Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Takk for svar!

Ja, det er veldig kjedelig! Jeg er jo så ubeskrivelig glad i henne, og hun er jo helt topp når hun er med meg. Problemet er jo at det vil aldri bare være meg og henne. Hun må forholde seg til mange mennesker og hunder.

Takk! Ja, hun har vært usikker fra dag en, men ja..

Du må gi henne tid! Ikke fokuser på det hun mislykkes med, men det hun klarer! Som du sier; det er mange ganger igjen på kurset, og jeg tror du vil se stor forbedring på kort tid ;)

  • Svar 306
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Skrevet

Du må gi henne tid! Ikke fokuser på det hun mislykkes med, men det hun klarer! Som du sier; det er mange ganger igjen på kurset, og jeg tror du vil se stor forbedring på kort tid ;)

Men hva gjør jeg med at hun biter etter alle de andre valpene? Og jeg har aldri sett henne "så gale" før, som nå på kurset.. Men vi gjør hva vi kan! :)

Skrevet

Men hva gjør jeg med at hun biter etter alle de andre valpene? Og jeg har aldri sett henne "så gale" før, som nå på kurset.. Men vi gjør hva vi kan! :)

Har dere frislipp på kurset siden alle kommer bort?

Skrevet

Har dere frislipp på kurset siden alle kommer bort?

Vi har ikke hatt det, men vi står jo nærme hverandre når vi snakker ol. Dvs. Jeg må holde henne tett til meg, og gå litt unna. Og når vi går på tur er de jo borti hverandre. Vi skal ha frilek, men jeg vet ikke når.

Skrevet

Da ville ikke jeg vært med på frilek. Kuma har aldri hilst på noen av de andre hundene eller folkene (bortsett fra treneren) på hundekursene vi har gått på. Det tror jeg er mye av grunnen til at hun har blitt tryggere. Den viktigste sosialiseringen for oss har vært å se, ikke å hilse på.

Skrevet

Vi har ikke hatt det, men vi står jo nærme hverandre når vi snakker ol. Dvs. Jeg må holde henne tett til meg, og gå litt unna. Og når vi går på tur er de jo borti hverandre. Vi skal ha frilek, men jeg vet ikke når.

Om instruktøren må prate og du må høre etter så hadde jeg heller hatt med ett tøybur, puttet valpen i bilen eller bindt valpen opp på avstand om den takler det.

Jeg hadde iallefall droppet frileken helt, det kommer til å ta helt av kjenner jeg valpekurs rett (jeg har det ALDRI på mine kurs) også spør instruktøren når det er og heller droppe å komme den gangen.

Skrevet

Når dere går tur så skal Nora få gå uten at de andre valpene kommer bort til henne. Om det skal hilses så skal det være på Noras initiativ. Masse valper vimende rundt henne er altfor mye for Nora akkurat nå, så det skal hun slippe å forholde seg til før hun er klar for det. Hun biter ikke etter valpene, hun sier fra på den eneste måten hun kan, "la meg være i fred!". Valper snakker ikke perfekt hundespråk enda, og de har ingen impulskontroll, derfor er de ikke de beste til å ta Noras signaler.

Hun skal ikke, jeg gjentar ikke, i noen frilek med en drøss av valper. Det er ikke noe moro for Nora i det hele tatt, det synes hun rett og slett er fryktelig vanskelig så det skal hun få slippe.

Hunder som Nora skal få møte skal oppfylle følgende krav:

* de skal forholde seg rolige og la Nora få oppsøke dem

* de skal være stabile, vennlige og voksne hunder med godt utviklet hundespråk

* de skal ha en historie med å være trivelige mot valper

* de skal helst ikke være veldig mye større enn Nora, ikke enda iallfall

* de skal være alene. Altså skal hun ikke møte mer enn en hund av gangen

Gå båndturer sammen med disse hundene. De trenger ikke være borti hverandre engang. Jeg har selv en hund som kan gå i forsvar om hun blir satt i en situasjon hun ikke liker. Jeg tar alltid en sakte tilnærming til nye hunder hun skal bli kjent med, og jeg opplever enorm bedring på grunn av det. Nå skal det mye mer til før hun blir en brølape, hun tåler en og annen løshund ut fra intet. Sånn var hun ikke da hun kom hit. Slik mengdetrening uten å få en annen hund opp i trynet er gull verdt for slike hunder. De lærer seg å stole på eieren sin også, enda en bonus, ved at vi ikke tillater situasjoner som er ukomfortable.

