Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva trener du på nå for tiden?


Guest Vicky

Recommended Posts

Ja, hva trener du på for tiden? Hva er din fremgangsmåte når du skal lære inn noe?

Hvor mange konkuranser har du konkurert i? Hvor høyt opp i din hundesport kom du? Hva har du lært under treningen av din hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm... många frågor. Med Twiggy har jag tävlat lydnad (SLCH och tävlat SM), spår (gk B-spår), rapport (ej gk), agility (två pinnar), freestyle (klass II). Min första hund, en cairnterrier som hette Bamse, tävlade lydnad, spår och agility utan några större framgångar.

Bamse har lärt mig att en tuff hund inte nödvändigtvis fungerar bäst med tuffa metoder, och att shejping är enormt effektivt och sitter i längre än allt annat. Har också fått erfarenheter av en hund som gjorde utfall mot alla hundar han såg, och som inte drog sig för att bita mig om han kände sig hotad.

Twiggy har lärt mig vikten av att tävlingsträna förnuftigt och lägga en god grund, och vad som händer med beteenden under tid, som upprätthålls med en del lurande. Det var erfarenheterna med henne som fick mig att konvertera till klickerträning.

Missy, som inte har tävlat än, har gett mig stora erfarenheter redan, men de största är nog att vänta. Hon har framför allt lärt mig att allt inte bara hänger på föraren, alla kan få en hund med stora problem, oavsett hur noggrann och förebyggande man är. I framtiden hoppas jag att jag har lärt mig hur man får en osäker och explosiv hund att kunna fungera i vardagen och på tävling, hur man får bort skotträdsla och en hel del om vallning.

Flick, som bara har varit här i en dryg månad kommer nog också att lära mig mycket. Hon har redan lärt mig att det finns hundar som är snabbare och svårare än höns att klickerträna, och att jaktcockrar är sluga jävlar...Förhoppningsvis kommer hon lära mig en massa om spanieljakt med klickerträning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hva trener du på for tiden? Hva er din fremgangsmåte når du skal lære inn noe?

Hvor mange konkuranser har du konkurert i? Hvor høyt opp i din hundesport kom du? Hva har du lært under treningen av din hund?

Nå jobber vi med lydighet rekruttklasse nivå, har meldt på i agdermesterskapet 15.januar og må få trent litt. Bruker klikkeren for eksakt belønning, men ellers trener jeg det inn på den måten jeg føler for (men selvfølgelig positiv innlæring). Vi har bare konkurrert i lydighet en gang før og da var hun flink, men jukset med dekken fordi det var kaldt på bakken. Lærer alltid noe av Minnie, hun er en personlighet uten like...

Vi skal også gå agility i Arendal 8.januar, men får ikke trent noe mer før på nyåret...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ahr lagt merke til at Cita noen ganger sitte seg skeivt f.eks under fri ved foten, så vi starter helt på nytt igjen med innlæringen der og gjør det nøye.

Min fremgangsmåte, det spøs jo egentlig hva jeg lærer inn. Men enten shaper jeg, fanger atferd eller bruker target, og lar hunden i størst mulig grad arbeide selv, men jeg er den passive parten under trening.

Hvor mange konkurranser jeg har deltatt i har jeg ikke telling for. Jeg begynte med barn og hund når jeg var 4 år gammel, og har konkurrert siden. Juniorhandling begynte jeg med når jeg var 12. Jeg har også gått eksteriør med egne og andreas hunder siden jeg var ganske liten. Konkurrerte i appellklasse for første gang når jeg var 8-9 år (Vi bestod med glans, og vant kurset!). Har også gått uoffisielle blodsporprøver og jeg er langt ut av telling for hvor mange lydighetskonkurranser vi har gått (mest uoffisielle). Jeg er derfor ikke redd for ringen :wink:

Hvor høyt opp i din hundesport kom du?

Den kan jeg ikke svare på før jeg har pensjonert Cita :wink:

Men med Balder gikk jeg aldri noe mer enn èn uoffisiell klasse 1 (LP), og noen barn og hund (de gangene jeg fikk gå med en kastrert hannhund)..

Hva jeg har lært?

