Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke metoder bruker dere mot bjeffing inne?


Drømme valpen
 Share

Recommended Posts

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men altså - hva er verst for hunden ? At dere går konstant og er irriterte på henne fordi hun bjeffer, og tar henne rundt snuten, eller å sette inn et tiltak som får henne til å slutte med det hele, s

Går og lukker opp døra. Eneste gangen hunden boffer, er av og til når det banker på. Så da går jeg og lukker opp døra bare.

Hvorfor bjeffer en hund når det sier ding dong i en ringeklokke på TV, når den samme hunden aldri i sitt liv har bodd i et hus med ringeklokke?

Jeg er lat, så selvom Jaily er en h*****es varsler når det kommer noen gjør jeg ikke noe spesielt. Som oftest er hun i hundegården hvis jeg vet det kommer noen på besøk og da gidder hun ikke å bråke etter de har gått inn. Er hun inne når noen kommer på døra er det sjeldent de faktisk skal inn i huset (er da som regel avisselger, bøssebærer e.l.) og da stenger jeg bare døra til gangen. Gidder ikke gjøre mer ut av det. Rett og slett fordi jeg er lat. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt triks for å unngå bjeffing inne, ute, overalt, er å ha en rase (eller hunder) som ikke gidder å bjeffe. :P *Kvalmt fornøyd med bikkjene sine*

Imouto kan komme med små snøft innimellom (samme type som hvis et menneske er oppgitt eller tvilende og kommer med et snøftepust pga det), men da sier jeg bare: "Det går fint!" og så gir hun seg. Hun har bjeffa kanskje 9 ganger i hele sitt liv. Aiko bjeffer et bjeff eller to hvis hun vil leke, men aldri for å varsle.

Kjenner jeg kommer til å være MEGET streng på bjeffing den dagen jeg får en pels i huset hvor strupen sitter litt løsere... :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt triks for å unngå bjeffing inne, ute, overalt, er å ha en rase (eller hunder) som ikke gidder å bjeffe. :P *Kvalmt fornøyd med bikkjene sine*

:lol: Same her. Skjønt, vi har vel kanskje vore meir heldige med individet, det finst då endeleg bernerar som bjeffar. Men Laffen bjeffar ALDRI. Ganske praktisk, ja :ahappy: .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Same her. Skjønt, vi har vel kanskje vore meir heldige med individet, det finst då endeleg bernerar som bjeffar. Men Laffen bjeffar ALDRI. Ganske praktisk, ja :ahappy: .

Ja, det er jaggu meg ganske mange bernere med vokt, altså! Men det er det hos shibaer også, seinest i går var vi sammen med ei skikkelig skvaldrekjerring. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Varselbjeffing er greit, selv om Angus ikke akkurat varsler så forbanna mye. Kan komme med et boff her og der når han tror han ser eller hører noe spesielt, men det er så lite at vi blir like forbausa hver gang :lol:

Når det gjelder "LEK MED MEG DA PAPPA" bjeffing eller "SE TIL ******* Å GI MEG MATEN MIN" stressbjeffing så har jeg ulike metoder egentlig. Har jeg god tålmodighet tid tar jeg han opp i fanget og lar han roe seg ned, men som regel har jeg ikke det så da blir det kun til at jeg sier "ØØØØØY" først. Om han ikke hører eller sambis ikke hører for den sakens skyld så roper jeg som regel "HOLD KJEFT FOR **** KLOKKA ER OVER ELLEVE OG JEG HAR VONDT I HODET". Da blir det som regel stille :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

*dra opp*

Sånn helt seriøst, Shensi driver oss til vanvidd snart :| Hun bjeffer altså på ALLE lyder. Vi har just flyttet, så det er klart når hun er en varsler, så blir det jo litt mer når det er nye lyder. Men djeezez. Jeg tror ikke jeg overdriver om jeg sier hun bjeffer alt fra 2-50 ganger om dagen altså :hmm: Ingenting funker. Jeg er ganske sikker på at vi har prøvd det meste... Vi stopper henne tvert, sant. Men om vi sover så rekker hun å gi fra seg en fin serie med hyl før vi får lukket kjeften på henne. Hun bjeffer ikke uten grunn da. Men det er ofte helt dustegrunner også. Som at en av oss går på badet og kommer tilbake to min etterpå, hører hun da badedøra så bjeffer hun...

