Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke metoder bruker dere mot bjeffing inne?


Drømme valpen
 Share

Recommended Posts

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men altså - hva er verst for hunden ? At dere går konstant og er irriterte på henne fordi hun bjeffer, og tar henne rundt snuten, eller å sette inn et tiltak som får henne til å slutte med det hele, s

Går og lukker opp døra. Eneste gangen hunden boffer, er av og til når det banker på. Så da går jeg og lukker opp døra bare.

Hvorfor bjeffer en hund når det sier ding dong i en ringeklokke på TV, når den samme hunden aldri i sitt liv har bodd i et hus med ringeklokke?

Jeg er lat, så selvom Jaily er en h*****es varsler når det kommer noen gjør jeg ikke noe spesielt. Som oftest er hun i hundegården hvis jeg vet det kommer noen på besøk og da gidder hun ikke å bråke etter de har gått inn. Er hun inne når noen kommer på døra er det sjeldent de faktisk skal inn i huset (er da som regel avisselger, bøssebærer e.l.) og da stenger jeg bare døra til gangen. Gidder ikke gjøre mer ut av det. Rett og slett fordi jeg er lat. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt triks for å unngå bjeffing inne, ute, overalt, er å ha en rase (eller hunder) som ikke gidder å bjeffe. :P *Kvalmt fornøyd med bikkjene sine*

Imouto kan komme med små snøft innimellom (samme type som hvis et menneske er oppgitt eller tvilende og kommer med et snøftepust pga det), men da sier jeg bare: "Det går fint!" og så gir hun seg. Hun har bjeffa kanskje 9 ganger i hele sitt liv. Aiko bjeffer et bjeff eller to hvis hun vil leke, men aldri for å varsle.

Kjenner jeg kommer til å være MEGET streng på bjeffing den dagen jeg får en pels i huset hvor strupen sitter litt løsere... :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt triks for å unngå bjeffing inne, ute, overalt, er å ha en rase (eller hunder) som ikke gidder å bjeffe. :P *Kvalmt fornøyd med bikkjene sine*

:lol: Same her. Skjønt, vi har vel kanskje vore meir heldige med individet, det finst då endeleg bernerar som bjeffar. Men Laffen bjeffar ALDRI. Ganske praktisk, ja :ahappy: .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Same her. Skjønt, vi har vel kanskje vore meir heldige med individet, det finst då endeleg bernerar som bjeffar. Men Laffen bjeffar ALDRI. Ganske praktisk, ja :ahappy: .

Ja, det er jaggu meg ganske mange bernere med vokt, altså! Men det er det hos shibaer også, seinest i går var vi sammen med ei skikkelig skvaldrekjerring. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Varselbjeffing er greit, selv om Angus ikke akkurat varsler så forbanna mye. Kan komme med et boff her og der når han tror han ser eller hører noe spesielt, men det er så lite at vi blir like forbausa hver gang :lol:

Når det gjelder "LEK MED MEG DA PAPPA" bjeffing eller "SE TIL ******* Å GI MEG MATEN MIN" stressbjeffing så har jeg ulike metoder egentlig. Har jeg god tålmodighet tid tar jeg han opp i fanget og lar han roe seg ned, men som regel har jeg ikke det så da blir det kun til at jeg sier "ØØØØØY" først. Om han ikke hører eller sambis ikke hører for den sakens skyld så roper jeg som regel "HOLD KJEFT FOR **** KLOKKA ER OVER ELLEVE OG JEG HAR VONDT I HODET". Da blir det som regel stille :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

*dra opp*

Sånn helt seriøst, Shensi driver oss til vanvidd snart :| Hun bjeffer altså på ALLE lyder. Vi har just flyttet, så det er klart når hun er en varsler, så blir det jo litt mer når det er nye lyder. Men djeezez. Jeg tror ikke jeg overdriver om jeg sier hun bjeffer alt fra 2-50 ganger om dagen altså :hmm: Ingenting funker. Jeg er ganske sikker på at vi har prøvd det meste... Vi stopper henne tvert, sant. Men om vi sover så rekker hun å gi fra seg en fin serie med hyl før vi får lukket kjeften på henne. Hun bjeffer ikke uten grunn da. Men det er ofte helt dustegrunner også. Som at en av oss går på badet og kommer tilbake to min etterpå, hører hun da badedøra så bjeffer hun...

