Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten/ mellom hunderase?


Kaja

Recommended Posts

Cosmo er vekk, og savnet er allerde stort. Det er IKKE snakk om å forhaste seg for å få en ny hund. Denne gangen skal det tenkes igjennom, drøftes og vurderes.

Planen er å bli forvert for allerede voksen/unghund når den tiden kommer.

Før det starter det med å lete etter oppdrettere, men allerførst må jeg finne en rase.

Basenji er ikke aktuelt enda (ikke fordi jeg ikke liker rasen, vil nok ha det igjen) men jeg vil på ingen måte prøve å erstatte Cosmoen min :wub: og føler det blir feil. Jeg vil også ha en rase som er litt mer politelig.. :P

En eller annen gang skal jeg ha brukshund av stor rase, men det skjer ikke enda. Vil heller ha to raser som ikke krever så mye, men som kan brukes om jeg vil. Har jo Tesh, og vil etterhvert ha en liten "maskot" i tillegg!

Mine "krav"

Korthåret! (eventuelt naken :wub:)

Må kunne ha både rolige og aktive dager

Relativ frisk rase

gjerne like å trene

Ikke alt for gneldrete (selvom jeg mener at det har mer med eier enn bikkje å gjøre.)

Må kunne høre etter til en viss grad :innocent:

Kommer ikke på mer akkurat nå.

Har for lenge siden (lenge før hund ble en seriøs interesse) forelsket meg i Chinese Crested. De jeg har møtt er koselige hunder og jeg ser for meg at det kan være en fin maskot hund. Har alltid hatt lyst på en egentlig. Mamma har stoppet meg fordi hun ikke ville ha noe nakent hjemme, det er ikke et problem lenger.

Jeg kan tilby:

Stort sett aldri alene hjemme, når jeg jobber jobber jeg i strekk og hundene overlates da til hundevante mennesker. Blir det til at jeg bytter jobb blir det noe ala arbeidstid som nå, altså over 3 uker fri i mnd.

Bor landlig til med hage og skogen som nermeste nabo. Dette er bare midlertidig, men neste gang jeg flytter kjøper jeg, og da er skogen "eneste" krav for min del.

Jeg liker å trene forskjellige ting, men er ikke treningsnarkoman så hunden skal helst ikke kreve alt for mye mental trening (som i flere timer omdagen:P)

selskap i annen trygg grei hund (enn så lenge i hvertfall :lol:)

Liker å gå tur og innimellom blir det langturer, utover det tilpasser jeg det til hundens aktivitetsbehov, jeg kan godt gå flere timer omdagen, mens noen dager blir det rolig.

Jeg er med andre ord ganske fleksibel!

Utseendemessig er det ganske viktig for meg (jada skyt meg). Men med hund kan man få både i pose og sekk og da blir det slik!

Utseendemessig liker jeg hunder som dobermann, staffer, grander, basenjier, CC, dalmatiner osv. Altså korthårete "stramme" hunder.

DP blir for lite sånn for å ha noe å sammenligne med :)

Vil heller ikke ha Staff pga alt for mye helseproblemer, og vi har allerede mistet en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En flott parson terrier er en vakker hund. Tenkt på den rasen?

Eventuelt en glatthåret fox terrier. De er virkelig vakre. Bodde en i nabolaget mitt. Den var vakker den..

Fox terrier hadde jeg glemt! Husker pappa leste en bok for meg om og om igjen om en rød/hvit foxterrier med navn Fox da jeg var liten!

Parson er også veldig fine. Men det er jo terriere da, hmm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg så du hadde svart så var jeg 100 prosent sikker på at det sto Corgi der Anette! haha :)

Corgi er ikke korthåra i mine øyne :P

Amiga er så lang du får de :P

Her er korthåret, Dakota og Montana til Cam er pinkorte, finnes ikke hint av bukser ol (på bildet her er hun lang vs hvordan hun så ut idag)

167008_10150374920490394_590710393_17023394_8035452_n.jpg

Jeg må jo bare alltid prøve fordi en corgi tikket faktisk boksene dine :P

Flotte sporhunder, elsker å være med på tur og reiser, tåler lange turer, tåler store hunder og lek, elsker å snorke inne og ha høy fart når man får lov. Frisk rase (om du ser bort fra at det er en dvergvekst hund), eneste problem er overvekt. Kan varsle (veldig individuelt). Mange er lette å trene, Amiga har vært staere men er nå enig i at alt er gøy å trene. Som valp var hun kjempeenkel. Amiga er en veldig sta og freidig versjon, de fleste corgier er litt mer mykere i kantene enn hun :P Vet om flere corgier som driver med agility også.

sånn,dagens skryt av corgi :wub:

Ellers har jeg lite forslag (sjokkerende :P ) uten at jeg finner frem en rasebok og leter :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det høres ut som du har en svakhet for de kinesiske nakenhundene, jeg... gå for en sånn, da vel! Det er førsteinntrykket og følelsen der man skal lytte til.