Veldig mye!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ahr lagt merke til at Cita noen ganger sitte seg skeivt f.eks under fri ved foten, så vi starter helt på nytt igjen med innlæringen der og gjør det nøye.

Min fremgangsmåte, det spøs jo egentlig hva jeg lærer inn. Men enten shaper jeg, fanger atferd eller bruker target, og lar hunden i størst mulig grad arbeide selv, men jeg er den passive parten under trening.

Hvor mange konkurranser jeg har deltatt i har jeg ikke telling for. Jeg begynte med barn og hund når jeg var 4 år gammel, og har konkurrert siden. Juniorhandling begynte jeg med når jeg var 12. Jeg har også gått eksteriør med egne og andreas hunder siden jeg var ganske liten. Konkurrerte i appellklasse for første gang når jeg var 8-9 år (Vi bestod med glans, og vant kurset!). Har også gått uoffisielle blodsporprøver og jeg er langt ut av telling for hvor mange lydighetskonkurranser vi har gått (mest uoffisielle). Jeg er derfor ikke redd for ringen :wink:  

Den kan jeg ikke svare på før jeg har pensjonert Cita :wink:

Men med Balder gikk jeg aldri noe mer enn èn uoffisiell klasse 1 (LP), og noen barn og hund (de gangene jeg fikk gå med en kastrert hannhund)..

Hva jeg har lært?

Veldig mye!

hva vil mye si da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

trener på:

- enkeltdekk to min

- avlevering av gjenstand

- båndtrening

- innkalling med hinder

- avstandskomandering.

det er vel det vi trener på for tiden.. :P jeg lar han tilby adferd, men bruker feks. bytting på avlevering. båndtrening med stopp hver gang han drar, nå har han skjønt at stopp betyr at han skal sette seg, og sitte til jeg kommer opp på siden han og gir lov til og gå videre. enkeltdekk, hopp og avstandskomandering kan han, så det går vi bare igjennom liksom :P

jeg har aldri konkurert i annet enn utstilling, har deltat på kun en utstilling, og dro hjem med masse ny lærdom om rasen min, hunden min og utstilling, og gul plasering.

under trening av hunden har jeg lært mye om hundens naturlige adferder, kroppspråk og dempede signaler. jeg har lært og faktisk trene en hund/valp, selv om jeg har gjort en del feil, men det er det man lærer av. jeg har lært at en hund virkelig er menneskets beste venn og jeg har lært at det er tilnermet umulig og lære en buhund og ikke bjeffe. jeg har lært mye om meg selv, og mine grenser.jeg har lært at utstilling ikke bare er for puddler og hunder som ike gjør annet enn og ligge på en silkepute og jeg har lært..MASSE! hund og trening av hund har gitt meg så mye, og dette er ikke en gang en brøkdel av hva en enkelt hund har lært meg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vi trener mest på for tiden er utgangsstilling.

Når jeg lærer inn nye ting shaper jeg, fanger atferd eller bruker target.

Har ikke konkurrert i noen konkurranser (enda).

Siden Tinka er min første hund, og jeg ikke har konkurrert noe i noe som helst sier vel det seg selv.

Under treningen av min hund har jeg lært mye. Akkurat hva veit jeg ikke. Klarer ikke helt å skille hva jeg har lært av å lese/høre og hva jeg har lært av å se/trene.

Enn du da Astrid?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vi trener mest på for tiden er utgangsstilling.

Når jeg lærer inn nye ting shaper jeg, fanger atferd eller bruker target.

Har ikke konkurrert i noen konkurranser (enda).  

Siden Tinka er min første hund, og jeg ikke har konkurrert noe i noe som helst sier vel det seg selv.

Under treningen av min hund har jeg lært mye. Akkurat hva veit jeg ikke. Klarer ikke helt å skille hva jeg har lært av å lese/høre og hva jeg har lært av å se/trene.

Enn du da Astrid?

