Gå til innhold
Hundesonen.no

Latrudas Foenix From the Ashes


Recommended Posts

  • Svar 125
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Siden kulltråden ikke lar seg oppdatere, legger jeg inn en siste nytt-sak her. I dag ble Hudson - Foenix' bror down under - australsk champion! Ganske så stolt av min første oppdrettede champion; det

Liten er i ferd med å bli stor! Begynner å få både bredde, dybde og voksenpels. Jeg er så stolt av den hjemmelagede galskapen min. Tusen takk til Yodel som var snill å ta bilder i helga.

Har det skjedd noe spennende i Foenix sitt liv det siste halvåret? Ja, jeg tør påstå det. Rett etter sist oppdatering ble hun ekstremt dårlig og hasteoperert på Oslo Dyreklinikk - det satt fast en

Skrevet

Det var et vanvittig fint bilde av Foenix og Miko sammen (og fordelen med å ikke være berner-eier er at man får ikke med seg detaljer som hårløshet.. ser bare 2 utrolig vakre hunder). Gratulerer med flotte røntgen resultater *ser bort fra E* og så synes jeg det er så gledelig at begge har gått MH, ligger resultatene noe sted?

  • Like 2
Guest Dratini
Skrevet

mikofoenix.jpg

Pent søskenpar det det! :wub:

Liker virkelig at man ser forskjell på hvem som er tispe og hvem som er hannhund :)

Skrevet

Tusen takk for alle koselige kommentarer!

Det var et vanvittig fint bilde av Foenix og Miko sammen (og fordelen med å ikke være berner-eier er at man får ikke med seg detaljer som hårløshet.. ser bare 2 utrolig vakre hunder). Gratulerer med flotte røntgen resultater *ser bort fra E* og så synes jeg det er så gledelig at begge har gått MH, ligger resultatene noe sted?

MH'en til Foenix ligger i mappa hennes og MH'en til Miko ligger i eposten min... :whistle:

Neida, jeg har lurt på å få det på nett, jeg har bare ikke kommet så langt - og siden det er henimot ingen i rasemiljøet som bryr seg eller tar hensyn til det (og sikkert da heller ikke vet altfor mye om en slik test) har jeg ikke stresset med det.

De var 14.5 måned da de tok testen, og beskriverne mente at jeg med hell kunne gått senere med Miko, for at han skulle fått blitt mer voksen og moden. Han er en diger valpeslamp, på alle gode måter, men reagerte jo også deretter. På et par moment valgte han for eksempel å tusle til resten av familien/oppdretter/øvrig fantefølge, og heller la fattern fikse den kjeledressen eller det skrammelet, det var ikke så viktig for ham. Altså, han var ikke redd, men han har heller ikke nok nysgjerrighet til å gidde å bry seg. Han er sosial og herlig, skjønner ikke helt hensikten med å leke, skuddfast, fine avreaksjoner, men litt umoden i reaksjonene sine - fordi han var en liten valp i en diger kropp. Men han logrer jo fra halsbåndet og bak, som en god berner gjør, og synes det var en skrekkelig snål skog han var blitt tatt med til, men det brydde han mindre.

Foenix viste at hun er et resultat av sine omstendigheter. Hun også sosial og blid, fikk ikke så mye uttelling på det sosiale som jeg hadde forventet, fordi hun var så opptatt med å sjekke ALT at hun hadde ikke tid til å fokusere på testleder alene. Hun har en knallfin lek, som jeg er kjempefornøyd med. Jeg har aldri fått helt til å leke med X'en, men Foenix og jeg leker kjempebra sammen. Dette var første gang hun lekte med en fremmed, og hun var ikke klar over at det kunne være en issue. Ikke-eksisterende jaktlyst på både bror og søster, som forventet. Hun er mer nysgjerrig og villig til å sjekke ut ting enn sin bror, men hun trenger litt tid og litt støtte fra meg - og det er helt logisk, med tanke på at hun går med meg og sin mor henimot 24/7. Jeg har ikke vært flink nok til å ta henne med på ting alene (utenom valpeshow), så hun har heller ikke måttet fikse så mye på egenhånd i sitt foreløpig korte liv. Men om jeg sier at noe er greit, så er hun glad og fornøyd med på det, så hun har veldig god tillit til meg, en vilje til å samarbeide med meg, og en trygghet gjennom meg. Så jeg skal bygge opp mer selvstendighet hos henne, for eksempel gjennom mer spor- og brukstrening - også må vi kutte litt navlestrengen til meg. Misforstå meg rett, hun er ikke usikker - hun er stilt sikkert 30 ganger hvor hun nilogrer til dommer, det teller i forhold til mentalitet det også. Men hun gikk ikke først fram til skrammel, kjeledress og spøkelser, så lenge hun er vant til at jeg eller X'en gjør det. Også er hun også en ung sak enda.

