Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør jeg?


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Jeg har en valp som biter i beina, sko, skolisser, tærne, armene mine når jeg tar henne vekk mens hun biter andre steder. Og plutselig tøyer hun masse grenser og gjør absolutt alt etterhverandre som ikke er lov. Jeg vet at hun vet hun ikke får lov siden hun bare kan gjøre "rampestreker :P hehe etter hverandre fra noen minutter til en time eller to. Når hun har disse "rampestrekene" (bare kaller det for det bare på gøy) så hopper henne også opp på bordet noe hun ikke får lov til, og hun hopper med forlabbene oppi sofaen noe hun heller ikke får lov til. Og hun prøver og spise maten på bordet når vi spiser.

Det er sånn enten eller: Enten går det helt fint men plutselig så får hun sånne perioder på fem min. til noen timer for så å bli helt vanlig igjen. Når hun biter gir henne seg ikke. Jeg tar å gir henne lekene sine og putter det i munnen bitelekene fordi kanskje hun klør i tenna. Og da bare slipper hun leken med en gang og fortsetter å "bølle" . Jeg gir henne lekene med en gang hun biter men det som er dumt er at hun logrer og synes det er gøy fordi tror hun tror hun "leker" med meg. Jeg har også tatt time out og bare stått helt stille, sett en annen vei og ingen oppmerksomhet i noen minutter men hun biter og gjør rampestreker alikevell. Jeg har også gått ut av rommet og hun var der og venta der, men med en gang jeg kommer inn fortsetter hun med å bite og hun blir nesten helt vill siden hun tror hun skal leke.

Vanskelig å forklare og unnskyld for ett rotete innlegg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hun begynner med dette, forsøker du å få oppmerksomheten hennes over på noe annet? Feks å trene sitt, bli, dekk, kontakt osv? Min erfaring er at sånne "spinngærne" valper (som egentlig bare er helt normale bebiser), egentlig bare har så mye overskudd at det må ut på en eller annen måte. I stedet for å prøve alt mulig annet, så forsøk å trene med henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har/hadde samme problem med min valp, og la ut samme spørsmål her! Fikk en del gode tips :) Hadde noen metoder fra før, som jeg har skrevet der, og de synes jeg funker til dels. Men har kuttet ut med å "bite" tilbake og legge henne på rygg.

Har forresten funnet ut at drikkeflasker er en gøyal "leke", Xena synes iallefall det er knall å leke med de!

Hun får forresten sånne rampetokter iblant også, men har blitt mindre intens med bitingen.. Så som alle andre skriver; bare vær tålmodig!

Hilsen Alida og Xenavofsen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg har samme problemet, men har funnet at det hjelper å klappe hardt i hendene, da slutter han som regel, selv om dette blir problematisk når det er hendene han biter i. :P Den brå lyden er ikke særlig behagelig for de små ørene deres, og de forbinder den etterhvert med handlingen de gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chira holdt også på sånn da hun var valp. Men jeg prøvde å "se" det i forkant, eller ihvertfall FØR hun fikk startet pøbelen ordentlig så gikk jeg ut med henne. Gikk en halvtime-times tur, eller lekte henne fornøyd ute. Men hun var veldig rolig inne når hun bare hadde fått det hun trengte av utfoldelse. Sånn er det fortsatt, om hundene leker inne så har de ikke fått brukt seg nok (om ingen leker dem opp da, for "på-knappen" virker veeeldig godt).

Det er ikke akkurat en lat rase du har heller :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres veldig kjent ut for meg.

Min hund var en meget ivrig valpebiter som liten, og jeg kan dele mine erfaringer som fungerte bra på pirajaen min, og se om det kan være noe for dere?

Min hund er en arbeidssom og pågående fyr, og det så du klare tegn til allerede da den var valp. Den hadde sterk vilje, mye energi og meget utholdende også. Jeg tror dette gjenspeilet seg også i små hverdagsting for valper, og dermed fikk en noe ekstra pågående valpebiting. For meg og dengang valpen, ble løsningen å legge til rette for gode vaner sammen med å se til at valpen forsto grensene den da fikk anledning til å lære.

Det ene er at det er viktig for valper som er i tannfelling å få noe som lindrer for kløen, og dermed kan få utløp for dette på måter vi mennesker liker. Derfor var jeg jeg flink til å gi gjenstander som faktisk var GODT for valpen med kløende gap. Jeg ga halvfrossen kong med fyll (utvannet kjøtt- eller kyllingdeig, leverpostei, lever eller bare V&H. Jeg kunne også legge en slik lekefille dynket i kjøttbuljong-vann i frysen, og gi til valpen for å få tygge fra seg. Funket som gull :)

