Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny rase


Stine
 Share

Recommended Posts

Sitter og driver å funderer på hva slags rase vi skal velge neste gang, hvis vi noen gang velger noe annet en staff da :innocent:

Kriteriene våre er stor, korthåra, med motor (ikke BC motor, men noe man kan bruke) familievennlig, relativt frisk. Vi har sett mye på Bullmastiff, men av en eller annen grunn har den falt litt bort, jeg har fulgt med på planlagte kull der en stund, men det ser ut som om "alle" har HD eller AD.

Vi har veldig lyst på Berner eller Nuffe, men pga pelsen så går de bort (har hatt Nuffe før) GD er samboer veldig skeptisk til, men den scorer høyt hos meg ihvertfall :D Begge har egentlig forelsket seg i Corgi (Cardigan) men så var det ønsket om stor hund da :lol:

Grosseren tiltaler oss veldig, men veit liksom ikke så mye om denne rasen. Har lest standard og vært inne på siden til den eneste aktive Grosses oppdretteren i Norge, og det virker jo som en knall hund. Jeg har møtt to eksemplarer av denne rasen i hele mitt liv, og den ene var aggresiv og nervøs, den andre led av epilepsi. Tror ikke det er så veldig rasetypisk, men det får man jo til å lure.

Vi er midels aktive (liker å gå turer og trene, men er ikke Petter Northug liksom :lol: )vi bor på et småbruk med ingjerda hage (skal gjerde inn mer av tomta etterhvert) midt uttpå en kornåker med skog og ås rundt oss. Vi har ingen barn, men muligheten for at det kommer etterhvert er jo der. Vi driver aktivt med utstilling og litt aktivt med blodspor, ellers går det i hobby agility og bittelitt lydighet når vi føler for det :lol:

Så sleng ut raser dere tror kan passe oss, og gjerne fortell litt om dem og hvorfor de kunne passa oss :)

Red: Skriveleif i overskrift, sitter i sofaen med dyna :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes dere skal snuse litt mer på Grosseren jeg, helt ærlig har jeg bare møtt en, men den var til gjengjeld veldig trivelig. De krever jo langt mer enn en berner, men det virker som dere har aktivitetsnivået som kreves. De er vel også endel striere etter hva jeg har skjønt?

Hva med å ta kontakt med oppdretterne og spørre om å komme å hilse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Turmotor eller lp-motor? :P Ridgebacken oppfyller jo mesteparten av kriteriene dine, men er ikke en veldig enkel hund å trene. Til gjengjeld er de relativt enkle å "ha".

Ut fra det du skriver tror jeg vi har veldig like preferanser. Vi endte med rr. Ville også vurdert doberman og rottis, så lenge man er nøye på helse (møtte nettopp to helt nydelige og "lette" rottiser på tur) og gemytt.

Ellers, ta en titt på appenzeller sennenhund? Møtte en på Bjerke, fikk dessverre ikke dratt på søndag og sett dem i ringen. De har jo mye til felles med sennenhundene, men har inntrykk av mer motor og KAN være skarpere.

Ellers har du jo amerikansk bulldog (sikledyr :P ), dogo, presa og cane corso, som vi var innom, om man liker de litt tyngre. På grunn av ambisjoner om trekk på ski/pulk utgikk de for vår del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

RR har sambis veldig lyst på, men jeg tror det blir for mye, sammem med Dobberen, CC og Dogoen, rottis vil han ha, ikke jeg :lol: Har tenkt mye på Am bull, men tror også den blir hakket for mye. Også synes jeg det er langt mellom de fine individene :innocent:

Og det gjelder tur motor med noe attåt :lol: Huff, vanskelig det her altså :whistle: Men Grosseren er faktisk det nærmeste jeg kommer tror jeg, Appenzeller tror jeg er hakket "hvassere" enn Grosseren igjen.

Red: Hvs mener du med at RR`en er enkel og ha men ikke trene? Lydighet ligger ikke for oss, bare så det er sagt, så det skal ikke være en lp hund, så akkurat med at de er litt vanskelige å trene gjør ikke noe. Men hvor mye mosjon trenger de egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

RR har sambis veldig lyst på, men jeg tror det blir for mye, sammem med Dobberen, CC og Dogoen, rottis vil han ha, ikke jeg :lol: Har tenkt mye på Am bull, men tror også den blir hakket for mye. Også synes jeg det er langt mellom de fine individene :innocent:

Og det gjelder tur motor med noe attåt :lol: Huff, vanskelig det her altså :whistle: Men Grosseren er faktisk det nærmeste jeg kommer tror jeg, Appenzeller tror jeg er hakket "hvassere" enn Grosseren igjen.

