Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke krav stiller du til oppdretter..


soelvd

Recommended Posts

Man skal ikke få et inntrykk av at oppdretteren er mest interessert i å bare selge valpene. Han skal ha meget god kontroll over sine egne hunder. Veldig positivt at oppdretter vil holde kontakt i tiden framover og kommer med gode råd. At valpene blir sosialisert mens de er hos oppdretter.

Det jeg kom på i farta, og mener er veldig viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig: kjent helsestatus, ikke for mange hunder, så langt det går: kjent mentalstatus.I et store og det hele - en oppdretter som har det samme synet som meg i hva som er viktig hos rasen.

Og så mitt nesten viktigste punkt: jeg kjøper ikke valper fra oppdrettere som har hatt flere kull og bare "bra" valper. De lyver. Og de har garantert de verste resultatene mentalt og helsemessig fordi de heller lyver om det, enn å gjøre noe med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøper kun valp fra oppdretter som:

- har kjent mental- og helsestatus på avlsdyrene sine

- er ærlig og følger opp hundene som selges

- avler på dyr med bruksmeritter (siden jeg har en bruksrase)

- som gir valpene det de trenger av sosial stimulans og gjør valpene rustet for et liv utenfor valpekassen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De skal være fokusert på god helse og godt gemytt, ha GOD kunnskap om rasen, ikke skryte for mye, men allikevel være dedikerte :)

Jeg liker IKKE at oppdretter henger over skulderen min hele tiden, greit med god kontakt, men syntes noen oppdrettere virker direkte masete og ikke helt klarer å stole på de nye eierene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjorde et søk, og fant et hav av slike tråder! Her er et utvalg:

http://hundesonen.no/forum/topic/57659-hvordan-finne-en-god-oppdretter/ Hvordan finne en god oppdretter

http://hundesonen.no/forum/topic/51066-hva-boer-en-spoerre-oppdretter-om Hva bør en spørre oppdretter om

http://hundesonen.no/forum/topic/41899-hva-forventer-du-av-oppdretter Hva forventer du av oppdretter

http://hundesonen.no/forum/topic/37863-valg-av-oppdretter Valg av oppdretter

http://hundesonen.no/forum/topic/32248-hva-ser-du-etter-hos-en-oppdretter Hva ser du etter hos en oppdretter

http://hundesonen.no/forum/topic/23393-hvordan-finne-rett-oppdretter Hvordan finne rett oppdretter

http://hundesonen.no/forum/topic/4404-valg-av-oppdretter-og-individ Valg av oppdretter og individ

For å gjenta noe av det jeg helt sikkert har sagt i flere av disse trådene:

Det er jo ulike ting som er viktig hos forskjellige raser. Jevnt over synes jeg det er viktig at oppdretter er ærlig rundt rasens styrker og svakheter, og sine egne hunders ståsted i forhold. Ingen hunder er perfekte! I tillegg synes jeg det er viktig at oppdretter gjør noe mer med hundene enn å trave i ring, uansett rase! Og hva oppdretter gjør med valpene mens de er der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig å gi et svar som passer for alle raser, synes jeg. Om en for eksempel kun skulle anse som seriøs de oppdrettere som har kjent mentalstatus på avlsdyr av min rase, ble det ikke mange igjen - det er vel maks en håndfull som ser ei testløype i løpet av et år. En kan selvfølgelig si at det er uheldig og at kjent mentalstatus alltid er et nyttig avlsverktøy - men en kan ikke sette det som premiss for å kjøpe valp i et rasemiljø hvor det er et ukjent fenomen, på samme måte som at en ikke kan kreve at en kun kjøper chihuahua fra HD-frie foreldre.

At jeg skulle sett flere dyr i min rase i ei testløype, er en annen diskusjon, og jeg gjør noe for å vise nytten av det gjennom mitt oppdretterarbeid.

Jeg ønsker å kjøpe valp fra en oppdretter som kan peke på gode og dårlige resultat i sitt arbeid, som kan se sine avlsdyrs feil og fortrinn, og som kan gi meg en begrunnelse og motivasjon for at nettopp den kombinasjonen ble gjort. Jeg ønsker å kjøpe valp fra avlsdyr som har bevist sine kvaliteter (det er ikke alltid en etterspør de samme kvalitetene, at en ønsker seg ulike ting ved ulike kjøp - for når jeg skal kjøpe hund, skal jeg også kjøpe en potensiell avlshund for mitt eget oppdrett, og da kan det variere hva jeg trenger til mine linjer akkurat da).

Jeg må ikke være bestevenn med oppdretter - det er hunden jeg er ute etter. Men jeg synes det er en styrke om en kan kommunisere og samarbeide, oppdretter vil tross alt mest sannsynlig kjenne valpens linjer og bakgrunn bedre enn meg, og det er en ressurs for mitt videre avlsarbeid, eller hundehold generelt.

Jeg er selvfølgelig opptatt av at valpen har hatt en god oppvekst og pregning i valpekassa, og står godt rustet til å møte verden.

Nå er det vanskelig å svare ut fra en førstegangskjøpers øyne, for jeg har vært engasjert i rasen i snart 30 år, og da kommer en med en del kunnskap og erfaring som gjør at en glemmer de basale kravene. Jeg kjenner rasen i Norge godt, jeg vet hvilke oppdrettere jeg overhode ikke ville kjøpt valp fra, jeg vet fra hvilke oppdrettere jeg kunne kjøpt valp henimot usett fordi jeg vet hva de står for og at jeg kan stole på dem, og ikke minst er jeg veldig veldig veldig klar over hva jeg faktisk vil ha - og det gjør det mye enklere å vite hvor en skal gå og hva en skal se etter.

