Gå til innhold
Hundesonen.no

Slektsforskning


Nirm

Recommended Posts

Skrevet

Jeg lurer litt på hvordan dere finner informasjonen om alle de menneskene? Hvor de bor/driver med? Jeg har fått hendene på et påbegynt slektsforskningsprosjekt, så jeg har navn langt langt bak på morssiden (skal sjekke årstallet når jeg har fått hentet heftet), men ikke noe mer info enn det.

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Jeg har naturligvis startet med å kryssforhøre bestemor - hun kan mye om slekta (både sin egen og til bestefar), funnet fram navn, årstall og hvor de kommer i fra. Så har jeg lett opp i kirkebøker, mange ligger på nett nå, og det er bare å sitte og bla i dem hjemme. Jeg bruker bygdebøker til å få litt mer "kjøtt på beina", i tillegg til folketellinger/manntall, rettsprotokoller o.l. Mye finner du på digitalarkivet. På bestefar sin side er jeg så heldig at min grandtante har samme interesse som meg. Hun har nettopp skrevet et bygdebok om Straumsbukta (der min familie i Troms kommer i fra), og som det er mye interessant materiale. Noe av det visste jeg før jeg fikk boken, men det har vært lettere å nøste opp i ting når jeg har fått dobbeltkontrollert det med henne :)

På mamma sin side er det verre. Verken mormor eller morfar lever lengre, og det er vanskelig å finne riktig årstall og kirkebok. Men jeg har en gammel grandtante der også, som jeg skal sende brev til å forhøre meg litt om hva hun husker.

Skrevet

Hva gjør man når man bare har en mor igjen av familien? Eneste jeg har er født og dødstall på alle bestefedre og min far og fars bror.

Skrevet

Hva gjør man når man bare har en mor igjen av familien? Eneste jeg har er født og dødstall på alle bestefedre og min far og fars bror.

Det som er litt kjedelig er jo at kirkebøkene fra 1900 - tallet (eller, ikke på starten av 1900-tallet, men etterhvert) er at de ikke er lagt ut ennå, hensyn til personvern osv.

Men vet du hvor de er født, vet du om foreldrene til besteforeldrene dine kom fra det samme stedet? Hvis du vet det, kan du begynne å søke deg litt rundt i området de kom i fra. Kanskje det er noen bygdebøker fra det stedet de kommer i fra, kanskje det er noen som vet noe, osv.

Skrevet

Besteforeldrene mine er fra 1910 - skal høre med broren min om han har noe på min mors side. Min far side er veldig vanskelig siden jeg er siste gjenlevende. Men vet litt hvor de bodde og sånt.

Skrevet

Er i slekt med han som utførte den siste henrettelsen i nordnorge da birte og benjamin ble henrettet.. og Lene Marlin hun er 3(eller 4) menningen min :ahappy:

Jeg koser meg med slektsforskning. Kjempespennende :) Min mor er fra Vestlandet (Florø og Elnesvågen), min farmor fra Gudbrandsdalen og min farfar fra Kvaløya ved Tromsø, så jeg har slekt spredd rundt overalt. For tiden holder jeg på med farfar sin side. Jeg har i flere år hørt at vi har hatt noen mordere i slekta (hvem har vel ikke det :P ), og nå fant jeg dem ved hjelp av google :DMordet er blitt kjent som Kjærvikmordet, skjedde på 1700-tallet, og ble utført av Birte og Benjamin - søster og bror av en av mine forfedre. Egentlig en ganske spennende, men selvfølgelig tragisk, historie. De drepte Birtes ektemann, hvorfor er det mange teorier rundt. Etter flere rettsaker og rømningsforsøk ble Birte og Benjamin dømt til døden. Hodene til Birte og Benjamin ble satt på stake til skrekk og advarsel.

*kremt*

Håper ikke dette skaper noe uvennskap *ler*

Skrevet

*kremt*

Håper ikke dette skaper noe uvennskap *ler*

Å, den la jeg ikke merke til! Mine forfedre snur seg sikkert i graven når jeg sier det, men så kult :D

Skrevet

Slektforskning er kjempe spennende! :) ene kusina mi driver aktivt på og graver frem info, også har vi visst en egen bok i familien, å på begge sider faktisk, for der viste det seg at jeg er 8 mening med min far :P

Så da har jeg Heyerdahl blod i årene fra begge foreldre sider, og alle Heyerdahler som har levd og lever er i familie, og uten untakk vistnok. Familien til farmor eide det store lysselskapet Holter lys i sin tid (stearinlys, plakat med en gutt i nattskjorte som holder gammeldags lysestake med han og stearinlys) og morfaren min og oldefaren min, eide apoteket i Porsgrunn.

