Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen biter hele tiden


nero3
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg fikk en valp for snart to uker siden, og nå er han litt over 3 måneder. Han er verdens beste hund når han bare er snill, men problemer er at han kan bli enormt harhendt. Har hatt valp før, men den var ikke så full i energi hele tiden når den va våken, som den her.

Jeg har prøvd det å hyle som en valp å gå bort, men problemet er at han bare kommer å biter kjempe hardt i bena mine og leggene osv, kan ikke en gang sitte i benken uten at han hopper mot meg eller andre og biter! Nytter ikke å snu meg vekk å ikke gir han oppmerksomhet når han står å biter i bena mine så jeg må konsentrere meg hardt for å ikke hyle av smerte.

Jeg gir den oppmerksomhet omtrent hele tiden, de eneste gangene jeg tar meg tid til meg selv er når han sover, så det kan ikke være problemet. Han biter også alt for mye på møbler. Det er enormt frustrerende, fordi jeg gir han tyggebein istedenfor og roser han som bare det når han tygger på det i stedet, men med en gang jeg ser en aen vei er han tilbake å biter på alt han ikke skal.

Folk tør ikke lenger å gå over gulvet når hunden er i det humøret, og det er enormt trist at unger som kommer på besøk ikke vil være der pga de ser hunden biter oss andre osv, så vi må bære dem rundt over alt, for de tør ikke gå på gulvet. Jeg har jo gjort alt som står på nettet omtrent, men han blir bare verre føler jeg. Jeg er klar over at han bare er en liten valp som klør i tennene, men hvorfor ikke bite på tyggebeinet sitt istedenfor møbler, å ikke bite oss mennesker så utrolig hardt? Hvorfor gjør han dette og hvordan skal jeg klare å få han til å slutte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal ikkje alltid vere så enkelt nei. Men lille kvalpen er kun 3 mnd. og klør nok fælt i munnen på grunn av tenner som detter ut og poppar opp. Frøkna her var også føl til og bite, spesielt i buksebeinet/leggen, så eg lærte ho kommandoen nei, og det funka veldig bra. I tillegg fekk ho eit tonn med bein (sjølvsagt kun eit om gangen) som ho kunne gnage på, samt leikar og fyllte kongar. Så hadde ho noko anna å tenkje på enn å bite på alt og alle.

Men kvifor gir du oppmerksom til kvalpen heile tida med unntak av når den sover?

Biter kvalpen på møblar ville eg prøvd med GettOff spray eller andre ting som kan vere ekkelt for hundar og andre dyr. Er ikkje alltid det funkar, men er jo verdt eit forsøk. Men også her ville eg rett og slett lært inn kommandoen nei.

Går vel også an til å "stenge" kvalpen ute frå flokken ved å forlate rommet, snu seg vekk og oversjå atferden. Men det er vel også blant det vanlege som står på nettet såh...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vel fordi jeg bare har hatt han to uker enda, og jeg ikke klarer å ta øynene fra han :) Så da blir det til at jeg gir han mye oppmerksomhet. Kan prøve den sprayen på møbler ja, han har kong og bein så :) Men hvordan skal jeg lære han at nei betyr nei, sier jo strengt nei om han biter for hardt, men virker bare som han synes det er gøy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor lang tid det tar før valpebitingen gir seg er veldig variabelt. Det viktige er å velge en metode og holde seg til den og å ha tålmod.

Å lære den nei kan du gjøre på forskjellige måter, jeg foretrekker å bruke godbiter som jeg viser hunden og når den strekker seg frem for å ta den gjemmer jeg den vekk imens jeg sier 'nei' før jeg gir den en annen godbit fra den andre hånda. Så tar jeg det gradvis frem til den 'behersker' seg.

Veldig klønete forklart merker jeg, men jeg er trøtt *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja valpen min også biter og biter på leggene, tær, legger og klærne mine så de blir hull i, og hun biter hardt. Har også prøvd rådene over her og lest på nettet. Valpen min synes også det bare blir kjempegøy og blir mere ivrig når jeg sier nei og tar henne bort da biter hun bare enda mere. Jeg gir henne tyggebein og tyggeleker men beina mine er de mest intressange å bite på :P hehe..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det kommer til valpebiting så er det lett å prøve mange ulike metoder. Valpen vil ha oppmerksomhet og får det som regel når den biter. Om den får positiv eller negativ oppmerksomhet betyr mindre, den får oppmerksomhet og det vil den ha. Å ikke gi den oppmerksomhet er effektivt, men det betyr ikke at man bare skal la den få lov å holde på. Når den starter så forlat hunden. Gå i et annet rom, gå opp i sofaen der den ikke når deg, eventuelt sett hunden bak en grind slik at den ikke kommer til.

Nå har jeg ikke hatt noen notoriske bitere, men det har vist seg uhyre effektivt å gjøre det på denne måten. I valpens hode så blir det slik: å nei, matmor går og jeg blir forlatt. Det tar ikke lange tiden før den forstår at om den holder på slik så blir ting kjedelig og den blir utelatt fra det gode selskap.