Hadde vi bodd i enebolig, der det ikke gikk utover naboer så hadde jeg ikke brydd meg nevneverdig. Men da hadde hun jo heller ikke hatt like mye å bjeffe for -.- Hun kan finne på å bjeffe om en av oss lager en litt uvant lyd fra kjøkkenet liksom :S Så terskelen hennes for å bjeffe er ekstremt lav. Naboene sier de hører henne av og til, men at vi ikke skal tenke på det, at det ikke er noe stress. Men om tre år tenker de vel ikke det samme liksom. Så vi må snart finne en løsning altså. Jeg vet det vil roe seg såpass at det kun blir på lyder fra yttergangen etterhvert. Men det er jo 3 leil til i huset, der alle har hund, så det blir litt lyder i løpet av en dag... Hun vet jo at bjeffing ikke er mye kult. Hun vet hva Ti still betyr, men lell...

Noen tips... Hva som helst.

Er det egentlig håp i det hele tatt for at hun slutter med bjeffinga. Eller er hun en lost case... Hun er 3 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bjeffehalsbånd? :lol:

Det tror jeg er det eneste vi ikke har prøvd altså. Men den ligger langt inne, selv om det kun er en sprut i haka/halsen, så er det tungt å skulle ta det steget. Siste utvei, helt klart. Men hun kan ikke fortsette sånn, lille bjeffemonsteret :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tror jeg er det eneste vi ikke har prøvd altså. Men den ligger langt inne, selv om det kun er en sprut i haka/halsen, så er det tungt å skulle ta det steget. Siste utvei, helt klart. Men hun kan ikke fortsette sånn, lille bjeffemonsteret :lol:

Hun høres helt grusom ut å ha i hus, beklager å si det. Hadde jeg hatt en hund som hadde vært så ekstremt meddelsom med bjeffinga si, så hadde jeg faktisk tydd til det sjøl når alt annet har blitt prøvd. Kjenner ei annen som har brukt bjeffehalsbånd på sin ekstremt bjeffete unghund når han er aleine hjemme, og det har fungert gull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun høres helt grusom ut å ha i hus, beklager å si det. Hadde jeg hatt en hund som hadde vært så ekstremt meddelsom med bjeffinga si, så hadde jeg faktisk tydd til det sjøl når alt annet har blitt prøvd. Kjenner ei annen som har brukt bjeffehalsbånd på sin ekstremt bjeffete unghund når han er aleine hjemme, og det har fungert gull.

Ingenting å beklage. Hun er grusom nå om dagen. Der vi bodde før (flyttet hit i desember) var hun mye mildere med bjeffinga, men fremdeles bjeffet hun MYE. Her er det helt hinsides all fornuft. Hun har ikke bjeffet enda i dag da, bank i bordet, men ja. Du skjønner jo tegninga om åssen hun er i hverdagen. Så ja, mulig vi bare må ty til det. men åååh det liker jeg dårlig altså. Samtidig så er vi nødt å tenke på naboene også da. Nå er vi ekstremt flinke til å få henne til å ti still etter første bjeff. Hun ligger som regel rett i nærheten, men allikevel. Det er slitsomt å hele tiden måtte få henne stille også... Så jah..