Men graver vi lengre bak finner vi ut at mammas side kommer fra en adel familie i Frankrike, de fleste ble drept under en revulusjon hvor de nektet å konvertere, det var en gutt som ble det for å beholde hus og eiendom og en annen ble visst sendt over til kongefamilie i Danmark, og videre etter det havnet grenene i Norge. Nå husker jeg ikke alle navn og slikt, og jeg sitter på padden så får ikke finni de heller. Men det er en hel haug med skikkelig snåle navn. :P

på pappa sin side vet jeg ikke så veldig mye mere enn det med lysfabrikken og at de har holdt på og holder på med gullsmed.

Edit: http://erling.hoel.biz/familietre/wc13/wc13_498.htm her finner man ut hva de forskjellige heter, man kan bla seg ganske langt bak , men jeg aner faktisk ikke hvem han er han som har lagd treet da...

Moren til mormor het faktisk Louise Duchesne Vauvert og faren til mormor het Albert Hireonymus Heyerdhal

(men mormor var visst adoptert, det fikk hun vite i voksen alder, hun fant visst ut hvem de ekte foreldrene var rett før hun døde, men sa det ikke til noen. Kusina mi som driver aktivt med dette har funnet ut hvem det e, men siden mamma og søstrene ikke er enige om de skal vite det eller ikke har hun ikke sagt det til noen.)

Skrevet

Rovekrullen: siden du kan endel om Hønefoss, så kanskje du vet mer om Sætrangene fra Sætrang gård. Det er far mins slekt, og den jeg vet minst om.

ooo... liker oppgaver :D Siden bestemor bor i Haugsbygd er det det området hun kjenner best, så her har hun en del lokalkunnskaper å komme med tenker jeg :) Jeg skal høre med henne neste gang jeg er nedover!

Edit: jeg regner med at du vet en del om selve gården - den har jo en spennende historie :)

Edit 2: Vil du forresten vite om slekten der generelt, eller om enkelte grener av slekten?

Skrevet

Har kommet litt bakover på min slekt. Min far stammer fra Hønefoss området visst. Ikke så mye spennende å finne der foreløpig...

Bakover på min mors slekt, så stammer en side fra Kyrkjebø i Sogn og Fjordane. Og der har de bodd i flere generasjoner. Videre går de tilbake til Danmark, og geistlige dansker. Annen gren går over til Sverige, helt nord mot finskegrensa. Og der var det tydeligvis litt drama i gården, og endte med at enten kone eller sønnen slo ihjel far på gården. Men hoder ble visstnok ikke satt på staker da. :lol: Det er visstnok samiske aner som er også finsktalende, men jeg har ikke helt funnet ut om de går over til Finland.

Så tøft! Det er jo nesten her på Sandane det. Eller bare nesten. Jeg tror jeg har en del slekt fra Jølster også, og det er enda litt nærmere Kyrkjebø. Kanskje våre forfedre kjente hverandre? Eller kanskje vi er i slekt! Si i fra om du finner noen som heter Hauge.

*kremt*

Håper ikke dette skaper noe uvennskap *ler*

:lol: :lol: :lol: Fantastisk!

Synes dette virker så vanskelig å finne ut av, men jeg må nesten prøve litt jeg også. Kjempespennende!

Skrevet

http://no.m.wikipedi...rik_Werenskiold

Er i relativt nær slekt med denne mannen :). Werenskiold-slekten er en gammel, norsk adelsslekt. Jeg skulle gladelig ha båret det etternavnet! Men en inngift i familien gjorde at flere byttet navn til Berg. Heldig med den :P Var på slektstreff i Trondheim en gang, da. Det er en stooor slekt i hvertfall. Og jammen var ikke naboen min der og - helt uventet. Hehe. Liten verden!

Ellers har jeg masse familie i Ungarn, da min nå avdøde farfar var derfra. Men jeg kjenner lite til historien derfra og vet ikke hva for slags familie jeg har der.. Etternavnet mitt er i alle fall ungarsk! Farmors slekt er fra Hammerfestområdet, og jeg har vært på et slektstreff med den familien en gang. Var og så Kårhamn, der farmor bodde under krigen og huset deres som ble bombet.

Kjenner jeg trenger noen år på meg før jeg blir virkelig interessert i å forske på slekten min!

Jeg var forresten på Ellis island for to år siden, og fikk søkt opp familie som immigrerte til USA for mange år siden! Det var skikkelig moro. :) Og et tydelig bevis på at jeg har slekt der borte.

