Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en valp som grynter med en gang jeg løfter valpen og mens jeg bærer henne i armene mine. Jeg bærer henne hvis hun er sliten mens vi går tur og sånn. Eller opp og ned i bilen og opp trapper og sånt. Og hun skal jo venne seg til å bli bært mens hun er valp. Er det vanlig at valper grynter når de løftes opp og bli bært. Valpen min gjør det omtrent hver gang jeg løfter henne. Hvorfor grynter de? Er det vanlig?

Skrevet

Jeg har en valp som grynter med en gang jeg løfter valpen og mens jeg bærer henne i armene mine. Jeg bærer henne hvis hun er sliten mens vi går tur og sånn. Eller opp og ned i bilen og opp trapper og sånt. Og hun skal jo venne seg til å bli bært mens hun er valp. Er det vanlig at valper grynter når de løftes opp og bli bært. Valpen min gjør det omtrent hver gang jeg løfter henne. Hvorfor grynter de? Er det vanlig?

Jeg har en grynter, hun grynter bare vi tar på henne... Når vi koser, om vi løfter, når hun får mat, om hun ligger godt, om hun er ufornøyd og når hun er fornøyd :P

Skrevet

Kuma grynter når jeg løfter hun på tur. Hun har alltid gjort det. Det er ikke kosegrynting. Det er jo ikke noe kos å bli løfta på tur når hun heller kan løpe og utforske!

Han størstemann grynter også når jeg løfter han. Og det er kosegrynting! Han foretrekker å bli bært inn i senga om kvelden. Bare synd han veier mer enn jeg egentlig orker å bære!

Skrevet

Begge mine små kosegrynter :wub: Mens de voksne shibaene, som jeg løfter hvis jeg skal over et gjerde o.l., komme med litt fornærma snøft/grynt :innocent:

Skrevet

Synes du er heldig jeg!Da mi var valp kose gryntet hun hver gang vi løftet henne opp og rørte ved hun syntes det var så koselig jeg :)

Hun sluttet desverre med det etter noen måneder da!

Skrevet

Jeg har en valp som grynter med en gang jeg løfter valpen og mens jeg bærer henne i armene mine. Jeg bærer henne hvis hun er sliten mens vi går tur og sånn. Eller opp og ned i bilen og opp trapper og sånt. Og hun skal jo venne seg til å bli bært mens hun er valp. Er det vanlig at valper grynter når de løftes opp og bli bært. Valpen min gjør det omtrent hver gang jeg løfter henne. Hvorfor grynter de? Er det vanlig?

Synes det høres koselig ut, jeg.. Og ja, ofte er det sk. kosegrynting. Du vil såklart etterhvert skjønne hvaslags grynting akkurat DIN valp bruker.

Men hvorfor skal hun egentlig "venne seg til å bli bært"?

Venner aldri noen av mine til det, men hvis behovet er der så bare blir de båret, liksom.

Susanne

Skrevet

Jeg syns det er veldig praktisk å kunne ta 10kilos-hunden her på armen når det trengs, jeg. Det var også veldig praktisk når hun var valp og hun ble sliten av turer eller kurs, da kunne hun etterhvert bæres rundt uten at hun mislikte det.

Skrevet

Synes det høres koselig ut, jeg.. Og ja, ofte er det sk. kosegrynting. Du vil såklart etterhvert skjønne hvaslags grynting akkurat DIN valp bruker.

Men hvorfor skal hun egentlig "venne seg til å bli bært"?

Venner aldri noen av mine til det, men hvis behovet er der så bare blir de båret, liksom.

Susanne

Hva er det med alle som sier "hva er vitsen med å lære hunden/venne den til det? Hvis jeg må det med mine så bare gjør jeg det?". Det er ikke alle hunder som finner seg i hva som helst til enhver tid. Hunder (og eiere, for den del) har ulike behov for tilvenning, og selv om det kanskje går bra uten, så er det da ingen grunn til å ikke gjør det, så lenge hunden ikke lider under det. Nå er det jo tidvis nok av terping på at man ikke skal la valper gå i trapper, gå for langt, for mye på asfalt osv., og det er ikke få ganger her på forumet man blir anbefalt å bære valpen i disse situasjonene.

Selv med ridgebacken har gubben vent ham til å bli løftet, i tilfelle behovet oppstår. :D (vi bærer ham dog veldig lite rundt, og sluttet med trappene etter rimelig kort tid :P )

Skrevet

Gryntere er koselige :wub: Har bare hatt en hund som gryntet og jeg elsket de lydene...

Jeg synes det er lurt å venne de til det jeg, skulle det oppstå en situasjon hvor hunden MÅ bæres (brekt ben, hoggormbitt etc) så er det veldig greit at hunden oppfatter det å bæres som trygt, spesielt siden situasjonen muligens føles utrygg ellers. Jeg har aldri gjort det med mine, men jeg ser at det kan være lurt. Mange jegere lærer visst bikkja å bli trygg på å henge over nakken sånn i tilfelle de må bæres langt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...