Hadde vi bodd i enebolig, der det ikke gikk utover naboer så hadde jeg ikke brydd meg nevneverdig. Men da hadde hun jo heller ikke hatt like mye å bjeffe for -.- Hun kan finne på å bjeffe om en av oss lager en litt uvant lyd fra kjøkkenet liksom :S Så terskelen hennes for å bjeffe er ekstremt lav. Naboene sier de hører henne av og til, men at vi ikke skal tenke på det, at det ikke er noe stress. Men om tre år tenker de vel ikke det samme liksom. Så vi må snart finne en løsning altså. Jeg vet det vil roe seg såpass at det kun blir på lyder fra yttergangen etterhvert. Men det er jo 3 leil til i huset, der alle har hund, så det blir litt lyder i løpet av en dag... Hun vet jo at bjeffing ikke er mye kult. Hun vet hva Ti still betyr, men lell...

Noen tips... Hva som helst.

Er det egentlig håp i det hele tatt for at hun slutter med bjeffinga. Eller er hun en lost case... Hun er 3 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bjeffehalsbånd? :lol:

Det tror jeg er det eneste vi ikke har prøvd altså. Men den ligger langt inne, selv om det kun er en sprut i haka/halsen, så er det tungt å skulle ta det steget. Siste utvei, helt klart. Men hun kan ikke fortsette sånn, lille bjeffemonsteret :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tror jeg er det eneste vi ikke har prøvd altså. Men den ligger langt inne, selv om det kun er en sprut i haka/halsen, så er det tungt å skulle ta det steget. Siste utvei, helt klart. Men hun kan ikke fortsette sånn, lille bjeffemonsteret :lol:

Hun høres helt grusom ut å ha i hus, beklager å si det. Hadde jeg hatt en hund som hadde vært så ekstremt meddelsom med bjeffinga si, så hadde jeg faktisk tydd til det sjøl når alt annet har blitt prøvd. Kjenner ei annen som har brukt bjeffehalsbånd på sin ekstremt bjeffete unghund når han er aleine hjemme, og det har fungert gull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun høres helt grusom ut å ha i hus, beklager å si det. Hadde jeg hatt en hund som hadde vært så ekstremt meddelsom med bjeffinga si, så hadde jeg faktisk tydd til det sjøl når alt annet har blitt prøvd. Kjenner ei annen som har brukt bjeffehalsbånd på sin ekstremt bjeffete unghund når han er aleine hjemme, og det har fungert gull.

Ingenting å beklage. Hun er grusom nå om dagen. Der vi bodde før (flyttet hit i desember) var hun mye mildere med bjeffinga, men fremdeles bjeffet hun MYE. Her er det helt hinsides all fornuft. Hun har ikke bjeffet enda i dag da, bank i bordet, men ja. Du skjønner jo tegninga om åssen hun er i hverdagen. Så ja, mulig vi bare må ty til det. men åååh det liker jeg dårlig altså. Samtidig så er vi nødt å tenke på naboene også da. Nå er vi ekstremt flinke til å få henne til å ti still etter første bjeff. Hun ligger som regel rett i nærheten, men allikevel. Det er slitsomt å hele tiden måtte få henne stille også... Så jah..