Red: Hvs mener du med at RR`en er enkel og ha men ikke trene? Lydighet ligger ikke for oss, bare så det er sagt, så det skal ikke være en lp hund, så akkurat med at de er litt vanskelige å trene gjør ikke noe. Men hvor mye mosjon trenger de egentlig?

RR kommer i ganske mange utgaver, jeg kjenner noen som omplasserte fordi hunden hadde "ad/hd". :P Vi har derimot fått en veldig bedagelig hund, som fra første dag har lagt seg ned og slappet av når det ikke skjer noe. Som unghund har han rastløs-perioder i løpet av dagen hvor han går rundt og piper, men han er jevnt over en ganske rolig og avslappet fyr. Noe av det jeg liker med rr er nettopp denne stødige, rolige mastiff-delen.

Ulempen er at de er vanskelige å belønne, og dermed vanskelige å trene. De er veldig selvstendige, og gir gjerne blaffen i pølsebiten din hvis de vil. Jeg gikk tur med Kovu i dag og for første gang en del løs, og han var knapt 20 meter unna i løpet av hele turen. Han bare "var" der. Derimot har vi litt slit med å trene passering på andre hunder i forhold til kontakttreningen (innkalling med dyr i nærheten kan vi bare glemme). Så lenge man er konsekvent fra starten av, så tror jeg de fleste ridgebacker er enkle hunder å ha hjemme og inne, og de er hunder med mye språk.

Kovu får som ettåring 1-2 lange turer i uka (dvs. 5-8 km i ulendt terreng, 1-2 timers gange). Et par dager i uka han han turer på en halvtime-tre kvarter, og et par dager i uka er vi på rallytrening eller kurs. Og 1-2 dager fri med bare tøys og vasing i hagen. Noen dager får han 10 minutter tur på morningen, det går litt i perioder. Dette holder nok greit for de fleste rr, selv om de har god kapasitet til mer. En annen hund i huset hjelper såklart. En del mener også at rr bør få løpe mye løs, helst hver dag. Vi har greid oss med hage og tur til friområdene en gang i blant. Løs går han ikke noe særlig, all den tid vi ikke har kontroll ift. andre hunder... Det er heller ikke noe problem å ta det med ro en dag, og et kvarters hodearbeid er nok til at han er fornøyd en stund.

Tillegg:

RR er en fin rase å drive blodspor med. Kovu har gått to kurs alt, og når jaktprøva er på plass tipper jeg gubben kommer til å prøve seg på blodsporprøver etterhvert. Høres ut som dere bor på drømmestedet for en rr da. Det er forresten minst en oppdretter på Gran. Ellers kommer vi gjerne på besøk vi altså. Kovu liker å løpe på kornåkre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dobermann :D eller GD vil jeg si. Gikk fra staff til dober selv, og har ikke angret. Skal sies at de er like lettlært, men av min erfaring er doberen kanskje hakket mer "selvstendig, vil ikke selv om jeg vet jeg kan" når det kommer til å utføre lydighet.

Dober gutten min finnes ikke "for mye av" i forhold til staffen. Ute på tur er han som de fleste unghunder (akkurat nå døv :whistle: ) men inne, i bilen, hos veterinæren osv er han en drøm. Broren er like så, men har hørt tispene (også i hans kull), er hakket mer aktiv (?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en veninne som eier en Perro dogo mallorquin/Ca de bou/Mallorca Mastiff synes det er en hærlig rase. Hun bruker den i både lydighet og agility (men bare på hobbybasis). Rasen er skjelden i Norge da, tror det var snakk om 10 stykker. Jeg har ihvertfall god erfaring med at staffe-elskere faller for denne.

http://www.blocket.se/orebro/Perro_dogo_mallorquin___Ca_de_bou_35645418.htm?ca=6&w=3

her er tilogmed tispevalp til dere :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bordeaux utgår pga mye sykdom og aaaalt for mye rynker å stelle :lol: Boerboel har jeg "passet" et par mnd før, og mulig den var gæern, men den var gæern altså :lol: Alt for mye vaktinstinkt, og det tror jeg Dobberen har og. Vi har liksom ikke lyst på en supervokterhund, greit å bjeffe og sånt når det kommer noen, men de Dobberene og BB`ene vi kjenner er litt mer enn som så :whistle:

Korthårs St Bernhard har vært på ønskelista lenge for begge oss.... Men de er svææææære da :lol:

Likte utseende på den mallorkanske mastiffen, men aner ikke noe om de, og tror kanskje det er endel vakt i de også? Også har jeg på en måte ikke lyst på en "tøff" hund til.... Vil ha en nusselig attåthund :innocent:

At det kan være så vanskelig å bestemme seg for noe :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bordeaux utgår pga mye sykdom og aaaalt for mye rynker å stelle :lol: Boerboel har jeg "passet" et par mnd før, og mulig den var gæern, men den var gæern altså :lol: Alt for mye vaktinstinkt, og det tror jeg Dobberen har og. Vi har liksom ikke lyst på en supervokterhund, greit å bjeffe og sånt når det kommer noen, men de Dobberene og BB`ene vi kjenner er litt mer enn som så :whistle:

Korthårs St Bernhard har vært på ønskelista lenge for begge oss.... Men de er svææææære da :lol:

Likte utseende på den mallorkanske mastiffen, men aner ikke noe om de, og tror kanskje det er endel vakt i de også? Også har jeg på en måte ikke lyst på en "tøff" hund til.... Vil ha en nusselig attåthund :innocent:

At det kan være så vanskelig å bestemme seg for noe :innocent:

Da tror jeg du kikker i feil avdeling. :lol: "Stor, kraftig og korthåret", ikke "liten, fluffy og søt". :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal du bytte ut staffene Stine??? :blink:

Hehe, jeg støtter forøvrig forslaget om RR, syns det høres ut som en rase som kan passe dine ønsker. Jeg kjenner et par, og de er dyktige sporhunder, samtidig som de er rolige og balanserte med avknapp inne :) Pene er de jo og :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg tenkte som Mokken - hva er viktigst - utseende eller egenskaper?

Rottweiler fra rett oppdretter kan jo være kanon - og da mener jeg ikke rottis kjøpt på Finn.no - de gode oppdretterne av rasen annonserer ikke der. Det trenger de ikke faktisk. Fin allround hund for hele familien.

GD er da ikke spinkel? Erindrer "Bulle" - en herlig fawn tispe som en tidligere belgereier hadde. Svæææææææææær dame og overhodet ikke noe spinkelt ved henne i det hele tatt. Skjønn var hun inni seg også.

St.Bernhard korthår - vel, om du ikke har lyst til å ha med deg bikkja på tur så er det jo en herlig rase - men de er jo fullstendig dysfunksjonelle i bevegelsesmønsteret og ser jo mer død enn levende ut. (og lukter jo helt ******, og sikler og ææææsj rett og slett)

Ridgback - vil du ikke ha hund med vokt - styr unna. Det skal nevnes at jeg nok preges av at jeg til dags dato ikke har truffet en eneste trivelig rigdeback - de som ikke har vært uforutsigbare og lumske har vært sky og dritengstlig for folk.

Grosser? Vet ikke mye om de, men traff en herlig aktiv krabat på kurs for tre uker siden. Men den var jo ikke spesielt kraftig eller stor - hadde ikke særlig mer beinstamme enn bc valpene som var på samme sted.

Dobermann? Njæææææææ....... *ler*

BoerBoel - vel, igjen - partisk - jeg kjenner en superherlig kar av rasen som hverken vokter eller er pjuk. Tror mye handler om hva man tillater i oppveksten og hvordan man handterer de. Mene her på sonen har jo den BB'n.

Bullmastiff fra rett oppdretter som holdes i god kondisjon - *stjernerase*

Jeg ville hatt bullmastiff, grand danois og rottis på lista jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er viktigst, egenskaper/mentalitet eller utsende? ;)

Alt, jeg vil ha absolutt alt :lol: Egenskaper og mentalitet går jo selvfølgelig foran utseende :)

Neida Teserere, bytter ikke ut staffen for alt i verden. Men har lyst på en attåtrase :D

Red: Nå blir sambis glad for at noen foreslo Rottis, men jeg er mer skeptisk. Har møtt så mange drittbikkjer (eller var det drittavl og dritteiere?) Men fankern heller, får man et riktig godt skrudd sammen individ er de jo verdens herligste :wub:

Prøvde å presse litt mer på GD igår, men han klarer visst ikke å like dem :icon_confused: Og alt blir jo spinkelt for han når han er vandt til Staff og Engelsk Bulldog :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ridgback - vil du ikke ha hund med vokt - styr unna. Det skal nevnes at jeg nok preges av at jeg til dags dato ikke har truffet en eneste trivelig rigdeback - de som ikke har vært uforutsigbare og lumske har vært sky og dritengstlig for folk.

Du får ta en tur til Lillestrøm rådhus i kveld! Vi skal på kurs med ridgebackklubben. RR er en vakthund (i likhet med de fleste andre hundene som har vært nevnt her) så man må såklart være obs på hvor mye vokting man vil ha. Men jevnt over synes jeg rr-en er ganske avslappet i forhold til rottis, doberman, dogo, presa og cc. Nå vet jeg riktignok ikke hvordan de jeg kjenner er når de er alene uten eier i nærheten, men jeg har aldri opplevd dette som noe stort problem med rasen (igjen, det er en vakthund og har instinktene til stede absolutt, men ikke noe problematisk hvis det er den type hund man vil ha).

Dalmatiner har ikke vært nevnt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...