Jeg må holde henne tett til meg, og gå litt unna.

Dette merker Nora. Hun merker at du blir stresset og opprørt og flau. Du går med skuldrene oppover ørene, strammer båndet, rygger og bare venter på at hun skal opprøfre seg teit, det er ironisk nok den perfekte måten å få henne til å oppføre seg teit på.

Nå må du formidle til de andre valpeeierne i klare ordelag (vel, ikke kjeft altså) at dere skal få stå i fred, og om det skal være noen kontakt så skal det innledes av deg.

Og nå må du lese nøye etter, for det jeg skriver til deg nå er helt avgjørende for hvordan dette skal gå.

Aksepter at Nora er slik hun er akkurat nå. Jeg forstår at du blir flau og at du blir bekymret, at du kanskje sørger litt for den hunden hun ikke er. Jeg ser fortvilelsen og alle drømmene som brister, og det er helt greit at du føler de. Men nå er tiden inne hvor du legger dette bak deg og fokuserer på hva du har mellom hendene. En usikker og redd valp som ikke helt klarer å forholde seg til det som skjer rundt henne. Det er helt ok. Det er ikke noe du har gjort galt, det er ikke noe Nora kan skyldes, men det er sannsynligvis PLENTY forbedringspotensiale. Trekk pusten dypt og hold fokus der. Hun er på en lei plass akkurat nå, men det betyr ikke at hun skal være der for alltid.

Du skal være mild mot henne, det gjelder også moren din. Hun tok etter henne da Nora luftglefset? Det vil en redd hund som forsøker å skape avstand oppfatte som en trussel. Det er viktig at alle er milde mot Nora, hun skal ikke få bekreftet at folk er ute for å ta henne. Hun skal ikke bli kjeftet på eller bli tatt hardt i. Hun skal oppleve positivitet, tålmodighet og omsorg.

Du må lære deg å lese Nora. Lær deg litt om avstanssøkende signaler, det tipper jeg Nora har i fleng. Se hvordan du legger tyndgen på kroppen, ligger den foran eller bak. Har hun hodet hevet? Hvordan er ørene hennes? Halen? Se munnvikene, musklene rundt øynene, film henne om nødvendig. Hunder har er særs rikt språk, det ligger ufattelig mye informasjon der som er en kjemperessurs rett og slett. Lær å identifiser disse signalene, og i den grad det lar seg gjøre skal du forsøke så godt du kan å få henne på den avstanden hvor hun ikke viser usikkerhet lenger. Dette vil hun lære av, "når jeg viser riktige signaler så forsvinner det skumle, så kanskje det ikke var så farlig alikevel".

Mange nok slike erfaringer, og hun vil begynne å slippe på frykten. Tersklene hennes vil endres og hun vil bli tryggere. Dess mindre frykt hun får oppleve, og dess raskere den forsvinner i de situasjoner hvor den oppstår, dess bedre.

Og husk også, at om hun får mange nok erfaringer på at hun må forsvare seg, så lærer hun seg at det er slik hun må reagere. Og lunta vil bli kortere og kortere, evt forsvaret hardere og hardere. Derfor er det viktig at du lærer deg hvordan hun snakker når hun ønsker å få avstand og tenke seg litt om slik at du kan være i forkant og gi henne nettopp den avstanden hun trenger.