Jeg gir henne et par uker til da tenker jeg. Vi har det jo "under kontroll", med tanke på at hun rekker stort sett bare komme med ett bjeff, så er hånda mi rundt snuten hennes for å dempe. Og så har vi en veldig god dialog med naboene. Og jeg har sagt at de må ikke finne på å være redde for å si ifra, men at vi jobber med det og skal finne en løsning på det. verdens søteste naboer da. Og så sier de at de har jo hunder selv, så de tåler litt bjeffing. Jadda, deres hunder bjeffer kanskje en gang i uka :lol:

Og kanskje kommer noen med en vidunderkur her inne, annet enn bjeffehalsbånd... kan jo håpe :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Ulf er det kun avledning som gjelder, men nå er han er nervøs sjel som bjeffer veldig lett og som det ikke hjelper å kjefte på. Han må man bare ta bort fra situasjonen og gir han en kommando (sitt eller dekk) så han konsentrerer seg om noe annet. Når han har roet seg får han en godbit eller lignende. Vi har han på soverommet for å kunne snakke til han på natta. Han er også der når han er alene hjemme. Mindre dører å lytte ved.

Jeg tør ikke prøve halsbånd da jeg husker Turbo (den eldste hunden min) bare bjeffa enda verre når han fikk den spruten og brydde seg ikke om lukten. Han fant vel ut at det ble tomt til slutt;)

Men spruteflaske har vært veldig kjekt å bruke på begge to ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Ulf er det kun avledning som gjelder, men nå er han er nervøs sjel som bjeffer veldig lett og som det ikke hjelper å kjefte på. Han må man bare ta bort fra situasjonen og gir han en kommando (sitt eller dekk) så han konsentrerer seg om noe annet. Når han har roet seg får han en godbit eller lignende. Vi har han på soverommet for å kunne snakke til han på natta. Han er også der når han er alene hjemme. Mindre dører å lytte ved.

Jeg tør ikke prøve halsbånd da jeg husker Turbo (den eldste hunden min) bare bjeffa enda verre når han fikk den spruten og brydde seg ikke om lukten. Han fant vel ut at det ble tomt til slutt;)

Men spruteflaske har vært veldig kjekt å bruke på begge to ;)

Avledning er prøvd uten hell. Om vi får henne i sitt så fortsetter hun bare bjeffinga. Det skal litt til for å nå gjennom til henne. En skarp lyd kan få henne til å bli stille et lite øyeblikk så vi får oppmerksomheten da, men hva gjør vi så. Gir vi godbit, så tørr jeg vedde på at hun fortsetter når godbiten er spist.

Shensi er også med oss om natten. Og hun bjeffer altså ikke noe særlig om natten. Men nå for tiden må jeg sove på stua og der høres alt så meget bedre...

Men hm... så du har dårlig erfaring med bjeffehalsbånd ja.. Er skeptisk til det altså.

Har prøvd spruteflaske, men det synes jeg var ekstremt ubehagelig å gjøre mot henne...

Forøvrig opplever jeg henne ikke som en nervøs hund, men selvfølgelig synes hun det er ubehagelig med kjeft. Nå nytter jo ikke kjeft heller da. Jeg aner egentlig ikke hvorfor hun har så sykt trang på å bjeffe. Hun vet at det er en av oss som er på feks kjøkkenet. Døra står jo åpen liksom...

Ååh, det er så vanskelig å finne utav åssen man skal løse dette altså. Men jeg tror jeg skal gi avledning en siste sjanse. Må bare finne utav noe veldig bra avledning. Noe som gjør at hun fatter at det er bedre å klappe igjen. Men hva...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kast en slippers :D

Funker ikke :sleep: Selv når jeg prøvde tresko, fortsatte faenskapet her! Han er en iherdig vokter og varsler han så varsler han. Nesten så vi har gitt opp, men han trapper bare opp om noen faktisk kommer inn. Da går han helt opp i dem og si BØ!!! Jeg har vurdert å ty til drastiske metoder, men det sitter langt inne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til sommeren skal jeg ta tak i bjeffing på folk som går forbi tomten vår. Vi bor øde til, og det har kanskje gått forbi en person annen hver uke før, så har aldri giddet å gjort noe med det, men nå har visst alle rundt her begynt å trene seg selv, gå turer med hunden(e) eller ri forbi, så nå blir det litt for mye for meg, for jeg hater bjeffing og 5 stk som løper ved gjerde titt og ofte gjør meg gal.