Skrevet

Jeg synes at slektsforskning er moro, men jeg vet liksom ikke hvor jeg skal starte når slektningene stammer fra utlandet? Det er i hovedsak Storbritannia og Irland, men også Polen og Tyskland. Slektstreet mitt blir litt stusselig hvis jeg ikke klarer å finne ut noe om disse. Er det noen gode utenlandske sider man kan bruke? Noen som vet?

Ellers så synes jeg det er vanskelig når man møter på folk med vanlige etternavn, og folk som flytter. Argh! :P

Skrevet

Min søster hadde slektsgranskning som hobby en periode og kunne følge deler av slektstreet tilbake til 1600-tallet; sporet endte opp hos kjøpmannsslekt i Danmark og Tyskland. Ellers er det også nordnorske røtter med litt sameblod i, og endel slekt som utvandret til Nord-Dakota hvor det fortsatt finnes etterkommere. Men jeg har ingen rik onkel i Amerika dessverre :D . Min søster hadde et par slektsbøker å granske + søkte selv i kirkebøker på nettet. Dessuten vet alle som driver med slektsgranskning at mormonerne er en god venn; de fører jo registre over all slekt de kommer over; vet ikke om deres enorme register er tilgjengelig på nett?

  • 2 months later...
Skrevet

Jeg driver å suller å duller med slektsforskningen for tiden. Atm sitter jeg dønn fast, sliter med at kirkebøker ikke finnes osv.

Samt at det er ett sted som heter "Rosvold" både her i hordaland og i trøndelagen, så må dobbeltrippelfirpel sjekke at jeg ikke slenger innpå en trønder når jeg først finner en rosvolder.

Noen som har noen bra sider å anbefale?

Skrevet

Bra denne tråden kom opp igjen :D JEg har funnet ut at på farssiden stammer vi egentlig fra nordnorge. En mann med etternavn Nilsen dro til Skage i Bergen og traff ei jente. De giftet seg og kalte seg for Skage pga de begge to ønsket å endre navn. Det er min tippoldefar.

På morssiden stammer vi fra et gammelt ektepar som heter Myrmel til etternavn. Jeg har faktisk nå oversikt over alle slektninger frem til 1800 tallet på morssiden.... men ikke stedsnavn, må finne et passende program å legge alt inn i, foreløpig er det bare rot. Per i dag heter vi Foldnes som kommer fra Sotra i Bergen.

Det er såååå gøy...

edit: jeg tok en spørrerunde hos foreldre og besteforeldre for å komme frem til ting, de sitter med mye kjekk informasjon. Og på morssiden er det allerede en langt uti slekta som har foretatt grundig research allerede, så jeg fikk materiale fra henne :)

Skrevet

Har hatt lyst å utforske litt, men det blir litt komplisert... følger man blodlinjene, eller de man faktisk har kalt "pappa", "morfar", osv? Min biologiske far visste jeg ikke om før jeg fylte 18, og han jeg trodde var min far er naturligvis den jeg tenker på som min far også i dag. Min morfar, som jeg hadde veldig nært bånd til som liten, frem til han døde, er heller ikke far til min mor (går visst i familien dette). Hvem som egentlig er far til min mor vet jeg ikke. Hva er slekt liksom? :)

Skrevet

http://www.arkivverk...extsearch=&js=j

innpå her finner jeg MYE spennende! Blandt annet at min Tipp-tipp-tipp oldemor fikk en uekte sønn som ble hetende Karl Karlsen. Dette syns foreldrene var så skjemmende at de satte henne vekk som tjenestejente til en annen gård.

Hvordan bruker du søkemotoren? Jeg vet jo at det er folk fra Austevoll som heter Haukenes til etternavn, men allikevel kommer det ikke opp noe.

Edit: jeg har forresten brukt denne siden mye: http://www.myheritage.no/

Skrevet

Du kan ha med begge deler Hermes - begge delene er vel interessante hvis man først skal drive forskning på det?

Sant det. Havner i så fall raskt i Nederland på min biologiske fars side, da hans far var nederlandsk.

Tror jeg skulle begynt med mormor, og se hvor jeg havner da. Er den siden jeg kjenner best, og oldemor og oldefar på den siden husker jeg fra barndommen.

Skrevet

Hvordan bruker du søkemotoren? Jeg vet jo at det er folk fra Austevoll som heter Haukenes til etternavn, men allikevel kommer det ikke opp noe.

Edit: jeg har forresten brukt denne siden mye: http://www.myheritage.no/

Jeg valgte fylke, også sogn (for meg fusa atm) så da kommer det opp diverse kirkebøker, så er det bare å bla seg opp og ned og i mente i gamle digitaliserte snirklete kirkebøker.

Jeg har funnet en Hans Olav som er født den 5 Mai 1867, hans far heter Engel *utydelig* Rosvold og jeg sliter med å lese hva konemor het.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...