Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhunder som tisser på seg selv?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Dere med hannhunder, er dere plaget med at hunden tisser på seg selv?

Nitro har begynt å gjøre det nå, og han kan treffe frambeina og magen. Det stinker av han og jeg måtte bade han igår. Idag lukter han like ille. :getlost:

Det er jo litt tungvindt å måtte bade han etter hver tur. Er det egentlig vanlig av hanner skvetter på seg selv? Er det noe de kan vokse av seg, eller er noen mer grisete enn andre?

Dette skjer oftest når han står på 4 bein og tisser, og når han tisser lenge treffer strålen frambeina. Noen ganger markerer han ivrig og virker som om at han spenner seg i ryggen og da treffer strålen mage/bein.

Blææh!

Skrevet

Min begynte med det da han ble operert i hoften. Han er stivere i musklene og ryggen og virker å stå på en annen måte nå enn før. Nå som han er blitt mykere og bedre trent igjen så ser det ut til å avta noe - heldigvis.

jeg prøver å gå ut i høyt gress så han kan gå på do der. Minsker risken for at han treffer segb selv.

Skrevet

Ingen av mine har gjort det til vanlig. Det hender hvis de står litt knotete, men ellers ingenting.

Skrevet

Her tisses det daglig på seg *grøss* Så slangen ligger alltid klar når vi kommer hjem. Han er en real grisegutt og han klarer av en eller annen grunn å treffe forbeina sine og blir like overrasket hver gang *ler* Idioten!

Skrevet

Æsj, tenker på dere med langhårete hunder! Stakkars :P Ille nok slik det er syns jeg, og han har jo så og si ikke hår på beina. Må nok begynne å spyle av han etter turene. Gjorde det nå netopp. Så må vel bare legge dette til i lista over ting jeg ikke liker med hannhunder. *flir*

Skrevet

Gøyal eller? Er det (kun) derfor du har tispe? :lol:

Skvetting på beina er kun en bagatell så lenge det er gress/snø/en vanndam å tørke av det meste pisset, i noen tilfelle alt, mens vi er ute og vi har vann hjemme. Det skjer jo ikke hver dag og hele dagen lang heller, da. :)

"En av grunnene.." :aww:

Hihi neida, men jeg angrer heller ikke på at jeg har tisper når jeg leser sånn som dette ;)

Skrevet

Det hender jo at Orry har sånne uhell, men det er sjelden. Heldigvis :)

På det området der er det faktisk verre med Norma - hun vil helst tisse på helt åpne plasser, gjerne asfalt, og da renner tisset fort inn i "skjørtene" bak :getlost:

Skrevet

Det er nok vanlig at unge hannhunder ikke er så flinke med tissingen sin. Men erfaring gjør som kjent mester, og min erfaring er at de sjeldnere tisser på seg selv når de blir voksne. At det skjer innimellom, er likevel noe man må regne med samme hvor presisjonssikre de er blitt ;)

Har forresten litt plage med at når de større hunden mine tisser, kommer den lille og løfter foten himmelhøyt og tisser dem oppetter benet...

Skrevet

Det jeg virkelig ikke liker er når man har flere hunder løs og de lukter på samme flekk. Så finner den ene ut at han skal markere på godlukta og pisser den andre hunden over hodet og slikt.. :getlost:

Skrevet

Jeg må ærlig innrømme at jeg aldri har hørt om hanhunder som tisser på seg selv :icon_confused: Visst det er et uhell ja, men ikke til vanlig. Jeg har aldri opplevd det med noen av de jeg har hatt, heller aldri kjent noen som har gjort det. Er heldig jeg da tydeligvis :ahappy:

Skrevet

Jeg må si meg enig med jeanett-k her, jeg har hatt tre hannhunder og aldri hatt det problemet. Han løfter og tisser jo i en rett stråle utover ikke som en løs hageslange heller :whistle:

Skrevet

Hatt ett par gule bikkjer når vi er sammen med hannhunder ja :getlost::sint_01:

Hannhunden jeg hadde tidligere hadde ikke noe problem med at han tisset på seg, men en unghund jeg omgås mye med tisser rett framover slik at det treffer både under magen og på frambeina.. Usj!

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Oi, jeg visste helt ærlig ikke at dette er så vanlig jeg :o Da har jeg tydeligvis hatt flaks, for min hannhund har aldri tissa på seg selv (men han har heller aldri alle fire beina i bakken når han tisser sånn som Djerve beskriver). Det har hendt han har fått litt i pelsen under magen da, hvis den er lang og henger ned foran, men pelsen ligger stort sett "fremover" der så han ikke treffer den heller.

Skrevet

Iver til foreldrene mine tisser alltid samtidig som han driter, og da går det bare alltid innmari gærnt.. men ikke akkurat noe å gjøre med det annet enn å spyle etter tur.

Jeg er glad min lille gutt ikke har begynt å løfte på beinet og surre :)

Skrevet

Jepp, når småen har en ordentlig god lukt på gang (el løpetispe rett i nærheten) har han ikke alltid tid å løfte benet helt - forsøker å multitaske (snuse/gå fort/tisse/få med seg alt annet)- og da treffer han ofte ene frambeinet.. Så lage han en scene, spratler rundt og kikker på meg som om jeg hadde noe med det å gjøre... :blink:

Skrevet

Dere med hannhunder, er dere plaget med at hunden tisser på seg selv?

Nitro har begynt å gjøre det nå, og han kan treffe frambeina og magen. Det stinker av han og jeg måtte bade han igår. Idag lukter han like ille. :getlost:

Det er jo litt tungvindt å måtte bade han etter hver tur. Er det egentlig vanlig av hanner skvetter på seg selv? Er det noe de kan vokse av seg, eller er noen mer grisete enn andre?

Dette skjer oftest når han står på 4 bein og tisser, og når han tisser lenge treffer strålen frambeina. Noen ganger markerer han ivrig og virker som om at han spenner seg i ryggen og da treffer strålen mage/bein.

Blææh!

Sliter litt med dette også... den dype brystkassen er litt vanskelig å styre unna, tydeligvis! Vi har lurt på om det har noe med balansen hans å gjøre, etter operasjonen. Han står helst på det beinet han er operert i. Akkurat som at han ikke klarer/gidder å løfte beinet skikkelig noen ganger. Men har hørt om andre whippethanner også kan gjøre det, og at de oftest vokser det av seg... så vi får se, og håpe.

Tørker med papir. Pleier ikke å være noe lukt eller noe da. Han vasker seg jo dessuten også godt selv etter tur, som oftest. Men det er et irritasjonsmoment, uten tvil. Jeg har ikke hatt lyst til å vaske han oftere på grunn av dette, mener vel egentlig at en hund ikke trenger å dusjes hver uke.

Skrevet

Min Alaska Husky tisser på seg selv, så godt som hver gang han skal ut og tisse, og tisser da gjerne på seg selv flere ganger ettersom at han er veldig glad i å gjøre fra seg i kjempe store mengder... :getlost:

Bichon Friséen min derimot tisser kun på seg selv når Alaska Huskyen min skubber til ham.. De er ikke akkurat bestevenner for å si det slik :aww:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...