Forsøk å gi hunden oppmerksomhet ute ved at du er den morsomme som har leker osv. Tren innkalling og andre ting der belønningen er å gjøre noe morsomt med deg. Inne kan du gi den tyggebein eller andre rolige akiviteter som den kan holde på med alene. Klart den skal få oppmerksomhet inne også, men mer i form av kos når den er trøtt f.eks. Det morsomme foregår ute oginne er det mer rolig. De lærer dette rimelig raskt om man prøver å være litt konsekvent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøpte et lass med tørkete tyggeting som f.eks. tørket oksemuskel (den som falt best i smak hos valpen her) og fordelte dem rundt omkring i huset - det viktigste var at det alltid lå et sånt innen rekkevidde for oss. Så hver gang valpen forsøkte å bite oss, så grep vi et tyggebein og stappet det inn i munnen på valpen. "DEN kan du bite i" sa vi med lys og vennlig stemme. Forsøkte valpen å "spytte ut" tyggetingen og ta fingrene eller leggene våre, gjentok vi bare. Vær sta! Det er bare og fortsette! Vi hadde f.eks. sånne tyggebein liggende på armlenet på sofaen, stuebordet, kjøkkenbordet, ja overalt. Et par på gulvet også, for å gi valpen sjanse til å velge riktig selv.

Det tok faktisk ikke mer enn et par uker før valpen skjønte at hver gang den tygde på OSS, så fikk den konsekvent et sånt tyggebein stappet inn, så det begynte å demre for den at det måtte vel bety noe... :D Så begynte valpen faktisk å velge tyggebeina istedet :- )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres veldig kjent ut ;)

Min hund var en meget ivrig valpebiter som liten, og jeg kan dele mine råd som fungerte bra på pirajaen min, og se om det kan være noe for dere?

Min hund er en arbeidsom og pågående fyr, og det så du klare tegn til allerede da den var en liten valp. Den hadde sterk vilje, mye energi og meget utholdende også. Jeg tror dette gjenspeilet seg også i små hverdagsting for valper, og dermed fikk en noe ekstra pågående valpebiting. For meg og dengang valpen, ble løsningen å legge til rette for gode vaner sammen med å se til at valpen forsto grensene den da fikk anledning til å lære.

Det ene er at det er viktig for valper som er i tannfelling å få noe som lindrer for kløen, og dermed kan få utløp for dette på måter vi mennesker liker. Derfor var jeg jeg flink til å gi gjenstander som faktisk var GODT for valpen med kløende gap. Jeg ga halvfrossen kong med fyll (utvannet kjøtt- eller kyllingdeig, leverpostei, lever eller bare V&H. Jeg kunne også legge en slik lekefille dynket i kjøttbuljong-vann i frysen, og gi til valpen for å få tygge fra seg. Funket som gull :)

Det andre er at valpen må få lov å lære seg valpebiting. Dette får den med lek med andre valper og hunder, men også vi tobeinte må vise valpen klart at biting er VONDT. Jeg viste klart med å si au på menneskemåte (hvorfor prøve å etterligne valpehyl, når hunder er kløppere på å lære å lese oss mennesker?) og vise klart at dette er VONDT for meg. Jeg trakk til meg hånden, sutret og så bebreidende på det bitende monsteret. Første gangen så jeg valpen ble veldig studerende, og det utnyttet jeg straks. Med EN gang valpen sluttet å bite, da pratet jeg rolig og rosende til den mens jeg gravde fram noe vi kunne leke oss med (som da den kunne overføre bitingen sin til). Ble den ivrig og ville bite på hånden eller genseren, da ble det AU igjen. Jeg kunne også snu ryggen til, og vise klart til den at "er du så kjip at du biter meg, da gidder jeg ikke å være med deg!" Det gjelder også å være snar i å ta tak i den atferden du da ØNSKER, med å straks gi positiv feedback når valpen slutter. Det er ikke lett å ignorere en valp som har bitt tak i hælen din, men det er da ikke verre enn å holde fast det lille trollet som har biteraptuss. Hold tak i halsbåndet og prat rolig til den - helt til den har roet seg helt ned. Hvis man begynner å skrike, kjefte eller puffe, da vil mange driftige valper bare gire seg opp enda mer og du må til med sterke og ødeleggende (for tillit) metoder for å jekke ned valpen. Det hadde aldri falt meg inn å straffe en valp for at den gjør noe så naturlig som valpebite. Jeg bruker belønning på rett adferd, ignorering og negativ straff (ta fra den muligheten til å gjøre det jeg ikke vil = den oppnår INGENTING)

En annen ting som er viktig, det er å være i forkant. Energiske valper som nesten strømmer over av energi er å be om vansker på så mange plan, og i hvert fall det å valpebite. Derfor er det viktig å legge til rette for at valpen er godt balansert med ro og aktivitet. Jeg prøvde å være i forkant, og bruke valpens energi til nyttige ting eller at den skulle få utløp for all energien sin. Da dro vi ut, og gikk tur, trente, miljøtrente eller lekte. Vel hjemme brukte jeg så anledningen å legge til rette for at valpen skulle få et godt utgangspunkt for å lære RO. Dette synes jeg også er viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...