Ikke fortvil om dere får tilbakesteg, det gjør vi alle. Det er helt normalt og til å forvente. Målet er at du sakte med sikkert ser en bedring hos Nora, og om du ikke ser det så må du endre taktikk.

Gjør ting med Nora som hun synes er kult! Masse masse masse av det! Hun vil oppleve mestring og det er også et skritt i riktig retning. Lek lek lek, la hun styre løypa. Ros rolig og ikke gi henne noe særlig motstand. Gå spor, dette er en aktivitet som gjerne bygger selvtillit og gir stor mestingsfølelse. Hun er en BC, hun kommer til å plukke det opp fortere enn du klarer å henge med. :)

Ta et sporkurs også kanskje, på slike er det som regel ikke noen særlig sosial kontakt mellom hundene og det er godt for Nora å ha en aktivitet hvor hun slipper å bekymre seg for noen ting.

Når det gjelder folk må du se hva det er som funker for henne. De folkene hun liker, hvordan opptrer de seg? Hva gjør de med henne? Tar hun godbiter av fremmede? Isåfall bruk det for alt det er verdt. Om hun generelt er glad i mat så har du et eminent verktøy der.

Og så må du gjøre ting med Nora som dere begge synes er kule! Massevis av det også. Masse av de tingene hvor du kjenner du blir stolt av henne, og sørg for å la henne få vite det.

Jeg synes ikke du skal avlive en valp fordi den viser fryktreaksjoner. Men det er min personlige mening. Kun du kan finne ut hva som er riktig for deg. Det er du skal leve med hundeholdet, eller det er du som skal leve med en avlivning. Muligens er det pest eller kolera, hva vet jeg. Men uansett hva du velger, ikke ta deg nær om noen dømmer deg. Noen vil alltids dømme, det betyr ikke at valget ditt er feil.

Det jeg synes er viktig er at du prøver å definere dine egne grenser her. De er minst like viktige. Hvor mye kan du gjøre for Nora? Vi liker jo å tenke at vi vil gjøre alt for de vi er glade i, men slik er det ikke. I realiteten har vi grenser for vår egen trivsel og velvære, og de er viktig å kjenne på. Det er ikke noe problem å investere tid og energi i trening av en redd og usikker hund, men ikke la deg drive av det noble, da gjør du ingen noen tjenester. Det kan kreve mye å trene mot frykt og det kan ta lang tid. Det er helt greit å takke nei til den jobben. Du må kjenne inn i deg hva det er du kan tilby, og hva du ikke kan tilby. Det vil hjelpe deg på veien, hvor enn den veien fører.

Og til slutt, husk at vi her inne har ikke sett Nora så alt blir spekulasjoner. Det er du som har hunden foran deg, det er du som kjenner henne, og det er du som har ansvaret for henne. Det er en forbannelse og en velsignelse det der, men det er noe du skal ta på alvor. Vi kan ikke gi deg fasiten, den må du komme fram til selv. Men vi skal støtte deg på veien. :)

Og jo. Som alltid, en grundig veterinærsjekk.

Skrevet

Så utrolig godt skrevet Mari. Jeg er ikke og har aldri vært i situasjonen til TS, men om jeg noen gang kommer dit skal jeg huske disse rådene.

Til TS: Lykke til! :) Jeg har ikke noen gode råd desverre, men jeg håper dere finner en løsning dere alle kan leve med.

Skrevet

Det som er det "morsomme" med redde hunder, er at andre folk absolutt skal vise at de kan "omvende" dem; "Hun er ikke redd for MEG/hun er ikke redd for hunden MIN..."

Gi folk beskjed; "Hunden min er ikke trygg på andre ennå, vær snill å gi henne fred!"

Når man prøver å tvinge en hund til å være sosial på tross av redsel, ender man bare opp med en reddere hund...

Regner med at jeg kommer på neste kurskveld, så da kan jeg vise deg litt av alt det kloke Mari sier :)

Skrevet

Det som er det "morsomme" med redde hunder, er at andre folk absolutt skal vise at de kan "omvende" dem; "Hun er ikke redd for MEG/hun er ikke redd for hunden MIN..."