Jeg gir henne et par uker til da tenker jeg. Vi har det jo "under kontroll", med tanke på at hun rekker stort sett bare komme med ett bjeff, så er hånda mi rundt snuten hennes for å dempe. Og så har vi en veldig god dialog med naboene. Og jeg har sagt at de må ikke finne på å være redde for å si ifra, men at vi jobber med det og skal finne en løsning på det. verdens søteste naboer da. Og så sier de at de har jo hunder selv, så de tåler litt bjeffing. Jadda, deres hunder bjeffer kanskje en gang i uka :lol:

Og kanskje kommer noen med en vidunderkur her inne, annet enn bjeffehalsbånd... kan jo håpe :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Ulf er det kun avledning som gjelder, men nå er han er nervøs sjel som bjeffer veldig lett og som det ikke hjelper å kjefte på. Han må man bare ta bort fra situasjonen og gir han en kommando (sitt eller dekk) så han konsentrerer seg om noe annet. Når han har roet seg får han en godbit eller lignende. Vi har han på soverommet for å kunne snakke til han på natta. Han er også der når han er alene hjemme. Mindre dører å lytte ved.

Jeg tør ikke prøve halsbånd da jeg husker Turbo (den eldste hunden min) bare bjeffa enda verre når han fikk den spruten og brydde seg ikke om lukten. Han fant vel ut at det ble tomt til slutt;)

Men spruteflaske har vært veldig kjekt å bruke på begge to ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Ulf er det kun avledning som gjelder, men nå er han er nervøs sjel som bjeffer veldig lett og som det ikke hjelper å kjefte på. Han må man bare ta bort fra situasjonen og gir han en kommando (sitt eller dekk) så han konsentrerer seg om noe annet. Når han har roet seg får han en godbit eller lignende. Vi har han på soverommet for å kunne snakke til han på natta. Han er også der når han er alene hjemme. Mindre dører å lytte ved.

Jeg tør ikke prøve halsbånd da jeg husker Turbo (den eldste hunden min) bare bjeffa enda verre når han fikk den spruten og brydde seg ikke om lukten. Han fant vel ut at det ble tomt til slutt;)

Men spruteflaske har vært veldig kjekt å bruke på begge to ;)

Avledning er prøvd uten hell. Om vi får henne i sitt så fortsetter hun bare bjeffinga. Det skal litt til for å nå gjennom til henne. En skarp lyd kan få henne til å bli stille et lite øyeblikk så vi får oppmerksomheten da, men hva gjør vi så. Gir vi godbit, så tørr jeg vedde på at hun fortsetter når godbiten er spist.

Shensi er også med oss om natten. Og hun bjeffer altså ikke noe særlig om natten. Men nå for tiden må jeg sove på stua og der høres alt så meget bedre...

Men hm... så du har dårlig erfaring med bjeffehalsbånd ja.. Er skeptisk til det altså.

Har prøvd spruteflaske, men det synes jeg var ekstremt ubehagelig å gjøre mot henne...

Forøvrig opplever jeg henne ikke som en nervøs hund, men selvfølgelig synes hun det er ubehagelig med kjeft. Nå nytter jo ikke kjeft heller da. Jeg aner egentlig ikke hvorfor hun har så sykt trang på å bjeffe. Hun vet at det er en av oss som er på feks kjøkkenet. Døra står jo åpen liksom...

Ååh, det er så vanskelig å finne utav åssen man skal løse dette altså. Men jeg tror jeg skal gi avledning en siste sjanse. Må bare finne utav noe veldig bra avledning. Noe som gjør at hun fatter at det er bedre å klappe igjen. Men hva...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kast en slippers :D

Funker ikke :sleep: Selv når jeg prøvde tresko, fortsatte faenskapet her! Han er en iherdig vokter og varsler han så varsler han. Nesten så vi har gitt opp, men han trapper bare opp om noen faktisk kommer inn. Da går han helt opp i dem og si BØ!!! Jeg har vurdert å ty til drastiske metoder, men det sitter langt inne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til sommeren skal jeg ta tak i bjeffing på folk som går forbi tomten vår. Vi bor øde til, og det har kanskje gått forbi en person annen hver uke før, så har aldri giddet å gjort noe med det, men nå har visst alle rundt her begynt å trene seg selv, gå turer med hunden(e) eller ri forbi, så nå blir det litt for mye for meg, for jeg hater bjeffing og 5 stk som løper ved gjerde titt og ofte gjør meg gal.

