Gå til innhold
Hundesonen.no

Apatisk kattunge.. forgiftning? Dyrlegen visste ikke...


Sissi
 Share

Recommended Posts

Lille søte Nansen er blitt syk :( han startet i går med og være litt utilpass, så ble han kvalm og spydde en del, noe som ikke er så uvanlig på en katt som jakter mus og får lov og gå litt ut.

Men formen ble ikke bedre i går, og da kvelden kom ville han bare sove.. dumme meg tenkte at han sikkert bare var i dårlig form pga oppkast. Men for sikkerhets skyld fikk han kull tabletter og fikk i han væske utover kvelden..

I morges møtte ikke Nansen meg som han pleier, han startet bare og male høylytt da jeg snakket til han men han ble liggende på teppet sitt..

Vi reiste til dyrelegen i morges og han fikk intravenøst,han er blek i tannkjøttet, 38.2 var temp så ingen feber.. Han verken klager, skjelver,maser eller noe som helst annet enn at han er apatisk og trøtt.

Vi fikk han hjem etter en time til observasjon, med nål i foten og posen med, som han kunne få resten av hjemme. I bilen hjem kastet han opp igjen, MASSE grønt illeluktende vannaktig væske... galle?

Vi fikk med noe boksmat A/D som han anbefalte oss og tilby han med gjevne mellomrom..

Dette er en katt som en sikkelig matvrak ellers! og den lukta av den boksen ville gjort han spinnvill i frisk tilstand.. Men nå rynket han bare på nesen, men ville gjerne smake litt fra fingeren..

Nansen tisset litt i dag i kattedoen, men ellers har han vært helt tørr..

Han er nå ferdig med posen sin, så jeg fikk tatt ut neflonen( er det sånn det skrives?) av beinet hans. Men energien og formen ellers er jo uforandret, han ville da ikke gjemme seg vekk og sove, men sover i skuffen i kommoden i gangen. Han er kanskje bare totalt utslitt etter dyrelege besøk og formen er pjusk, jeg vet ikke hva jeg forventet, men ventet liksom litt bedring etter han fikk intravenøst.

Dyrlegen sa vi kunne ikke gjøre så mye for han enda, siden vi ikke aner hva som har skjedd.. han har kjent og vendt og tatt på han og viser ingen tegn på ubehag eller smerter verken i mage,bein osv..

Men han trodde kanskje han har fått i seg noe ute, ugress middel eller lignene( naboen har sprayet i hagen sin nylig)

Er så bekymret for pusen, jeg forventer det værste men håper på det beste.. har også gjort begge barna forbredt på hva som kan skje om han ikke blir bedre, må nesten det.. jeg klarer ikke være alt for optimistisk i slike situasjoner. Men de tar det fint, og tror man vinner mest med barn om man er ærlig.

Men nå trenger jeg bare litt råd eller tanker for andre som har vært borti lignene, jeg er så redd for nyresvikt og lignene :( Vi skal tilbake på mandag om ikke han bedrer form i løpet av dagen/morgen dagen.. og ta blodprøver og dypere undersøkelse..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk skal dere ha :)

Jeg følte i grunn dyerlegen tok dette på alvor, men siden Nansen var så redusert når han kom inn ville han iallefall ikke dope han ned, og ikke ville han stresse han for mye. Og han trodde det var mest sannsynlig han har fått i seg noe .. han kjente på han og klemte på magen osv. så han fant vel grunn for og ikke gjøre noe annet enn og hjelpe han med intravenøst og få skyllt gjennom systemet som han sa. Og at vi måtte bruke helgen på og observere han nøye..

I dag så er han litt kvikkere faktisk! han har drukket bitte litt vann selv og i sted satt han over matskålen og tygde på et par kuler tørfor som Truls hadde ikke spist opp etter frokosten! :D Det er da et godt tegn! Han ville også leke litt sted...

Men han klarer ikke gjør så mye før han må legge seg ned og ta en pause..

Planen var og holde han unna dra de andre , men han det virket som det gjorde han ganske så deppet, så i går fikk han trøst av han storebror..

