Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Sitter og driver å funderer på hva slags rase vi skal velge neste gang, hvis vi noen gang velger noe annet en staff da :innocent:

Kriteriene våre er stor, korthåra, med motor (ikke BC motor, men noe man kan bruke) familievennlig, relativt frisk. Vi har sett mye på Bullmastiff, men av en eller annen grunn har den falt litt bort, jeg har fulgt med på planlagte kull der en stund, men det ser ut som om "alle" har HD eller AD.

Vi har veldig lyst på Berner eller Nuffe, men pga pelsen så går de bort (har hatt Nuffe før) GD er samboer veldig skeptisk til, men den scorer høyt hos meg ihvertfall :D Begge har egentlig forelsket seg i Corgi (Cardigan) men så var det ønsket om stor hund da :lol:

Grosseren tiltaler oss veldig, men veit liksom ikke så mye om denne rasen. Har lest standard og vært inne på siden til den eneste aktive Grosses oppdretteren i Norge, og det virker jo som en knall hund. Jeg har møtt to eksemplarer av denne rasen i hele mitt liv, og den ene var aggresiv og nervøs, den andre led av epilepsi. Tror ikke det er så veldig rasetypisk, men det får man jo til å lure.

Vi er midels aktive (liker å gå turer og trene, men er ikke Petter Northug liksom :lol: )vi bor på et småbruk med ingjerda hage (skal gjerde inn mer av tomta etterhvert) midt uttpå en kornåker med skog og ås rundt oss. Vi har ingen barn, men muligheten for at det kommer etterhvert er jo der. Vi driver aktivt med utstilling og litt aktivt med blodspor, ellers går det i hobby agility og bittelitt lydighet når vi føler for det :lol:

Så sleng ut raser dere tror kan passe oss, og gjerne fortell litt om dem og hvorfor de kunne passa oss :)

Red: Skriveleif i overskrift, sitter i sofaen med dyna :lol:

Skrevet

Problemet er at vi skal ha tispe :icon_cry: Så tispene blir nok litt for spinkle for han :lol: Men skader jo ikke å drasse han med bort til GD ringen en dag :innocent:

Skrevet

Synes dere skal snuse litt mer på Grosseren jeg, helt ærlig har jeg bare møtt en, men den var til gjengjeld veldig trivelig. De krever jo langt mer enn en berner, men det virker som dere har aktivitetsnivået som kreves. De er vel også endel striere etter hva jeg har skjønt?

Hva med å ta kontakt med oppdretterne og spørre om å komme å hilse?

Skrevet

Turmotor eller lp-motor? :P Ridgebacken oppfyller jo mesteparten av kriteriene dine, men er ikke en veldig enkel hund å trene. Til gjengjeld er de relativt enkle å "ha".

Ut fra det du skriver tror jeg vi har veldig like preferanser. Vi endte med rr. Ville også vurdert doberman og rottis, så lenge man er nøye på helse (møtte nettopp to helt nydelige og "lette" rottiser på tur) og gemytt.

Ellers, ta en titt på appenzeller sennenhund? Møtte en på Bjerke, fikk dessverre ikke dratt på søndag og sett dem i ringen. De har jo mye til felles med sennenhundene, men har inntrykk av mer motor og KAN være skarpere.

Ellers har du jo amerikansk bulldog (sikledyr :P ), dogo, presa og cane corso, som vi var innom, om man liker de litt tyngre. På grunn av ambisjoner om trekk på ski/pulk utgikk de for vår del.

Skrevet

RR har sambis veldig lyst på, men jeg tror det blir for mye, sammem med Dobberen, CC og Dogoen, rottis vil han ha, ikke jeg :lol: Har tenkt mye på Am bull, men tror også den blir hakket for mye. Også synes jeg det er langt mellom de fine individene :innocent:

Og det gjelder tur motor med noe attåt :lol: Huff, vanskelig det her altså :whistle: Men Grosseren er faktisk det nærmeste jeg kommer tror jeg, Appenzeller tror jeg er hakket "hvassere" enn Grosseren igjen.

