Gå til innhold
Hundesonen.no

Latrudas Foenix From the Ashes


SFX
 Share

Recommended Posts

  • Svar 125
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Siden kulltråden ikke lar seg oppdatere, legger jeg inn en siste nytt-sak her. I dag ble Hudson - Foenix' bror down under - australsk champion! Ganske så stolt av min første oppdrettede champion; det

Liten er i ferd med å bli stor! Begynner å få både bredde, dybde og voksenpels. Jeg er så stolt av den hjemmelagede galskapen min. Tusen takk til Yodel som var snill å ta bilder i helga.

Har det skjedd noe spennende i Foenix sitt liv det siste halvåret? Ja, jeg tør påstå det. Rett etter sist oppdatering ble hun ekstremt dårlig og hasteoperert på Oslo Dyreklinikk - det satt fast en

Det var et vanvittig fint bilde av Foenix og Miko sammen (og fordelen med å ikke være berner-eier er at man får ikke med seg detaljer som hårløshet.. ser bare 2 utrolig vakre hunder). Gratulerer med flotte røntgen resultater *ser bort fra E* og så synes jeg det er så gledelig at begge har gått MH, ligger resultatene noe sted?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for alle koselige kommentarer!

Det var et vanvittig fint bilde av Foenix og Miko sammen (og fordelen med å ikke være berner-eier er at man får ikke med seg detaljer som hårløshet.. ser bare 2 utrolig vakre hunder). Gratulerer med flotte røntgen resultater *ser bort fra E* og så synes jeg det er så gledelig at begge har gått MH, ligger resultatene noe sted?

MH'en til Foenix ligger i mappa hennes og MH'en til Miko ligger i eposten min... :whistle:

Neida, jeg har lurt på å få det på nett, jeg har bare ikke kommet så langt - og siden det er henimot ingen i rasemiljøet som bryr seg eller tar hensyn til det (og sikkert da heller ikke vet altfor mye om en slik test) har jeg ikke stresset med det.

De var 14.5 måned da de tok testen, og beskriverne mente at jeg med hell kunne gått senere med Miko, for at han skulle fått blitt mer voksen og moden. Han er en diger valpeslamp, på alle gode måter, men reagerte jo også deretter. På et par moment valgte han for eksempel å tusle til resten av familien/oppdretter/øvrig fantefølge, og heller la fattern fikse den kjeledressen eller det skrammelet, det var ikke så viktig for ham. Altså, han var ikke redd, men han har heller ikke nok nysgjerrighet til å gidde å bry seg. Han er sosial og herlig, skjønner ikke helt hensikten med å leke, skuddfast, fine avreaksjoner, men litt umoden i reaksjonene sine - fordi han var en liten valp i en diger kropp. Men han logrer jo fra halsbåndet og bak, som en god berner gjør, og synes det var en skrekkelig snål skog han var blitt tatt med til, men det brydde han mindre.

Foenix viste at hun er et resultat av sine omstendigheter. Hun også sosial og blid, fikk ikke så mye uttelling på det sosiale som jeg hadde forventet, fordi hun var så opptatt med å sjekke ALT at hun hadde ikke tid til å fokusere på testleder alene. Hun har en knallfin lek, som jeg er kjempefornøyd med. Jeg har aldri fått helt til å leke med X'en, men Foenix og jeg leker kjempebra sammen. Dette var første gang hun lekte med en fremmed, og hun var ikke klar over at det kunne være en issue. Ikke-eksisterende jaktlyst på både bror og søster, som forventet. Hun er mer nysgjerrig og villig til å sjekke ut ting enn sin bror, men hun trenger litt tid og litt støtte fra meg - og det er helt logisk, med tanke på at hun går med meg og sin mor henimot 24/7. Jeg har ikke vært flink nok til å ta henne med på ting alene (utenom valpeshow), så hun har heller ikke måttet fikse så mye på egenhånd i sitt foreløpig korte liv. Men om jeg sier at noe er greit, så er hun glad og fornøyd med på det, så hun har veldig god tillit til meg, en vilje til å samarbeide med meg, og en trygghet gjennom meg. Så jeg skal bygge opp mer selvstendighet hos henne, for eksempel gjennom mer spor- og brukstrening - også må vi kutte litt navlestrengen til meg. Misforstå meg rett, hun er ikke usikker - hun er stilt sikkert 30 ganger hvor hun nilogrer til dommer, det teller i forhold til mentalitet det også. Men hun gikk ikke først fram til skrammel, kjeledress og spøkelser, så lenge hun er vant til at jeg eller X'en gjør det. Også er hun også en ung sak enda.

