Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen biter hele tiden


nero3
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg fikk en valp for snart to uker siden, og nå er han litt over 3 måneder. Han er verdens beste hund når han bare er snill, men problemer er at han kan bli enormt harhendt. Har hatt valp før, men den var ikke så full i energi hele tiden når den va våken, som den her.

Jeg har prøvd det å hyle som en valp å gå bort, men problemet er at han bare kommer å biter kjempe hardt i bena mine og leggene osv, kan ikke en gang sitte i benken uten at han hopper mot meg eller andre og biter! Nytter ikke å snu meg vekk å ikke gir han oppmerksomhet når han står å biter i bena mine så jeg må konsentrere meg hardt for å ikke hyle av smerte.

Jeg gir den oppmerksomhet omtrent hele tiden, de eneste gangene jeg tar meg tid til meg selv er når han sover, så det kan ikke være problemet. Han biter også alt for mye på møbler. Det er enormt frustrerende, fordi jeg gir han tyggebein istedenfor og roser han som bare det når han tygger på det i stedet, men med en gang jeg ser en aen vei er han tilbake å biter på alt han ikke skal.

Folk tør ikke lenger å gå over gulvet når hunden er i det humøret, og det er enormt trist at unger som kommer på besøk ikke vil være der pga de ser hunden biter oss andre osv, så vi må bære dem rundt over alt, for de tør ikke gå på gulvet. Jeg har jo gjort alt som står på nettet omtrent, men han blir bare verre føler jeg. Jeg er klar over at han bare er en liten valp som klør i tennene, men hvorfor ikke bite på tyggebeinet sitt istedenfor møbler, å ikke bite oss mennesker så utrolig hardt? Hvorfor gjør han dette og hvordan skal jeg klare å få han til å slutte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal ikkje alltid vere så enkelt nei. Men lille kvalpen er kun 3 mnd. og klør nok fælt i munnen på grunn av tenner som detter ut og poppar opp. Frøkna her var også føl til og bite, spesielt i buksebeinet/leggen, så eg lærte ho kommandoen nei, og det funka veldig bra. I tillegg fekk ho eit tonn med bein (sjølvsagt kun eit om gangen) som ho kunne gnage på, samt leikar og fyllte kongar. Så hadde ho noko anna å tenkje på enn å bite på alt og alle.

Men kvifor gir du oppmerksom til kvalpen heile tida med unntak av når den sover?

Biter kvalpen på møblar ville eg prøvd med GettOff spray eller andre ting som kan vere ekkelt for hundar og andre dyr. Er ikkje alltid det funkar, men er jo verdt eit forsøk. Men også her ville eg rett og slett lært inn kommandoen nei.

Går vel også an til å "stenge" kvalpen ute frå flokken ved å forlate rommet, snu seg vekk og oversjå atferden. Men det er vel også blant det vanlege som står på nettet såh...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vel fordi jeg bare har hatt han to uker enda, og jeg ikke klarer å ta øynene fra han :) Så da blir det til at jeg gir han mye oppmerksomhet. Kan prøve den sprayen på møbler ja, han har kong og bein så :) Men hvordan skal jeg lære han at nei betyr nei, sier jo strengt nei om han biter for hardt, men virker bare som han synes det er gøy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor lang tid det tar før valpebitingen gir seg er veldig variabelt. Det viktige er å velge en metode og holde seg til den og å ha tålmod.

Å lære den nei kan du gjøre på forskjellige måter, jeg foretrekker å bruke godbiter som jeg viser hunden og når den strekker seg frem for å ta den gjemmer jeg den vekk imens jeg sier 'nei' før jeg gir den en annen godbit fra den andre hånda. Så tar jeg det gradvis frem til den 'behersker' seg.

Veldig klønete forklart merker jeg, men jeg er trøtt *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja valpen min også biter og biter på leggene, tær, legger og klærne mine så de blir hull i, og hun biter hardt. Har også prøvd rådene over her og lest på nettet. Valpen min synes også det bare blir kjempegøy og blir mere ivrig når jeg sier nei og tar henne bort da biter hun bare enda mere. Jeg gir henne tyggebein og tyggeleker men beina mine er de mest intressange å bite på :P hehe..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det kommer til valpebiting så er det lett å prøve mange ulike metoder. Valpen vil ha oppmerksomhet og får det som regel når den biter. Om den får positiv eller negativ oppmerksomhet betyr mindre, den får oppmerksomhet og det vil den ha. Å ikke gi den oppmerksomhet er effektivt, men det betyr ikke at man bare skal la den få lov å holde på. Når den starter så forlat hunden. Gå i et annet rom, gå opp i sofaen der den ikke når deg, eventuelt sett hunden bak en grind slik at den ikke kommer til.

Nå har jeg ikke hatt noen notoriske bitere, men det har vist seg uhyre effektivt å gjøre det på denne måten. I valpens hode så blir det slik: å nei, matmor går og jeg blir forlatt. Det tar ikke lange tiden før den forstår at om den holder på slik så blir ting kjedelig og den blir utelatt fra det gode selskap.