Red: Hvs mener du med at RR`en er enkel og ha men ikke trene? Lydighet ligger ikke for oss, bare så det er sagt, så det skal ikke være en lp hund, så akkurat med at de er litt vanskelige å trene gjør ikke noe. Men hvor mye mosjon trenger de egentlig?

Skrevet

RR har sambis veldig lyst på, men jeg tror det blir for mye, sammem med Dobberen, CC og Dogoen, rottis vil han ha, ikke jeg :lol: Har tenkt mye på Am bull, men tror også den blir hakket for mye. Også synes jeg det er langt mellom de fine individene :innocent:

Og det gjelder tur motor med noe attåt :lol: Huff, vanskelig det her altså :whistle: Men Grosseren er faktisk det nærmeste jeg kommer tror jeg, Appenzeller tror jeg er hakket "hvassere" enn Grosseren igjen.

Red: Hvs mener du med at RR`en er enkel og ha men ikke trene? Lydighet ligger ikke for oss, bare så det er sagt, så det skal ikke være en lp hund, så akkurat med at de er litt vanskelige å trene gjør ikke noe. Men hvor mye mosjon trenger de egentlig?

RR kommer i ganske mange utgaver, jeg kjenner noen som omplasserte fordi hunden hadde "ad/hd". :P Vi har derimot fått en veldig bedagelig hund, som fra første dag har lagt seg ned og slappet av når det ikke skjer noe. Som unghund har han rastløs-perioder i løpet av dagen hvor han går rundt og piper, men han er jevnt over en ganske rolig og avslappet fyr. Noe av det jeg liker med rr er nettopp denne stødige, rolige mastiff-delen.

Ulempen er at de er vanskelige å belønne, og dermed vanskelige å trene. De er veldig selvstendige, og gir gjerne blaffen i pølsebiten din hvis de vil. Jeg gikk tur med Kovu i dag og for første gang en del løs, og han var knapt 20 meter unna i løpet av hele turen. Han bare "var" der. Derimot har vi litt slit med å trene passering på andre hunder i forhold til kontakttreningen (innkalling med dyr i nærheten kan vi bare glemme). Så lenge man er konsekvent fra starten av, så tror jeg de fleste ridgebacker er enkle hunder å ha hjemme og inne, og de er hunder med mye språk.

Kovu får som ettåring 1-2 lange turer i uka (dvs. 5-8 km i ulendt terreng, 1-2 timers gange). Et par dager i uka han han turer på en halvtime-tre kvarter, og et par dager i uka er vi på rallytrening eller kurs. Og 1-2 dager fri med bare tøys og vasing i hagen. Noen dager får han 10 minutter tur på morningen, det går litt i perioder. Dette holder nok greit for de fleste rr, selv om de har god kapasitet til mer. En annen hund i huset hjelper såklart. En del mener også at rr bør få løpe mye løs, helst hver dag. Vi har greid oss med hage og tur til friområdene en gang i blant. Løs går han ikke noe særlig, all den tid vi ikke har kontroll ift. andre hunder... Det er heller ikke noe problem å ta det med ro en dag, og et kvarters hodearbeid er nok til at han er fornøyd en stund.

Tillegg:

RR er en fin rase å drive blodspor med. Kovu har gått to kurs alt, og når jaktprøva er på plass tipper jeg gubben kommer til å prøve seg på blodsporprøver etterhvert. Høres ut som dere bor på drømmestedet for en rr da. Det er forresten minst en oppdretter på Gran. Ellers kommer vi gjerne på besøk vi altså. Kovu liker å løpe på kornåkre.

