Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp på vinteren når det ikke finnes ferie


Recommended Posts

Skrevet

Tror det beste for valpen er å være med på helt vanlige hverdagsting, jeg. Plutselig har den kjørt bil og buss og båt, hilst på rare damer i skinnkåpe, sett en hest og snust på en sau og en unge i barnevogn og jammen fant den en annen valp å leke litt med en dag, også :thumbs:

DET stemmer nok :-)

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

*kremt* Jeg har alltid satt av 3 uker til hjemme-alene trening jeg, og så kjører jeg vanlig arbeidsdag. Jeg har aldri hatt seperasjonsangst hos noen av mine, men det kan like gjerne være tilfeldighe

3 veker heilt fri, for så å berre ha 3 - 4 timar åleine heime om dagane, må då vere heilt supert. Her i huset hadde vi to veker fri (hadde planlagt 3, men sånn kan det gå), så var det full jobb og 9 t

Det var snilt sagt og det hadde vi nok hatt veldig, veldig godt av ;-) Var på agilitytrening i går, der er det ei urolig fin tispe. Jeg satt og passet på henne mens de bygget bane, utrolig kosete og s

Skrevet

Nåja, øya er så stor at det blir kalt en by (selv om jeg som er oppvokst i Oslo ikke er helt enig.. :P). Stord :-)

Naboene er vi faktisk supersosiale med - og mange av de har hunder. Helt topp. En grusplass utenfor som vi trener lydighet på. Kjekt! Nyinnflyttet her, men har sett at det erveeeeldig mange under utenfor. Du kan jo tro de vil hilse når det kommer en liten en. De går visst dør til dør og spør om å få gå turer med hundene.. :P

Og ja, spennende! *Prøve å ikke tenke altfor mye på det, blir jo sprø* :)

Oisann! Hørtes jo helt nydelig ut..Ingen single kjekke menn der da? *host*

Jeg skal ha en enkel og grei hund om tidligst et år jeg, og jeg tenker for mye allerede *ler*

Skrevet
Loke er forøvrig ikke særlig godt sosialisert, han tilbragte tilmed store deler av de første året sitt stående på kennel, men han elsket alt og alle av natur, og tålte tilmed en unge som ramlet med sykkel over han når han sov.

Fyda sto på kennel de første seks årene av livet sitt. Hun var av eiendommen to ganger i løpet av de seks årene før hun ble kastet inn til oss midt i Oslo. Hun tåler barn, voksne, å få vondt, høye lyder, dele mat, se på at guttungen kaster ball foran snuta hennes gang på gang på gang (jenta liker ball hun), hun er lydig, let å kontrollere og det eneste hun har for seg er noen små og enkle diller med andre hunder. Alt i alt er hun en kanonhund som du aldri skulle tro hverken har blitt sosialt, miljøtrent eller i det hele tatt ivaretatt på tilfredstillende vis. Man kan trygt si at det er genetisk i hennes tilfelle, for hun burde jo vært skrot. :ahappy:

Soelvd, en hund som har en stødig sammensetning i hodet tåler mye før den blir ødelagt. Det må du også tørre å stole på, nettopp fordi du er litt skadet av din historie. Gjør du jobben din i forkant av hundekjøpet har du oddsene på din side. Men humper på veien blir det jo alltid, uansett hund, da gjelder det å ikke krisemaksimere for deg som kanskje har nervene litt på utsiden en stund framover i hunderiet.

Hrmf, dette blir rot. Men det jeg forsøker å si er at jeg vil anbefale deg å prøve å gjenkjenne hva som er dine greier og hva som er hundens greier om du skjønner? For gjennom å ha blitt gruset sånn med din historie så kan det forandre virkelighetsoppfatningen din slik at du ser ting som kanskje ikke er der, eller at du ser dem med litt feil briller. Det kan gi deg mange unødvendige bekymringer og stress tror jeg. Kanskje du unngår noen av dem om du er bevisst på det. Det funker for meg iallfall.