Tja... det er veldig slappt for å si det sånn. Men Vicky er så kjapp i huet at det er helt utrolig. Jeg og Vicky har aldri vært så sikre på oss selv og treningen. Jeg slipper omtrent å ta i henne eller si nei, for hun leser kroppen og meg som om jeg skulle vært en åpen bok. Bare måten jeg puster på vet hun hva som skal gjøres. Hun gidder aldri å gjøre noe imot min vilje, og hun er bare et lykketroll. Ørene står rett opp, halen står til værs(det skjer kun når hun er skikkelig i farta). Bare det å bruke stemmen er en lek. Er så stolt over det dyret mitt. Bedre jul kan man ikke få :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå trener vi på å ikke bli sjalu når schäfer tispe også skal være med på tur :wink:

Neida. Trener på avlevering av dummy og apport (han slipper den foran meg istedet for å komme inn ved utgangstilling og avlevere korrekt), trener på utgansstilling (han setter seg skeivt og for langt fremme) Så trener vi på å gå fri ved fot og libeføring, og dessuten kjappere dekk. Han har endelig begynt å "kaste" seg i bakken. Jeg shaper og bruker target, men jeg må innrømme at jeg jukser litt noen ganger og bruker hånda for å vise hvor han skal være (ikke på kroppen hans, men han er veldig oppmerksom på håndsignaler), og deretter klikke når han er på rett sted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri konkurert..Det tidligere hunder har lært meg er mest atferdsrelatert.

Jonas ble skilsmissebarn når han var bare året og Pappaen har hovedomsorgen..

Gamlegronnisen hadde jo opprykk elite når jeg fikk han så han var det kjedelig for en amatør å trene,spesiellt fordi det ikke gikk ann å lære han noe nytt.Men vi hadde fullt opp med hundeaggresivitet,angst og stress så det ville nok ikke vært tid til sånt uansett..

Sheila var blÅnd...kjempesnill og mild som ost,men helt umulig å trene,hun gadd rett og slett ikke å bruke hodet sitt for mye.Hun var også veldig mye syk og måtte avlives 2 1/2år gammel,da hadde jeg hatt henne i et år.

Pan trente jeg endel spor med og også noe lydighet.Men ikke så mye..det ble etterhvert klart at det var lite sannsynlig at han noengang ville bestå tannvisningen og da var mye av vitsen borte.Han ble også stresset av lydighetstrening og gikk stadig i overslag.Han lærte meg utrolig mye da..først og fremst at noen hunder er født dårligere stilt.Det er ikke alt man kan trene vekk..

Loke derimot!Bare jeg får lært han å slappe av så skal vi sammen lære mest mulig om alt innen hundesporten! :lol: Selvom han kan virke helt håpløs ute blandt andre hunder er han en fryd å trene!Han VIL virkelig trene og han VIL gjøre det riktig :wink:

Nå for tiden trener vi mest mulig miljø og å legge seg,ellers så trener vi på alt..untatt apporten..den kvier jeg med litt for å ta opp igjenn :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå holder jeg på å trene inn "vent" hvor hun skal stoppe når jeg sier "vent" uansett hvilke situasjon vi er i (hun løper etter en katt,mot en hund,etter en ball o.l)

Jeg klikker det frem hvor jeg begynte med å klikke når hun stoppet frivillig å se på meg når vi gikk tur og etterhvert økte jeg kriteriene slik at hun må vente til jeg har gått et par steg mot henne. lengre har vi ikke komt enda.

Jeg har ikke konkurert i noe annet enn barn&hund,juniorhandling og eksteriør (altså bare utstilling) men ser frem mot å debutere i agility :lol:

Pito har lært meg utrolig masse og jeg priser meg lykkelig for hver dag jeg har med henne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå trener vi på Apport, har ikke komt så mye lenger enn at hun holder den. Vi trener på å få en roligere fri v fot fordi hun hopp er ved siden av meg og noen ganger når vi stopper legger hun seg rett ned fordi hun synes at dekk under marsj er så gøy. Vi trener også litt innkalling fra sitt, musematte og targetstick.

Må også trene en del på å hilse på andre mennesker. Hun er veldig skeptisk på enkelte mennesker, spesielt de som går med røde klær.

Hvorfor reagerer egentlig hunder på rødt, har hørt om flere som gjør det?

Vi trener klikkertrening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...