Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp på vinteren når det ikke finnes ferie


soelvd
 Share

Recommended Posts

Tror det beste for valpen er å være med på helt vanlige hverdagsting, jeg. Plutselig har den kjørt bil og buss og båt, hilst på rare damer i skinnkåpe, sett en hest og snust på en sau og en unge i barnevogn og jammen fant den en annen valp å leke litt med en dag, også :thumbs:

DET stemmer nok :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

*kremt* Jeg har alltid satt av 3 uker til hjemme-alene trening jeg, og så kjører jeg vanlig arbeidsdag. Jeg har aldri hatt seperasjonsangst hos noen av mine, men det kan like gjerne være tilfeldighe

3 veker heilt fri, for så å berre ha 3 - 4 timar åleine heime om dagane, må då vere heilt supert. Her i huset hadde vi to veker fri (hadde planlagt 3, men sånn kan det gå), så var det full jobb og 9 t

Det var snilt sagt og det hadde vi nok hatt veldig, veldig godt av ;-) Var på agilitytrening i går, der er det ei urolig fin tispe. Jeg satt og passet på henne mens de bygget bane, utrolig kosete og s

Nåja, øya er så stor at det blir kalt en by (selv om jeg som er oppvokst i Oslo ikke er helt enig.. :P). Stord :-)

Naboene er vi faktisk supersosiale med - og mange av de har hunder. Helt topp. En grusplass utenfor som vi trener lydighet på. Kjekt! Nyinnflyttet her, men har sett at det erveeeeldig mange under utenfor. Du kan jo tro de vil hilse når det kommer en liten en. De går visst dør til dør og spør om å få gå turer med hundene.. :P

Og ja, spennende! *Prøve å ikke tenke altfor mye på det, blir jo sprø* :)

Oisann! Hørtes jo helt nydelig ut..Ingen single kjekke menn der da? *host*

Jeg skal ha en enkel og grei hund om tidligst et år jeg, og jeg tenker for mye allerede *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke er forøvrig ikke særlig godt sosialisert, han tilbragte tilmed store deler av de første året sitt stående på kennel, men han elsket alt og alle av natur, og tålte tilmed en unge som ramlet med sykkel over han når han sov.

Fyda sto på kennel de første seks årene av livet sitt. Hun var av eiendommen to ganger i løpet av de seks årene før hun ble kastet inn til oss midt i Oslo. Hun tåler barn, voksne, å få vondt, høye lyder, dele mat, se på at guttungen kaster ball foran snuta hennes gang på gang på gang (jenta liker ball hun), hun er lydig, let å kontrollere og det eneste hun har for seg er noen små og enkle diller med andre hunder. Alt i alt er hun en kanonhund som du aldri skulle tro hverken har blitt sosialt, miljøtrent eller i det hele tatt ivaretatt på tilfredstillende vis. Man kan trygt si at det er genetisk i hennes tilfelle, for hun burde jo vært skrot. :ahappy:

Soelvd, en hund som har en stødig sammensetning i hodet tåler mye før den blir ødelagt. Det må du også tørre å stole på, nettopp fordi du er litt skadet av din historie. Gjør du jobben din i forkant av hundekjøpet har du oddsene på din side. Men humper på veien blir det jo alltid, uansett hund, da gjelder det å ikke krisemaksimere for deg som kanskje har nervene litt på utsiden en stund framover i hunderiet.

Hrmf, dette blir rot. Men det jeg forsøker å si er at jeg vil anbefale deg å prøve å gjenkjenne hva som er dine greier og hva som er hundens greier om du skjønner? For gjennom å ha blitt gruset sånn med din historie så kan det forandre virkelighetsoppfatningen din slik at du ser ting som kanskje ikke er der, eller at du ser dem med litt feil briller. Det kan gi deg mange unødvendige bekymringer og stress tror jeg. Kanskje du unngår noen av dem om du er bevisst på det. Det funker for meg iallfall.