Jeg er også skadet på mitt vis (har mistet altfor mange hunder altfor tidlig) og har mine egne spøkelser jeg kjemper mot, så jeg skjønner hvor du kommer fra. Men vi gjør både hunden og oss selv en tjeneste om vi klarer å senke skuldrene litt, slappe av og innse at ting går som regel bra. De gjør jo det. Sånn sett er vinter eller vår bare blåbær sant, i det store bildet gjør det neppe en avgjørende forskjell. Du har vært uheldig fram til nå, men med nye sjanser kan du velge blanke ark og la det stå til. Tenk så mye mer moro man har det på veien da! :)

Skrevet

Oisann! Hørtes jo helt nydelig ut..Ingen single kjekke menn der da? *host*

Jeg skal ha en enkel og grei hund om tidligst et år jeg, og jeg tenker for mye allerede *ler*

Bare en og han er min.. :D

Hehe, jeg er fæl til å mase, venter på svar fra oppdretteren, spurte om det var veldig mange på listen og om det i det hele tatt var reelt å håpe på en derfra. Får sikkert ikke noe spesielt svar, men akkurat nå føles ingenting ut som litt.

Hva slags hund blir det neste gang?

Fyda sto på kennel de første seks årene av livet sitt. Hun var av eiendommen to ganger i løpet av de seks årene før hun ble kastet inn til oss midt i Oslo. Hun tåler barn, voksne, å få vondt, høye lyder, dele mat, se på at guttungen kaster ball foran snuta hennes gang på gang på gang (jenta liker ball hun), hun er lydig, let å kontrollere og det eneste hun har for seg er noen små og enkle diller med andre hunder. Alt i alt er hun en kanonhund som du aldri skulle tro hverken har blitt sosialt, miljøtrent eller i det hele tatt ivaretatt på tilfredstillende vis. Man kan trygt si at det er genetisk i hennes tilfelle, for hun burde jo vært skrot. :ahappy:

Soelvd, en hund som har en stødig sammensetning i hodet tåler mye før den blir ødelagt. Det må du også tørre å stole på, nettopp fordi du er litt skadet av din historie. Gjør du jobben din i forkant av hundekjøpet har du oddsene på din side. Men humper på veien blir det jo alltid, uansett hund, da gjelder det å ikke krisemaksimere for deg som kanskje har nervene litt på utsiden en stund framover i hunderiet.

Hrmf, dette blir rot. Men det jeg forsøker å si er at jeg vil anbefale deg å prøve å gjenkjenne hva som er dine greier og hva som er hundens greier om du skjønner? For gjennom å ha blitt gruset sånn med din historie så kan det forandre virkelighetsoppfatningen din slik at du ser ting som kanskje ikke er der, eller at du ser dem med litt feil briller. Det kan gi deg mange unødvendige bekymringer og stress tror jeg. Kanskje du unngår noen av dem om du er bevisst på det. Det funker for meg iallfall.

Jeg er også skadet på mitt vis (har mistet altfor mange hunder altfor tidlig) og har mine egne spøkelser jeg kjemper mot, så jeg skjønner hvor du kommer fra. Men vi gjør både hunden og oss selv en tjeneste om vi klarer å senke skuldrene litt, slappe av og innse at ting går som regel bra. De gjør jo det. Sånn sett er vinter eller vår bare blåbær sant, i det store bildet gjør det neppe en avgjørende forskjell. Du har vært uheldig fram til nå, men med nye sjanser kan du velge blanke ark og la det stå til. Tenk så mye mer moro man har det på veien da! :)

Jeg skjønner AKKURAT hva du mener :-) Men må igjen få presisere at dette med sosialisering har ingenting med skuldre som ikke er senket, jeg var veldig bevisst med Fanta og.

M

en ja, jeg skjønner veldig godt hva du mener. Vi kommer til å låne litt hund i mellomtiden for å komme litt tilbake til normalen. hadde besøk av en her for et par uker siden, han bjeffa og bråka litt på natten (var ikke vant til å være i førsteetasje der det går folk utenfor), og når han la seg igjen var det helt merkelig og litt skummelt å kunne KLAPPE han når han var flink og la seg. Uten å få en sint hund. Så ja, vi er nok ganske "ødelagt" i forhold til et normalt forhold med hunder. Så vi må jobbe med det. Kommer også til å samarbeide tett med trenerne vi har her og få god oppfølging så vi bare kan slappe av og stole på oss selv og hunden.

MEN er det noe som er rart så er det at vi lurer fremdeles på hvordan man skal oppføre seg rundt hundene og maten. Og hva man gjør om den knurrer. Siden de vi har samarbeidet med sier vi har gjort det meste rett. Men det føles merkelig å gjøre det samme igjen også.