Gi folk beskjed; "Hunden min er ikke trygg på andre ennå, vær snill å gi henne fred!"

Når man prøver å tvinge en hund til å være sosial på tross av redsel, ender man bare opp med en reddere hund...

Regner med at jeg kommer på neste kurskveld, så da kan jeg vise deg litt av alt det kloke Mari sier :)

Ååååå så enig jeg er!! Har som du vet flyttet til nytt nabolag og den andre kvelden møtte jeg ei dame med to små hunder som skulle gjøre om Chicka til en "småhunde elsker" for hennes hunder var så snille...

Det stod tykt utpå Chicka at "i dont like your dogs, i will eat them for dinner", noe hun (eieren til småhundene) tydeligvis ikke leste.

Hadde jeg vært helt teit så hadde jeg sluppet Chicka sammen med småhundene hennes og Chicka hadde fått seg en god dinner...

Skrevet

Når dere går tur så skal Nora få gå uten at de andre valpene kommer bort til henne. Om det skal hilses så skal det være på Noras initiativ. Masse valper vimende rundt henne er altfor mye for Nora akkurat nå, så det skal hun slippe å forholde seg til før hun er klar for det. Hun biter ikke etter valpene, hun sier fra på den eneste måten hun kan, "la meg være i fred!". Valper snakker ikke perfekt hundespråk enda, og de har ingen impulskontroll, derfor er de ikke de beste til å ta Noras signaler.

Hun skal ikke, jeg gjentar ikke, i noen frilek med en drøss av valper. Det er ikke noe moro for Nora i det hele tatt, det synes hun rett og slett er fryktelig vanskelig så det skal hun få slippe.

Hunder som Nora skal få møte skal oppfylle følgende krav:

* de skal forholde seg rolige og la Nora få oppsøke dem

* de skal være stabile, vennlige og voksne hunder med godt utviklet hundespråk

* de skal ha en historie med å være trivelige mot valper

* de skal helst ikke være veldig mye større enn Nora, ikke enda iallfall

* de skal være alene. Altså skal hun ikke møte mer enn en hund av gangen

Gå båndturer sammen med disse hundene. De trenger ikke være borti hverandre engang. Jeg har selv en hund som kan gå i forsvar om hun blir satt i en situasjon hun ikke liker. Jeg tar alltid en sakte tilnærming til nye hunder hun skal bli kjent med, og jeg opplever enorm bedring på grunn av det. Nå skal det mye mer til før hun blir en brølape, hun tåler en og annen løshund ut fra intet. Sånn var hun ikke da hun kom hit. Slik mengdetrening uten å få en annen hund opp i trynet er gull verdt for slike hunder. De lærer seg å stole på eieren sin også, enda en bonus, ved at vi ikke tillater situasjoner som er ukomfortable.

Dette merker Nora. Hun merker at du blir stresset og opprørt og flau. Du går med skuldrene oppover ørene, strammer båndet, rygger og bare venter på at hun skal opprøfre seg teit, det er ironisk nok den perfekte måten å få henne til å oppføre seg teit på.

Nå må du formidle til de andre valpeeierne i klare ordelag (vel, ikke kjeft altså) at dere skal få stå i fred, og om det skal være noen kontakt så skal det innledes av deg.

Og nå må du lese nøye etter, for det jeg skriver til deg nå er helt avgjørende for hvordan dette skal gå.

Aksepter at Nora er slik hun er akkurat nå. Jeg forstår at du blir flau og at du blir bekymret, at du kanskje sørger litt for den hunden hun ikke er. Jeg ser fortvilelsen og alle drømmene som brister, og det er helt greit at du føler de. Men nå er tiden inne hvor du legger dette bak deg og fokuserer på hva du har mellom hendene. En usikker og redd valp som ikke helt klarer å forholde seg til det som skjer rundt henne. Det er helt ok. Det er ikke noe du har gjort galt, det er ikke noe Nora kan skyldes, men det er sannsynligvis PLENTY forbedringspotensiale. Trekk pusten dypt og hold fokus der. Hun er på en lei plass akkurat nå, men det betyr ikke at hun skal være der for alltid.

