Jump to content
Hundesonen.no

Valpen biter hele tiden


Recommended Posts

Hei!

Jeg fikk en valp for snart to uker siden, og nå er han litt over 3 måneder. Han er verdens beste hund når han bare er snill, men problemer er at han kan bli enormt harhendt. Har hatt valp før, men den var ikke så full i energi hele tiden når den va våken, som den her.

Jeg har prøvd det å hyle som en valp å gå bort, men problemet er at han bare kommer å biter kjempe hardt i bena mine og leggene osv, kan ikke en gang sitte i benken uten at han hopper mot meg eller andre og biter! Nytter ikke å snu meg vekk å ikke gir han oppmerksomhet når han står å biter i bena mine så jeg må konsentrere meg hardt for å ikke hyle av smerte.

Jeg gir den oppmerksomhet omtrent hele tiden, de eneste gangene jeg tar meg tid til meg selv er når han sover, så det kan ikke være problemet. Han biter også alt for mye på møbler. Det er enormt frustrerende, fordi jeg gir han tyggebein istedenfor og roser han som bare det når han tygger på det i stedet, men med en gang jeg ser en aen vei er han tilbake å biter på alt han ikke skal.

Folk tør ikke lenger å gå over gulvet når hunden er i det humøret, og det er enormt trist at unger som kommer på besøk ikke vil være der pga de ser hunden biter oss andre osv, så vi må bære dem rundt over alt, for de tør ikke gå på gulvet. Jeg har jo gjort alt som står på nettet omtrent, men han blir bare verre føler jeg. Jeg er klar over at han bare er en liten valp som klør i tennene, men hvorfor ikke bite på tyggebeinet sitt istedenfor møbler, å ikke bite oss mennesker så utrolig hardt? Hvorfor gjør han dette og hvordan skal jeg klare å få han til å slutte?

Link to post
Share on other sites

Skal ikkje alltid vere så enkelt nei. Men lille kvalpen er kun 3 mnd. og klør nok fælt i munnen på grunn av tenner som detter ut og poppar opp. Frøkna her var også føl til og bite, spesielt i buksebeinet/leggen, så eg lærte ho kommandoen nei, og det funka veldig bra. I tillegg fekk ho eit tonn med bein (sjølvsagt kun eit om gangen) som ho kunne gnage på, samt leikar og fyllte kongar. Så hadde ho noko anna å tenkje på enn å bite på alt og alle.

Men kvifor gir du oppmerksom til kvalpen heile tida med unntak av når den sover?

Biter kvalpen på møblar ville eg prøvd med GettOff spray eller andre ting som kan vere ekkelt for hundar og andre dyr. Er ikkje alltid det funkar, men er jo verdt eit forsøk. Men også her ville eg rett og slett lært inn kommandoen nei.

Går vel også an til å "stenge" kvalpen ute frå flokken ved å forlate rommet, snu seg vekk og oversjå atferden. Men det er vel også blant det vanlege som står på nettet såh...

Link to post
Share on other sites

Er vel fordi jeg bare har hatt han to uker enda, og jeg ikke klarer å ta øynene fra han :) Så da blir det til at jeg gir han mye oppmerksomhet. Kan prøve den sprayen på møbler ja, han har kong og bein så :) Men hvordan skal jeg lære han at nei betyr nei, sier jo strengt nei om han biter for hardt, men virker bare som han synes det er gøy.

Link to post
Share on other sites

Hvor lang tid det tar før valpebitingen gir seg er veldig variabelt. Det viktige er å velge en metode og holde seg til den og å ha tålmod.

Å lære den nei kan du gjøre på forskjellige måter, jeg foretrekker å bruke godbiter som jeg viser hunden og når den strekker seg frem for å ta den gjemmer jeg den vekk imens jeg sier 'nei' før jeg gir den en annen godbit fra den andre hånda. Så tar jeg det gradvis frem til den 'behersker' seg.

