Gå til innhold
Hundesonen.no

Italiensk mynde


Stueloff
 Share

Recommended Posts

Jeg ville ikke gjort det, nettopp pga. det yurij sier.

Det er mye beinbrudd på Italienere, og det er ikke til å komme bort fra.

Har gjentatte ganger hørt om episoder med beinbrudd hvor de har hoppa ned fra en stol. En normal stol. Så altså... Tja, de kan være ganske uheldig å lande skeivt og det skal ikke mer til enn det.

Opplevde heldigvis aldri det med vår Italiener, men vi prøvde så godt vi kunne å beskytte ham for f.eks beinbrudd - Men alikevel la ham få lov til å være hund. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Ja ja, da så :icon_cry::o

Hei! Jeg har også lest mye om benbrudd på rasen, men det tror jeg helt ærlig er litt til hva man gjør det til selv desverre. Og noe kan sikkert være genetisk. Jeg har to italienere, som alltid får gå løs og løper løse i skogen hver dag. (sunn muskulatur i beina)

Jeg har aldri vært hos vet. for noe beinbrudd. Får de ikke bygge normal muskulatur som støtte i beina, så er de vel mer utsatt.

Og dette er også en rase etter min mening man ikke skal være hysterisk overbeskyttende for. Leser at det er folk som mener man omtent skal løfte dem ned fra sofa, seng ect. .. Da skaper man vel en hund som ikke tåler og hoppe ned fra en fortaus kant omtrent da? Bare min mening om temaet. Jeg elsker italiener og kunne ikke forestille meg et liv uten <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er stor forskjell på linjene til italienerne. Noen er jo veldig små, på ca 3-4 kg, mens andre begynner å nærme seg 6 kg. Min italiener var veldig aktiv, og hoppet både ned fra sofa/seng og i fra bilen. Hun skadet aldri beina sine, og var nok mye mer robust enn folk flest trodde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er stor forskjell på linjene til italienerne. Noen er jo veldig små, på ca 3-4 kg, mens andre begynner å nærme seg 6 kg. Min italiener var veldig aktiv, og hoppet både ned fra sofa/seng og i fra bilen. Hun skadet aldri beina sine, og var nok mye mer robust enn folk flest trodde.

Størrelsen i seg selv er nok ikke det avgjørende.

Jeg ville vært svært opptatt av linjer og historie om jeg noen gang skulle hatt italiener. Problemet med rasen er vel at det er mye kjøkkenavl og useriøst oppdrett. Dermed også mye plager og skader på enkelte linjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 years later...

Jeg vil dra opp igjen denne tråden, jeg, selv om den er over 4 år gammel:sleep: Noen som har flere bilder (både egne og kjenninger sine)? Snuser også litt rundt på oppdrettere, noen som har forslag til noen seriøse?:)

Endret av sidnajse
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 hours ago, sidnajse said:

Jeg vil dra opp igjen denne tråden, jeg, selv om den er over 4 år gammel:sleep: Noen som har flere bilder (både egne og kjenninger sine)? Snuser også litt rundt på oppdrettere, noen som har forslag til noen seriøse?:)

Vil anbefale å ta kontakt med Italienerrådet, har spesielt inntrykk av at Lena har skikkelig kontroll! Veterinær er hun også :ahappy: Jeg ser på samme rase selv, men det er mye å sette seg inn i... Vurderer du italiener?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Lerkefuglen skrev:

Vil anbefale å ta kontakt med Italienerrådet, har spesielt inntrykk av at Lena har skikkelig kontroll! Veterinær er hun også :ahappy: Jeg ser på samme rase selv, men det er mye å sette seg inn i... Vurderer du italiener?

Tusen takk for tips!

