...og så bet hun igjen

[insha]

Sitter og griner mens jeg skriver dette innlegget, kanskje ikke best å skrive da, men det er nå jeg føler jeg kan få forklart meg best. Jeg har en hund på 5 år som jeg er superglad i, og hun er superglad i meg og familien. Møter alltid blid og fornøyd når jeg kommer hjem og elsker å leke og kose. Dessverre, så har jeg et problem med henne og det er hennes aggressivitet og biting, det at hun tyr til biting alt for lett. Gjennom disse årene har jeg hatt mange nedturer med henne. Hun er en veldig lettlært hund og viser mye glede ved trening, spesielt når hun må finne ting ut selv, da logrer halen godt. På mange måter er hun så herlig, men jeg kan ikke stole på henne, og ja det er noen ganger jeg faktisk er redd henne. Hun er en veldig nervøs hund, blir lett redd og uvanlige og høye lyder er kjempeskummelt. I tillegg kan hun være veldig hundeaggressiv. Noen hunder bryr hun seg ikke noe om, men noen klikker hun på med en gang hun ser den og hvis hun først har kommet i en slåsskamp med en hund gir hun seg ikke så lett og tar skikkelig i. Og det er etter hun har blitt angrepet av andre hunder tidlig i livet at hun ikke har blitt redd for å bite meg eller andre heller. Og etter hvert har bitingen blitt hardere og mer intens. Bite gjør hun når hun er redd eller skal forsvare noe, og hun får lett panikk. Eksempler på episoder hvor hun har bitt er når jeg skal børste henne, ta i halsbåndet hennes, hun ser en katt og vil komme ut av båndet osv. og da har hun bitt hardt og intenst. Gjennom hud. Og det virker som om hun går inn i en tilstand jeg ikke kan få henne ut av, hun blir så annerledes. Jeg har tenkt ofte på avliving, men det er så vanskelig. For meg. Tanken på at hun skal bli vekke, at jeg ikke får se henne igjen, at hun blir borte for alltid. Hun har betydd så mye. Men det skjer stadig hendelser som gjør at jeg tenker "hun kan ikke være sånn, jeg kan ikke ha det sånn", men så roer jeg meg ned igjen og tenker ikke over det mer. Men skal det fortsette slik helt til hun er gammel og grå? Opp og ned?

I forige uke beit hun meg, jeg satt meg på gulvet og stolen ved siden av meg kom oppå pelsen hennes og lugget henne. Hun begynte å bite mens hun lagde lyder... og hun sluttet ikke selv om jeg bykset bak. Hun beit mange ganger og kom gjennom hull på klærene, og gjennom huden. Jeg var helt sjokkert og ble helt fra meg. Etter hun hadde "bitt fra seg" og roet seg var hun normal igjen. I dag beit hun igjen. Jeg skulle bare ta en flott. Jeg prøvde å grave den frem, og akkurat da jeg hadde funnet den beit hun meg et par ganger. Fikk 2-3 små hull på hånden. Andre hunder rundt meg sier i fra hvis de har vondt eller er redd ved å enten hyle, bykse vekk, eller nappe litt, ikke hardt. Men hun går rett på sak med en gang og biter hardt.

Jeg har prøvd å trene med henne, og vi har hatt fremgang. Men jeg når aldri det punktet der hun slutter å bry seg om hun biter eller ikke. Det virker som om bitingen har blitt noe automatisk, og som sagt blir hun helt annerledes. Jeg vet ikke hva jeg vil oppnå med denne tråden. På en måte tror jeg det er best og tryggest at hun får gå, men det er jo så utrolig vanskelig på samme tid... hva hvis det er feil å avlive henne? Når det først er gjort kan jeg aldri gå tilbake igjen.

[Kaja]

Var veldig slitsomt å lese uten at det er delt opp i avsnitt.

Men har du vært hos atferdsspesialist? Og er hun undersøkt om hun har vondt noe sted?