Meeeen med stoooor tomt og mye gjerde kan det bli riktig så gøy tror jeg ;)

(og grunnen til å vente til våren er store mengder snø som jeg ikke har planer om å vase rundt i)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er eneste måten (som jeg har giddi og forsket på enda) å be han holde kjeft i høyt volum, sier jeg nei, ey, hysj eller andre korte ord så bjeffer han jo bare videre og tror jeg er med han, litt lengre ord som holdt nå kjeft da for ****, og drit i fo***** terrordyr så gir han seg, setter seg ned og ser på meg med hodet på skakke :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal jeg spytte i grøten å si at jeg på kua har vibrasjonshalsbånd? Det er ikke vondt, og det handler om å bryte det hun driver med. Jeg er ikke rask nok til å reagere. Det har fungert gull det og hun bjeffer nesten ikke lenger <3 Hun får ros så fort hun slutter å bjeffe, nå ser jeg hun tenker seg om før hun bjeffer og kommer heller til meg for å få godtbit.


Presiserer at vi har prøvd alt annet uten hell, hun var en ihuga gneldrebikkje da hun kom..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cæsar (rottweileren) bjeffe så og si aldri, så jeg har aldri trengt å si noe. Chablina (dogo canarioen) bjeffe hver gang hun hører en litt skummel lyd, så da går det som regel i: NEI!!!, hysj, eller hvis jeg er veldig trøtt: hold kjeft! Det har funket så langt, det blir helt stille, og hun går og legger seg igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, ja vi får se litt på det altså, kanskje det eneste som vil funke er bjeffehalsbånd. Men det er ikke lett at de blir skeptisk til halsbånd da? Nå bruker vi uansett sele, så det er jo uvesentlig egentlig. Men åh, er jo så fælt... Nei vi får gå seriøst i tenkeboksen tror jeg. Jeg klarer ikke komme opp med flere løsninger selv..

Takk for svar alle^^ Keep em comming :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, ja vi får se litt på det altså, kanskje det eneste som vil funke er bjeffehalsbånd. Men det er ikke lett at de blir skeptisk til halsbånd da? Nå bruker vi uansett sele, så det er jo uvesentlig egentlig. Men åh, er jo så fælt... Nei vi får gå seriøst i tenkeboksen tror jeg. Jeg klarer ikke komme opp med flere løsninger selv.. Takk for svar alle^^ Keep em comming :)
Mamma og pappa har to ekstremt bjeffete chihuahuaer, og de prøvde absolutt alt, avledning, hysje på dem, godbit når de var stille.... Løsningen for dem ble en sprayflaske med vann, sprayet dem i ansiktet hver gang de bjeffet. Nå trenger pappa bare å holde opp flasken, så blir de stille :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta
Hmm, ja vi får se litt på det altså, kanskje det eneste som vil funke er bjeffehalsbånd. Men det er ikke lett at de blir skeptisk til halsbånd da? Nå bruker vi uansett sele, så det er jo uvesentlig egentlig. Men åh, er jo så fælt... Nei vi får gå seriøst i tenkeboksen tror jeg. Jeg klarer ikke komme opp med flere løsninger selv..

Takk for svar alle^^ Keep em comming :)

Har ike brukt bjeffehalsband men har strømmet i forhold til sau. Og skal du gå til skrittet å bruke bjeffehalsband vilel jeg satt det på avslått i kanskje fjorte dager så hunden blir vandt til at det er noe der hele tiden så slått det på for bruk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Jeg "bjeffer" tilbake. Funker fint, men så er det ikke noe stort problem her også er det kos at de også snakker litt å hilser på. Dessuten er de ubrukelig til vokting, de er ikke engang verdt en annonse på finn. Senest i går tok jeg de på fersken på sofaen, da hadde jeg gått opp til huset på brodder og de våkna ikke før jeg sto i gangen. :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...