Det andre er at valpen må få lov å lære seg valpebiting. Dette får den med lek med andre valper og hunder, men også vi tobeinte må vise valpen klart at biting er VONDT. Jeg viste klart med å si au på menneskemåte (hvorfor prøve å etterligne valpehyl, når hunder er kløppere på å lære å lese oss mennesker?) og vise klart at dette er VONDT for meg. Jeg trakk til meg hånden, sutret og så bebreidende på det bitende monsteret. Første gangen så jeg valpen ble veldig studerende, og det utnyttet jeg straks. Med EN gang valpen sluttet å bite, da pratet jeg rolig og rosende til den mens jeg gravde fram noe vi kunne leke oss med (som da den kunne overføre bitingen sin til). Ble den ivrig og ville bite på hånden eller genseren, da ble det AU igjen. Jeg kunne også snu ryggen til, og vise klart til den at "er du så kjip at du biter meg, da gidder jeg ikke å være med deg!" Det gjelder også å være snar i å ta tak i den atferden du da ØNSKER, med å straks gi positiv feedback når valpen slutter. Det er ikke lett å ignorere en valp som har bitt tak i hælen din, men det er da ikke verre enn å holde fast det lille trollet som har biteraptuss. Hold tak i halsbåndet og prat rolig til den - helt til den har roet seg helt ned. Hvis man begynner å skrike, kjefte eller puffe, da vil mange driftige valper bare gire seg opp enda mer og du må til med sterke og ødeleggende (for tillit) metoder for å jekke ned valpen. Det hadde aldri falt meg inn å straffe en valp for at den gjør noe så naturlig som valpebite. Jeg bruker belønning på rett adferd, ignorering og negativ straff (ta fra den muligheten til å gjøre det jeg ikke vil = den oppnår INGENTING)

En annen ting som er viktig, det er å være i forkant. Energiske valper som nesten strømmer over av energi er å be om vansker på så mange plan, og i hvert fall det å valpebite. Derfor er det viktig å legge til rette for at valpen er godt balansert med ro og aktivitet. Jeg prøvde å være i forkant, og bruke valpens energi til nyttige ting eller at den skulle få utløp for all energien sin. Da dro vi ut, og gikk tur, trente, miljøtrente eller lekte. Vel hjemme brukte jeg så anledningen å legge til rette for at valpen skulle få et godt utgangspunkt for å lære RO. Dette synes jeg også er viktig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Vi fikk et tips fra en hundetrener som vi tenker å prøve når valpen kommer i hus. Det dreier seg rett og slett om å klikkertrene inn potensielle biteting som targeter i stede. Når valpen er borti med nesa: klikk (evt si "bra!") og belønn. Igjen og igjen. Ignorer om den biter på det. Samme gjelder hender, føtter, etc. Da får du en hund som heller er borti med nesa enn å bite på det, i følge hundetreneren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk et tips fra en hundetrener som vi tenker å prøve når valpen kommer i hus. Det dreier seg rett og slett om å klikkertrene inn potensielle biteting som targeter i stede. Når valpen er borti med nesa: klikk (evt si "bra!") og belønn. Igjen og igjen. Ignorer om den biter på det. Samme gjelder hender, føtter, etc. Da får du en hund som heller er borti med nesa enn å bite på det, i følge hundetreneren.

For å være helt ærlig, jeg er skeptisk. Target er en morsom og nyttig øvelse som kan brukes til mye, men en valp har behov for å bite på ting i perioder. Når/hvis du shaper inn target på alt mulig, og så ignorerer biting eller ikke har anledning til å trene inn target der og da, så er det like sannsynlig at valpen vil prøve å bite og slenge rundt på det du ignorerer, heller enn å bare "ikke targete".

Nå er det nok litt individuelt, men det som har fungert best på våre er å bytte det med noe hunden har lov til å bite på, og aldri, aldri jage hunden rundt for å få tak i den. Da har vi heller lokket med en godbit eller noe, som har fått hunden til å slippe sko, puter, genser eller hva det skulle være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å være helt ærlig, jeg er skeptisk. Target er en morsom og nyttig øvelse som kan brukes til mye, men en valp har behov for å bite på ting i perioder. Når/hvis du shaper inn target på alt mulig, og så ignorerer biting eller ikke har anledning til å trene inn target der og da, så er det like sannsynlig at valpen vil prøve å bite og slenge rundt på det du ignorerer, heller enn å bare "ikke targete".

Nå er det nok litt individuelt, men det som har fungert best på våre er å bytte det med noe hunden har lov til å bite på, og aldri, aldri jage hunden rundt for å få tak i den. Da har vi heller lokket med en godbit eller noe, som har fått hunden til å slippe sko, puter, genser eller hva det skulle være.