Men det var interessant å se hvor mye som samsvarte med valpetesten, og vi så jaggu en del av X'en i særlig Foenix også - enda X'en gikk sin MH da hun var bikket tre år. Det kunne for så vidt vært interessant å gått en gang til om to år, for å se om Foenix er enda mer lik sin mor da, på den annen side føler jeg at jeg fikk en veldig ærlig beskrivelse av Foenix nå, og vet hva jeg har å forholde meg til å jobe med videre. Hun er et veldig godt emne jeg håper jeg ikke vil misbruke og sløse bort.

Jeg er veldig fornøyd med hva MH'en viste, så får vi se om noen av halvsøsknene i Sverige også skal ut i løypene, så en kan sammenligne med dem.

Pent søskenpar det det! :wub:

Liker virkelig at man ser forskjell på hvem som er tispe og hvem som er hannhund :)

Tusen takk!

Forbedrede detaljer i hodet i forhold til mor for å få fram et tydeligere kjønnspreg er noe av det jeg er mest fornøyd med her. Selv om jeg har fått høre at Foenix heter Felix, og en del kaller henne for en gutt (det virker som det er default hos en del personer om du kommer med en hund over 20 kilo - da er det en hannhund), så vil ingen kunne tvile på at dette er en tispe om de kan rasen. Men hun er ingen snipete spinkel sak for det. Hun veier allerede 40 kilo, og jeg sliter litt med å være rettferdig med henne - fordi hun er mindre enn sin mor, så jeg har lenge tenkt at hun nok blir litt liten. Mora veier jo 55 kilo og er helt på maksgrensa for tisper. Foenix er målt til 62 cm, som er helt midt på idealhøyden (58-66 for tisper), og hun skal neppe strekke seg mange flere centimeter. Så det er en liten omstillingsprosess i hodet mitt å ha en helt perfekt middels stor og grov tispe, selv om det var målet :D

  • 3 months later...
Skrevet

Jeg har et kamera som ikke vil snakke med laptopen min, så da tar jeg heller ikke nye bilder... Men da vi stilte på MyDog sist helg var det noen russere som filmet, så en liten snutt av oss der (jeg løper i helsort, som nummer to i første runde og nummer tre i andre runde). Hun har nettopp bikket 18 måneder og blitt unghund, og er preget av å være yngst i klassen og en slow riser - men klarer likevel å bite fra seg og bli plassert i store klasser, så jeg er fornøyd med snuppa da. Selv om hun er sent utviklet i kroppen, har hun veldig gode bevegelser for alderen å flyte på (bare hun lærer seg å ikke leke støvsuger når vi får slike tepper i ringene - det er derfor jeg holder henne så stramt, ellers bråstopper hun om noe som ligner mat frister, og jeg stuper kråke over henne. Seriøst, det skjedde i Herning. Ikke gøy...), og hun er en harmonisk frøken uten noen utpregede feil og mangler - hun har bare ikke fått det lille ekstra enda, men hun skal få plentyfullt av tid. Hun skal stilles en del i unghund, så vurderer jeg å gi henne en utstillingspause når hun må over i åpen klasse, om hun blir vel luftig og uferdig i den klassen - da kan vi jo fokusere på bruks og lydighet i stedet for, i så fall.

  • Like 2
  • 3 months later...
Skrevet

393016_10151339644412693_1405926721_n.jp

254190_10151339644312693_431938507_n.jpg

Liten er i ferd med å bli stor! Begynner å få både bredde, dybde og voksenpels. Jeg er så stolt av den hjemmelagede galskapen min.

Tusen takk til Yodel som var snill å ta bilder i helga.

  • Like 11
Skrevet
393016_10151339644412693_1405926721_n.jp

254190_10151339644312693_431938507_n.jpg

Liten er i ferd med å bli stor! Begynner å få både bredde, dybde og voksenpels. Jeg er så stolt av den hjemmelagede galskapen min.

Tusen takk til Yodel som var snill å ta bilder i helga.

WOW! Så fin hun er! Virkelig nydelig :wub:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...