Gå til innhold
Hundesonen.no

Staffene Trym og Tuva


Stine
 Share

Recommended Posts

  • Svar 426
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi har vært en tur innom Vestnes på ferien vår, og der ble det full pott kan man si Vigdis ble BIM valp Trym ble BIM og Tuva BIR! Tuva ble BIG! Og endte til slutt opp med

Her skjer det det ikke så veldig mye, bortsett fra at vi har kjøpt hytte og hundene storkoser seg virkelig der! Vi også da

Tuva er mestvinnende staffetispe 2016!! Er det mulig liksom? Lille damen som fyller 7 år 10 januar har rocka fletta i utstillingsringen  Med TPLO operasjon i April mistet hun endel utstillinger, men

Posted Images

Takk skal dere ha :heart: Det er så tomt her, og spesielt Vigdis leter etter henne når hun har en stille periode (som er typ 2 ganger om dagen :P ) Det jeg synes er så urettferdig er at dem som ikke fortjener det blir syke! Hun var så glad, lykkelig og tvers gjennom snill, så hun hadde virkelig fortjent et langt og godt liv :( Hun er den hunden som har krøpet seg lengst inn i hjertet mitt, fra første møte så var hun hunden vår, det var liksom aldri noe tvil :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Kanskje på tide å skrive litt her igjen, Vigdis har fylt 9 mnd og debuterte på voksen utstilling i Leto, dag 1 fikk hun exelent og ble nr 4 i en stor junior klasse på 13 stk :) Dag 2 fikk hun blå, men det er jo veldig greit. Var pga halen hennes, men det tok faktisk lang tid før dommeren så den :) Neste utstilling blir Lillestrøm, spennende :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

AD A på Vigdis :) Vi sjekket også ryggen og halen hennes i samme slengen. Ryggen er helt perfekt, haleknekken hennes er medfødt, men ikke noe som kommer til å gi henne noen plager :) Venter spent på HD resultatene nå :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

HD D med små forkalkninger på begge sider. Heldigvis er hun liten og godt muskelsatt så vi håper hun ikke får noen problemer med det. Vi kommer til å fortsette som før med turer i skog og mark + agility (siden hun elsker å drive med det så tar vi sjangsen) Holder henne i god form og unngår sykling/løping på asfalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig, veldig kjedelig, men kanskje ikke så overraskende? :(

Er helt enig i at dere skal fortsette med gledesfylte aktiviteter! :hug:

Nei, det var ikke så overraskende. Vi sjangsa og vi dreit oss ut...

Kjipern!

Jeg håper dere tør å kaste dere ut i det igjen, for det er oppdrettere som dere vi trenger, for dere tar faktisk konsekvensene av det dere får fram alvorlig :hug:

Staff blir det ikke noe mer her ihvertfall, og neste hund blir mest sannsynlig en forhund. Så kan vi på en måte være med på sidelinjen og lære mest mulig der :) Om vi noengang kommer til å prøve oss som oppdrettere igjen er veldig usikkert, jeg orker ikke den følelsen flere ganger av å ha solgt en syk hund til utrolig herlige mennesker som fortjener å ha en frisk hund.

Herregud, jeg har aldri sippa over en HD grad før. Men jeg hadde en liten Bodil nedtur idag og da er jeg sippete. Går snart over får jeg håpe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett om det blir langt eller ei blir det ihvertfall aktivt *ler* Det er jo ingen dødsdom, og hun kommer nok til å leve greit med det, men man må jo ha i tankene at hun kan slite med det som gammel hund. Det får vi ta da, og jeg vil heller at hun skal få leve som hun vil og være glad og kanskje leve litt kortere enn å begrense og få et litt kjedeligere liv men lengre :)

Ikke hadde jeg orket å ha henne i hus med et begrenset liv heller, da hadde hun blitt kverka fort :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det var ikke så overraskende. Vi sjangsa og vi dreit oss ut...

Staff blir det ikke noe mer her ihvertfall, og neste hund blir mest sannsynlig en forhund. Så kan vi på en måte være med på sidelinjen og lære mest mulig der :) Om vi noengang kommer til å prøve oss som oppdrettere igjen er veldig usikkert, jeg orker ikke den følelsen flere ganger av å ha solgt en syk hund til utrolig herlige mennesker som fortjener å ha en frisk hund.

Herregud, jeg har aldri sippa over en HD grad før. Men jeg hadde en liten Bodil nedtur idag og da er jeg sippete. Går snart over får jeg håpe :)

Har ikke lest hele tråden, men hvorfor var det ikke så overraskende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...