Jeg har et valpekull nå, og det er interessant å se hvor lite folk spør, hvor få spørsmål jeg egentlig får om avlsdyrene, om kombinasjonen, om tiden i valpekassa, osv. Jeg formoder mange antar at det er grei skuring fordi kullet oppfyller klubbens retningslinjer for avl.

Ikke ha det som grunnregel - vær kritisk selv for kull som formidles av klubben, og ikke tro at et kull er dritt fordi det ikke formidles av klubben. Still spørsmål, still kontrollspørsmål, sjekk fakta på DogWeb, snakk med flest mulig, få et bredere perspektiv, lytt til magefølelsen, besøk valpene flere ganger for å se hvordan de har det, treff kullets mor, treff andre raserepresentanter for å sammenligne og finne ut hvordan de fleste er, også videre.

En seriøs oppdretter vil svare på spørsmålene, vil ha konsistente svar, vil ikke lyve, vil kunne forklare ting som skurrer for deg, vil la deg besøke flere ganger, vil ikke skjule tispa med udde forklaringer om at hun er så naken eller sover, og kommuniserer fint med deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stoler jeg på oppdretteren så er det ikke nødvendig med kjent mentalstatus faktisk. Det er ikke et absolutt krav hos meg. På kelpie er det blant annet mange som bruker australske hannhunder, og importerer sperm, og disse hundene er vanskelig å få mentaltestet. Da må jeg stole på at oppdretteren vet hva h*n driver med og kjenner linjene sine. Men er det norske/svenske hunder som brukes er det nok et krav fra min side.

Oppdretteren trenger så absolutt ikke å ha perfekte hunder, så lenge h*n er veldig åpen om foreldredyrene og foreldrenes linjer. Jeg må kunne spørre om en kombinasjons svakheter og få et ærlig svar, og jeg må rett og slett føle at jeg kan har god kjemi med oppdretteren og stole på det jeg hører.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

* Interesse for rasen og rasens beste

* En gjennomgående linje i oppdrettet

* Friske sunne hunder - både egne og solgte valper

* Gode hunder både fysisk og psykisk

* Ærlighet - om gode ting og defekter ved egne hunder, egenoppdrettede hunder og partnere til egne hunder.

Men som nevnt - ingen fasit, og ting kan variere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje litt OT, men synes det faktisk er litt "morsomt" når oppdrettere reklamerer med at de selger valper og opplyser om at de er opptatt av helse, bruksegenskaper og mentalitet - hvor INGEN av foreldredyrene er hverken mentaltestet eller har gjort noe annet enn å løpe venstresvinger og slite ut sofaen.... :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje litt OT, men synes det faktisk er litt "morsomt" når oppdrettere reklamerer med at de selger valper og opplyser om at de er opptatt av helse, bruksegenskaper og mentalitet - hvor INGEN av foreldredyrene er hverken mentaltestet eller har gjort noe annet enn å løpe venstresvinger og slite ut sofaen.... :rolleyes2:

Og ikke minst at de setter bruksegenskapene veldig høyt, og at dette kommer til å bli et veldig driftig kull, og så selger hele bølingen som familiehunder og ingen hunder i deres eie eller fra deres oppdrett har en bruksmeritt..

Eller klassiskeren jeg oppdaget at mor var høyt premiert og var ikke stilt på en utstililing eller prøve engang.. haha

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ha en oppdretter som:

er ærlig med både gode og dårlige sider hos sine hunder, og dens slekt.

Som avler på sunne og mentale friske hunder

Som synes venstresvinger er bare en liten del av å være oppdretter

En som stoler på deg

Som ikke tror du aktivt går inn for å ødelegge hunden, og kjefte deg huden full hvis hunden blir syk.

Som ikke svartmaler deg hos andre oppdrettere fordi du får syk hund

En som er ærlig på alt av oppdrett

Som går den siste mila for å gjøre det beste for sitt oppdrett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ha en oppdretter som:

Er ærlig med både gode og dårlige sider hos sine hunder, og dens slekt.

Som avler på sunne og mentale friske hunder

Som synes venstresvinger er bare en liten del av å være oppdretter

En som stoler på deg

Som ikke tror du aktivt går inn for å ødelegge hunden, og kjefte deg huden full hvis hunden blir syk.

Som ikke svartmaler deg hos andre oppdrettere fordi du får syk hund

En som er ærlig på alt av oppdrett

Som går den siste mila for å gjøre det beste for sitt oppdrett.

Som om jeg skulle ha skrevet det selv ! :aww::)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ha en oppdretter som:

er ærlig med både gode og dårlige sider hos sine hunder, og dens slekt.

Som avler på sunne og mentale friske hunder

Som synes venstresvinger er bare en liten del av å være oppdretter

En som stoler på deg

Som ikke tror du aktivt går inn for å ødelegge hunden, og kjefte deg huden full hvis hunden blir syk.

Som ikke svartmaler deg hos andre oppdrettere fordi du får syk hund

En som er ærlig på alt av oppdrett

Som går den siste mila for å gjøre det beste for sitt oppdrett.

Helt enig! :yes:

Og legger til: JEG føler en god kjemi med oppdretter. Man skal heller ikke kimse av magefølelsen. Den kan fortelle deg mye :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...