Jeg så en sånn bare MED hår og den var helt svart...♥ Den var fin!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte også dsg. De har jo mye til felles med pinscher og dp, og er en "sprettrase" som er med på alt som skjer. De trenger en del rotrening, men er greie hunder, og tar gjerne en dag under dyna om det faller seg sånn. Har på følelsen av at de er litt mer treningsvillige enn whippeten, som jeg vil se som alternativ.

Pinscherene kan fint læres til å ha god avknapp, og jeg kjenner flere pinschere som innehar sådanne. Men om du ser etter noe såppas avslappet som gd o.l. så tror jeg du må opp i størrelse... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En CC kan absolutt passe- Men som sagt, værforsiktig med oppdretter og linjer. Jeg kjenner til endel rundt i Norge, og det er mye med rævva gemytt, biter etter folk, veldig rasistiske på andre raser, veldig redd (er liksom enten eller...) mens oppdrettere bare rister på hodet og svarer at neei alle andre er ute etter å ødelegge for dem, det har de aldri opplevd. Jeg har besøkt et 7 uker gammelt kull som beit etter oss. De var bare litt skeptiske...

Men jeg har også møtt, og hatt hjemme flotte hunder som er trygge, fungerer i alle sammenheng, morsomme og trene og fungerer fint sosialt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En CC kan absolutt passe- Men som sagt, værforsiktig med oppdretter og linjer. Jeg kjenner til endel rundt i Norge, og det er mye med rævva gemytt, biter etter folk, veldig rasistiske på andre raser, veldig redd (er liksom enten eller...) mens oppdrettere bare rister på hodet og svarer at neei alle andre er ute etter å ødelegge for dem, det har de aldri opplevd. Jeg har besøkt et 7 uker gammelt kull som beit etter oss. De var bare litt skeptiske...

Men jeg har også møtt, og hatt hjemme flotte hunder som er trygge, fungerer i alle sammenheng, morsomme og trene og fungerer fint sosialt :)

:yes: Helt enig.

Har pga søs vært med på treninger og treff med CC'er og jeg må si jeg får bakoversveis ang gemyttet deres.

Når Kiwi var valp så tok jeg med henne på ett av disse treffene, greit med litt sosialisering tenkte jeg, aldri igjen. :aww:

Så det er mange dårlige CC'er der ute, vær veeeeldig nøye med valg av oppdretter og hund/valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vært på besøk hos en oppdretter med flere CC'er, alle var overlykkelige for at vi kom, spratt opp i fanget og "kranglet" om hvem som skulle hilse for alle ville hilse samtidig. Virket som veldig trygge hunder alle sammen!

Hun har en voksen hanne hun vurderer å sette ut, og han var altså :wub: :wub: :wub: :wub: rolig, kosete men alikevel litt "kongen på haugen".

Hennes cc'er blir også brukt ikke bare til pynt altså :)

Skal tenke litt på han, samtidig som jeg skal titte videre. Har blitt kontaktet av flere oppdrettere som jeg skal besøke framover.

På den andre siden har jeg hilst på dsg valpen som maren passer, bea virker kjempemorsom! Og ikke minst var hun herlig, men må møte flere voksene før jeg tenker mer på de, da en valp ikke sier så mye om hvordan de er som voksene.

Jeg har også blitt litt forelsket i DP'en. Jeg syns de er litt små, men virker som mye hund på tross av str :lol: Pincheren (større) er også veldig fin, og skal møte ei jeg kjenner som har tre for å ta litt på de.

Skal møte en oppdretter på tirsdag som har en veldig søt ung dame som skal settes ut!

Utover det så går det i å lese på hjemmesider, oppdrettere tyter ut av hodet mitt snart tror jeg.

Mamma er overaskende nok utrolig interessert og var med meg idag og ville være med på tirsdag og spør og graver om de forskjellige rasene jeg vurderer.