[Benedicte]

Har hun vært slik hele livet? Det kan såklart være noe medisinsk, så pass på å få henne grundig sjekket hos veterinæren. Finner dere ingen forklaring der så høres avliving helt riktig ut, utifra beskrivelsene. Det virker som om hunden din har svært lav terskel for å bite, og at det ikke er noe fremgang å spore. Hadde det bare vart i noen måneders tid hadde det kanskje vært mulig å få bort, men ettersom hunden din er 5 år gammel så er det nok noe som nå sitter veldig etablert i henne.

Selvfølgelig er det trist å miste en hund. Helt forferdelig grusomt faktisk, og vi har selv avlivet en hund på grunn av aggressivitet. Det viste seg å være av medisinsk grunn, men uten at vi kunne gjøre noe med det (stor hjernesvulst). Men når det først er gjort vil du nok føle en stor byrde som letter seg fra skuldrene. Og et hundehold skal ikke være en stor byrde, og hvertfall ikke en fare for deg og andre.

[Wildah]

Jeg har ikke så mange kloke ord å komme med, ville bare gi deg en Det kan ikke være en enkel situasjon å være i. Og, som labbis sier: Hundeholdet skal være en glede, ikke en byrde, ikke en konstant frykt for at hunden skal bite.

[Guest lijenta]

Det er en vanskelig og slitsom periode du er i. Håper dere kan finne en god utgang av dette for både deg og hunden. For meg så høres det ut som hun blir livredd med en gang og da bruker dem tenner.

Du har i hvertfall noen ting som bør tenkes i mellom nøye og kanskje kontroleres. Er det andre fra kullet som biter så fort som henne? Da ligger det gjerne på genene og da tror jeg at jeg ville latt hunden vandre.

Har hun smerter, syn, hørsels problemer. Det er ting som å ta en tur til vetrinæren og sjekk helsen hennes. Det kan være vage symptomer.Eks: Border Collien her hadde litt forhøyet øyeverk i det ene øyet og virket rett og slett dum i hvise samenhenger vi fikk øyelyst damen og det viste seg at hun nesten er blind på høyre øye. Hun var ikke dum hun så det ikke og kunne ikke løse oppgaven.

Så har du adferdsspeslialist, for noen så vil det hjelpe men for andre blir det en for stor oppgave å følge treningsplanen. Har du kapasitet til å trene såpass mye som det gjerne krever?

Har hun det godt med seg selv? Har selv måtte ta en som var søt og hadde mange søte trekk men desverre så var han livredd så og si hele tiden.. Men san i ettertid så ser jeg at han har det bedre død enn levende desverre, skulle gjerne hatt han videre. Han var såpass redd at han hadde laget seg mange rare unnamanøver for at livet skulle bli levelig.

Nå har jeg stilt deg mange spørsmål og du trenger ikke svare på det her på sonene men noen ganger kan det være greit å tenke i mellom.

Jar du et hundehold som du og hunden kan trives med? Livet er for kort til at en kan bruke år med å gå på nåler fordi en må ha øyer forran og bak og ikke kunne slappe av og kose seg med hunden. Lykke til i det vanskelige valget ditt.

[jma]

jeg tror at når man tenker på om man skal avlive en hund eller ikke, da er det som regel det som er det rette og gjøre. ellers hadde du jo ikke vurdert det så nøye..

..og hvis du vil prøve noe annet, så få hjelp av flinke folk som kan hund! dette høres ikke ut som noe du kan klare å fikse på egenhånd!

[AnnCogEscobar]

Må bare først og fremst si at jeg føler med deg i den vanskelige situasjonen du er i, det er så absolut ikke hyggelig.

Det du skriver virker for meg som at hunden din ikke har det bra, enten fysisk eller psykisk eller kanskje begge.

Som de andre skriver, har du vært å sjekket henne både hos dyrlege og adferdspesialist??

Hvis du ikke har vært det så synes jeg at du absolut bør gjøre det.

