Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke krav stiller du til oppdretter..


soelvd

Recommended Posts

Man skal ikke få et inntrykk av at oppdretteren er mest interessert i å bare selge valpene. Han skal ha meget god kontroll over sine egne hunder. Veldig positivt at oppdretter vil holde kontakt i tiden framover og kommer med gode råd. At valpene blir sosialisert mens de er hos oppdretter.

Det jeg kom på i farta, og mener er veldig viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig: kjent helsestatus, ikke for mange hunder, så langt det går: kjent mentalstatus.I et store og det hele - en oppdretter som har det samme synet som meg i hva som er viktig hos rasen.

Og så mitt nesten viktigste punkt: jeg kjøper ikke valper fra oppdrettere som har hatt flere kull og bare "bra" valper. De lyver. Og de har garantert de verste resultatene mentalt og helsemessig fordi de heller lyver om det, enn å gjøre noe med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøper kun valp fra oppdretter som:

- har kjent mental- og helsestatus på avlsdyrene sine

- er ærlig og følger opp hundene som selges

- avler på dyr med bruksmeritter (siden jeg har en bruksrase)

- som gir valpene det de trenger av sosial stimulans og gjør valpene rustet for et liv utenfor valpekassen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De skal være fokusert på god helse og godt gemytt, ha GOD kunnskap om rasen, ikke skryte for mye, men allikevel være dedikerte :)

Jeg liker IKKE at oppdretter henger over skulderen min hele tiden, greit med god kontakt, men syntes noen oppdrettere virker direkte masete og ikke helt klarer å stole på de nye eierene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjorde et søk, og fant et hav av slike tråder! Her er et utvalg:

http://hundesonen.no/forum/topic/57659-hvordan-finne-en-god-oppdretter/ Hvordan finne en god oppdretter

http://hundesonen.no/forum/topic/51066-hva-boer-en-spoerre-oppdretter-om Hva bør en spørre oppdretter om

http://hundesonen.no/forum/topic/41899-hva-forventer-du-av-oppdretter Hva forventer du av oppdretter

http://hundesonen.no/forum/topic/37863-valg-av-oppdretter Valg av oppdretter

http://hundesonen.no/forum/topic/32248-hva-ser-du-etter-hos-en-oppdretter Hva ser du etter hos en oppdretter

http://hundesonen.no/forum/topic/23393-hvordan-finne-rett-oppdretter Hvordan finne rett oppdretter

http://hundesonen.no/forum/topic/4404-valg-av-oppdretter-og-individ Valg av oppdretter og individ

For å gjenta noe av det jeg helt sikkert har sagt i flere av disse trådene:

Det er jo ulike ting som er viktig hos forskjellige raser. Jevnt over synes jeg det er viktig at oppdretter er ærlig rundt rasens styrker og svakheter, og sine egne hunders ståsted i forhold. Ingen hunder er perfekte! I tillegg synes jeg det er viktig at oppdretter gjør noe mer med hundene enn å trave i ring, uansett rase! Og hva oppdretter gjør med valpene mens de er der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig å gi et svar som passer for alle raser, synes jeg. Om en for eksempel kun skulle anse som seriøs de oppdrettere som har kjent mentalstatus på avlsdyr av min rase, ble det ikke mange igjen - det er vel maks en håndfull som ser ei testløype i løpet av et år. En kan selvfølgelig si at det er uheldig og at kjent mentalstatus alltid er et nyttig avlsverktøy - men en kan ikke sette det som premiss for å kjøpe valp i et rasemiljø hvor det er et ukjent fenomen, på samme måte som at en ikke kan kreve at en kun kjøper chihuahua fra HD-frie foreldre.

At jeg skulle sett flere dyr i min rase i ei testløype, er en annen diskusjon, og jeg gjør noe for å vise nytten av det gjennom mitt oppdretterarbeid.

Jeg ønsker å kjøpe valp fra en oppdretter som kan peke på gode og dårlige resultat i sitt arbeid, som kan se sine avlsdyrs feil og fortrinn, og som kan gi meg en begrunnelse og motivasjon for at nettopp den kombinasjonen ble gjort. Jeg ønsker å kjøpe valp fra avlsdyr som har bevist sine kvaliteter (det er ikke alltid en etterspør de samme kvalitetene, at en ønsker seg ulike ting ved ulike kjøp - for når jeg skal kjøpe hund, skal jeg også kjøpe en potensiell avlshund for mitt eget oppdrett, og da kan det variere hva jeg trenger til mine linjer akkurat da).

Jeg må ikke være bestevenn med oppdretter - det er hunden jeg er ute etter. Men jeg synes det er en styrke om en kan kommunisere og samarbeide, oppdretter vil tross alt mest sannsynlig kjenne valpens linjer og bakgrunn bedre enn meg, og det er en ressurs for mitt videre avlsarbeid, eller hundehold generelt.

Jeg er selvfølgelig opptatt av at valpen har hatt en god oppvekst og pregning i valpekassa, og står godt rustet til å møte verden.

Nå er det vanskelig å svare ut fra en førstegangskjøpers øyne, for jeg har vært engasjert i rasen i snart 30 år, og da kommer en med en del kunnskap og erfaring som gjør at en glemmer de basale kravene. Jeg kjenner rasen i Norge godt, jeg vet hvilke oppdrettere jeg overhode ikke ville kjøpt valp fra, jeg vet fra hvilke oppdrettere jeg kunne kjøpt valp henimot usett fordi jeg vet hva de står for og at jeg kan stole på dem, og ikke minst er jeg veldig veldig veldig klar over hva jeg faktisk vil ha - og det gjør det mye enklere å vite hvor en skal gå og hva en skal se etter.