Skrevet

Dobermann :D eller GD vil jeg si. Gikk fra staff til dober selv, og har ikke angret. Skal sies at de er like lettlært, men av min erfaring er doberen kanskje hakket mer "selvstendig, vil ikke selv om jeg vet jeg kan" når det kommer til å utføre lydighet.

Dober gutten min finnes ikke "for mye av" i forhold til staffen. Ute på tur er han som de fleste unghunder (akkurat nå døv :whistle: ) men inne, i bilen, hos veterinæren osv er han en drøm. Broren er like så, men har hørt tispene (også i hans kull), er hakket mer aktiv (?)

Skrevet

Jeg har en veninne som eier en Perro dogo mallorquin/Ca de bou/Mallorca Mastiff synes det er en hærlig rase. Hun bruker den i både lydighet og agility (men bare på hobbybasis). Rasen er skjelden i Norge da, tror det var snakk om 10 stykker. Jeg har ihvertfall god erfaring med at staffe-elskere faller for denne.

http://www.blocket.se/orebro/Perro_dogo_mallorquin___Ca_de_bou_35645418.htm?ca=6&w=3

her er tilogmed tispevalp til dere :P

Skrevet

Bordeaux utgår pga mye sykdom og aaaalt for mye rynker å stelle :lol: Boerboel har jeg "passet" et par mnd før, og mulig den var gæern, men den var gæern altså :lol: Alt for mye vaktinstinkt, og det tror jeg Dobberen har og. Vi har liksom ikke lyst på en supervokterhund, greit å bjeffe og sånt når det kommer noen, men de Dobberene og BB`ene vi kjenner er litt mer enn som så :whistle:

Korthårs St Bernhard har vært på ønskelista lenge for begge oss.... Men de er svææææære da :lol:

Likte utseende på den mallorkanske mastiffen, men aner ikke noe om de, og tror kanskje det er endel vakt i de også? Også har jeg på en måte ikke lyst på en "tøff" hund til.... Vil ha en nusselig attåthund :innocent:

At det kan være så vanskelig å bestemme seg for noe :innocent:

Skrevet

Bordeaux utgår pga mye sykdom og aaaalt for mye rynker å stelle :lol: Boerboel har jeg "passet" et par mnd før, og mulig den var gæern, men den var gæern altså :lol: Alt for mye vaktinstinkt, og det tror jeg Dobberen har og. Vi har liksom ikke lyst på en supervokterhund, greit å bjeffe og sånt når det kommer noen, men de Dobberene og BB`ene vi kjenner er litt mer enn som så :whistle:

Korthårs St Bernhard har vært på ønskelista lenge for begge oss.... Men de er svææææære da :lol:

Likte utseende på den mallorkanske mastiffen, men aner ikke noe om de, og tror kanskje det er endel vakt i de også? Også har jeg på en måte ikke lyst på en "tøff" hund til.... Vil ha en nusselig attåthund :innocent:

At det kan være så vanskelig å bestemme seg for noe :innocent:

Da tror jeg du kikker i feil avdeling. :lol: "Stor, kraftig og korthåret", ikke "liten, fluffy og søt". :P

Skrevet

I know :lol: Men Grosseren og korthårs St Bernhard er jo nusselige :wub::lol:

Mine ønsker står tydeligvis ikke i stil med det jeg vil ha :blink:

Skrevet

I know :lol: Men Grosseren og korthårs St Bernhard er jo nusselige :wub::lol:

Mine ønsker står tydeligvis ikke i stil med det jeg vil ha :blink:

Hva er viktigst, egenskaper/mentalitet eller utsende? ;)

Skrevet

Skal du bytte ut staffene Stine??? :blink:

Hehe, jeg støtter forøvrig forslaget om RR, syns det høres ut som en rase som kan passe dine ønsker. Jeg kjenner et par, og de er dyktige sporhunder, samtidig som de er rolige og balanserte med avknapp inne :) Pene er de jo og :aww:

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg tenkte som Mokken - hva er viktigst - utseende eller egenskaper?