Veldig klønete forklart merker jeg, men jeg er trøtt *ler*

Link to post
Share on other sites

Ja valpen min også biter og biter på leggene, tær, legger og klærne mine så de blir hull i, og hun biter hardt. Har også prøvd rådene over her og lest på nettet. Valpen min synes også det bare blir kjempegøy og blir mere ivrig når jeg sier nei og tar henne bort da biter hun bare enda mere. Jeg gir henne tyggebein og tyggeleker men beina mine er de mest intressange å bite på :P hehe..

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Når det kommer til valpebiting så er det lett å prøve mange ulike metoder. Valpen vil ha oppmerksomhet og får det som regel når den biter. Om den får positiv eller negativ oppmerksomhet betyr mindre, den får oppmerksomhet og det vil den ha. Å ikke gi den oppmerksomhet er effektivt, men det betyr ikke at man bare skal la den få lov å holde på. Når den starter så forlat hunden. Gå i et annet rom, gå opp i sofaen der den ikke når deg, eventuelt sett hunden bak en grind slik at den ikke kommer til.

Nå har jeg ikke hatt noen notoriske bitere, men det har vist seg uhyre effektivt å gjøre det på denne måten. I valpens hode så blir det slik: å nei, matmor går og jeg blir forlatt. Det tar ikke lange tiden før den forstår at om den holder på slik så blir ting kjedelig og den blir utelatt fra det gode selskap.

Forsøk å gi hunden oppmerksomhet ute ved at du er den morsomme som har leker osv. Tren innkalling og andre ting der belønningen er å gjøre noe morsomt med deg. Inne kan du gi den tyggebein eller andre rolige akiviteter som den kan holde på med alene. Klart den skal få oppmerksomhet inne også, men mer i form av kos når den er trøtt f.eks. Det morsomme foregår ute oginne er det mer rolig. De lærer dette rimelig raskt om man prøver å være litt konsekvent.

Link to post
Share on other sites

Jeg kjøpte et lass med tørkete tyggeting som f.eks. tørket oksemuskel (den som falt best i smak hos valpen her) og fordelte dem rundt omkring i huset - det viktigste var at det alltid lå et sånt innen rekkevidde for oss. Så hver gang valpen forsøkte å bite oss, så grep vi et tyggebein og stappet det inn i munnen på valpen. "DEN kan du bite i" sa vi med lys og vennlig stemme. Forsøkte valpen å "spytte ut" tyggetingen og ta fingrene eller leggene våre, gjentok vi bare. Vær sta! Det er bare og fortsette! Vi hadde f.eks. sånne tyggebein liggende på armlenet på sofaen, stuebordet, kjøkkenbordet, ja overalt. Et par på gulvet også, for å gi valpen sjanse til å velge riktig selv.

Det tok faktisk ikke mer enn et par uker før valpen skjønte at hver gang den tygde på OSS, så fikk den konsekvent et sånt tyggebein stappet inn, så det begynte å demre for den at det måtte vel bety noe... :D Så begynte valpen faktisk å velge tyggebeina istedet :- )

Link to post
Share on other sites

Dette høres veldig kjent ut ;)

Min hund var en meget ivrig valpebiter som liten, og jeg kan dele mine råd som fungerte bra på pirajaen min, og se om det kan være noe for dere?

Min hund er en arbeidsom og pågående fyr, og det så du klare tegn til allerede da den var en liten valp. Den hadde sterk vilje, mye energi og meget utholdende også. Jeg tror dette gjenspeilet seg også i små hverdagsting for valper, og dermed fikk en noe ekstra pågående valpebiting. For meg og dengang valpen, ble løsningen å legge til rette for gode vaner sammen med å se til at valpen forsto grensene den da fikk anledning til å lære.