Jeg hadde en tispe som ikke hadde det bra hverken fysisk eller psykisk.

Hun beit aldri noen men hun kunne fort vekk ha gjort det.

Tok henne med til dyrlege og adferdspesialist Gry Løberg og min bror spurte det spørsmålet jeg ikke turte å spørre - nemlig om hun hadde det bra?

Fikk veldig klart svar fra adferdspesialist Gry Løberg at Nei det har hun ikke..

Og da var det bare en ting å gjøre dessverre..

Uannsett masse masse lykke til!

[Emilie]

Uff, kjedelige greier. Men - en hund som biter sin egen eier gjentatte ganger, har tydelig ingen grenser for hvem den biter. Ofte ser man at hunder som biter helst går på dyr og mennesker utenfor flokkens kjerne, mens her er det jo ikke slik. Hunden har ingen hemninger i forhold til sin egen flokk, og den biter jo tydeligvis hardt. Hvor vanskelig vil det da være for denne hunden å bite en hvilken som helst annen person da? En tilfeldig forbipasserende, en annen hund eller et barn?

For bare et par måneder siden hadde jeg en venninne som var oppi en liknende situasjon. Hunden hennes hadde ingen respekt for sine eiere what so ever, og etter en del ubehagelige, men mindre alvorlige, biteepisoder som fant sted, som et resultat av helt normal håndtering (sjekking av tenner, børsting, berøring generelt etc), endte det med at venninnen min ble skikkelig bitt. Hunden slapp ikke taket, før etter mange sekunder og det var kroken på døren for den karen (45 kg schäferhund).

Uansett hvor trist det er, så fortjener ingen en hund som biter eieren sin på denne måten, og denne hunden som beskrives, hadde antakelig gjort seg best seks fot under. En normal hund skal tåle normal håndtering. Dessverre er det mange som lever med et helt uholdbart hundehold, fillebikkjene "får lov til" å bite fordi eierne ikke har hjerte til å kvitte seg med dem (les: avlive). Disse eierne - og trust me, det er mange der ute - får et veldig avstumpet og begrenset hundehold. Det er trist for både hund og eier. Det skal være kjekt å ha hund, det skal være en berikelse og ikke en belastning.

Alle hundeeiere har sine ups and downs, men alt i alt skal det være hyggelig å ha hund. Man skal ikke måtte gå på tå hev, og man skal kunne håndtere hunden sin (innenfor rimelighetens grenser i alle fall) uten å risikere å bli bitt! Det gjør meg vondt å lese om slike trasige hundehold, for jeg mener virkelig at noe er fryktelig galt om man sitter med gråten i halsen så alt for ofte, grunnet ens egen hunds umulige og uakseptable atferd.

Jeg ville ikke nølt med å gi denne hunden en sprøyte. Det er så mange flotte hunder som trenger gode hjem der ute. Flere av disse blir avlivet, enkelt og greit fordi de er overflødige, og da synes jeg det blir enda mer absurd å holde liv i en bikkje som ikke har respekt eller et rasjonelt forhold til noen andre enn seg selv.

Jeg anbefaler på det aller sterkeste å la denne hunden slippe. Ikke vent til det går virkelig ille.

Edit: jeg ville helt ærlig, heller ikke brukt tid, penger og energi på veterinærkontroller eller "arferdsspesialister". Invester heller tid, energi og penger på en snill hund som også kan gi deg noe. Sorry, men jeg har sett så mange kaste bort ressurser på søppelbikkjer, og når alt kommer til alt, så har de endt opp med å ha et like ulykkelig og frustrerende hundehold i etterkant. Ikke gå omveier, det fortjener du ikke. Det er min anbefaling.