Jeg er også skadet på mitt vis (har mistet altfor mange hunder altfor tidlig) og har mine egne spøkelser jeg kjemper mot, så jeg skjønner hvor du kommer fra. Men vi gjør både hunden og oss selv en tjeneste om vi klarer å senke skuldrene litt, slappe av og innse at ting går som regel bra. De gjør jo det. Sånn sett er vinter eller vår bare blåbær sant, i det store bildet gjør det neppe en avgjørende forskjell. Du har vært uheldig fram til nå, men med nye sjanser kan du velge blanke ark og la det stå til. Tenk så mye mer moro man har det på veien da! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oisann! Hørtes jo helt nydelig ut..Ingen single kjekke menn der da? *host*

Jeg skal ha en enkel og grei hund om tidligst et år jeg, og jeg tenker for mye allerede *ler*

Bare en og han er min.. :D

Hehe, jeg er fæl til å mase, venter på svar fra oppdretteren, spurte om det var veldig mange på listen og om det i det hele tatt var reelt å håpe på en derfra. Får sikkert ikke noe spesielt svar, men akkurat nå føles ingenting ut som litt.

Hva slags hund blir det neste gang?

Fyda sto på kennel de første seks årene av livet sitt. Hun var av eiendommen to ganger i løpet av de seks årene før hun ble kastet inn til oss midt i Oslo. Hun tåler barn, voksne, å få vondt, høye lyder, dele mat, se på at guttungen kaster ball foran snuta hennes gang på gang på gang (jenta liker ball hun), hun er lydig, let å kontrollere og det eneste hun har for seg er noen små og enkle diller med andre hunder. Alt i alt er hun en kanonhund som du aldri skulle tro hverken har blitt sosialt, miljøtrent eller i det hele tatt ivaretatt på tilfredstillende vis. Man kan trygt si at det er genetisk i hennes tilfelle, for hun burde jo vært skrot. :ahappy:

Soelvd, en hund som har en stødig sammensetning i hodet tåler mye før den blir ødelagt. Det må du også tørre å stole på, nettopp fordi du er litt skadet av din historie. Gjør du jobben din i forkant av hundekjøpet har du oddsene på din side. Men humper på veien blir det jo alltid, uansett hund, da gjelder det å ikke krisemaksimere for deg som kanskje har nervene litt på utsiden en stund framover i hunderiet.

Hrmf, dette blir rot. Men det jeg forsøker å si er at jeg vil anbefale deg å prøve å gjenkjenne hva som er dine greier og hva som er hundens greier om du skjønner? For gjennom å ha blitt gruset sånn med din historie så kan det forandre virkelighetsoppfatningen din slik at du ser ting som kanskje ikke er der, eller at du ser dem med litt feil briller. Det kan gi deg mange unødvendige bekymringer og stress tror jeg. Kanskje du unngår noen av dem om du er bevisst på det. Det funker for meg iallfall.

Jeg er også skadet på mitt vis (har mistet altfor mange hunder altfor tidlig) og har mine egne spøkelser jeg kjemper mot, så jeg skjønner hvor du kommer fra. Men vi gjør både hunden og oss selv en tjeneste om vi klarer å senke skuldrene litt, slappe av og innse at ting går som regel bra. De gjør jo det. Sånn sett er vinter eller vår bare blåbær sant, i det store bildet gjør det neppe en avgjørende forskjell. Du har vært uheldig fram til nå, men med nye sjanser kan du velge blanke ark og la det stå til. Tenk så mye mer moro man har det på veien da! :)

Jeg skjønner AKKURAT hva du mener :-) Men må igjen få presisere at dette med sosialisering har ingenting med skuldre som ikke er senket, jeg var veldig bevisst med Fanta og.