Du skal være mild mot henne, det gjelder også moren din. Hun tok etter henne da Nora luftglefset? Det vil en redd hund som forsøker å skape avstand oppfatte som en trussel. Det er viktig at alle er milde mot Nora, hun skal ikke få bekreftet at folk er ute for å ta henne. Hun skal ikke bli kjeftet på eller bli tatt hardt i. Hun skal oppleve positivitet, tålmodighet og omsorg.

Du må lære deg å lese Nora. Lær deg litt om avstanssøkende signaler, det tipper jeg Nora har i fleng. Se hvordan du legger tyndgen på kroppen, ligger den foran eller bak. Har hun hodet hevet? Hvordan er ørene hennes? Halen? Se munnvikene, musklene rundt øynene, film henne om nødvendig. Hunder har er særs rikt språk, det ligger ufattelig mye informasjon der som er en kjemperessurs rett og slett. Lær å identifiser disse signalene, og i den grad det lar seg gjøre skal du forsøke så godt du kan å få henne på den avstanden hvor hun ikke viser usikkerhet lenger. Dette vil hun lære av, "når jeg viser riktige signaler så forsvinner det skumle, så kanskje det ikke var så farlig alikevel".

Mange nok slike erfaringer, og hun vil begynne å slippe på frykten. Tersklene hennes vil endres og hun vil bli tryggere. Dess mindre frykt hun får oppleve, og dess raskere den forsvinner i de situasjoner hvor den oppstår, dess bedre.

Og husk også, at om hun får mange nok erfaringer på at hun må forsvare seg, så lærer hun seg at det er slik hun må reagere. Og lunta vil bli kortere og kortere, evt forsvaret hardere og hardere. Derfor er det viktig at du lærer deg hvordan hun snakker når hun ønsker å få avstand og tenke seg litt om slik at du kan være i forkant og gi henne nettopp den avstanden hun trenger.

Ikke fortvil om dere får tilbakesteg, det gjør vi alle. Det er helt normalt og til å forvente. Målet er at du sakte med sikkert ser en bedring hos Nora, og om du ikke ser det så må du endre taktikk.

Gjør ting med Nora som hun synes er kult! Masse masse masse av det! Hun vil oppleve mestring og det er også et skritt i riktig retning. Lek lek lek, la hun styre løypa. Ros rolig og ikke gi henne noe særlig motstand. Gå spor, dette er en aktivitet som gjerne bygger selvtillit og gir stor mestingsfølelse. Hun er en BC, hun kommer til å plukke det opp fortere enn du klarer å henge med. :)

Ta et sporkurs også kanskje, på slike er det som regel ikke noen særlig sosial kontakt mellom hundene og det er godt for Nora å ha en aktivitet hvor hun slipper å bekymre seg for noen ting.

Når det gjelder folk må du se hva det er som funker for henne. De folkene hun liker, hvordan opptrer de seg? Hva gjør de med henne? Tar hun godbiter av fremmede? Isåfall bruk det for alt det er verdt. Om hun generelt er glad i mat så har du et eminent verktøy der.

Og så må du gjøre ting med Nora som dere begge synes er kule! Massevis av det også. Masse av de tingene hvor du kjenner du blir stolt av henne, og sørg for å la henne få vite det.

Jeg synes ikke du skal avlive en valp fordi den viser fryktreaksjoner. Men det er min personlige mening. Kun du kan finne ut hva som er riktig for deg. Det er du skal leve med hundeholdet, eller det er du som skal leve med en avlivning. Muligens er det pest eller kolera, hva vet jeg. Men uansett hva du velger, ikke ta deg nær om noen dømmer deg. Noen vil alltids dømme, det betyr ikke at valget ditt er feil.