Nå mente jeg ikke at det skal erstatte biting, å bite på sine egne leker må de få lov til og har helt klart behov for. Det var nok aller mest med tanke på biting på hender og føtter. Bytting har aldri fungert her i huset, i alle fall. Det er nok veldig individuelt, vi har forsøkt i det siste på hun vi har i hus som plutselig lager seg prosjekter med å bite på ting. Og det har fungert fint. Så lenge vi er våkne og kan belønne ønska adferd, riktignok. Her lokker vi aldri med godbiter. Hadde vi gjort det når hun bet på ting hun ikke fikk lov til hadde hun oppfattet det som et "triks" og fortsatt bitingen for å få godbiten som følger etter. Så det veldig tydelig med "slipp"-kommandoen. Plutselig sprang hun rundt og henta ting hun ikke fikk lov til, stilte seg midt i stua og kikka på oss før hun demonstrativt slapp det hun hadde i munnen og ventet på godbit.. Derfor forsøker vi heller å trene inn det vi vil hunden skal gjøre med feks ting den ikke får bite på for så å belønne det.

Grøss, det der blei rotete.

Endret av soelvd
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Slet med lyd på kurset i går også. Oppunder taket ivrig på å få mat og lek for gøyale oppgaver.  Selv slet jeg med å være tydelig på hva han skulle gjøre. For tidlig på dagen og for lite koffein innabords. Kom meg litt mot slutten etter å ha forvirret vettet av den stakkars valpen med elendig lederskap i starten. Jeg blir så perpleks når han ikke gjør som jeg ber om, og da blir kommunikasjonen enda mindre tydelig. Blir ofte bare stående rådvill fordi jeg ikke hadde noen plan B for hvordan håndtere det om han ikke gjorde som jeg forventet. Jeg ber om sitt og han legger seg slapt ned på hoften og stirrer på meg for mer tydelig kommunikasjon om hvordan få seg en matbit eller kos eller lek eller begeistring, og jeg blir bare stående perpleks og vente på en god ide om hvordan jeg skal respondere på det.  Det er et nytt problem. Kan ikke huske å ha slitt med å ikke få hva jeg ba om før, derfor har jeg heller ikke noen ideer om hvordan håndtere det. Tror jeg har lagt forventningene til hva han skal mestre ifht alder altfor høyt. Han er såpass mye større enn tidligere hunder, så mine forventninger er ubevisst justert opp bare på det visuelle inntrykket av størrelsen hans. Trenger være mer bevisst på hvor liten han fortsatt er, for å skru forventninger ned og hjelpere og belønningsfrekvens opp.  Ballen er dessverre trukket litt opp igjen, og Jokke er tilbake. Den ligger rett innenfor, nesten nede. Forstår at det der er ubehagelig for ham. I dag har vi gått en litt lengre tur. Nonchalant over en mengde hester i luftegårder, for det har vi sett før. Hest på veien med sulky og kusk med hjelm og briller var noe nytt, så de ble kjeftet litt på for å forstyrre det stabile verdensbildet hans med nye elementer. Ikke noen big deal, ville bare gi dem beskjed om at det der var irreglementært. Han er 16 uker i dag.  Etter tur var vi innom miljøtrening. Der løp Ede ivrig opp trappen for å rutsje ned og løpe over det gøyale skumgummi-terrenget flere ganger før han husket at han var redd trapp og ville ha drama istedenfor gøy.  Gyngeunderlag kunne muttern bare drite i å prøve narre ham i den sikre døden på, men senket plattform var ok å ha en tålmodighetsprøve på, i håp om å få løpe favoritten igjen: Tunnellen 💕 På tur hjem ville muttern ha et fint bilde av en høyreist og råstolt Ede med det nye kampeskinnet sitt, mot en fin bakgrunn, men Ede hadde no such concerns for fotoalbumet sitt. Beste vi fikk til med sliten valp, lite tålmodighet, mobilkamera og Google Photos ble i beste fall laber nisjehumor.
    • Sladretrening er eneste jeg vet om som fungerer. Vært lenge nok på sonen til å postulere at ingen gamle travere her inne kjenner noen mer effektiv metode heller. Har stått i samme situasjon og slet med dårlig timing og dilemmaet mellom å ødelegge markør eller belønne utageringen. Fasitsvaret viste seg å være å ta crap timing på min egen kappe, beholde verdien av markøren ved å belønne konsekvent etter å ha gitt den, og så løser det seg over tid (fra noen timer til mange lange måneder) med en klar overvekt av god timing på markør over tid.  Jeg trodde personlig det aldri ville bli bra, men etter 6 lange måneder med konsekvent sladretrening, det då mørkt ut, ingen lysglimt i tunellen lenge, så var den alternative nevrologiske pathwayen gått fra å være et tråkk til å bli den nye nevrale hovedveien. 
    • Hei! Har en 4 mnd gammel bc valp som er begynt å knurre og bjeffe mot hunder på tur… møter sjeldent hunder på tur her hjemme, men flere hunder som står i hundegård og bjeffer når vi går forbi.. disse hun er begynt å utagere på! Hunder på trening går fint..   noen tips for å avbryte dette? Sladretrening? Dette er non usikkerthet
    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...