[Mud]

Enig med Emilie. Du kan sikkert bruke masse penger på veterinær, atferdsterapaut etc for å få en bekreftelse og prøve å lette på din egen samvittighet, men oddsa for at det hjelper noe på en 5 år gammel hund som blir verre og verre er minimal. Hunder som biter sin egen eier i frykt pga bagateller har det virkelig ikke bra. Og bare glem alt pisset om at det "alltid er eiers skyld" og "hunden blir som du oppdrar den". Hunder er individer og de kommer med en genetisk pakke - akkurat som oss. Mentalitet er like arvelig som pelsfarge...

Jeg skjønner at det gjør vondt å miste henne, men du må tenke på hunden, på samme måte som om hun hadde hatt en fysisk lidelse. Hun har det vondt, la henne slippe.

[Kensington Gate]

Enig med Emilie. Du kan sikkert bruke masse penger på veterinær, atferdsterapaut etc for å få en bekreftelse og prøve å lette på din egen samvittighet, men oddsa for at det hjelper noe på en 5 år gammel hund som blir verre og verre er minimal. Hunder som biter sin egen eier i frykt pga bagateller har det virkelig ikke bra. Og bare glem alt pisset om at det "alltid er eiers skyld" og "hunden blir som du oppdrar den". Hunder er individer og de kommer med en genetisk pakke - akkurat som oss. Mentalitet er like arvelig som pelsfarge...

Jeg skjønner at det gjør vondt å miste henne, men du må tenke på hunden, på samme måte som om hun hadde hatt en fysisk lidelse. Hun har det vondt, la henne slippe.

Signerer denne. Lykke til med avgjørelsen.

[Trulte70]

Enig med Emilie og Loke! Uansett hva problemene skyldes, så har hunden brutt en grense når den går inn med fulle bitt...Jeg hadde ALDRI stolt på en sånn hund, og man har også et ansvar for omverdenen...hva om et barn hadde lugget henne i pelsen

Synes du har holdt ut altfor lenge allerede, jeg! Hunder som biter, får ikke flere sjanser av meg - de går rett til veterinæren!

[Mari]

Huff, Insha. Du er i en vanskelig situasjon her, og jeg tror du selv vet at du er inhabil og ikke ser situasjonen helt klart. Det er sjelden jeg er så klar i avlivningsspørsmål, slikt er så personlig og individult og ikke minst en prosess, men her tror jeg så absolutt det riktige er å avlive hunden. Men så vanskelig det er, det vet jeg altfor godt da jeg har måttet tatt den siste turen mange ganger selv. Ikke i samme omstendigheter heldigvis, men veldig veldig tøft alikevel.

Sånn rent personlig kan jeg si at med de hundene jeg har slitt mest med å ta den avgjørelsen med har jeg hatt den sunneste sorgen i etterkant med. Mye av sorgen var allerede bearbeidet i prosessen som er å bestemme meg, og når det først var gjort så jeg hvor riktig det var. Savnet var like stort, men den angeren jeg var redd for kom aldri.

Tenk også litt slik at du kan gi henne en verdig slutt nå. Før hun rekker å bite noen andre eller rekker å gjøre ordentlig skade, så mye vondere det vil være for deg å si adjø på den måten. Ikke minst da ditt hundehold kan få så dramatiske konsekvenser for noen andre uskyldige og utenforstående. Det er veldig urettferdig ovenfor alle involverte, inkludert deg og hunden din.

Det er lov til å prøve mer også, om det er det som føles riktig. Men det er uhyre viktig at du skjermer omverden fra denne hunden, slik at ikke noen andre blir bitt. Det er et veldig stort ansvar, men noe du må ta på alvor. Det du beskriver er utvilsomt en potensielt farlig hund, en hund uten bitehemning, lav biteterskel og erfaring i å bite. Dette er en hund du må følge med haukeøyne og ta ufravikelige forhåndsregler. Jeg kan ikke understreke det nok. Dette er en kandidat for munnkurv, sånn for å illustrere nivået.