Kan ikke vurdere italiener seriøst helt ennå, jeg er ikke engang gammel nok til å ha egen hund, liksom...*prøver å sette inn smiley* Men de er jo supersjarmerende, og itillegg så er det jo bare gøy å kikke litt rundt og bli mer kjent med rasen og miljøet synes jeg *prøver å sette inn enda en smiley*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...
På 4.3.2018 at 11:37 AM, sidnajse skrev:

Jeg vil dra opp igjen denne tråden, jeg, selv om den er over 4 år gammel:sleep: Noen som har flere bilder (både egne og kjenninger sine)? Snuser også litt rundt på oppdrettere, noen som har forslag til noen seriøse?:)

Lurer egentlig på det samme som sidnajse, flere som har tips eller råd å komme med her?:wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 29.9.2018 at 12:03 AM, Sona said:

Her er noen bilder av skruen min:wub:Den mest inderlig kjærlige hunden jeg vet om :) (På godt og vondt det da, ikke alle som setter pris på den nærheten hele tiden).

Snapchat-992315831.jpg

Snapchat-1532952456.jpg

Snapchat-1094965402.jpg

IMG_20160825_153806.jpg

Åååh hun er så utrolig søt ?? Jeg hadde vel egentlig landet på at det blir en whippet til neste gang jeg skal ha valp (allerede neste år kanskje? Må se om jeg klarer å sitte på henda så mye lenger :innocent:) og heller italiener senere.. meeeeen så tviler jeg plutselig igjen. Vil jo ha en liten hund, spørsmålet er vel bare hvor liten! 

Er det noen her inne som har erfaring med italiener sammen med whippet? Kommer de godt overens eller blir det bare bekymringer med størrelsesforskjellen? Står og vipper mellom whippettispe og italiener...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Lerkefuglen skrev:

Åååh hun er så utrolig søt ?? Jeg hadde vel egentlig landet på at det blir en whippet til neste gang jeg skal ha valp (allerede neste år kanskje? Må se om jeg klarer å sitte på henda så mye lenger :innocent:) og heller italiener senere.. meeeeen så tviler jeg plutselig igjen. Vil jo ha en liten hund, spørsmålet er vel bare hvor liten! 

Er det noen her inne som har erfaring med italiener sammen med whippet? Kommer de godt overens eller blir det bare bekymringer med størrelsesforskjellen? Står og vipper mellom whippettispe og italiener...

Har hatt begge deler og det fungerte utmerket. Merk dog at mine whippets ikke var drittbikkjer, de hverken mobbet eller sprang ned mindre hunder. 

Sona over her nevner noe som er verdt å tenke på.. Italienere vil gjerne være nære/ oppå en ‘hele’ tiden. Det er ikke alle mennesker som takler den slags konstant nærhet like bra. Det kan høres koselig ut men det kan like gjerne oppleves som klengete og irriterende, hvis man ikke er av den ‘nære’ typen. 

Forøvrig er de absolutt ikke ‘veskehunder’, de er kjappe og løpsglade og med den benstammen er en god muskelmasse en ubetinget fordel tenker jeg. 

De fryser gjevnt over lett og er vinteren ens yndlingsårstid, ville jeg nok vurdert en annen rase. 

Det later til å være endel skral mentalitet ute og går..Ser litt for ofte at ig’er omtales som redde for folk/situasjoner. Rasen kan absolutt være reservert ja men det er IKKE det samme som pissredd for ‘alt og alle’ !

Endret av QUEST
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Lerkefuglen skrev:

Åååh hun er så utrolig søt ?? Jeg hadde vel egentlig landet på at det blir en whippet til neste gang jeg skal ha valp (allerede neste år kanskje? Må se om jeg klarer å sitte på henda så mye lenger :innocent:) og heller italiener senere.. meeeeen så tviler jeg plutselig igjen. Vil jo ha en liten hund, spørsmålet er vel bare hvor liten! 

Er det noen her inne som har erfaring med italiener sammen med whippet? Kommer de godt overens eller blir det bare bekymringer med størrelsesforskjellen? Står og vipper mellom whippettispe og italiener...

Hun er så søt som hun ser ut? Snål og fin frøken. Klart du skal ha italiener, du skal jo researche seriøse oppdrettere på kontinentet så kan jeg importere fra samme senere hvis du er fornøyd?