6135332047_817c5f09b4.jpg

6135877966_b33ae01cf2.jpg

6135878134_d3f8e7e692.jpg

De er blitt så knyttet til hverandre de gutta.... Så nå må Nansen bare se til og komme seg fort! Da Truls savner en og leke med..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man skal ikke dope ned dyr man misstenker er forgiftet, da det er vesentlig å følge med på almenntilstanden. (Forøvrig heter den tingen han hadde i benet sitt venflon).

Kua (dvergpinscher) ble forgiftet av sopp her om dagen. Hun ble akkutt veldig dårlig, slapp og bortevekk, men kom seg fort før vi kom til dyrlegen hvor hun lå 5 timer til observasjon med drypp (væske). Det tok selvsakt blodprøver for å sjekke blod og lever/nyreværdier (rart ikke dyrlegen deres gjorde det med engang?)

Det er nesten umulig å vite akkurat HVA nansen kan ha spist, men "førstehjelp" ved forgifting er væskebehandling og kull, flytende eller med tabletter. Syns du skal be dyrlegen ihvertfall ta blodprøver.

Kua tar fortsatt blodprøver hver dag (bortsett fra i dag), og skal fortsette med det noen dager framover, derreter blodprøve en gang i uka en stund. Nå vet vi jo at det var sopp hun spiste, men ikke hvilken sopp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja skal spør dyrlegen i morgen om hvorfor dem ikke tok blodprøver med en gang.. VENEFLON * skrive seg bak øret* det ordnet der er noe jeg altid roter med hva heter..

Ellers har pusen spist litt og drukket mer vann, ingen oppkast!! Og han overfalt Doffen i sted med masse prating og maling! :D det var så godt og se! håper det fortsetter slik :D

Kaja: god bedring til Kua! Skummelt med sånne forgiftninger, men dere kom dere vel fort til dyrelegen? her var vi ikke inne før dagen etter han ble dårlig, så om det var forgiftning var det kanskje for sent for legen og gjøre så mye annet enn og rette opp væskebalanse osv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var der ca 40 minutter etter soppintak, men det var fordi hun brått ble så dårlig. Slo meg ikke før hun kastet opp og jeg så soppbiter at det var sopp det var snakk om. Det er ikke alltid godt å vite med disse små altså :)

Væskebehandling og kull er vel første, også eventuelt behandle om det er nyre/leverfeil i ettertid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var der ca 40 minutter etter soppintak, men det var fordi hun brått ble så dårlig. Slo meg ikke før hun kastet opp og jeg så soppbiter at det var sopp det var snakk om. Det er ikke alltid godt å vite med disse små altså :)

Væskebehandling og kull er vel første, også eventuelt behandle om det er nyre/leverfeil i ettertid

Så bra du var oppmerksom og at det var tydelige spor etter sopp i oppkastet da, så dere fikk raskt behandling!

Her har pus maset om mat for 2 gang i dag! :D Håper det fortsetter slik! Kanskje han bare var veldig slapp etter og ha bli dehydrert eller fått seg et smell i hodet av noe slag, han er jo en ivrig klatrer oppover, men ikke like bra nedover...fall? Tør ikke håpe for mye før Vet.kan avkrefte noe trøbbel med nyrene da..

Loke: ja de er så søte sammen, Truls er ikke så glad i andre katter,altså han er en veldig "kjølig" pus og holder alle på litt avstand, men Nansen bare er han så god med og holder han stadig fast for og gi han en tvangsvask :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har gutta leka i stua! selv om han blir fort sliten, har han spist litt mer.. klatret opp etter beina mine( vondt når katten veier rundt 3.5 kg) i håp om at middagen vår var til han, og han prater slik han pleier! Han er liksom seg selv igjen :jump::banana:

Håper det varer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at de ikke tok blodprøve med en gang kan være fordi dette ofte er litt mer komplisert på katter,

de må ofte dopes ned for å få tatt blodprøve av, og de aller fleste veterinærer vil prøve å tappe blod i halsen for der er det visst

lettere å finne en blodåre å tappe, dermed litt mer ubehag enn å bli stukket i beinet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det heter perifer venekanyle (pvk). Veneflon er et registret varemerke og et egenavn. En Veneflon er en pvk, men ikke alle pvker en Veneflon.