Det jeg synes er viktig er at du prøver å definere dine egne grenser her. De er minst like viktige. Hvor mye kan du gjøre for Nora? Vi liker jo å tenke at vi vil gjøre alt for de vi er glade i, men slik er det ikke. I realiteten har vi grenser for vår egen trivsel og velvære, og de er viktig å kjenne på. Det er ikke noe problem å investere tid og energi i trening av en redd og usikker hund, men ikke la deg drive av det noble, da gjør du ingen noen tjenester. Det kan kreve mye å trene mot frykt og det kan ta lang tid. Det er helt greit å takke nei til den jobben. Du må kjenne inn i deg hva det er du kan tilby, og hva du ikke kan tilby. Det vil hjelpe deg på veien, hvor enn den veien fører.

Og til slutt, husk at vi her inne har ikke sett Nora så alt blir spekulasjoner. Det er du som har hunden foran deg, det er du som kjenner henne, og det er du som har ansvaret for henne. Det er en forbannelse og en velsignelse det der, men det er noe du skal ta på alvor. Vi kan ikke gi deg fasiten, den må du komme fram til selv. Men vi skal støtte deg på veien. :)

Og jo. Som alltid, en grundig veterinærsjekk.

Tusen takk for veldig fint svar! Og jeg blir veldig rørt og glad for at noen orker å bry seg, og bruke tid på å prøve å hjelpe oss!

Jeg må nesten skrive dette ut, og ha det i lommen(like, for alltid), sånn om jeg lurer på noe, så har jeg med meg bibelen! :D Jeg kommer ikke til å gi henne opp, og jeg skal få prøvd å trene så mye vi kan på dette. Hun elsker å jobbe med meg, og er veldig glad da. Dvs. med ingen forstyrrelser :P Jeg kan ingenting(!) om sportrening, men mulig dette er noe jeg bør sette meg inn i, og la henne jobbe med :) Jeg skal se om vi får gått et kurs også!

Igjen, tusen takk Mari for at du gav oss et håp! Nå skal vi prøve så godt vi kan å få jobbet med dette, så får vi se hvordan det går :)

så masse fornuftig Mari!

*krysse fingre for Nora*

:)

Vi liker bra bøker :P

:D

Så utrolig godt skrevet Mari. Jeg er ikke og har aldri vært i situasjonen til TS, men om jeg noen gang kommer dit skal jeg huske disse rådene.

Til TS: Lykke til! :) Jeg har ikke noen gode råd desverre, men jeg håper dere finner en løsning dere alle kan leve med.

Takk :)

Det som er det "morsomme" med redde hunder, er at andre folk absolutt skal vise at de kan "omvende" dem; "Hun er ikke redd for MEG/hun er ikke redd for hunden MIN..."

Gi folk beskjed; "Hunden min er ikke trygg på andre ennå, vær snill å gi henne fred!"

Når man prøver å tvinge en hund til å være sosial på tross av redsel, ender man bare opp med en reddere hund...

Regner med at jeg kommer på neste kurskveld, så da kan jeg vise deg litt av alt det kloke Mari sier :)

Du er ikke på min gruppe, dessverre. Dere skal være på Straume, og vi skal være på Knappskog.

Skrevet

Du er uansett i trygge hender ;) Hvis du vil, kan jeg treffe deg en dag, før eller etter kurset...

Det er jeg nok! Virker som om Arvid vet godt hva han driver med :) Jeg skal gi deg en lyd jeg :) Tusen takk!

OT: Hørte dere ikke var så langt unna opprykk på torsdag? Hvordan gikk det? :)

Skrevet

Det er jeg nok! Virker som om Arvid vet godt hva han driver med :) Jeg skal gi deg en lyd jeg :) Tusen takk!