Men joda, størrelsesforskjellen er jo noe å tenke på. Kanskje greiere hos deg siden den store er voksen og oppdratt. Min blundehund er 12-13kg og yngst, her har vi måttet skjerme italieneren iblant. De har stor glede av hverandre nå (han er snart 2 år) og leker masse innendørs. De leker lite sammen ute siden han er dårlig til å vise hensyn og fort løper henne ned, derfor vil hun sjeldent løpe om han er løs (han er nesten aldri løs pga. jakt). Med han i bånd og finvær, da løper hun ?

Nå kjenner jeg ikke whippetlynnet så godt, men har inntrykk av at italieneren er mer klengete og klovnete. Mer sprell innendørs i alle fall. Men kan forstå at det føles tryggere å velge whippet igjen, der vet du vel mer hva du kan forvente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 hours ago, QUEST said:

Har hatt begge deler og det fungerte utmerket. Merk dog at mine whippets ikke var drittbikkjer, de hverken mobbet eller sprang ned mindre hunder. 

Sona over her nevner noe som er verdt å tenke på.. Italienere vil gjerne være nære/ oppå en ‘hele’ tiden. Det er ikke alle mennesker som takler den slags konstant nærhet like bra. Det kan høres koselig ut men det kan like gjerne oppleves som klengete og irriterende, hvis man ikke er av den ‘nære’ typen. 

Forøvrig er de absolutt ikke ‘veskehunder’, de er kjappe og løpsglade og med den benstammen er en god muskelmasse en ubetinget fordel tenker jeg. 

De fryser gjevnt over lett og er vinteren ens yndlingsårstid, ville jeg nok vurdert en annen rase. 

Det later til å være endel skral mentalitet ute og går..Ser litt for ofte at ig’er omtales som redde for folk/situasjoner. Rasen kan absolutt være reservert ja men det er IKKE det samme som pissredd for ‘alt og alle’ !

Er det lov å spørre hva slags oppdrett dine whippeter var fra? Og hvem du ville anbefalt nå om dagen? ? Kan gjerne ta det på PM dersom det blir dumt å skrive offentlig. Jeg kjenner at det å finne whippeter jeg liker er skikkelig vanskelig faktisk nå som jeg er mer «inni» rasen, det er nesten en av hovedgrunnene til at jeg heller mer mot italiener for tida.. Der vet jeg hvertfall hvem jeg ville hatt fra og hva slags type jeg IKKE vil ha. Nærhet kunne jeg faktisk gjerne tenkt meg litt mer av, synes whippeten min er litt vel selvstendig på det området ? han vil gjerne ligge i nærheten men har ikke noe særlig behov for å ligge inntil/oppå da han fort synes det blir for varmt... Jeg er verdens kaldeste menneske så forventet egentlig mer nærhet da jeg kjøpte mynde men kanskje jeg får prøve igjen med en italiener heller ? Har ingen ting imot å kle på, gjør mye heller det enn å ha en hund som peser seg gjennom hele sommeren her nede stakkar ? Tror nok jeg kunne trivdes godt med både en whippet til og italiener, vanskelig valg!

12 hours ago, Sona said:

Hun er så søt som hun ser ut? Snål og fin frøken. Klart du skal ha italiener, du skal jo researche seriøse oppdrettere på kontinentet så kan jeg importere fra samme senere hvis du er fornøyd?

Men joda, størrelsesforskjellen er jo noe å tenke på. Kanskje greiere hos deg siden den store er voksen og oppdratt. Min blundehund er 12-13kg og yngst, her har vi måttet skjerme italieneren iblant. De har stor glede av hverandre nå (han er snart 2 år) og leker masse innendørs. De leker lite sammen ute siden han er dårlig til å vise hensyn og fort løper henne ned, derfor vil hun sjeldent løpe om han er løs (han er nesten aldri løs pga. jakt). Med han i bånd og finvær, da løper hun ?