Det ene er at det er viktig for valper som er i tannfelling å få noe som lindrer for kløen, og dermed kan få utløp for dette på måter vi mennesker liker. Derfor var jeg jeg flink til å gi gjenstander som faktisk var GODT for valpen med kløende gap. Jeg ga halvfrossen kong med fyll (utvannet kjøtt- eller kyllingdeig, leverpostei, lever eller bare V&H. Jeg kunne også legge en slik lekefille dynket i kjøttbuljong-vann i frysen, og gi til valpen for å få tygge fra seg. Funket som gull :)

Det andre er at valpen må få lov å lære seg valpebiting. Dette får den med lek med andre valper og hunder, men også vi tobeinte må vise valpen klart at biting er VONDT. Jeg viste klart med å si au på menneskemåte (hvorfor prøve å etterligne valpehyl, når hunder er kløppere på å lære å lese oss mennesker?) og vise klart at dette er VONDT for meg. Jeg trakk til meg hånden, sutret og så bebreidende på det bitende monsteret. Første gangen så jeg valpen ble veldig studerende, og det utnyttet jeg straks. Med EN gang valpen sluttet å bite, da pratet jeg rolig og rosende til den mens jeg gravde fram noe vi kunne leke oss med (som da den kunne overføre bitingen sin til). Ble den ivrig og ville bite på hånden eller genseren, da ble det AU igjen. Jeg kunne også snu ryggen til, og vise klart til den at "er du så kjip at du biter meg, da gidder jeg ikke å være med deg!" Det gjelder også å være snar i å ta tak i den atferden du da ØNSKER, med å straks gi positiv feedback når valpen slutter. Det er ikke lett å ignorere en valp som har bitt tak i hælen din, men det er da ikke verre enn å holde fast det lille trollet som har biteraptuss. Hold tak i halsbåndet og prat rolig til den - helt til den har roet seg helt ned. Hvis man begynner å skrike, kjefte eller puffe, da vil mange driftige valper bare gire seg opp enda mer og du må til med sterke og ødeleggende (for tillit) metoder for å jekke ned valpen. Det hadde aldri falt meg inn å straffe en valp for at den gjør noe så naturlig som valpebite. Jeg bruker belønning på rett adferd, ignorering og negativ straff (ta fra den muligheten til å gjøre det jeg ikke vil = den oppnår INGENTING)

En annen ting som er viktig, det er å være i forkant. Energiske valper som nesten strømmer over av energi er å be om vansker på så mange plan, og i hvert fall det å valpebite. Derfor er det viktig å legge til rette for at valpen er godt balansert med ro og aktivitet. Jeg prøvde å være i forkant, og bruke valpens energi til nyttige ting eller at den skulle få utløp for all energien sin. Da dro vi ut, og gikk tur, trente, miljøtrente eller lekte. Vel hjemme brukte jeg så anledningen å legge til rette for at valpen skulle få et godt utgangspunkt for å lære RO. Dette synes jeg også er viktig.

