Gå til innhold
Hundesonen.no

Flere valper på en gang


Sunlily

Recommended Posts

Jeg vet at flere av dere her inne har eller har hatt flere valper på en gang, altså som i eie, og ikke bare kun valpekull. Det jeg lurer på er erfaringene deres med nettopp dette.

Blir det masse ekstra arbeid enn om du skulle valgt å kjøpe "den" andre ett år senere,eller funker alt helt greit? Er det til fordel for valpen å vokse opp sammen med en hund på sin egen alder? Kom gjerne med andre innspill! :)

Kanskje jeg er dårlig å lete, men jeg prøvde i hvert fall og fant ingen annen topic med samme tema.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt to valper sammen fra de var 8 og 10 uker til 8 mnd. Jeg kommer aldri til å anbefale og aldri gjøre det igjen frivillig, og da var vi to personer på det.

Valpene ble veldig avhengig av hverandre tiltross for at vi skilte de mye, det tok lengre tid med kontakten, husrenhet tok lengre tid, de vekker hverandre osv osv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har 2 valper nå, og har ikke så mye erfaring med det ennå, men hittil har det gått veldig bra :) Arja er nå 4 mnd og Lexi er 3 mnd. De har sine herjestunder, men har veldig fine "av-knapper", og ligger og slapper av mye i lag. Begge er så og si husreine (vel, Lexi har vært det siden dag 1 i hus). De er 2 selvstendige små ryper (kommer vel med rasene, gråbikkje og shiba), og greier seg fint uten den andre i nærheten. Så foreløpig er det bare kos her i hus, men er litt spent når de kommer i puberteten. Men når det kommer to drømmevalper på samme tid må man bare slå til :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok dette kommer litt an på rasen. Men, for min egen del så hadde eg ikkje gjort det. Hver enkelt valp krever en god del opplæring og oppmerksomhet for å bli til den voksne hunden en ønsker seg. Her ser det ut til å bli ca tre år mellom første og andre, da eg ønsker at hund nr en skal være voksen og grei før det kommer ny hund i hus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er mine bare 9 mnd enda, så det er altså en tid til de er voksne enda. Jeg valgte altså å beholde 3 valper fra eget kull. Hadde planlagt å beholde 2, men når den siste ble avbestillt i siste liten ble det til at hun ble igjen hos oss hun også. Det var flere som var interessert i henne, men jeg var lite lysten på å selge henne så det ble bare bestemt at hun ble igjen hos oss sammen med ei søster og en bror. Jeg har også en hannhund som er 11 mnd, men han kom hit når han var ca halvåret.

Jeg synes det har gått som en drøm så langt! Men nå har jeg veldig greie, enkle, rolige valper! Aldri i verden om jeg ville beholdt 3 av enkelte andre raser! Det eneste problemet jeg har hatt er at den ene tispa har brukt laaang tid på å bli husrein om natta, en tisseflekk inne ca annenhver natt til de var ca 7 mnd. Alle 3 brukte lang tid (ca 4 mnd gamle) i forrhold til de andre samojedene våre på å bli husrene, men det er jo ikke lang tid i forhold til mange andre hunder!

Mine hunder kan lite av kommandoer og slikt, den type trening interesserer meg ikke veldig lenger. De kan kom, nei og sitt. Samt kommandoer som høyre, venstre, ja-GÅ og stopp, som er kommandoer som er viktige for meg at de kan. Jeg har brukt lite tid på de hver for seg da de bor i flokk med totalt 9 hunder, og det er fryktelig sjelden jeg har behov for å ha de alene. Litt alenetid har de jo fått så klart, men det er ikke noe jeg har fokusert mye på. De er knyttet til hverandre på en fin måte, og det er fint å se hvordan de pleier hverandre, leker, koser og ofte sover sammen. Det er så tydlig at de som er født og oppvokst sammen har et helt spesielt bånd, han som er 2 mnd eldre er ikke med i dette fellesskapet som de 3 andre har. De leker med han så klart, og de omgås helt fint, men de har ikke dette båndet med han.