Nå kjenner jeg ikke whippetlynnet så godt, men har inntrykk av at italieneren er mer klengete og klovnete. Mer sprell innendørs i alle fall. Men kan forstå at det føles tryggere å velge whippet igjen, der vet du vel mer hva du kan forvente.

Er litt bekymret for at jeg skulle gått rundt og vært livredd for den knøttlille italieneren hver gang vi traff andre hunder ? Men har jo sett mange små hunder her nede som ser ut til å klare seg helt fint, så det skal jo være mulig ? hvordan er hun å ha med seg rundt? Tenker sånn i forhold til cafe og forelesninger, tror du en italiener vil kunne slå seg greit til ro i sånne situasjoner? Tenker det vil kunne være en fordel mtp at de vil være små nok til å ligge på fanget/et teppe/seng på benken ved siden av meg.. Whippeten er jo litt dum på det området synes jeg, for han er et komfortdyr men samtidig litt for stor til å sitte på fanget eller til at man kan ta med f.eks. senga hans. Så da blir det teppe på gulvet, noe han ikke alltid er så veldig fan av forståelig nok. Til gjengjeld er han tidenes kuleste og mest avslappa hund ift å være hjemme alene, så han er helt fint hjemme en arbeidsdag uten problem. Ligger opp ned i soffan og nyter livet ?

Har snakket med en kennel i Polen som jeg virkelig har godt inntrykk av og en svensk valpekjøper av dem som bare forsterket det inntrykket.. Vet de skal ha kull framover ? Da er det verre å finne noen som har oppdrett på whippet som gir samme nivå av godt inntrykk, er virkelig alltid et eller annet som trekker ned. Enten er det eksteriøret som går i det jeg synes er helt feil retning eller så er det problemer med temperament eller så er det manglende helsetesting...

 

EDIT: Glemte å ta med, men merker man mye forskjell på behov mellom en whippet og en italiener? Vil en italiener kunne henge med på det meste av det en whippet klarer eller vil de f.eks. ikke være spesielt stor fan av fjellturer, joggeturer o.l.? (Hundene løper løse) Snakker ikke kjempehøyt nivå i det hele tatt altså men pleier å løpe en 5,5 km rute på ganske nøyaktig en halvtime med whippeten en gang eller to i uka, er sånt for mye for en italiener? 

Endret av Lerkefuglen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

47 minutter siden, Lerkefuglen skrev:

Er litt bekymret for at jeg skulle gått rundt og vært livredd for den knøttlille italieneren hver gang vi traff andre hunder ? Men har jo sett mange små hunder her nede som ser ut til å klare seg helt fint, så det skal jo være mulig ? hvordan er hun å ha med seg rundt? Tenker sånn i forhold til cafe og forelesninger, tror du en italiener vil kunne slå seg greit til ro i sånne situasjoner? Tenker det vil kunne være en fordel mtp at de vil være små nok til å ligge på fanget/et teppe/seng på benken ved siden av meg.. Whippeten er jo litt dum på det området synes jeg, for han er et komfortdyr men samtidig litt for stor til å sitte på fanget eller til at man kan ta med f.eks. senga hans. Så da blir det teppe på gulvet, noe han ikke alltid er så veldig fan av forståelig nok. Til gjengjeld er han tidenes kuleste og mest avslappa hund ift å være hjemme alene, så han er helt fint hjemme en arbeidsdag uten problem. Ligger opp ned i soffan og nyter livet ?

Har snakket med en kennel i Polen som jeg virkelig har godt inntrykk av og en svensk valpekjøper av dem som bare forsterket det inntrykket.. Vet de skal ha kull framover ? Da er det verre å finne noen som har oppdrett på whippet som gir samme nivå av godt inntrykk, er virkelig alltid et eller annet som trekker ned. Enten er det eksteriøret som går i det jeg synes er helt feil retning eller så er det problemer med temperament eller så er det manglende helsetesting...

