Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå håper jeg at noen sonen guruer der ute kan hjelpe meg med utdanningsvalg. Jeg skal på folkehøyskole til Lofoten nå ett år, men etter det har jeg ingen planer. Jeg har mest lyst til å studere i Oslo og omegn litt fordi jeg er herifra, og det er her jeg hører hjemme. Jeg kan også ta ett år i utlandet feks. Jeg har spurt folk som kjenner meg om hva de forestiller meg som, det har vært alt fra jordmor, til advokat og politi. Jeg er en veldig utadvent person, elsker mennesker, ikke rett for å ta i et tak. Nå jobber jeg i en dyrebutikk, har jobbet der i fem år snart, men jeg tror ikke butikk er fremtiden min. Jeg setter veldig pris på varierte dager, og hvor jeg kan gjøre litt mer enn å bare sitte på rompa. Jeg vil også gjerne at utdanningen min vil gi meg en brukbar lønn, 400 000 ++.

Jeg har tenkt litt på jordmor, det virker spennende, variert osv, men det kan også være veldig tøft, og lønnen er så som så.

HR er også noe som virker veldig spennende, men der er jeg helt blank på hva jeg da burde studere for å kunne jobbe med det. Jeg tenker iallefall at en master i organisasjons psykologi hadde kommet gått med, men hva med de tre første årene?

Hva annet kan være spennende å studere, være greit å få seg en jobb, ikke ha alt for høyt snitt for å komme inn, ha varierte dager og gi meg en grei lønn ? :)

Skrevet

Vet mange har en stor aversjon mot NAV og alt som har med NAV å gjøre. Men de har noen fine interessetester og karriære veiledere som tar utgangspunkt i dine svar. For meg som ikke kjenner deg er det iallfall altfor vanskelig å skulle mene noe som helst om hva du passer til å hva som er lurt.

http://www.nav.no/Arbeid/Yrker+og+utdanning/Veiledning+p%C3%A5+internett

Lykke til

Skrevet

Du kan jo kikke på stillingsannonser for ulike typer jobber du kunne tenke deg, og se hva slags utdannelse og erfaring de krever :ahappy:

For å få jobb innen HR kan du feks ta en siviløkonomutdannelse.

Skrevet

For å bli jordmor må du først bruke tre år for å bli sykepleier, for så å bruke to år på videreutdanning for å bli jordmor. Dessverre er dette veldig dyrt da man får fem års utdanning uten å gå opp mye i lønn i forhold til andre femårsutdanninger (master studier). Jordmødre jobber nesten 50% av tiden som nattevakter og det er slitsomt i lengden.

Fordelen med å begynne med å bli sykepleier er at det er et yrke som man aldri trenger å bekymre seg om man får jobb og man kan flytte hvor man vil i landet og verden for øvrig uten å måtte omskolere seg for å få jobb. Det finnes også veldig mange videreutdanninger så det er et variert yrke.

Skrevet

Min far jobber i nav, og han trives. Varierte arbeidsoppgaver, litt reising, snakke med ulike folk, og grei jobbtid (kan jobbe seg opp fridager ect.) Ok lønn :)

OT: Men jeg har heller ikke noe i mot nav.. ;)

Skrevet

Det er gode poenger som kommer frem når det er snakk om jordmorutdanning. Ellers tar jeg slike intressetester jevnt og trutt, men ender alltid opp med vetrinær osv fordi jeg liker dyr og ikke liker gravmaskiner og lage ting. Men hvilke andre veier kan man ta for å jobbe innenfor HR? Takk for svar forresten alle sammen :)

Skrevet

Googlet stillingsannonser, i første annonse jeg fant stod det:

• du har relevant høyere utdanning, gjerne innen juss, HR, eller administrasjon og ledelse

Som sagt, bruk stillingsannonser for å se hva slags kvalifikasjoner de ønsker til den typen stillinger du kunne tenke det. Der står det både hvilke utdannelse, erfaring og andre kvalifikasjoner de søker :)

Skrevet

HR er også noe som virker veldig spennende, men der er jeg helt blank på hva jeg da burde studere for å kunne jobbe med det. Jeg tenker iallefall at en master i organisasjons psykologi hadde kommet gått med, men hva med de tre første årene?

Du kan ta en bachelor i psykologi.

Skrevet

Som flere over anbefaler jeg interessetestene til NAV. De gir i det minste en indikasjon på yrker som kan være interessant. Ellers er det utrolig mange jobber som ikke har noen "yrkestittel", bare en viss tilhørighet til fagfelt. Jeg har en av dem. :)

Det jeg synes er viktig å tenke på er ikke hva du vil jobbe med, men hva du faktisk vil gjøre, hver eneste dag i ~50 år. Selv er jeg utrolig glad i dyr, men kunne ikke tenke meg å behandle syke dyr hver dag i 50 år av den grunn. Og måtte avlive noen, se eiere som går mot dyrlegens råd, og se dyr som lider. Eller jobbe i dyrebutikk og måtte se alle dyreeiere som ikke behandler dyrene sine så godt som de burde. Jeg kunne ikke en gang tenke meg å jobbe i stall, og ta hester ut og inn og ri hver eneste dag i vær og vind og med alt som hører med. Men det er altså meg.

Det samme gjelder de fleste yrker og fagfelter. Vil du jobbe sammen med mennesker? Veilede/undervise? Lede? "Hjelpe/behandle"? Barn?

Vil du ha kontorjobb? Feltjobb? Vil du jobbe ni til fire? Turnus? To uker av to uker på?

Vil du jobbe med papirer og byråkrati? Eller fysisk? Teknisk?

Vil du "gjøre og lage" eller "undersøke og forske"?

Liker du forutsigbarhet, eller utfordring og spenning? Hvor viktig er stabilitet (ikke bare nå, men om 15 år når du har familie?) og lønn?

Det er så utrolig mange muligheter, og uansett utdanning og fag, så er det nå blitt ganske vanlig å både bytte jobb og fagfelt i løpet av livet. Tenk på hva du kan eller vil kunne mer om, hva du kunne tenke deg å jobbe med, og hvordan. Interessetestene til NAV er med på å kartlegge en del av dette. Det er også mulig å få karriereveiledning både på NAV og på potensielle studiesteder. Helt sikkert på folkehøgskolen også.

Lykke til!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...