eldre mann. Hvis det blir for lite skal jeg skrike ut så du kan sette meg i kontakt :P

Japp, er ikke en gammel mann :lol: de har 2-3-4 cardigans og valper og slikt. Samt Amiga sin mor :wub: og jeg vet om flere andre med cardigan i området også :)

Skrevet

Men hun er fremdeles like alene i bilen som hjemme, noe denne tråden handler om.

Men folk som har med hund på jobb i bilen har kanskje mulighet til å lufte den i løpet av dagen, og dermed er den ikke alene hjemme i 8 timer i strekk, men noen timer, så blir den luftet, også må den være alene i noen timer til.

Skrevet

Men folk som har med hund på jobb i bilen har kanskje mulighet til å lufte den i løpet av dagen, og dermed er den ikke alene hjemme i 8 timer i strekk, men noen timer, så blir den luftet, også må den være alene i noen timer til.

Har ingen meninger om dette, bare lurer på en ting. Er det sant som de sier at hunden ikke merker forskjell på eksempelvis 4 og 8 timer? Annet enn at de må på do, selvsagt? Eller er det et omstridt tema?

Skrevet

Jeg har også hørt det. Men i min verden stemmer det ikke. Mine har ingen problemer med 4-5 timer alene. Men 7-8 timer klarer de ikke. Da herjer de, tygger på stolbein osv.

Skrevet

Nå har ikke jeg hatt vintervalp, men jeg tror da ikke det skal være så mye vanskeligere enn en vår/sommer-valp. Det blir litt hva en gjør det til.

Med tanke på sosialiseringen så er det kanskje ikke like mange ute, men inviter deg selv på besøk etc, hvem vil ikke kosemose med en liten valp? :D Og sjekk om det er noe valpekurs i nærheten, det er jo også god sosialisering.

Og ellers, senk skuldrene så skal det nok gå bra :)

Skrevet

Har ingen meninger om dette, bare lurer på en ting. Er det sant som de sier at hunden ikke merker forskjell på eksempelvis 4 og 8 timer? Annet enn at de må på do, selvsagt? Eller er det et omstridt tema?

Det stemmer ikke hos meg ihvertfall. Vi gikk fort opp til 4 timer, men når det går mot 5-6 timer, så er hun lei. Og hun kan holde seg mye lenger, så jeg vet det ikke er det.

Jeg hater vintervalp, men hvis dette kullet er så bra, så ville jeg satset på det altså. For det viktigste er det genetiske. En bra hund tåler mye prøving og feiling.

Skrevet

Nå har ikke jeg hatt vintervalp, men jeg tror da ikke det skal være så mye vanskeligere enn en vår/sommer-valp. Det blir litt hva en gjør det til.

Med tanke på sosialiseringen så er det kanskje ikke like mange ute, men inviter deg selv på besøk etc, hvem vil ikke kosemose med en liten valp? :D Og sjekk om det er noe valpekurs i nærheten, det er jo også god sosialisering.

Og ellers, senk skuldrene så skal det nok gå bra :)

Krever nok litt mer arbeid, ja. Men det er vel ikke noe problem å få folk til å hilse på lille gullet, nei.. ;-)

Valpekurs skal vi så klart på, det er jo så gøy! ;-) Og ellers, i forhold til dette er skuldrene fremdeles senket.. :P

Det stemmer ikke hos meg ihvertfall. Vi gikk fort opp til 4 timer, men når det går mot 5-6 timer, så er hun lei. Og hun kan holde seg mye lenger, så jeg vet det ikke er det.

Jeg hater vintervalp, men hvis dette kullet er så bra, så ville jeg satset på det altså. For det viktigste er det genetiske. En bra hund tåler mye prøving og feiling.

Sikkert veldig individuelt også. Jeg kan ikke se for meg at Fanta merker forskjell, hun vil ikke en gang ut på do etter 8 timer alene hjemme og gidder knapt komme og hilse på. Er jeg hjemme på dagtid så sover hun et annet sted enn der jeg er hele dagen.

Takk for innspill, vi er skjønt enige her om at kullet er verdt det, så får vi se om det blir noe derfra :-)

Skrevet

Jeg skulle så ønske du bodde nærmere, så skulle du fått låne Imouto litt for å trene deg på å forholde deg til et normalt hundehold. En vakker skapning som BARE er glad hele tida mot menneskene sine, som gjerne tar seg en pause i spisinga for å susse litt på deg om du går forbi, som vil være inntil og nær, som ser deg rett i øynene hele tida med et blikk som lyser "du er hele verden for meg og jeg elsker deg" og som hopper, spretter og egger til lek på akkurat samme måte om det er hund eller menneske. :wub:

Og jeg er sikker på at det er akkurat en sånn valp du får nå, bare du lar henne vokse sammen med deg, og du forventer normalitet og ikke minst ikke tenker så mye på dette med sosialisering utover at hun deltar i dagliglivet. :)

Skrevet

Jeg skulle så ønske du bodde nærmere, så skulle du fått låne Imouto litt for å trene deg på å forholde deg til et normalt hundehold. En vakker skapning som BARE er glad hele tida mot menneskene sine, som gjerne tar seg en pause i spisinga for å susse litt på deg om du går forbi, som vil være inntil og nær, som ser deg rett i øynene hele tida med et blikk som lyser "du er hele verden for meg og jeg elsker deg" og som hopper, spretter og egger til lek på akkurat samme måte om det er hund eller menneske. :wub:

Og jeg er sikker på at det er akkurat en sånn valp du får nå, bare du lar henne vokse sammen med deg, og du forventer normalitet og ikke minst ikke tenker så mye på dette med sosialisering utover at hun deltar i dagliglivet. :)

Det var snilt sagt og det hadde vi nok hatt veldig, veldig godt av ;-) Var på agilitytrening i går, der er det ei urolig fin tispe. Jeg satt og passet på henne mens de bygget bane, utrolig kosete og snill frøken. Og da slo jo tanken meg "tenk å ha en sånn hund og kunne kose, klemme og leke med den når man vil!" Noe som er en rar tanke for oss enda :-)

Og tusen takk, jeg forteller meg selv daglig at det vil gå av seg selv og være veldig ålreit neste gang. Jeg begynner å tro det selv og ;)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...