 

EDIT: Glemte å ta med, men merker man mye forskjell på behov mellom en whippet og en italiener? Vil en italiener kunne henge med på det meste av det en whippet klarer eller vil de f.eks. ikke være spesielt stor fan av fjellturer, joggeturer o.l.? (Hundene løper løse) Snakker ikke kjempehøyt nivå i det hele tatt altså men pleier å løpe en 5,5 km rute på ganske nøyaktig en halvtime med whippeten en gang eller to i uka, er sånt for mye for en italiener?

Min er ikke noe vanskelig å ha med seg rundt på buss osv., hun sitter gjerne på fanget eller i jakken. Roer seg fint :) Nå som voksen, på besøk hos andre er det litt hurrastemning først(spesielt dersom vi besøker noen hun anser som sine hjertevenner:wub:), før hun legger seg til å slappe av. Hvis hun får opp i sofaen altså, skal vi på besøk hos noen med hundefri sofa så tar jeg med seng fordi å ligge på hardgulvet gjør hun ikke. Jeg er skikkelig pingle på å bryte reglene og her til lands er det jo ikke lov til å ha med hund på campus, men har en venninne som har pleid å ta med sin italiener på skolen (mest ved gruppearbeid). I veske à la denne http://petshopgirls.no/index.php/reiseutstyr/city-carrier-hundeveske.html (akkurat den der var sinnsykt dyr men ser sååå god ut!) Eneste anledningen der hunden hennes er veskehund :ahappy: Italieneren er nok uslåelig på den biten der, stort sett enkle og greie å ha med seg. Har de det varmt og mykt, kanskje noe godt å tygge på og får henge med favorittmennesket sitt, så er livet ganske fint. Valper og unghunder har kanskje litt mer lopper i blodet, såklart. Hadde jeg bodd i et land med mer avslappa holdning til hunder så hadde nok min vært med på mer :) 

Helt ærlig, det som begrenser min italiener er noen ganger været, at hun har en liten misdannelse i ryggen som kan gi smerter og noen ganger meg :P Jeg kler godt på henne, men hun mistrives på tur dersom det er surt og pissregn eller hun må svømme i snø (ikke alle turstiene våre brøytes). Så lenge hun ikke fryser eller har vondt så går hun så langt som helst. Italieneren er en sporty hund! Ikke at det er en veldig krevende tur, men min har for eksempel vært med til Preikestolen, det er ikke noe problem. Tviler på at ukentlige joggeturer ville vært for mye :) Angående hvor mye mosjon de krever så vet jeg ikke helt, det er vel litt individuelt og litt hva man venner dem til, tenker jeg. Her har det pøsregnet mange dager på rad og vi har ikke vært sååå gira på turgåinga, så merker at hun er mer på og inviterer stadig til lek. Men tenker at du kan jo spørre litt hvordan foreldredyra er, hvor mye aktivitet de trives med?

Men joa, de er små. Man må tenke seg litt om. Aldri la uvitende folk eller barn bære valpen. Min kattevante kompis mistet den bitte lille valpen min i gulvet fra skulderhøyde fordi hjernen hans tydeligvis trodde hun var en katt og ville lande på beina. Det gikk bra, men det var bare flaks at hun kun fikk vondt og ble skremt. Aldri sette seg i sofaen uten å sjekke om det ligger et pinnedyr inntullet i teppene :P  Men de tåler mer enn man tror. Har mange ganger med hjertet i halsen sett min løpe fortfort, snuble og trille kråke, men hun spretter opp og løper videre. Ble noen skrubbsår i valpe- og ungdomstiden!