OT: Hørte dere ikke var så langt unna opprykk på torsdag? Hvordan gikk det? :)

0 poeng på siste øvelse og 3,5 usle poeng fra opprykk :P Men vi fikk 10 på helheltsinntrykk, og det er vi superfornøyd med :D

Skrevet

0 poeng på siste øvelse og 3,5 usle poeng fra opprykk :P Men vi fikk 10 på helheltsinntrykk, og det er vi superfornøyd med :D

Flinke! Håper vi får startet konkurranse en dag :jump:

Skrevet

Knallsvar fra Mari! Kunne ønske noen gav meg råd som det når min hun var liten og angrep de andre valpene på valpekurset.

Kjenner meg bare så altfor godt igjen når hun forklarer hvordan det går galt. Jeg trodde det å sosialisere mye og med flest mulig hunder var løsningen. Så jeg gikk fra å ha en valp som utragerte litt i bånd, til en hund som aldri kan være løs fordi hun angriper alle hunder hun ser.

Du klarer dette Anebergen, Så mange gode råd og støtte du får. :)

Guest Gråtass
Skrevet

Ane, du har en usikker bc valp. Den kommer sannsynligvis aldri til å elske verden, elelr alle hun møter i den, men det betyr IKKE at den ikke kan bli en flott konkurranse hund. Alt handler om at hun føler at DU har kontroll på alle situasjoner. Så les rådene til Mari, følg dem, ikke stress, ikke skrik, ikke bli skuffet og som jeg har sagt til deg tidligere: Unngå at Nora kommer i de situasjonene som er vanskelig for henne. Hold henne unna farmor, søsken, tante Olga- hva enn, til hun er trygg med deg. Gå på tur med voksne hyggelige hunder i bånd, ikke la henne gå løs. Hvis det kommer en løs hund mot dere, så tar du henne på armen og går derfra. Drit i hva alle andre måtte si og mene, det er du som skal leve med denne hunden i mange år fremover.

Skrevet

Mana var veldig usikker på fremmede og andre hunder når hu var mindre. Akkurat som Nora var. Så for 1,5 siden ca.. Da gjemte hu seg bak meg og ville ihvertfall ikke hilse på folk og hunder. Da tenkte jeg at "herregud, enn hvis jeg får en sånn skikkelig sky husky nå...." Men så børsta jeg det av meg å tenkte at "herregud hun er jo bare valp, og vet ikke bedre.. " Jeg tok det derifra og tenkte at det ble bedre for hvert møte vi hadde. La merke til alle de små tingene hun gjorde for hver gang vi traff folk, og det gjorde meg stolt og det tror jeg hun la merke til, og derfor ble bedre. Jeg lata som ingenting og trøsta henne ihvertfall ikke men sa heller "herregud da, ikke no farlig. Kom så går vi å sier hei!" pluss litt lekeklapping på sida osv for å få henne ut av den "hjelp" holdninga hun hadde..

Når folk kom bort og ville hilse så sa jeg at hun er litt redd og at de måtte være rolige, sette seg på huk osv og la henne komme til dem ogikke omvendt. Etterhvert begynte hun å løsne! Nå er hun helt fantastisk. Hun hilser veldig på folk og er mer ivrig enn redd. Hunder er hun ikke redd lenger, men viser stor respekt når de kommer og skal hilse, og hun skyter bestandig bust osv, samtidig som hun demper med hele kroppen og labber osv. Nå er hun bare herlig.

I ditt tilfelle tror jeg at jeg ville sett det an mer, og ikke avlivet, med mindre du ikke er klar for mye jobb. Ta henne med på steder, men bare sitt å observer fra avstand. Gjerne der det er masse folk osv. Men se hele tiden an Nora og hvordan hun er. Ikke press henne, men sett litt krav og ikke vær så engstelig når du er midt oppi noe. Ikke tenk på det som KAN skje, men se det som skjer og se det positive. For hvert lille skritt hun tar i rett retning skal du bli kjempestolt! :D

Så får du se det an og vurdere det på nytt etter en stund. Men legg vekk beskymringene og ikke tenk på at hun er en ødelagt hund, for det er hun ikke enda. Hun er bare bitteliten og trenger masse positiv erfaring.