Meeeen med stoooor tomt og mye gjerde kan det bli riktig så gøy tror jeg ;)

(og grunnen til å vente til våren er store mengder snø som jeg ikke har planer om å vase rundt i)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er eneste måten (som jeg har giddi og forsket på enda) å be han holde kjeft i høyt volum, sier jeg nei, ey, hysj eller andre korte ord så bjeffer han jo bare videre og tror jeg er med han, litt lengre ord som holdt nå kjeft da for ****, og drit i fo***** terrordyr så gir han seg, setter seg ned og ser på meg med hodet på skakke :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal jeg spytte i grøten å si at jeg på kua har vibrasjonshalsbånd? Det er ikke vondt, og det handler om å bryte det hun driver med. Jeg er ikke rask nok til å reagere. Det har fungert gull det og hun bjeffer nesten ikke lenger <3 Hun får ros så fort hun slutter å bjeffe, nå ser jeg hun tenker seg om før hun bjeffer og kommer heller til meg for å få godtbit.


Presiserer at vi har prøvd alt annet uten hell, hun var en ihuga gneldrebikkje da hun kom..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cæsar (rottweileren) bjeffe så og si aldri, så jeg har aldri trengt å si noe. Chablina (dogo canarioen) bjeffe hver gang hun hører en litt skummel lyd, så da går det som regel i: NEI!!!, hysj, eller hvis jeg er veldig trøtt: hold kjeft! Det har funket så langt, det blir helt stille, og hun går og legger seg igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, ja vi får se litt på det altså, kanskje det eneste som vil funke er bjeffehalsbånd. Men det er ikke lett at de blir skeptisk til halsbånd da? Nå bruker vi uansett sele, så det er jo uvesentlig egentlig. Men åh, er jo så fælt... Nei vi får gå seriøst i tenkeboksen tror jeg. Jeg klarer ikke komme opp med flere løsninger selv..

Takk for svar alle^^ Keep em comming :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, ja vi får se litt på det altså, kanskje det eneste som vil funke er bjeffehalsbånd. Men det er ikke lett at de blir skeptisk til halsbånd da? Nå bruker vi uansett sele, så det er jo uvesentlig egentlig. Men åh, er jo så fælt... Nei vi får gå seriøst i tenkeboksen tror jeg. Jeg klarer ikke komme opp med flere løsninger selv.. Takk for svar alle^^ Keep em comming :)
Mamma og pappa har to ekstremt bjeffete chihuahuaer, og de prøvde absolutt alt, avledning, hysje på dem, godbit når de var stille.... Løsningen for dem ble en sprayflaske med vann, sprayet dem i ansiktet hver gang de bjeffet. Nå trenger pappa bare å holde opp flasken, så blir de stille :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta
Hmm, ja vi får se litt på det altså, kanskje det eneste som vil funke er bjeffehalsbånd. Men det er ikke lett at de blir skeptisk til halsbånd da? Nå bruker vi uansett sele, så det er jo uvesentlig egentlig. Men åh, er jo så fælt... Nei vi får gå seriøst i tenkeboksen tror jeg. Jeg klarer ikke komme opp med flere løsninger selv..