Hvilken kennel er det? :D Hvis du vil dele det da. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 hours ago, Sona said:

Min er ikke noe vanskelig å ha med seg rundt på buss osv., hun sitter gjerne på fanget eller i jakken. Roer seg fint :) Nå som voksen, på besøk hos andre er det litt hurrastemning først(spesielt dersom vi besøker noen hun anser som sine hjertevenner:wub:), før hun legger seg til å slappe av. Hvis hun får opp i sofaen altså, skal vi på besøk hos noen med hundefri sofa så tar jeg med seng fordi å ligge på hardgulvet gjør hun ikke. Jeg er skikkelig pingle på å bryte reglene og her til lands er det jo ikke lov til å ha med hund på campus, men har en venninne som har pleid å ta med sin italiener på skolen (mest ved gruppearbeid). I veske à la denne http://petshopgirls.no/index.php/reiseutstyr/city-carrier-hundeveske.html (akkurat den der var sinnsykt dyr men ser sååå god ut!) Eneste anledningen der hunden hennes er veskehund :ahappy: Italieneren er nok uslåelig på den biten der, stort sett enkle og greie å ha med seg. Har de det varmt og mykt, kanskje noe godt å tygge på og får henge med favorittmennesket sitt, så er livet ganske fint. Valper og unghunder har kanskje litt mer lopper i blodet, såklart. Hadde jeg bodd i et land med mer avslappa holdning til hunder så hadde nok min vært med på mer :) 

Helt ærlig, det som begrenser min italiener er noen ganger været, at hun har en liten misdannelse i ryggen som kan gi smerter og noen ganger meg :P Jeg kler godt på henne, men hun mistrives på tur dersom det er surt og pissregn eller hun må svømme i snø (ikke alle turstiene våre brøytes). Så lenge hun ikke fryser eller har vondt så går hun så langt som helst. Italieneren er en sporty hund! Ikke at det er en veldig krevende tur, men min har for eksempel vært med til Preikestolen, det er ikke noe problem. Tviler på at ukentlige joggeturer ville vært for mye :) Angående hvor mye mosjon de krever så vet jeg ikke helt, det er vel litt individuelt og litt hva man venner dem til, tenker jeg. Her har det pøsregnet mange dager på rad og vi har ikke vært sååå gira på turgåinga, så merker at hun er mer på og inviterer stadig til lek. Men tenker at du kan jo spørre litt hvordan foreldredyra er, hvor mye aktivitet de trives med?

Men joa, de er små. Man må tenke seg litt om. Aldri la uvitende folk eller barn bære valpen. Min kattevante kompis mistet den bitte lille valpen min i gulvet fra skulderhøyde fordi hjernen hans tydeligvis trodde hun var en katt og ville lande på beina. Det gikk bra, men det var bare flaks at hun kun fikk vondt og ble skremt. Aldri sette seg i sofaen uten å sjekke om det ligger et pinnedyr inntullet i teppene :P  Men de tåler mer enn man tror. Har mange ganger med hjertet i halsen sett min løpe fortfort, snuble og trille kråke, men hun spretter opp og løper videre. Ble noen skrubbsår i valpe- og ungdomstiden!

Hvilken kennel er det? :D Hvis du vil dele det da. 

Dette høres bra ut ? Herregud det kløøør i fingrene etter valp for tida, litt sykt ettersom jeg klart husker at jeg sverget «aldri mer» da han jeg har nå var på sitt verste ? Er de så vanskelige å få renslige som det man hører? Tror nok jeg ender på tispe, er det problemer med markering på de og eller gjelder det problemet mest bare hos hannhundene? Kjenner det som stopper meg mest for tida egentlig bare er reisekostnadene, det er helt latterlig dyrt å fly Budapest-Tromsø ? Har planer om å snakke litt med noen av de jeg kjenner her nede som må mellomlande med mer enn en hund og høre hvordan de synes det er og om de synes økonomien går greit rundt eller om det blir veldig trangt... 

