Gå til innhold
Hundesonen.no

...og så bet hun igjen


insha

Recommended Posts

Skrevet

EDIT

Ok, dere har rett, dette blir kanskje mer en generell diskusjon, men dette er noe som stadig dukker opp på slike fora. Holdninger som for meg oppleves dårlig, forbeholder jeg meg retten til å kommentere.

Uansett gjelder min anbefaling til TS; kontakt veterinær, deretter en dyktig og godt utdannet atferdsspesialist. Ikke søk slike råd på slike forum. Send meg ei melding om du ikke vet hvem du bør kontakte.

Hva veit du egentlig om ekspertisen til folk som svarer på "slike forum"? Hva veit du om erfaringsgrunnlaget "vårt"? Ingenting, ikke sant? Og allikevel ber du TS om å ikke følge "våre" råd, men heller dine.. Snakk om å være ignorant og overlegen, da.

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

En hund som er troendes til å bite mennesker har ikke noe i et moderne samfunn å gjøre.

Skrevet

Det er ikke alltid så lett å tenke fornuftig når man står oppi det her kan jeg tenke meg. Så klart, når man tilbringer så mange timer med hunden sin hver dag i 5 år (fremst det ikke er snakk om en omplasseringshund) så blir man utrolig knyttet og glad i hunden, og det må være et forferdelig vanskelig valg. Det er ikke bare å kvitte seg med bikkja og anskaffe seg en ny som ingenting har hendt.

Vil virkelig anbefale deg å kontakte både veterinær og atferdsspesialist før du avgjør hva du gjør, man skal ikke trenge å bekymre seg hver dag til man er på gråten, det er ikke slik hundehold skal være.

Synes det er unødvendig av enkelte å skrive at denne hunden har det bedre 6 fot under, at hunder som er troende til å bite ikke fortjener livets rett osv... Det er en forferdelig vanskelig situasjon for mange, og det er ikke alle som har et så sterkt prinsipp når det kommer til hundehold. Likevel er jeg enig med mye av det som Emilie skriver.

Skrevet

Synes det er unødvendig av enkelte å skrive at denne hunden har det bedre 6 fot under, at hunder som er troende til å bite ikke fortjener livets rett osv... Det er en forferdelig vanskelig situasjon for mange, og det er ikke alle som har et så sterkt prinsipp når det kommer til hundehold. Likevel er jeg enig med mye av det som Emilie skriver.

Altså, trådstarter ber om råd og tips for hva vedkommende bør gjøre videre..

Skal kun kosemosefjaset ditt høres på? Eller skal også andre meninger kunne ytres?

Alvorlig talt. Alles meninger er nøyaktig like mye verdt, og min mening er altså klar, jeg mener at den aktuelle hunden ikke har livets rett.

Hunder som biter mennesker har faktisk ikke noe som helst i et moderne samfunn å gjøre.

Skrevet

Jeg hadde sannsynligvis avlivd den etter det første bittet...men så har jeg unger, hadde aldri kunnet hatt en slik hun uansett..må være fryktelig å ha en hund man selv er redd, å hva om den skader andre mennesker for livet??

Nei, alle hunder kan ikke leve, desverre, men sant.

Skrevet

Med tanke på at TS ikke har vært her siden tråden ble postet og ikke svart eller tittet innom, ser jeg ikke poenget med å diskutere den. Enten troll eller noen som glemte man ble med på et hundeforum.

Skrevet

Med tanke på at TS ikke har vært her siden tråden ble postet og ikke svart eller tittet innom, ser jeg ikke poenget med å diskutere den. Enten troll eller noen som glemte man ble med på et hundeforum.

Nå mener jeg å ha sett at TS har vært mer aktiv her inne tidligere? Anyways, HVA er galt med å diskutere videre i en tråd hvor TS ikke selv er aktiv? En sak kan vel diskuteres selv om ikke den som startet diskusjonen henger med videre på lasset? :icon_confused:

Skrevet

Jeg synes det er helt ok å diskutere videre om emnet selv om trådstarter selv ikke har interesse for å delta videre. Det er vel helt ok å diskutere emnet på generelt grunnlag?

Skrevet

Det er en ganske vanlig fordom/misforståelse det der at når man har fysisk sykdom på hunden så tar man den tyngste avgjørelsen, mens når det er snakk om mentalitet så er det letteste utvei. :hmm: Det er respektløst ovenfor alle de av oss som har måttet ta den siste turen til veterinæren, å indikere at det er enkelt i noen slags form. Uansett omstendigheter er det forbaska tøft å miste en god venn.

Det å avlive for en psykisk tilstand sees ofte på som en lett utvei ja, og er det fysisk så er det ok.

Men en hund som sliter så fælt psykisk, har det ikke godt i hverdagen.

Et menneske som sliter psykisk kan få hjelp, medisinsk, mentalt. Få sortert og rasjonalisert sin frykt.

En hund kan ikke dette i samme grad, og instinkter har i stor grad tatt over.

Jeg synes hunder som ikke har det godt med seg selv, skal få slippe.

Skrevet
Men en hund som sliter så fælt psykisk, har det ikke godt i hverdagen.

Et menneske som sliter psykisk kan få hjelp, medisinsk, mentalt. Få sortert og rasjonalisert sin frykt.

En hund kan ikke dette i samme grad, og instinkter har i stor grad tatt over.

Jeg synes hunder som ikke har det godt med seg selv, skal få slippe.

Jeg er i prinsippet veldig enig med deg. Men jeg mener også at mange hunder som sliter kan få hjelp (medisinering og atferdsmodifikasjon) for så å leve gode liv videre. Hvor man skal sette akkurat den grensen er opp til eier hvor h*n må veie fordeler og ulemper i den enkelte sak, og det er ingen tvil om at dette er en svært vanskelig og fortvilende situasjon å sitte i.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...