M

en ja, jeg skjønner veldig godt hva du mener. Vi kommer til å låne litt hund i mellomtiden for å komme litt tilbake til normalen. hadde besøk av en her for et par uker siden, han bjeffa og bråka litt på natten (var ikke vant til å være i førsteetasje der det går folk utenfor), og når han la seg igjen var det helt merkelig og litt skummelt å kunne KLAPPE han når han var flink og la seg. Uten å få en sint hund. Så ja, vi er nok ganske "ødelagt" i forhold til et normalt forhold med hunder. Så vi må jobbe med det. Kommer også til å samarbeide tett med trenerne vi har her og få god oppfølging så vi bare kan slappe av og stole på oss selv og hunden.

MEN er det noe som er rart så er det at vi lurer fremdeles på hvordan man skal oppføre seg rundt hundene og maten. Og hva man gjør om den knurrer. Siden de vi har samarbeidet med sier vi har gjort det meste rett. Men det føles merkelig å gjøre det samme igjen også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fyda sto på kennel de første seks årene av livet sitt. Hun var av eiendommen to ganger i løpet av de seks årene før hun ble kastet inn til oss midt i Oslo. Hun tåler barn, voksne, å få vondt, høye lyder, dele mat, se på at guttungen kaster ball foran snuta hennes gang på gang på gang (jenta liker ball hun), hun er lydig, let å kontrollere og det eneste hun har for seg er noen små og enkle diller med andre hunder. Alt i alt er hun en kanonhund som du aldri skulle tro hverken har blitt sosialt, miljøtrent eller i det hele tatt ivaretatt på tilfredstillende vis. Man kan trygt si at det er genetisk i hennes tilfelle, for hun burde jo vært skrot. :ahappy:

*klippe masse lurt*

Oisann, ser man det... Det skal mye til for å herpe ei god genpakke ja. Fyda er fiiin hun :wub:

Soelvd: er han din så er han ikke single vel :P

Blir bedlington :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oisann, ser man det... Det skal mye til for å herpe ei god genpakke ja. Fyda er fiiin hun :wub:

Jepp! Bare synd at jeg kan ta så lite av kreditten selv. :D

Jo, et kvalitetsstempel til. Hun jager vannet i bekken. Hopper nedover som en liten kanin og er søtere enn sukkerspinn. Snakk om solide gener!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, har en i klubben som har en sånn. Tror den kommer fra Stord og. En litt eldre mann. Hvis det blir for lite skal jeg skrike ut så du kan sette meg i kontakt :P

Japp, er ikke en gammel mann :lol: de har 2-3-4 cardigans og valper og slikt. Samt Amiga sin mor :wub: og jeg vet om flere andre med cardigan i området også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hun er fremdeles like alene i bilen som hjemme, noe denne tråden handler om.

Men folk som har med hund på jobb i bilen har kanskje mulighet til å lufte den i løpet av dagen, og dermed er den ikke alene hjemme i 8 timer i strekk, men noen timer, så blir den luftet, også må den være alene i noen timer til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men folk som har med hund på jobb i bilen har kanskje mulighet til å lufte den i løpet av dagen, og dermed er den ikke alene hjemme i 8 timer i strekk, men noen timer, så blir den luftet, også må den være alene i noen timer til.

Har ingen meninger om dette, bare lurer på en ting. Er det sant som de sier at hunden ikke merker forskjell på eksempelvis 4 og 8 timer? Annet enn at de må på do, selvsagt? Eller er det et omstridt tema?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg hatt vintervalp, men jeg tror da ikke det skal være så mye vanskeligere enn en vår/sommer-valp. Det blir litt hva en gjør det til.

Med tanke på sosialiseringen så er det kanskje ikke like mange ute, men inviter deg selv på besøk etc, hvem vil ikke kosemose med en liten valp? :D Og sjekk om det er noe valpekurs i nærheten, det er jo også god sosialisering.

Og ellers, senk skuldrene så skal det nok gå bra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ingen meninger om dette, bare lurer på en ting. Er det sant som de sier at hunden ikke merker forskjell på eksempelvis 4 og 8 timer? Annet enn at de må på do, selvsagt? Eller er det et omstridt tema?