Lista er litt sånn:

Chinese Crested, men etter hva jeg har forstått er det langt mellom de gode. Selvom de jeg møtte i dag var herlige hele gjengen (og har ikke hørt annet enn godt om oppdretter).

Dvergpincher/pincher Str messig heller jeg mer mot de minste. Jeg er overasket over meg selv for jeg trodde ikke jeg likte så små hunder. Men så møtte jeg jo valpen til maren som er MINI og jeg må si det var en herlig str egentlig! Bruksmessig virker begge to til å kunne brukes til det meste! Skal som sakt se på ei lita ei på tirsdag og har vekslet mange mail med oppdretter og har en god følelse (så god man kan få over mail da riktignok).

Dansk Svensk Gårdshund Her er jeg litt mer delt, vet så lite om rasen annet enn de to jeg har møtt så må i såffal utforskes mer. Utseendemessig er jeg også litt delt her. Selvom Bea var heartbreaking!

Altså ingen lang liste, men for min del er det mye som skal klaffe. Gemytt, "brukervennelighet", utseende (er ganske kresen på det).

Men det er morsomt og spennende og det hjelper meg å tenke på noe annet enn min svarte perle :wub:. Han har det bedre nå. Jeg er dårlig på å håndtere slike ting og bruker alltid tiden til å gjøre meg selv veldig opptatt og effektiv.

Tingene hans står fortsatt framme da, får meg ikke til å rydde det vekk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke vanskelig å finne en god CC, man må bare finne rett oppdretter og høre på hva andre har å si. Velger man den første og beste fra finn, kan man ikke forvente annet. Har en fra siste tilfellet selv, og det gemyttet er ikke mye å skryte av, men bikkja elsker mennesker, roer seg ned og sovner overalt (som på en stapp full buss til hellerudsletta, kjørt av en gal utlending første gang hun var i Oslo), god vakthund, enkel å trene, smart og lettlært (noenganger for smart :P ), vakre, lettstelt (hvis du velger en med middels eller under behåring), lukter bare shampo, går godt med alle dyr og forguder deg. Det er ikke akkurat negativt at de foretrekker å ligge under dyna sammen med deg hvis det er litt kaldt he he.

Tannstatusen til nakenhundene har blitt mye bedre de siste årene. Min har selv alle tenner og har aldri hatt tegn til missfarging eller tannstein, hun er nesten 4 år.

Reject, Casa del caboom, Trønderpia og K9Madness er fine, trygge oppdrettere, og det en mange, mange fler.

Kom deg på en utstilling! Det er ikke vanskelig å komme i samtale med en oppdretter der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan si angående dp og dsg at de er veldig like på mange områder. Dp har lavere terskel for bjeffing, og de har mer motor. Vær obs på at patella luksasjon har forekommet en del de siste årene, og sjekk foreldre osv. Det samme med gemytt på begge, selv om ihvertfall dsg har stabilisert seg en del etter at jeg fikk Odin (rundt da var det flere som slet med fryktaggresjon). Ellers har de begge en del jaktinstinkt, mye koseinstinkt, og er relativt friske, lettrente og aktive raser.

Ellers synes jeg de er mer avslappet/har bedre avknapp jo større de blir, altså ift. dp, dsg og pinscher. Men dp matcher jo gd veldig bra da, kjenner noen andre som har den kombinasjonen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i mye av det Simira sier, men jaktinnstinktet er VELDIG individuelt innenfor dsg. Ingen av mine har noe som helst jaktinnstinkt. Møter de på en mus ute på jordet, såklart leker de med den, men de løper ikke avgårde hvis vi møter på elg/rådyr/kanin ute i skogen.

Men kjenner også de som har mye jaktinnstinkt, så hvis man ikke vil ha dette, må man se på foreldredyrene og linjene. Jeg kjenner en god del gårdshunder, og er vel bare 20-30 % av de som har stort jaktinnstinkt.

Ang. utseende på dsg, så er det veldig store forskjeller. Du finner de små tykke, de mer langbeinte, de med mye farge, de med lite farge osv. Jeg liker helt klart de med sterke/mye farge. Og kan vel innrømme at det er flere "typer" gårdshunder jeg ikke liker så godt :whistle:

Hvis du har lyst, så arrangeres rasespesialen for dsg på Bogstad camping neste helg. Det er påmeldt 103 gårdshunder så der vil du se og møte masse forskjellige individer. Der kan du prate med flere oppdrettere på en og samme plass, og spørre og grave om det du måtte ønske :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...