Jeg tenker alltid slik at det alltid er et privilegium og en forbannelse å ha ansvaret for å si nok er nok for noen man er så glad i. Vi er så heldige på mange måter, som har makten med å stoppe de fra å svinne hen, eller måtte lide. På samme måte er det en grufull avgjørelse å ta. Men uansett hvor vanskelig det er, så er det en del av kontrakten du inngikk da du skaffet deg hund, at du også må ta ansvaret for dens død. Jeg tror du innerst inne vet at tiden er inne for din hund, at det er kjærligheten som stopper deg og ikke minst frykten for sorgen. Men du må ikke glemme at dette er også en gave du kan gi til henne, hun slipper å være så redd. Hun slipper å ha det så vondt og hun slipper å være konstant stresset. At du er en kilde til lindring for en lidende sjel.

Mental pine er like uholdbart som kronisk fysisk smerte, på tross av at den er mer ullen.

Jeg føler med deg.

[Gjest]

Det har vært lignende tråder her tidligere med hunder som har bitt, men da ikke så ofte også så mye når hun først setter igang. Og ingenting som skal til for å utløse det! Jeg hadde bestilt veterinærtime for sjekk og egentlig avlivning. Er det ikke noe som kommer frem på sjekken som lett kan gjøres noe med, så hadde jeg fullført avlivningen. Og du skal ikke ha noe som helst dårlig samvittighet, hunden din har det ikke godt! Tenk hvordan hun kanskje har det som gjør slik.

[ida]

Enig med Marie. Lykke til

[Justisia]

Enig med Emilie og Loke! Uansett hva problemene skyldes, så har hunden brutt en grense når den går inn med fulle bitt...Jeg hadde ALDRI stolt på en sånn hund, og man har også et ansvar for omverdenen...hva om et barn hadde lugget henne i pelsen

Synes du har holdt ut altfor lenge allerede, jeg! Hunder som biter, får ikke flere sjanser av meg - de går rett til veterinæren!

Amen!

[Artemis]

Når du må lage en tråd om at du faktisk er redd din egen hund fordi den biter, hardt, gjentatte ganger, vet du ikke egentlig, innerst inne, hva du må gjøre?

...og hvis du klarer å tenke deg at dette hadde vært en annens hund, hva ville du rådet den personen til å gjøre?

Kanskje du kan ha nytte av å lese denne tråden? Flere som har hatt aggressive hunder har delt sine historier der.

Lykke til!

[jlkm]

Det er trist å lese folk mene at om hunden biter, har den ikke livets rett. Så enkelt og simpelt vil det aldri være.

Hunder biter ikke uten å ha en veldig god grunn. Fysisk eller psykisk. Begge deler bør sjekkes grundig om hunder biter på denne måten, og jeg ville starta hos veterinæren (om det ikke allerede er gjort).

Man bør spørre seg, eier jeg en ting - eller har jeg tatt på meg ansvaret for et levende individ?

[Guest lijenta]

Har hatt ansvaret for en som har vært nærvøs. Her var hele kullet dårlig skruddsammen fikk jeg greie på san etter hvert. Han var en storsjarmør med mange søte ting men mitt ansvar for hunden er også at han skulle ungå å være redd så og si 24/7. Til slutt så beit han fordi han ikke hadde kontrollen i ca 3 sekunder. Han fikk lov til å vandre og i ettertid så ser jeg at det er rett av meg å la han få lov til å slippe å leve. Han ble savnet men ikke så stort som de andre hundene som har vært i hus som jeg har måttet ta. De andre hundene har vært syke og ikke livredde. Ut fra det du forteller så tror jeg det er best å la hunden få slippe å gå rundt og være såpass livredd lengere. Vi som hundeeiere har noen valg som kan være både vanskelige og tunde og ta men livet som hunde eier skal være til berikelse både for hund og eier.

[Mari]

Det er trist å lese folk mene at om hunden biter, har den ikke livets rett. Så enkelt og simpelt vil det aldri være.

Hunder biter ikke uten å ha en veldig god grunn. Fysisk eller psykisk. Begge deler bør sjekkes grundig om hunder biter på denne måten, og jeg ville starta hos veterinæren (om det ikke allerede er gjort).