Men det var interessant å se hvor mye som samsvarte med valpetesten, og vi så jaggu en del av X'en i særlig Foenix også - enda X'en gikk sin MH da hun var bikket tre år. Det kunne for så vidt vært interessant å gått en gang til om to år, for å se om Foenix er enda mer lik sin mor da, på den annen side føler jeg at jeg fikk en veldig ærlig beskrivelse av Foenix nå, og vet hva jeg har å forholde meg til å jobe med videre. Hun er et veldig godt emne jeg håper jeg ikke vil misbruke og sløse bort.

Jeg er veldig fornøyd med hva MH'en viste, så får vi se om noen av halvsøsknene i Sverige også skal ut i løypene, så en kan sammenligne med dem.

Pent søskenpar det det! :wub:

Liker virkelig at man ser forskjell på hvem som er tispe og hvem som er hannhund :)

Tusen takk!

Forbedrede detaljer i hodet i forhold til mor for å få fram et tydeligere kjønnspreg er noe av det jeg er mest fornøyd med her. Selv om jeg har fått høre at Foenix heter Felix, og en del kaller henne for en gutt (det virker som det er default hos en del personer om du kommer med en hund over 20 kilo - da er det en hannhund), så vil ingen kunne tvile på at dette er en tispe om de kan rasen. Men hun er ingen snipete spinkel sak for det. Hun veier allerede 40 kilo, og jeg sliter litt med å være rettferdig med henne - fordi hun er mindre enn sin mor, så jeg har lenge tenkt at hun nok blir litt liten. Mora veier jo 55 kilo og er helt på maksgrensa for tisper. Foenix er målt til 62 cm, som er helt midt på idealhøyden (58-66 for tisper), og hun skal neppe strekke seg mange flere centimeter. Så det er en liten omstillingsprosess i hodet mitt å ha en helt perfekt middels stor og grov tispe, selv om det var målet :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Jeg har et kamera som ikke vil snakke med laptopen min, så da tar jeg heller ikke nye bilder... Men da vi stilte på MyDog sist helg var det noen russere som filmet, så en liten snutt av oss der (jeg løper i helsort, som nummer to i første runde og nummer tre i andre runde). Hun har nettopp bikket 18 måneder og blitt unghund, og er preget av å være yngst i klassen og en slow riser - men klarer likevel å bite fra seg og bli plassert i store klasser, så jeg er fornøyd med snuppa da. Selv om hun er sent utviklet i kroppen, har hun veldig gode bevegelser for alderen å flyte på (bare hun lærer seg å ikke leke støvsuger når vi får slike tepper i ringene - det er derfor jeg holder henne så stramt, ellers bråstopper hun om noe som ligner mat frister, og jeg stuper kråke over henne. Seriøst, det skjedde i Herning. Ikke gøy...), og hun er en harmonisk frøken uten noen utpregede feil og mangler - hun har bare ikke fått det lille ekstra enda, men hun skal få plentyfullt av tid. Hun skal stilles en del i unghund, så vurderer jeg å gi henne en utstillingspause når hun må over i åpen klasse, om hun blir vel luftig og uferdig i den klassen - da kan vi jo fokusere på bruks og lydighet i stedet for, i så fall.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...
393016_10151339644412693_1405926721_n.jp

254190_10151339644312693_431938507_n.jpg

Liten er i ferd med å bli stor! Begynner å få både bredde, dybde og voksenpels. Jeg er så stolt av den hjemmelagede galskapen min.

Tusen takk til Yodel som var snill å ta bilder i helga.

WOW! Så fin hun er! Virkelig nydelig :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...