Det stemmer ikke hos meg ihvertfall. Vi gikk fort opp til 4 timer, men når det går mot 5-6 timer, så er hun lei. Og hun kan holde seg mye lenger, så jeg vet det ikke er det.

Jeg hater vintervalp, men hvis dette kullet er så bra, så ville jeg satset på det altså. For det viktigste er det genetiske. En bra hund tåler mye prøving og feiling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg hatt vintervalp, men jeg tror da ikke det skal være så mye vanskeligere enn en vår/sommer-valp. Det blir litt hva en gjør det til.

Med tanke på sosialiseringen så er det kanskje ikke like mange ute, men inviter deg selv på besøk etc, hvem vil ikke kosemose med en liten valp? :D Og sjekk om det er noe valpekurs i nærheten, det er jo også god sosialisering.

Og ellers, senk skuldrene så skal det nok gå bra :)

Krever nok litt mer arbeid, ja. Men det er vel ikke noe problem å få folk til å hilse på lille gullet, nei.. ;-)

Valpekurs skal vi så klart på, det er jo så gøy! ;-) Og ellers, i forhold til dette er skuldrene fremdeles senket.. :P

Det stemmer ikke hos meg ihvertfall. Vi gikk fort opp til 4 timer, men når det går mot 5-6 timer, så er hun lei. Og hun kan holde seg mye lenger, så jeg vet det ikke er det.

Jeg hater vintervalp, men hvis dette kullet er så bra, så ville jeg satset på det altså. For det viktigste er det genetiske. En bra hund tåler mye prøving og feiling.

Sikkert veldig individuelt også. Jeg kan ikke se for meg at Fanta merker forskjell, hun vil ikke en gang ut på do etter 8 timer alene hjemme og gidder knapt komme og hilse på. Er jeg hjemme på dagtid så sover hun et annet sted enn der jeg er hele dagen.

Takk for innspill, vi er skjønt enige her om at kullet er verdt det, så får vi se om det blir noe derfra :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle så ønske du bodde nærmere, så skulle du fått låne Imouto litt for å trene deg på å forholde deg til et normalt hundehold. En vakker skapning som BARE er glad hele tida mot menneskene sine, som gjerne tar seg en pause i spisinga for å susse litt på deg om du går forbi, som vil være inntil og nær, som ser deg rett i øynene hele tida med et blikk som lyser "du er hele verden for meg og jeg elsker deg" og som hopper, spretter og egger til lek på akkurat samme måte om det er hund eller menneske. :wub:

Og jeg er sikker på at det er akkurat en sånn valp du får nå, bare du lar henne vokse sammen med deg, og du forventer normalitet og ikke minst ikke tenker så mye på dette med sosialisering utover at hun deltar i dagliglivet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle så ønske du bodde nærmere, så skulle du fått låne Imouto litt for å trene deg på å forholde deg til et normalt hundehold. En vakker skapning som BARE er glad hele tida mot menneskene sine, som gjerne tar seg en pause i spisinga for å susse litt på deg om du går forbi, som vil være inntil og nær, som ser deg rett i øynene hele tida med et blikk som lyser "du er hele verden for meg og jeg elsker deg" og som hopper, spretter og egger til lek på akkurat samme måte om det er hund eller menneske. :wub:

Og jeg er sikker på at det er akkurat en sånn valp du får nå, bare du lar henne vokse sammen med deg, og du forventer normalitet og ikke minst ikke tenker så mye på dette med sosialisering utover at hun deltar i dagliglivet. :)

Det var snilt sagt og det hadde vi nok hatt veldig, veldig godt av ;-) Var på agilitytrening i går, der er det ei urolig fin tispe. Jeg satt og passet på henne mens de bygget bane, utrolig kosete og snill frøken. Og da slo jo tanken meg "tenk å ha en sånn hund og kunne kose, klemme og leke med den når man vil!" Noe som er en rar tanke for oss enda :-)

Og tusen takk, jeg forteller meg selv daglig at det vil gå av seg selv og være veldig ålreit neste gang. Jeg begynner å tro det selv og ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...