Takk for svar alle^^ Keep em comming :)

Har ike brukt bjeffehalsband men har strømmet i forhold til sau. Og skal du gå til skrittet å bruke bjeffehalsband vilel jeg satt det på avslått i kanskje fjorte dager så hunden blir vandt til at det er noe der hele tiden så slått det på for bruk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Jeg "bjeffer" tilbake. Funker fint, men så er det ikke noe stort problem her også er det kos at de også snakker litt å hilser på. Dessuten er de ubrukelig til vokting, de er ikke engang verdt en annonse på finn. Senest i går tok jeg de på fersken på sofaen, da hadde jeg gått opp til huset på brodder og de våkna ikke før jeg sto i gangen. :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dagens første økt ble en skikkelig lang og innholdsrik en ifht de veldig korte vi pleier ha. Åpnet med spede leave it's fra sitt og ligg, som fungerte fint. Så trente vi mange sitt-stå overganger for hoftene, med noen ligg innimellom for variasjon. Han gjorde så perfekte sitt-ligg-stå de første øktene, så jeg begynte legge på verbale cues tidlig, og han hadde i går forstått at de betyr rumpa i bakken, dekk og stå på alle fire, som jeg ble super begeistret for og ga uttrykk for med hele meg. Full fest med utilslørt begeistring. Det var dumt, for nå i dag var han så ivrig fra min feedback i går kveld, det likner ikke lenger de superfine, kontrollerte, direkte overgangene han gjorde til perfekte posisjoner. Nå er han skikkelig gira, hopper opp i stå, tar noen skritt her og der, setter seg skjevt, la seg på hofta - jeg ble usikker på om jeg skulle belønne dette nå og fikse det siden. Sluttet være begeistret, han ble frustrert, så måtte avbryte etter en ok sitt og en ok dekk jeg prøvde fake mer entusiasme for, men klarte selvsagt klebbe til mestringsgleden han følte og ble så ivrig av. Det er ikke alltid så lett. Fant frem "kassen" (redusert til en plate fordi han ble sliten av å stå på en 15 cm forhøyning) og hadde noen nydelige øyeblikk med full forståelse av at dette handler om å flytte bakbeina. Vi gikk flere runder motsols, perfectly in tune på hver vår side av platen, men så tenkte muttern at det var på tide å gå tilsvarende medsols. Instant forvirring over at muttern plutselig begynte bevege seg feil vei, vi var jo i en god flyt og godisen haglet. Den plutselige jammingen av fôrautomaten utløste så sterk frustrasjon, da den løsnet igjen fordi han begynte bevege bakparten medsols synes han ikke dette var noe gøy lenger, han var bare frustrert, la seg ned og gnagde på platen, og kasseøkten var over.  Tilbake til leave its fra sitt, for å få ham ned i stress, og så måtte siste bitene av frokosten settes av til tissetur.  I gangen og på tur ut døren fikk fikk han holde meg i bånd, hengende fra en leke i lommen min, og det synes han var kjenpestas. Fikk han endelig med meg helt bort til gresset for å tisse der istedenfor på den frosne gårdsplassen, fordi han har skjønt at det er ekkelt å bade de digre kjempelabbene sine i tiss som flyter utover isen, mye bedre på gresset. 10 poeng fra muttern for den innsikten der.  Vel inne fikk vi den perfekte slutten på økten da jeg byttet til meg den leken han fikk fra lommen min med en bitepute. Fristet og herjet ham litt opp med den før han fikk gripe og endelig ville han kampe! Dype og fulle grep, trakk og rykket og ristet til og med på hodet. Ikke voldsomt, veldig forsiktig, bare spede baby gentleman forsøk, men endelig tegn til at han kan utvikle kampeglede. Han har nemlig ikke villet kampe i det hele tatt denne første uken, noe som har bekymret meg fordi jeg synes det er en knallfin belønning, og han er jo en Fluffmaster K9 112911-bX-series. Beskrivelsen utenpå esken sa den skulle like dette. Etter en uke uten noen vilje til å kampe kom det altså endelig en vilje og glede på en skikkelig munnfull bitepute, og jeg fikk også hans første brum. Like stor begivenhet for meg som første ord fra en menneskebaby. Super avslutning på en ellers variererende morgenøkt.  Et bilde hører vel med:  
    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...