Gå til innhold
Hundesonen.no

Latrudas Foenix From the Ashes


Recommended Posts

  • Svar 125
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Siden kulltråden ikke lar seg oppdatere, legger jeg inn en siste nytt-sak her. I dag ble Hudson - Foenix' bror down under - australsk champion! Ganske så stolt av min første oppdrettede champion; det

Liten er i ferd med å bli stor! Begynner å få både bredde, dybde og voksenpels. Jeg er så stolt av den hjemmelagede galskapen min. Tusen takk til Yodel som var snill å ta bilder i helga.

Har det skjedd noe spennende i Foenix sitt liv det siste halvåret? Ja, jeg tør påstå det. Rett etter sist oppdatering ble hun ekstremt dårlig og hasteoperert på Oslo Dyreklinikk - det satt fast en

Skrevet

Det var et vanvittig fint bilde av Foenix og Miko sammen (og fordelen med å ikke være berner-eier er at man får ikke med seg detaljer som hårløshet.. ser bare 2 utrolig vakre hunder). Gratulerer med flotte røntgen resultater *ser bort fra E* og så synes jeg det er så gledelig at begge har gått MH, ligger resultatene noe sted?

  • Like 2
Guest Dratini
Skrevet

mikofoenix.jpg

Pent søskenpar det det! :wub:

Liker virkelig at man ser forskjell på hvem som er tispe og hvem som er hannhund :)

Skrevet

Tusen takk for alle koselige kommentarer!

Det var et vanvittig fint bilde av Foenix og Miko sammen (og fordelen med å ikke være berner-eier er at man får ikke med seg detaljer som hårløshet.. ser bare 2 utrolig vakre hunder). Gratulerer med flotte røntgen resultater *ser bort fra E* og så synes jeg det er så gledelig at begge har gått MH, ligger resultatene noe sted?

MH'en til Foenix ligger i mappa hennes og MH'en til Miko ligger i eposten min... :whistle:

Neida, jeg har lurt på å få det på nett, jeg har bare ikke kommet så langt - og siden det er henimot ingen i rasemiljøet som bryr seg eller tar hensyn til det (og sikkert da heller ikke vet altfor mye om en slik test) har jeg ikke stresset med det.

De var 14.5 måned da de tok testen, og beskriverne mente at jeg med hell kunne gått senere med Miko, for at han skulle fått blitt mer voksen og moden. Han er en diger valpeslamp, på alle gode måter, men reagerte jo også deretter. På et par moment valgte han for eksempel å tusle til resten av familien/oppdretter/øvrig fantefølge, og heller la fattern fikse den kjeledressen eller det skrammelet, det var ikke så viktig for ham. Altså, han var ikke redd, men han har heller ikke nok nysgjerrighet til å gidde å bry seg. Han er sosial og herlig, skjønner ikke helt hensikten med å leke, skuddfast, fine avreaksjoner, men litt umoden i reaksjonene sine - fordi han var en liten valp i en diger kropp. Men han logrer jo fra halsbåndet og bak, som en god berner gjør, og synes det var en skrekkelig snål skog han var blitt tatt med til, men det brydde han mindre.

Foenix viste at hun er et resultat av sine omstendigheter. Hun også sosial og blid, fikk ikke så mye uttelling på det sosiale som jeg hadde forventet, fordi hun var så opptatt med å sjekke ALT at hun hadde ikke tid til å fokusere på testleder alene. Hun har en knallfin lek, som jeg er kjempefornøyd med. Jeg har aldri fått helt til å leke med X'en, men Foenix og jeg leker kjempebra sammen. Dette var første gang hun lekte med en fremmed, og hun var ikke klar over at det kunne være en issue. Ikke-eksisterende jaktlyst på både bror og søster, som forventet. Hun er mer nysgjerrig og villig til å sjekke ut ting enn sin bror, men hun trenger litt tid og litt støtte fra meg - og det er helt logisk, med tanke på at hun går med meg og sin mor henimot 24/7. Jeg har ikke vært flink nok til å ta henne med på ting alene (utenom valpeshow), så hun har heller ikke måttet fikse så mye på egenhånd i sitt foreløpig korte liv. Men om jeg sier at noe er greit, så er hun glad og fornøyd med på det, så hun har veldig god tillit til meg, en vilje til å samarbeide med meg, og en trygghet gjennom meg. Så jeg skal bygge opp mer selvstendighet hos henne, for eksempel gjennom mer spor- og brukstrening - også må vi kutte litt navlestrengen til meg. Misforstå meg rett, hun er ikke usikker - hun er stilt sikkert 30 ganger hvor hun nilogrer til dommer, det teller i forhold til mentalitet det også. Men hun gikk ikke først fram til skrammel, kjeledress og spøkelser, så lenge hun er vant til at jeg eller X'en gjør det. Også er hun også en ung sak enda.