Rottweiler fra rett oppdretter kan jo være kanon - og da mener jeg ikke rottis kjøpt på Finn.no - de gode oppdretterne av rasen annonserer ikke der. Det trenger de ikke faktisk. Fin allround hund for hele familien.

GD er da ikke spinkel? Erindrer "Bulle" - en herlig fawn tispe som en tidligere belgereier hadde. Svæææææææææær dame og overhodet ikke noe spinkelt ved henne i det hele tatt. Skjønn var hun inni seg også.

St.Bernhard korthår - vel, om du ikke har lyst til å ha med deg bikkja på tur så er det jo en herlig rase - men de er jo fullstendig dysfunksjonelle i bevegelsesmønsteret og ser jo mer død enn levende ut. (og lukter jo helt ******, og sikler og ææææsj rett og slett)

Ridgback - vil du ikke ha hund med vokt - styr unna. Det skal nevnes at jeg nok preges av at jeg til dags dato ikke har truffet en eneste trivelig rigdeback - de som ikke har vært uforutsigbare og lumske har vært sky og dritengstlig for folk.

Grosser? Vet ikke mye om de, men traff en herlig aktiv krabat på kurs for tre uker siden. Men den var jo ikke spesielt kraftig eller stor - hadde ikke særlig mer beinstamme enn bc valpene som var på samme sted.

Dobermann? Njæææææææ....... *ler*

BoerBoel - vel, igjen - partisk - jeg kjenner en superherlig kar av rasen som hverken vokter eller er pjuk. Tror mye handler om hva man tillater i oppveksten og hvordan man handterer de. Mene her på sonen har jo den BB'n.

Bullmastiff fra rett oppdretter som holdes i god kondisjon - *stjernerase*

Jeg ville hatt bullmastiff, grand danois og rottis på lista jeg :)

Skrevet

Hva er viktigst, egenskaper/mentalitet eller utsende? ;)

Alt, jeg vil ha absolutt alt :lol: Egenskaper og mentalitet går jo selvfølgelig foran utseende :)

Neida Teserere, bytter ikke ut staffen for alt i verden. Men har lyst på en attåtrase :D

Red: Nå blir sambis glad for at noen foreslo Rottis, men jeg er mer skeptisk. Har møtt så mange drittbikkjer (eller var det drittavl og dritteiere?) Men fankern heller, får man et riktig godt skrudd sammen individ er de jo verdens herligste :wub:

Prøvde å presse litt mer på GD igår, men han klarer visst ikke å like dem :icon_confused: Og alt blir jo spinkelt for han når han er vandt til Staff og Engelsk Bulldog :lol:

Skrevet

Ridgback - vil du ikke ha hund med vokt - styr unna. Det skal nevnes at jeg nok preges av at jeg til dags dato ikke har truffet en eneste trivelig rigdeback - de som ikke har vært uforutsigbare og lumske har vært sky og dritengstlig for folk.

Du får ta en tur til Lillestrøm rådhus i kveld! Vi skal på kurs med ridgebackklubben. RR er en vakthund (i likhet med de fleste andre hundene som har vært nevnt her) så man må såklart være obs på hvor mye vokting man vil ha. Men jevnt over synes jeg rr-en er ganske avslappet i forhold til rottis, doberman, dogo, presa og cc. Nå vet jeg riktignok ikke hvordan de jeg kjenner er når de er alene uten eier i nærheten, men jeg har aldri opplevd dette som noe stort problem med rasen (igjen, det er en vakthund og har instinktene til stede absolutt, men ikke noe problematisk hvis det er den type hund man vil ha).

Dalmatiner har ikke vært nevnt.

Skrevet

Ehm.... Om GD blir for spinkel, så blir både RR, Dober og BB altfor spinkelt! De virker kanskje tettere fordi de er så mye mindre, men de er mye smalere i forhold til størrelsen...

Lykke til med jakten på attåtrase :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...