Er Chartbeat i Polen jeg har hatt litt kontakt med, men skulle gjerne truffet de først så kanskje jeg skal se på mulighetene for det framover ☺️ Godt tips det der med å spørre ang aktivitetsnivå på foreldre, det skal jeg gjøre! De bruker jo hundene sine i lc så har egentlig følelsen av at de er relativt robuste hvertfall ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 3.10.2018 at 11:00 AM, Lerkefuglen skrev:

Dette høres bra ut ? Herregud det kløøør i fingrene etter valp for tida, litt sykt ettersom jeg klart husker at jeg sverget «aldri mer» da han jeg har nå var på sitt verste ? Er de så vanskelige å få renslige som det man hører? Tror nok jeg ender på tispe, er det problemer med markering på de og eller gjelder det problemet mest bare hos hannhundene? Kjenner det som stopper meg mest for tida egentlig bare er reisekostnadene, det er helt latterlig dyrt å fly Budapest-Tromsø ? Har planer om å snakke litt med noen av de jeg kjenner her nede som må mellomlande med mer enn en hund og høre hvordan de synes det er og om de synes økonomien går greit rundt eller om det blir veldig trangt... 

Er Chartbeat i Polen jeg har hatt litt kontakt med, men skulle gjerne truffet de først så kanskje jeg skal se på mulighetene for det framover ☺️ Godt tips det der med å spørre ang aktivitetsnivå på foreldre, det skal jeg gjøre! De bruker jo hundene sine i lc så har egentlig følelsen av at de er relativt robuste hvertfall ?

Tja, noen blir jo fort renslige. Men min IM tok lenger tid enn blundehunden i alle fall. Hun var vel 8-9mnd før jeg følte jeg kunne stole på henne. Hun sa ifra om at hun måtte ut før det, men om ikke jeg fulgte med så hadde hun ikke alltid tid til å vente på at jeg skulle oppdage at hun stod og ville ut. Så her hjalp det å ta henne ut jevnlig også etter at hun ble så stor at hun begynte å skjønne det, fordi når hun selv spurte om å få gå ut så hastet det allerede :P Har inntrykk av at det for mange tar "lang" tid sammenlignet med en del andre raser (selv om mange påstår det kun handler om hvor flink eier er til å trene på dette, "min vintervalp ble sååå fort renslig for jeg trente masse på det!"). Når folk som har hatt mange valper av andre raser likevel sliter med å få valpen husren, da føler jeg at det kanskje har litt med rasen å gjøre også, ikke bare metodene. Kanskje det har med blærekapasitet å gjøre, kanskje det har med surt vær og tynn liten kropp å gjøre, dårlige signaler, jeg vet ikke. Har hørt om få tisper som markerer innendørs, men de fins nok. Derimot virker det som om det er ganske vanlig at hannhundene markerer innendørs, har ikke sett noen statistikk på det men det er såpass vanlig at jeg aldri skal ha italienerhanne (dessverre) fordi jeg hater det :P For all del, mange lever greit med det, de bare putter bellyband eller bleier på.

Akkurat økonomi er jo et viktig punkt, forstår det :) Får kanskje ikke ha hund i kabin Budapest-Tromsø? Det er jo en billig hund å fôre på i alle fall :P 

Moro da, Chartbeat gir et godt inntrykk på hjemmesiden i alle fall :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Sona said:

Tja, noen blir jo fort renslige. Men min IM tok lenger tid enn blundehunden i alle fall. Hun var vel 8-9mnd før jeg følte jeg kunne stole på henne. Hun sa ifra om at hun måtte ut før det, men om ikke jeg fulgte med så hadde hun ikke alltid tid til å vente på at jeg skulle oppdage at hun stod og ville ut. Så her hjalp det å ta henne ut jevnlig også etter at hun ble så stor at hun begynte å skjønne det, fordi når hun selv spurte om å få gå ut så hastet det allerede :P Har inntrykk av at det for mange tar "lang" tid sammenlignet med en del andre raser (selv om mange påstår det kun handler om hvor flink eier er til å trene på dette, "min vintervalp ble sååå fort renslig for jeg trente masse på det!"). Når folk som har hatt mange valper av andre raser likevel sliter med å få valpen husren, da føler jeg at det kanskje har litt med rasen å gjøre også, ikke bare metodene. Kanskje det har med blærekapasitet å gjøre, kanskje det har med surt vær og tynn liten kropp å gjøre, dårlige signaler, jeg vet ikke. Har hørt om få tisper som markerer innendørs, men de fins nok. Derimot virker det som om det er ganske vanlig at hannhundene markerer innendørs, har ikke sett noen statistikk på det men det er såpass vanlig at jeg aldri skal ha italienerhanne (dessverre) fordi jeg hater det :P For all del, mange lever greit med det, de bare putter bellyband eller bleier på.