Så har vi lært noe nytt :) Begge mine barn har nemlig hatt venefloner både her og der, så derfor trodde jeg det var navnet på en permanent nålting i åra :)

Har jo helt glemt og oppdatere her! Det går strålende med den vakre lille pusen vår! :D han er seg selv igjen, høyt og lavt! Vi er veldig glad for og ha den vanlige livsglade pusen vår tilbake :)

Så flott :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Slet med lyd på kurset i går også. Oppunder taket ivrig på å få mat og lek for gøyale oppgaver.  Selv slet jeg med å være tydelig på hva han skulle gjøre. For tidlig på dagen og for lite koffein innabords. Kom meg litt mot slutten etter å ha forvirret vettet av den stakkars valpen med elendig lederskap i starten. Jeg blir så perpleks når han ikke gjør som jeg ber om, og da blir kommunikasjonen enda mindre tydelig. Blir ofte bare stående rådvill fordi jeg ikke hadde noen plan B for hvordan håndtere det om han ikke gjorde som jeg forventet. Jeg ber om sitt og han legger seg slapt ned på hoften og stirrer på meg for mer tydelig kommunikasjon om hvordan få seg en matbit eller kos eller lek eller begeistring, og jeg blir bare stående perpleks og vente på en god ide om hvordan jeg skal respondere på det.  Det er et nytt problem. Kan ikke huske å ha slitt med å ikke få hva jeg ba om før, derfor har jeg heller ikke noen ideer om hvordan håndtere det. Tror jeg har lagt forventningene til hva han skal mestre ifht alder altfor høyt. Han er såpass mye større enn tidligere hunder, så mine forventninger er ubevisst justert opp bare på det visuelle inntrykket av størrelsen hans. Trenger være mer bevisst på hvor liten han fortsatt er, for å skru forventninger ned og hjelpere og belønningsfrekvens opp.  Ballen er dessverre trukket litt opp igjen, og Jokke er tilbake. Den ligger rett innenfor, nesten nede. Forstår at det der er ubehagelig for ham. I dag har vi gått en litt lengre tur. Nonchalant over en mengde hester i luftegårder, for det har vi sett før. Hest på veien med sulky og kusk med hjelm og briller var noe nytt, så de ble kjeftet litt på for å forstyrre det stabile verdensbildet hans med nye elementer. Ikke noen big deal, ville bare gi dem beskjed om at det der var irreglementært. Han er 16 uker i dag.  Etter tur var vi innom miljøtrening. Der løp Ede ivrig opp trappen for å rutsje ned og løpe over det gøyale skumgummi-terrenget flere ganger før han husket at han var redd trapp og ville ha drama istedenfor gøy.  Gyngeunderlag kunne muttern bare drite i å prøve narre ham i den sikre døden på, men senket plattform var ok å ha en tålmodighetsprøve på, i håp om å få løpe favoritten igjen: Tunnellen 💕 På tur hjem ville muttern ha et fint bilde av en høyreist og råstolt Ede med det nye kampeskinnet sitt, mot en fin bakgrunn, men Ede hadde no such concerns for fotoalbumet sitt. Beste vi fikk til med sliten valp, lite tålmodighet, mobilkamera og Google Photos ble i beste fall laber nisjehumor.
    • Sladretrening er eneste jeg vet om som fungerer. Vært lenge nok på sonen til å postulere at ingen gamle travere her inne kjenner noen mer effektiv metode heller. Har stått i samme situasjon og slet med dårlig timing og dilemmaet mellom å ødelegge markør eller belønne utageringen. Fasitsvaret viste seg å være å ta crap timing på min egen kappe, beholde verdien av markøren ved å belønne konsekvent etter å ha gitt den, og så løser det seg over tid (fra noen timer til mange lange måneder) med en klar overvekt av god timing på markør over tid.  Jeg trodde personlig det aldri ville bli bra, men etter 6 lange måneder med konsekvent sladretrening, det då mørkt ut, ingen lysglimt i tunellen lenge, så var den alternative nevrologiske pathwayen gått fra å være et tråkk til å bli den nye nevrale hovedveien. 
    • Hei! Har en 4 mnd gammel bc valp som er begynt å knurre og bjeffe mot hunder på tur… møter sjeldent hunder på tur her hjemme, men flere hunder som står i hundegård og bjeffer når vi går forbi.. disse hun er begynt å utagere på! Hunder på trening går fint..   noen tips for å avbryte dette? Sladretrening? Dette er non usikkerthet
    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...