Gå til innhold
Hundesonen.no

Tråkke på


Synne N

Recommended Posts

Jeg tråkker mye på Lunah, ikke fordi det er med vilje, men fordi hu konstant er i veien :roll: Typisk skygge liksom. Hu hyler aldri da, men når jeg tråkker på a så sier jeg 'næmen. unnskyld' med vanlig tonefall og så bryr jeg meg ikkeno mer med det. Får vondt inni meg da, men det gjør det ikkeno bedre å begynne å trøste a. Men det letter litt på samvittigheten og si unnskyld etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så klønete da, tråkker på hundene mine alt for ofte.. Men sier som oftest bare beklager og begynner med noe annet.. Verre er det når jeg tråkker på hoppetussas hund, da får jeg fryktelig dårlig samvittighet, men heldigvis tar både hund og eier det med et smil :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier alltid "oi, unnskyld" eller noe i vanlig tonefall og later som ingenting, for så heller å se over hunden senere om den fremdeles har småvondt. Vips har en tendens til å legge halen under hælen (jupp da) når man gjør vendinger på stedet, hehe, fortsetter bare å jobbe så er det over og glemt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som bare later som ingenting' date=' hvorfor det?[/quote']

jeg gjør det fordi hvis man setter seg ned med hunden og sier stakkars deg og trøster den så gjør vi opplevelsen sterkere og hunden tror det gjorde ti ganger vondere enn det egentlig gjorde, når jeg later som ingenting på mine hunder så bare går de også og later som ingenting.. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg skvetter og blir helt i fra meg, vega har lært å tilgi, jeg sier unskyll og hun gir en suss tilbake, samme me mira å da føler jeg meg ikke råtten mere, viss jeg ikke får sussen er de fortsatt sure å da fløer jeg meg råtten! ** det har sjedd 1 gang* :mrgreen:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ved henting tenker jeg at stoffburet er helt greit. Når dere kommer hjem ville jeg hatt transportburet inne, hjemme, med et mykt pledd og noen godbiter i. La valpen utforske buret og oppfordre den til å være der litt, uten å lukke. Så ville jeg prøvd å ta med buret i bilen allerede første dag, og kaste noen godbiter eller legge inn en god tyggeting de 10 minuttene du skal levere. Hvis valpen kommer fra en skikkelig oppdretter bør den har erfaring med bilkjøring fra før, selv om det ofte er med mor og/eller søsken. Hvis valpen IKKE er trygg alene de 10 minuttene så er den tryggere i et solid bilbur enn et stoffbur den kan tygge seg ut av... Hvis det viser seg å være et problem ville jeg fått noen til å sett etter den den korte tiden leveringen tar.
    • Jeg får valp imorgen. Vi er godt forberedt og skal ha fem uker fri.    Det jeg stresser med er at barnet mitt skal i barnehagen neste uke for å gi valpen litt mer ro den første uken. Det jeg bekymrer meg for er at jeg må ha den med i bilen når jeg leverer i barnehagen. Er det innafor å la den være i bilen de 10 minuttene det tar å levere barnet?    til vanlig skal jeg ha hunden i et transport bur bak i bilen, men tenker at den skal få være i et Stoffbur i passasjersetet ved siden av meg når jeg henter den imorgen og den første uken.  
    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
×
×
  • Opprett ny...