Forsøk å gi hunden oppmerksomhet ute ved at du er den morsomme som har leker osv. Tren innkalling og andre ting der belønningen er å gjøre noe morsomt med deg. Inne kan du gi den tyggebein eller andre rolige akiviteter som den kan holde på med alene. Klart den skal få oppmerksomhet inne også, men mer i form av kos når den er trøtt f.eks. Det morsomme foregår ute oginne er det mer rolig. De lærer dette rimelig raskt om man prøver å være litt konsekvent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøpte et lass med tørkete tyggeting som f.eks. tørket oksemuskel (den som falt best i smak hos valpen her) og fordelte dem rundt omkring i huset - det viktigste var at det alltid lå et sånt innen rekkevidde for oss. Så hver gang valpen forsøkte å bite oss, så grep vi et tyggebein og stappet det inn i munnen på valpen. "DEN kan du bite i" sa vi med lys og vennlig stemme. Forsøkte valpen å "spytte ut" tyggetingen og ta fingrene eller leggene våre, gjentok vi bare. Vær sta! Det er bare og fortsette! Vi hadde f.eks. sånne tyggebein liggende på armlenet på sofaen, stuebordet, kjøkkenbordet, ja overalt. Et par på gulvet også, for å gi valpen sjanse til å velge riktig selv.

Det tok faktisk ikke mer enn et par uker før valpen skjønte at hver gang den tygde på OSS, så fikk den konsekvent et sånt tyggebein stappet inn, så det begynte å demre for den at det måtte vel bety noe... :D Så begynte valpen faktisk å velge tyggebeina istedet :- )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres veldig kjent ut ;)

Min hund var en meget ivrig valpebiter som liten, og jeg kan dele mine råd som fungerte bra på pirajaen min, og se om det kan være noe for dere?

Min hund er en arbeidsom og pågående fyr, og det så du klare tegn til allerede da den var en liten valp. Den hadde sterk vilje, mye energi og meget utholdende også. Jeg tror dette gjenspeilet seg også i små hverdagsting for valper, og dermed fikk en noe ekstra pågående valpebiting. For meg og dengang valpen, ble løsningen å legge til rette for gode vaner sammen med å se til at valpen forsto grensene den da fikk anledning til å lære.

Det ene er at det er viktig for valper som er i tannfelling å få noe som lindrer for kløen, og dermed kan få utløp for dette på måter vi mennesker liker. Derfor var jeg jeg flink til å gi gjenstander som faktisk var GODT for valpen med kløende gap. Jeg ga halvfrossen kong med fyll (utvannet kjøtt- eller kyllingdeig, leverpostei, lever eller bare V&H. Jeg kunne også legge en slik lekefille dynket i kjøttbuljong-vann i frysen, og gi til valpen for å få tygge fra seg. Funket som gull :)

Det andre er at valpen må få lov å lære seg valpebiting. Dette får den med lek med andre valper og hunder, men også vi tobeinte må vise valpen klart at biting er VONDT. Jeg viste klart med å si au på menneskemåte (hvorfor prøve å etterligne valpehyl, når hunder er kløppere på å lære å lese oss mennesker?) og vise klart at dette er VONDT for meg. Jeg trakk til meg hånden, sutret og så bebreidende på det bitende monsteret. Første gangen så jeg valpen ble veldig studerende, og det utnyttet jeg straks. Med EN gang valpen sluttet å bite, da pratet jeg rolig og rosende til den mens jeg gravde fram noe vi kunne leke oss med (som da den kunne overføre bitingen sin til). Ble den ivrig og ville bite på hånden eller genseren, da ble det AU igjen. Jeg kunne også snu ryggen til, og vise klart til den at "er du så kjip at du biter meg, da gidder jeg ikke å være med deg!" Det gjelder også å være snar i å ta tak i den atferden du da ØNSKER, med å straks gi positiv feedback når valpen slutter. Det er ikke lett å ignorere en valp som har bitt tak i hælen din, men det er da ikke verre enn å holde fast det lille trollet som har biteraptuss. Hold tak i halsbåndet og prat rolig til den - helt til den har roet seg helt ned. Hvis man begynner å skrike, kjefte eller puffe, da vil mange driftige valper bare gire seg opp enda mer og du må til med sterke og ødeleggende (for tillit) metoder for å jekke ned valpen. Det hadde aldri falt meg inn å straffe en valp for at den gjør noe så naturlig som valpebite. Jeg bruker belønning på rett adferd, ignorering og negativ straff (ta fra den muligheten til å gjøre det jeg ikke vil = den oppnår INGENTING)

En annen ting som er viktig, det er å være i forkant. Energiske valper som nesten strømmer over av energi er å be om vansker på så mange plan, og i hvert fall det å valpebite. Derfor er det viktig å legge til rette for at valpen er godt balansert med ro og aktivitet. Jeg prøvde å være i forkant, og bruke valpens energi til nyttige ting eller at den skulle få utløp for all energien sin. Da dro vi ut, og gikk tur, trente, miljøtrente eller lekte. Vel hjemme brukte jeg så anledningen å legge til rette for at valpen skulle få et godt utgangspunkt for å lære RO. Dette synes jeg også er viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...