Men det var interessant å se hvor mye som samsvarte med valpetesten, og vi så jaggu en del av X'en i særlig Foenix også - enda X'en gikk sin MH da hun var bikket tre år. Det kunne for så vidt vært interessant å gått en gang til om to år, for å se om Foenix er enda mer lik sin mor da, på den annen side føler jeg at jeg fikk en veldig ærlig beskrivelse av Foenix nå, og vet hva jeg har å forholde meg til å jobe med videre. Hun er et veldig godt emne jeg håper jeg ikke vil misbruke og sløse bort.

Jeg er veldig fornøyd med hva MH'en viste, så får vi se om noen av halvsøsknene i Sverige også skal ut i løypene, så en kan sammenligne med dem.

Pent søskenpar det det! :wub:

Liker virkelig at man ser forskjell på hvem som er tispe og hvem som er hannhund :)

Tusen takk!

Forbedrede detaljer i hodet i forhold til mor for å få fram et tydeligere kjønnspreg er noe av det jeg er mest fornøyd med her. Selv om jeg har fått høre at Foenix heter Felix, og en del kaller henne for en gutt (det virker som det er default hos en del personer om du kommer med en hund over 20 kilo - da er det en hannhund), så vil ingen kunne tvile på at dette er en tispe om de kan rasen. Men hun er ingen snipete spinkel sak for det. Hun veier allerede 40 kilo, og jeg sliter litt med å være rettferdig med henne - fordi hun er mindre enn sin mor, så jeg har lenge tenkt at hun nok blir litt liten. Mora veier jo 55 kilo og er helt på maksgrensa for tisper. Foenix er målt til 62 cm, som er helt midt på idealhøyden (58-66 for tisper), og hun skal neppe strekke seg mange flere centimeter. Så det er en liten omstillingsprosess i hodet mitt å ha en helt perfekt middels stor og grov tispe, selv om det var målet :D

  • 3 months later...
Skrevet

Jeg har et kamera som ikke vil snakke med laptopen min, så da tar jeg heller ikke nye bilder... Men da vi stilte på MyDog sist helg var det noen russere som filmet, så en liten snutt av oss der (jeg løper i helsort, som nummer to i første runde og nummer tre i andre runde). Hun har nettopp bikket 18 måneder og blitt unghund, og er preget av å være yngst i klassen og en slow riser - men klarer likevel å bite fra seg og bli plassert i store klasser, så jeg er fornøyd med snuppa da. Selv om hun er sent utviklet i kroppen, har hun veldig gode bevegelser for alderen å flyte på (bare hun lærer seg å ikke leke støvsuger når vi får slike tepper i ringene - det er derfor jeg holder henne så stramt, ellers bråstopper hun om noe som ligner mat frister, og jeg stuper kråke over henne. Seriøst, det skjedde i Herning. Ikke gøy...), og hun er en harmonisk frøken uten noen utpregede feil og mangler - hun har bare ikke fått det lille ekstra enda, men hun skal få plentyfullt av tid. Hun skal stilles en del i unghund, så vurderer jeg å gi henne en utstillingspause når hun må over i åpen klasse, om hun blir vel luftig og uferdig i den klassen - da kan vi jo fokusere på bruks og lydighet i stedet for, i så fall.

  • Like 2
  • 3 months later...
Skrevet

393016_10151339644412693_1405926721_n.jp

254190_10151339644312693_431938507_n.jpg

Liten er i ferd med å bli stor! Begynner å få både bredde, dybde og voksenpels. Jeg er så stolt av den hjemmelagede galskapen min.

Tusen takk til Yodel som var snill å ta bilder i helga.

  • Like 11
Skrevet
393016_10151339644412693_1405926721_n.jp

254190_10151339644312693_431938507_n.jpg

Liten er i ferd med å bli stor! Begynner å få både bredde, dybde og voksenpels. Jeg er så stolt av den hjemmelagede galskapen min.

Tusen takk til Yodel som var snill å ta bilder i helga.

WOW! Så fin hun er! Virkelig nydelig :wub:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...