Jeg har et valpekull nå, og det er interessant å se hvor lite folk spør, hvor få spørsmål jeg egentlig får om avlsdyrene, om kombinasjonen, om tiden i valpekassa, osv. Jeg formoder mange antar at det er grei skuring fordi kullet oppfyller klubbens retningslinjer for avl.

Ikke ha det som grunnregel - vær kritisk selv for kull som formidles av klubben, og ikke tro at et kull er dritt fordi det ikke formidles av klubben. Still spørsmål, still kontrollspørsmål, sjekk fakta på DogWeb, snakk med flest mulig, få et bredere perspektiv, lytt til magefølelsen, besøk valpene flere ganger for å se hvordan de har det, treff kullets mor, treff andre raserepresentanter for å sammenligne og finne ut hvordan de fleste er, også videre.

En seriøs oppdretter vil svare på spørsmålene, vil ha konsistente svar, vil ikke lyve, vil kunne forklare ting som skurrer for deg, vil la deg besøke flere ganger, vil ikke skjule tispa med udde forklaringer om at hun er så naken eller sover, og kommuniserer fint med deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stoler jeg på oppdretteren så er det ikke nødvendig med kjent mentalstatus faktisk. Det er ikke et absolutt krav hos meg. På kelpie er det blant annet mange som bruker australske hannhunder, og importerer sperm, og disse hundene er vanskelig å få mentaltestet. Da må jeg stole på at oppdretteren vet hva h*n driver med og kjenner linjene sine. Men er det norske/svenske hunder som brukes er det nok et krav fra min side.

Oppdretteren trenger så absolutt ikke å ha perfekte hunder, så lenge h*n er veldig åpen om foreldredyrene og foreldrenes linjer. Jeg må kunne spørre om en kombinasjons svakheter og få et ærlig svar, og jeg må rett og slett føle at jeg kan har god kjemi med oppdretteren og stole på det jeg hører.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

* Interesse for rasen og rasens beste

* En gjennomgående linje i oppdrettet

* Friske sunne hunder - både egne og solgte valper

* Gode hunder både fysisk og psykisk

* Ærlighet - om gode ting og defekter ved egne hunder, egenoppdrettede hunder og partnere til egne hunder.

Men som nevnt - ingen fasit, og ting kan variere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje litt OT, men synes det faktisk er litt "morsomt" når oppdrettere reklamerer med at de selger valper og opplyser om at de er opptatt av helse, bruksegenskaper og mentalitet - hvor INGEN av foreldredyrene er hverken mentaltestet eller har gjort noe annet enn å løpe venstresvinger og slite ut sofaen.... :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje litt OT, men synes det faktisk er litt "morsomt" når oppdrettere reklamerer med at de selger valper og opplyser om at de er opptatt av helse, bruksegenskaper og mentalitet - hvor INGEN av foreldredyrene er hverken mentaltestet eller har gjort noe annet enn å løpe venstresvinger og slite ut sofaen.... :rolleyes2:

Og ikke minst at de setter bruksegenskapene veldig høyt, og at dette kommer til å bli et veldig driftig kull, og så selger hele bølingen som familiehunder og ingen hunder i deres eie eller fra deres oppdrett har en bruksmeritt..

Eller klassiskeren jeg oppdaget at mor var høyt premiert og var ikke stilt på en utstililing eller prøve engang.. haha

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ha en oppdretter som:

er ærlig med både gode og dårlige sider hos sine hunder, og dens slekt.

Som avler på sunne og mentale friske hunder

Som synes venstresvinger er bare en liten del av å være oppdretter

En som stoler på deg

Som ikke tror du aktivt går inn for å ødelegge hunden, og kjefte deg huden full hvis hunden blir syk.

Som ikke svartmaler deg hos andre oppdrettere fordi du får syk hund

En som er ærlig på alt av oppdrett

Som går den siste mila for å gjøre det beste for sitt oppdrett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ha en oppdretter som:

Er ærlig med både gode og dårlige sider hos sine hunder, og dens slekt.

Som avler på sunne og mentale friske hunder

Som synes venstresvinger er bare en liten del av å være oppdretter

En som stoler på deg

Som ikke tror du aktivt går inn for å ødelegge hunden, og kjefte deg huden full hvis hunden blir syk.

Som ikke svartmaler deg hos andre oppdrettere fordi du får syk hund

En som er ærlig på alt av oppdrett

Som går den siste mila for å gjøre det beste for sitt oppdrett.

Som om jeg skulle ha skrevet det selv ! :aww::)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ha en oppdretter som:

er ærlig med både gode og dårlige sider hos sine hunder, og dens slekt.

Som avler på sunne og mentale friske hunder

Som synes venstresvinger er bare en liten del av å være oppdretter

En som stoler på deg

Som ikke tror du aktivt går inn for å ødelegge hunden, og kjefte deg huden full hvis hunden blir syk.

Som ikke svartmaler deg hos andre oppdrettere fordi du får syk hund

En som er ærlig på alt av oppdrett

Som går den siste mila for å gjøre det beste for sitt oppdrett.

Helt enig! :yes:

Og legger til: JEG føler en god kjemi med oppdretter. Man skal heller ikke kimse av magefølelsen. Den kan fortelle deg mye :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...