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Synd jeg bor på andre siden av landet, for min basenjifrøken på 9 mnd hadde nok gått godt sammen med din. Hun elsker løpelek, men liker ikke taklinger og løper ikke ned andre hunder. Din hund har nok behov for hunder som leker ganske likt, men som også respekterer grensene hennes og tar de signalene hun sender. Det er ikke alle hunder som er så gode på akkurat det, spesielt ikke når de er gira eller høye på jaktlek. Dersom de hundevennene dere har er folk du kjenner som er villige til å jobbe litt sammen med dere, så kan det være lurt å gjøre som Rocket foreslår: å gå en liten tur i bånd sammen først. Og forslaget om 3 hunder er også noe å tenke på, men ikke dersom de 2 andre er i familie. Da gidder de ofte ikke å bry seg så mye om hverandre, og kan ende opp med at begge vil sjekke ut din på samme tid. Det blir fort litt for heftig. Ellers er det kanskje en lokal facebook side hvor du kan søke etter andre hunder som er litt forsiktige i lek? Eventuelt legge ut en annonse på Finn?  
    • Med agility hund så hadde jeg vært enda mer bekymret for helse enn størrelse. Man kan kjøpe den minste valpen i et kull fra små foreldre og få en gigant, det kan man liksom bare ikke garantere som oppdretter. Ganske sikker på det var noen her inne en gang i verden som håpte å få hund under en viss høyde, men på tross av innsatsen ifht valg av linjer etc så ble hunden for høy for den klassen h*n ønsket å gå.  Sjekk ut landslaget er mitt tips, mener det er og har vært noen sheltier der, eller andre som konkurrerer med rasen. Finn ut hvor de er fra f.eks Det Norske Agilitylandslaget 
    • Nå kjenner jeg bare 1 whippet veldig godt, men han er lik frøkna di i situasjoner/med hunder han er usikker på. Han har også hatt et veldig uheldig møte med en doodle som jagde ham omtrent halvt i hel. (Eier av doodlen hadde ikke kontroll, for å si det mildt) Men han er derimot veldig fin å trygg sammen med collien min, han har dog kjent henne siden hun var valp. De kan bli ganske voldsomme sammen også, uten at det på noen måte er ufint. Det er også et par andre hunder han kjenner godt og er trygg på. Poenget mitt er, gjerne din hund også vil tø opp etter hvert om du finner en eller noen få hunder hun finner ut at er trygge. Som er fine i språket og respekterer signalene hennes. Gjerne også bare gå noen turer med hundene i bånd de første gangene, og alltid gå lenge nok til at de er rolige og fine når de slippes når man begynner å slippe dem sammen. (Sånn at møtet i seg selv ikke blir stressfylt for dem, selv om det er gledes stress)  Min erfaring er også at det kan være fint at det er 3 hunder om det er en som er litt usikker, så lenge dynamikken er slik at de 2 som ikke er usikre da lar den tredje få bli med når den vil, men ikke tvinger seg på når den trekker seg unna. Da slipper den usikre at ALT fokuset er på den, slik det ofte blir om bare 2 hunder møtes. 
    • Takk for godt svar, @simira! Setter pris på at du tar deg tiden.  Problemet er at hun oppfører seg slik rundt likesinnede også, og det er i hovedsak andre whippeter jeg har hatt henne løs sammen med. Helt uavhengig av rase og lekestil har jeg til gode å se henne komfortabel i frislipp-situasjon etter hun ble unghund egentlig.  Min erfaring så langt er at whippeter er ganske røffe i lekingen, ettersom de jager hverandre i så høy hastighet blir det noen reale taklinger og sammenstøt. Og litt av problemet til frøkna mi ser ut til å være at hun er usedvanlig rask, men blir redd av å bli jaget, noe som nettopp er måten myndene leker på. Så da holder hun seg heller i ro krøket sammen blant menneskebena, der tempoet er litt mindre og der hun kan få inn litt hopp og sprett, noen boksearmer, og litt rumpesnusing innimellom uten å vekke for mye oppmerksomhet i gjengen.  Har vært på myndetreffet i Oslo et par ganger etter at hun ble gammel nok, som for øvrig er et flott treff, men har egentlig sluttet å ta henne med dit fordi jeg ble usikker på om det det var fælt for henne og om det kunne forværre situasjonen. Hun klarer seg litt bedre når det ikke blir fullt så mange hunder på en gang, men viser uansett mye av det samme kroppsspårket om det er 1, 3 eller 10.  Blir usikker på om jeg beskytter henne for mye, kanskje kommer det seg med alder og erfaring om jeg lar henne stå litt i slike situasjoner? Samtidig er det helt krise hvis det blir verre og hun ender med å bli ordentlig redd. Men det føles ikke som et godt alternativ å aldri slippe henne løs med lekekompiser heller, da vil hun jo aldri erfare at det er okei. Skal jeg evt forsette med de hunvenenne hun har eller bør jeg finne nye hundevenner som er roligere? Vet rett og slett ikke helt hvordan jeg skal håndtere det😅  Blir nok litt ekstra var på det ettersom ingen av de andre ung-whippetene jeg har møtt er slik, og får heller ikke inntrykk av at de andre i kullet hennes er slik.  Når det gjelder hundetrening, har vi vært en god del på kurs og treninger, og det går helt fint! I alle andre situasjoner enn frislipp er hun så trygg som bare det, men så langt ser det ikke ut til å ha særlig overføringsverdi?   
    • Ja, det går litt i ett noen dager her, men bare gi en lyd så finner vi en dag 😁  @LØJsi i fra om du er i nærheten en gang da 😁
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...