Man bør spørre seg, eier jeg en ting - eller har jeg tatt på meg ansvaret for et levende individ?

Vi har et overordnet ansvar som rangeres over det enkelte hundeliv, nemlig å skjerme omverden for farlige hunder.

[Mud]

Det er trist å lese folk mene at om hunden biter, har den ikke livets rett. Så enkelt og simpelt vil det aldri være.

Hunder biter ikke uten å ha en veldig god grunn. Fysisk eller psykisk. Begge deler bør sjekkes grundig om hunder biter på denne måten, og jeg ville starta hos veterinæren (om det ikke allerede er gjort).

Man bør spørre seg, eier jeg en ting - eller har jeg tatt på meg ansvaret for et levende individ?

Man har et felles ansvar for hver liten unge som flakser rundt og har dårlig impulskontroll. Du som hundeeier har et ansvar for at hvis hunden din sliter seg løs og kommer bort til meg, så kan jeg håndtere den på vanlig måte (ta den i halsbåndet etc) uten å bli bitt. Og ikke minst: dyreeiere har et ansvar for å la dyr som lider få slippe. En hund som føler den må bite sin egen eier bare den blir tatt i halsbåndet har det ikke bra. Om den så har vondt et sted, så er det ingen grunn. De fleste hunder kan leve med smerter uten å bli en fare for omgivelsene, denne hunden er livredd for dagligdagse ting som den må takle. Og den er 5 år.

[jlkm]

Selvfølgelig. Jeg som har tatt på meg ansvaret for å sørge for pelsen her, har også ansvaret for å skjerme omverdenen fra henne om hun skulle utgjøre en fare for andre. Men det er mitt ansvar, ikke nødvendigvis hennes.

Jeg mener det er for enkelt å si at om hun biter, må hun dø. For det er det enkelte sier her. Man skyver da ansvaret over på hunden, og vekk fra seg selv.

Poenget er at hunden biter for en grunn. Det vil si, at man bør søke å finne den grunnen og deretter vurdere avlivning avhengig av grunnen for at dette skjer (kan jeg, eller noen andre, hjelpe stakkaren?). Å kategorisk mene at om hunden biter deg må den dø, uansett grunn, er rungende galskap i mitt hode.

Men det er jo meg. Hver mann sin høne, var det jo en som sa.

[Mud]

Selvfølgelig. Jeg som har tatt på meg ansvaret for å sørge for pelsen her, har også ansvaret for å skjerme omverdenen fra henne om hun skulle utgjøre en fare for andre. Men det er mitt ansvar, ikke nødvendigvis hennes.

Jeg mener det er for enkelt å si at om hun biter, må hun dø. For det er det enkelte sier her. Man skyver da ansvaret over på hunden, og vekk fra seg selv.

Poenget er at hunden biter for en grunn. Det vil si, at man bør søke å finne den grunnen og deretter vurdere avlivning avhengig av grunnen for at dette skjer (kan jeg, eller noen andre, hjelpe stakkaren?). Å kategorisk mene at om hunden biter deg må den dø, uansett grunn, er rungende galskap i mitt hode.

Men det er jo meg. Hver mann sin høne, var det jo en som sa.

En unghund som biter en eller to ganger i en situasjon den finner svært skremmende eller hvis den har enorme smerter kunne jeg muligens vurdert å anbefale å utrede. Dette er en godt voksen hund som overreagerer noe til de grader, følger ETTER eier når eier flytter seg vekk og biter i fullt alvor. Den må "bite seg ferdig". Hunden er livsfarlig og har det ikke godt. Jeg tror sjelden jeg har lest om et mer opplagt tilfelle av avlivningsmateriale noensinne faktisk. Tilmed min gale toller bet aldri meg liksom. Og han fulgte ikke på når situasjonen endret seg.

Hunder skal ikke være sånn... og de skal ikke føle det sånn.