Skrevet

Fyda sto på kennel de første seks årene av livet sitt. Hun var av eiendommen to ganger i løpet av de seks årene før hun ble kastet inn til oss midt i Oslo. Hun tåler barn, voksne, å få vondt, høye lyder, dele mat, se på at guttungen kaster ball foran snuta hennes gang på gang på gang (jenta liker ball hun), hun er lydig, let å kontrollere og det eneste hun har for seg er noen små og enkle diller med andre hunder. Alt i alt er hun en kanonhund som du aldri skulle tro hverken har blitt sosialt, miljøtrent eller i det hele tatt ivaretatt på tilfredstillende vis. Man kan trygt si at det er genetisk i hennes tilfelle, for hun burde jo vært skrot. :ahappy:

*klippe masse lurt*

Oisann, ser man det... Det skal mye til for å herpe ei god genpakke ja. Fyda er fiiin hun :wub:

Soelvd: er han din så er han ikke single vel :P

Blir bedlington :)

Skrevet

Oisann, ser man det... Det skal mye til for å herpe ei god genpakke ja. Fyda er fiiin hun :wub:

Jepp! Bare synd at jeg kan ta så lite av kreditten selv. :D

Jo, et kvalitetsstempel til. Hun jager vannet i bekken. Hopper nedover som en liten kanin og er søtere enn sukkerspinn. Snakk om solide gener!

Skrevet

Oisann, ser man det... Det skal mye til for å herpe ei god genpakke ja. Fyda er fiiin hun :wub:

Soelvd: er han din så er han ikke single vel :P

Blir bedlington :)

Æh, ja. Stemmer det! :wub: Spennende rase! :-)

Skrevet

Oisann, ser man det... Det skal mye til for å herpe ei god genpakke ja. Fyda er fiiin hun :wub:

Soelvd: er han din så er han ikke single vel :P

Blir bedlington :)

Kanskje soelvd har reservert han for framtida :D .

Skrevet

Er en cardigan oppdretter på stord/like ved :P der kan du sosialisere :D

Hmm, har en i klubben som har en sånn. Tror den kommer fra Stord og. En litt eldre mann. Hvis det blir for lite skal jeg skrike ut så du kan sette meg i kontakt :P

Skrevet

Hmm, har en i klubben som har en sånn. Tror den kommer fra Stord og. En litt eldre mann. Hvis det blir for lite skal jeg skrike ut så du kan sette meg i kontakt :P

Japp, er ikke en gammel mann :lol: de har 2-3-4 cardigans og valper og slikt. Samt Amiga sin mor :wub: og jeg vet om flere andre med cardigan i området også :)

Skrevet

Men hun er fremdeles like alene i bilen som hjemme, noe denne tråden handler om.

Men folk som har med hund på jobb i bilen har kanskje mulighet til å lufte den i løpet av dagen, og dermed er den ikke alene hjemme i 8 timer i strekk, men noen timer, så blir den luftet, også må den være alene i noen timer til.

Skrevet

Men folk som har med hund på jobb i bilen har kanskje mulighet til å lufte den i løpet av dagen, og dermed er den ikke alene hjemme i 8 timer i strekk, men noen timer, så blir den luftet, også må den være alene i noen timer til.

Har ingen meninger om dette, bare lurer på en ting. Er det sant som de sier at hunden ikke merker forskjell på eksempelvis 4 og 8 timer? Annet enn at de må på do, selvsagt? Eller er det et omstridt tema?

Skrevet

Jeg har også hørt det. Men i min verden stemmer det ikke. Mine har ingen problemer med 4-5 timer alene. Men 7-8 timer klarer de ikke. Da herjer de, tygger på stolbein osv.

Skrevet

Nå har ikke jeg hatt vintervalp, men jeg tror da ikke det skal være så mye vanskeligere enn en vår/sommer-valp. Det blir litt hva en gjør det til.

Med tanke på sosialiseringen så er det kanskje ikke like mange ute, men inviter deg selv på besøk etc, hvem vil ikke kosemose med en liten valp? :D Og sjekk om det er noe valpekurs i nærheten, det er jo også god sosialisering.

Og ellers, senk skuldrene så skal det nok gå bra :)

Skrevet

Har ingen meninger om dette, bare lurer på en ting. Er det sant som de sier at hunden ikke merker forskjell på eksempelvis 4 og 8 timer? Annet enn at de må på do, selvsagt? Eller er det et omstridt tema?