Skrevet

Knallsvar fra Mari! Kunne ønske noen gav meg råd som det når min hun var liten og angrep de andre valpene på valpekurset.

Kjenner meg bare så altfor godt igjen når hun forklarer hvordan det går galt. Jeg trodde det å sosialisere mye og med flest mulig hunder var løsningen. Så jeg gikk fra å ha en valp som utragerte litt i bånd, til en hund som aldri kan være løs fordi hun angriper alle hunder hun ser.

Du klarer dette Anebergen, Så mange gode råd og støtte du får. :)

Takk!

Ane, du har en usikker bc valp. Den kommer sannsynligvis aldri til å elske verden, elelr alle hun møter i den, men det betyr IKKE at den ikke kan bli en flott konkurranse hund. Alt handler om at hun føler at DU har kontroll på alle situasjoner. Så les rådene til Mari, følg dem, ikke stress, ikke skrik, ikke bli skuffet og som jeg har sagt til deg tidligere: Unngå at Nora kommer i de situasjonene som er vanskelig for henne. Hold henne unna farmor, søsken, tante Olga- hva enn, til hun er trygg med deg. Gå på tur med voksne hyggelige hunder i bånd, ikke la henne gå løs. Hvis det kommer en løs hund mot dere, så tar du henne på armen og går derfra. Drit i hva alle andre måtte si og mene, det er du som skal leve med denne hunden i mange år fremover.

Hun går faktisk sammen med farmor nå! :P Men takk!

Mana var veldig usikker på fremmede og andre hunder når hu var mindre. Akkurat som Nora var. Så for 1,5 siden ca.. Da gjemte hu seg bak meg og ville ihvertfall ikke hilse på folk og hunder. Da tenkte jeg at "herregud, enn hvis jeg får en sånn skikkelig sky husky nå...." Men så børsta jeg det av meg å tenkte at "herregud hun er jo bare valp, og vet ikke bedre.. " Jeg tok det derifra og tenkte at det ble bedre for hvert møte vi hadde. La merke til alle de små tingene hun gjorde for hver gang vi traff folk, og det gjorde meg stolt og det tror jeg hun la merke til, og derfor ble bedre. Jeg lata som ingenting og trøsta henne ihvertfall ikke men sa heller "herregud da, ikke no farlig. Kom så går vi å sier hei!" pluss litt lekeklapping på sida osv for å få henne ut av den "hjelp" holdninga hun hadde..

Når folk kom bort og ville hilse så sa jeg at hun er litt redd og at de måtte være rolige, sette seg på huk osv og la henne komme til dem ogikke omvendt. Etterhvert begynte hun å løsne! Nå er hun helt fantastisk. Hun hilser veldig på folk og er mer ivrig enn redd. Hunder er hun ikke redd lenger, men viser stor respekt når de kommer og skal hilse, og hun skyter bestandig bust osv, samtidig som hun demper med hele kroppen og labber osv. Nå er hun bare herlig.

I ditt tilfelle tror jeg at jeg ville sett det an mer, og ikke avlivet, med mindre du ikke er klar for mye jobb. Ta henne med på steder, men bare sitt å observer fra avstand. Gjerne der det er masse folk osv. Men se hele tiden an Nora og hvordan hun er. Ikke press henne, men sett litt krav og ikke vær så engstelig når du er midt oppi noe. Ikke tenk på det som KAN skje, men se det som skjer og se det positive. For hvert lille skritt hun tar i rett retning skal du bli kjempestolt! :D

Så får du se det an og vurdere det på nytt etter en stund. Men legg vekk beskymringene og ikke tenk på at hun er en ødelagt hund, for det er hun ikke enda. Hun er bare bitteliten og trenger masse positiv erfaring.

Ja, jeg skal gjøre som Mari sier! :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...