Akkurat økonomi er jo et viktig punkt, forstår det :) Får kanskje ikke ha hund i kabin Budapest-Tromsø? Det er jo en billig hund å fôre på i alle fall :P 

Moro da, Chartbeat gir et godt inntrykk på hjemmesiden i alle fall :) 

Hahah mener whippeten jeg har nå var 10-11 måneder før han virkelig skjønte dette med tissing UTE ? Han tenkte rett og slett ikke så mye og var en ekstremt travel valp, så han koblet det ikke helt før da. Men har en følelse av at neste valpetid vil bli bedre, lærte myyyyeee av forrige gang ? Skal nok overleve en runde til selv om akkurat dotrening ikke er det jeg gleder meg mest til! Bellyband og bleie er ikke egentlig noe alternativ for meg så tar heller ikke sjansen på hannhund. Bodde med miniatyrhanne noen mnd i sommer og fikk oppleve markering/skvetting inne, aldri i livet om jeg vil ha en sånn sier jeg bare ? 

Til hverdags hadde det nok gått helt fint, de er jo ikke akkurat dyre i drift som du sier ? Forsikring og veterinær er heller ikke dyrt her nede, det er bare disse flybillettene hjem som faktisk er helt vanvittige. Må nok tygge litt på det... De får ikke være i kabinen nei, med mindre det viser seg at jeg faktisk sparer på å fly SAS. Det er egentlig noe jeg tenkte å sjekke ut nå uansett ettersom jeg ikke får bestille gjennomgående flyvning med Norwegian når jeg har med hund ? eneste er at med SAS så blir det minst en mellomlanding til og man må ringe inn etter at flybillettene er bestilt for å høre om de har mulighet til å ta med hunden.. stress!! Herregud så enkelt det hadde vært å bo på Østlandet ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 4.10.2018 at 11:53 PM, Lerkefuglen skrev:

Hahah mener whippeten jeg har nå var 10-11 måneder før han virkelig skjønte dette med tissing UTE ? Han tenkte rett og slett ikke så mye og var en ekstremt travel valp, så han koblet det ikke helt før da. Men har en følelse av at neste valpetid vil bli bedre, lærte myyyyeee av forrige gang ? Skal nok overleve en runde til selv om akkurat dotrening ikke er det jeg gleder meg mest til! Bellyband og bleie er ikke egentlig noe alternativ for meg så tar heller ikke sjansen på hannhund. Bodde med miniatyrhanne noen mnd i sommer og fikk oppleve markering/skvetting inne, aldri i livet om jeg vil ha en sånn sier jeg bare ? 

Til hverdags hadde det nok gått helt fint, de er jo ikke akkurat dyre i drift som du sier ? Forsikring og veterinær er heller ikke dyrt her nede, det er bare disse flybillettene hjem som faktisk er helt vanvittige. Må nok tygge litt på det... De får ikke være i kabinen nei, med mindre det viser seg at jeg faktisk sparer på å fly SAS. Det er egentlig noe jeg tenkte å sjekke ut nå uansett ettersom jeg ikke får bestille gjennomgående flyvning med Norwegian når jeg har med hund ? eneste er at med SAS så blir det minst en mellomlanding til og man må ringe inn etter at flybillettene er bestilt for å høre om de har mulighet til å ta med hunden.. stress!! Herregud så enkelt det hadde vært å bo på Østlandet ?

Har du forsøkt å finne reisen via widerøe? Der kan man legge inn hund i bestillingen selv :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...