Det stemmer ikke hos meg ihvertfall. Vi gikk fort opp til 4 timer, men når det går mot 5-6 timer, så er hun lei. Og hun kan holde seg mye lenger, så jeg vet det ikke er det.

Jeg hater vintervalp, men hvis dette kullet er så bra, så ville jeg satset på det altså. For det viktigste er det genetiske. En bra hund tåler mye prøving og feiling.

Skrevet

Nå har ikke jeg hatt vintervalp, men jeg tror da ikke det skal være så mye vanskeligere enn en vår/sommer-valp. Det blir litt hva en gjør det til.

Med tanke på sosialiseringen så er det kanskje ikke like mange ute, men inviter deg selv på besøk etc, hvem vil ikke kosemose med en liten valp? :D Og sjekk om det er noe valpekurs i nærheten, det er jo også god sosialisering.

Og ellers, senk skuldrene så skal det nok gå bra :)

Krever nok litt mer arbeid, ja. Men det er vel ikke noe problem å få folk til å hilse på lille gullet, nei.. ;-)

Valpekurs skal vi så klart på, det er jo så gøy! ;-) Og ellers, i forhold til dette er skuldrene fremdeles senket.. :P

Det stemmer ikke hos meg ihvertfall. Vi gikk fort opp til 4 timer, men når det går mot 5-6 timer, så er hun lei. Og hun kan holde seg mye lenger, så jeg vet det ikke er det.

Jeg hater vintervalp, men hvis dette kullet er så bra, så ville jeg satset på det altså. For det viktigste er det genetiske. En bra hund tåler mye prøving og feiling.

Sikkert veldig individuelt også. Jeg kan ikke se for meg at Fanta merker forskjell, hun vil ikke en gang ut på do etter 8 timer alene hjemme og gidder knapt komme og hilse på. Er jeg hjemme på dagtid så sover hun et annet sted enn der jeg er hele dagen.

Takk for innspill, vi er skjønt enige her om at kullet er verdt det, så får vi se om det blir noe derfra :-)

Skrevet

Jeg skulle så ønske du bodde nærmere, så skulle du fått låne Imouto litt for å trene deg på å forholde deg til et normalt hundehold. En vakker skapning som BARE er glad hele tida mot menneskene sine, som gjerne tar seg en pause i spisinga for å susse litt på deg om du går forbi, som vil være inntil og nær, som ser deg rett i øynene hele tida med et blikk som lyser "du er hele verden for meg og jeg elsker deg" og som hopper, spretter og egger til lek på akkurat samme måte om det er hund eller menneske. :wub:

Og jeg er sikker på at det er akkurat en sånn valp du får nå, bare du lar henne vokse sammen med deg, og du forventer normalitet og ikke minst ikke tenker så mye på dette med sosialisering utover at hun deltar i dagliglivet. :)

Skrevet

Jeg skulle så ønske du bodde nærmere, så skulle du fått låne Imouto litt for å trene deg på å forholde deg til et normalt hundehold. En vakker skapning som BARE er glad hele tida mot menneskene sine, som gjerne tar seg en pause i spisinga for å susse litt på deg om du går forbi, som vil være inntil og nær, som ser deg rett i øynene hele tida med et blikk som lyser "du er hele verden for meg og jeg elsker deg" og som hopper, spretter og egger til lek på akkurat samme måte om det er hund eller menneske. :wub:

Og jeg er sikker på at det er akkurat en sånn valp du får nå, bare du lar henne vokse sammen med deg, og du forventer normalitet og ikke minst ikke tenker så mye på dette med sosialisering utover at hun deltar i dagliglivet. :)

Det var snilt sagt og det hadde vi nok hatt veldig, veldig godt av ;-) Var på agilitytrening i går, der er det ei urolig fin tispe. Jeg satt og passet på henne mens de bygget bane, utrolig kosete og snill frøken. Og da slo jo tanken meg "tenk å ha en sånn hund og kunne kose, klemme og leke med den når man vil!" Noe som er en rar tanke for oss enda :-)

Og tusen takk, jeg forteller meg selv daglig at det vil gå av seg selv og være veldig ålreit neste gang. Jeg begynner å tro det selv og ;)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...