Jeg synes ikke det har vært mye ekstra jobb nei, så visst ikke! men anbefale det? tja, om man har hatt noen valper før, og vet hva man driver med. Kommer selvsagt veldig an på rase og individer. Jeg beholdt den roligste tispa, og den mest intense "gale" tispa og hannen fra mitt kull, men de er likevel myyye roligere en mange valper jeg har møtt av andre raser..! Skulle jeg hatt 3 hovawart-valper på en gang så hadde jeg virkelig fått noe å tenke på!!

Jeg har ikke fått skrekken og gjør det gjerne igjen. Nå bor vi på gård, jobber hjemme på gården og har mulighet til å følge opp å være mye sammen med valpene også.

Hører mange snakke om at det er vanskelig å roe valpene når de er flere enn 1, det har jeg aldri opplevd som et problem her. De er rolige inne, aktive ute. Det har knapt skjedd at de har vekkt hverandre, den som sover får sove i fred. Jeg har altid vært opptatt av at hundene skal være rolige inne, det må være sånn når vi har 9 stk, at de voksne er så rolige smitter nok over på valpene også ser det ut som.

Enda har jeg ikke angra et sekund på at jeg beholdt 3 selv, og jeg kommer til å beholde mer enn 1 neste gang også regner jeg med :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har beholdt to fra samme kull, og det skal mye til at jeg gjør det igjen. De ble veldig "Knoll og Tott", og avhengige av hverandre. Der stemte virkelig uttrykket "én er én og to er ti". Og dette var "bare" sheltievalper. Derimot har jeg to hannhunder det er 6 mnd. mellom, og det har gått helt smertefritt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt to valper(innimellom tre) fra samme kull i omtrent et år. Det gikk helt greit,men jeg hadde ikke gjort det hvis jeg skulle trent dem mot lp eller noe annet.

Så klart de var avhengige av hverandre,dog fungerte de fint hver for seg ettersom de ble eldre.

Mye jobb å gi dem tid en og en men jeg var sykmeldt og hjemme fulltid,hadde ikke hvert like enkelt med jobb i tillegg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så mitt neste spørsmål: Er en Tollervalp og en Aussievalp på en gang, som er ganske jevnaldre noe som man virkelig burde styrte unna? Jeg vet hvor mye som kreves av hver av dem, men likevel, dere forstår? Og, nei, jeg tviler på at jeg går for en slik kombinasjon. Det er bare moro å vite "hvis-om-atte" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke erfaringen (takk og lov) men jeg kjenner og har lest om folk som har det. Et av problemene er at hundene blir mye mer knyttet til hverandre, og mindre til eier. Og hvis du vet hvor mye jobb hver enkelt av dem krever, så krever det antageligvis dobbelt så mye pr. hund når du skal trene og oppdra dem mens de er under konstant påvirkning av den andre. Det går nok, hvis du er god og bruker mye (all?) tid på hund, men om du er alene ville jeg tenkt meg om en god del ganger først!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde glatt tatt to GD valper samtidig, men ikke andre raser. Kaanskje fralle/BT, eller en av de andre mindre "bullelike" rasene. To staffer samtidig f.eks ser jeg på som katastrofe (for meg)!

Generelt vil jeg tro at typiske flokkraser er enklere om man ikke trenger at de skal "kunne" så mye, om de bare er for kos/trekk liksom. Skal man trene/bruke de til noe annet enn kos/trekk bør man nok holde seg til en og en valp i slengen. NOEN klarer det selvsagt, men jeg tror nok de fleste angrer som fy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 2 franske bulldoger fra samme kull. De er nå 18mndr.

Det har gått greit, men de er også ganske krevende til tider.

Det er bla dette med at det tar lenger tid før de blir husreine og at de blir litt lite selvstendige (for min smak). Prøver å ha dem med hver for seg en del men likevel blir det jo mye til å ta dem begge med. Men de har veldig mye gøy sammen også, det "letter" meg nok for mye. Men jeg skulle likevel gjerne hatt mer tid til å bruke på dem hver for seg.

Hadde jeg gjort det igjen? Njaaaa... Usikker, men akkurat nå så sier jeg nei faktisk.

Jeg hadde også 2 amstaffvalper samtidig og det vil jeg nok aldri gjøre igjen.

Men alt har vel med ev bruk av valper og hva man har for mål med dem. Jeg anbefaler aldri noen å ha 2 helt jevngamle, men det er fordi jeg ikke synes det er optimalt. For meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...