[Mari]

Jeg mener det er for enkelt å si at om hun biter, må hun dø. For det er det enkelte sier her. Man skyver da ansvaret over på hunden, og vekk fra seg selv.

Poenget er at hunden biter for en grunn. Det vil si, at man bør søke å finne den grunnen og deretter vurdere avlivning avhengig av grunnen for at dette skjer (kan jeg, eller noen andre, hjelpe stakkaren?). Å kategorisk mene at om hunden biter deg må den dø, uansett grunn, er rungende galskap i mitt hode.

Om det er noen spesifikke du prater til må du sitere den enkelte. De aller fleste (alle?) har uttalt seg om akkurat denne hunden. En hund som er så redd at den har bitt gjentatte ganger.

Og av respekt for en eier i en vanskelig situasjon kan det være greit å lage en generell diskusjon om dette temaet om det er noe du ønsker å debattere, og holde denne tråden om akkurat dette tilfellet.

[Siri]

Poenget er at hunden biter for en grunn. Det vil si, at man bør søke å finne den grunnen og deretter vurdere avlivning avhengig av grunnen for at dette skjer (kan jeg, eller noen andre, hjelpe stakkaren?).

Vel - denne hunden til trådstarter har tydeligvis veldig mange grunner til å bite, helt uforutsigbart og tydeligvis også bevisst siden den forfølger og biter... Jeg ser verken hensikten med å oppsøke veterinær eller adferdsterapeut når en 5 år gammel hund oppfører seg slik - og alltid har gjort det.

[jlkm]

Så har nok dette fått gå altfor langt, og tro meg, jeg mener ikke man skal holde liv i dyr som pines og plages. Problemet mitt er at det virker som mange tar altfor lett på dette!

Jeg vet jo ikke hva TS faktisk har gjort eller ikke gjort, åpningsinnlegget er ikke særlig informativt. Men uansett hvordan enn bikkja oppfører seg, om den biter "litt" eller "mye" så har den et problem og den trenger hjelp først og fremst. Om den eneste måten å hjelpe bikkja på er å la den slippe å leve, så er det greit for meg. Men veien dit bør være lang. Det bør ikke være så enkelt som mange prøver å få det til å være.

Slike ting er aldri enkle på noe vis, men la meg så enkelt jeg kan, prøve å forklare hva jeg mener.

Om hunden oppleves som farlig og man ikke er trygg på den lengre, er der garantert en grunn til det. Om den sliter med noe fysisk, er syk eller har vondt noe sted, bør en veterinær kunne finne ut av det.

Finner ikke veterinæren noe, finnes det flinke og godt utdannede folk der ute som virkelig kan dette med atferd, som vet å lese en hund riktig. Mange selvutnevnte atferdsspesialister sorterer ikke under denne kategorien, og jeg mener slike forum som dette er fullstendig feil sted å søke slik hjelp.

Om disse vanvittig flinke menneskene forteller deg at nei, denne hunden har så store problemer at den vil aldri kunne trives og ha det godt, ja så støtter jeg avlivning. Men å avlive en hund etter råd fra vilt fremmede mennesker på et diskusjonsforum (eller en veterinær uten ekstrafag innen etologi) på internett støtter jeg ikke.

Og hvorfor skulle man så ikke bruke tid, energi og penger på å gjøre slikt? Hvorfor er en hund mindre verdt enn ethvert annet levende individ? Min hund har like mye livets rett som meg. Blir jeg syk, går jeg til legen eller psykologen, jeg ringer ikke slakteriet.

EDIT

Ok, dere har rett, dette blir kanskje mer en generell diskusjon, men dette er noe som stadig dukker opp på slike fora. Holdninger som for meg oppleves dårlig, forbeholder jeg meg retten til å kommentere.

Uansett gjelder min anbefaling til TS; kontakt veterinær, deretter en dyktig og godt utdannet atferdsspesialist. Ikke søk slike råd på slike forum. Send meg ei melding om du ikke vet hvem du bør kontakte.