Gå til innhold
Hundesonen.no

Akutt hjertesvikt


Zitka

Recommended Posts

Du har jo DCM (DILATERAD CARDIOMYOPATI) som er en vanlig sykdom hos en rekke raser. Det kan tas dna test, ultralyd etc. og holter test for å kartlegge dette.

Litt INFO

Litt mer INFO

Du kan sikkert lese mye mer på nett om dette hvis du søker litt. Hos min rase, Dobermann, er dette svært vanlig og mange hunder dør i ung alder (5-6 år) Det er nå blitt mer vanlig å ta dna test før bruk i avel. Dette er arvelig, og hos utsatte raser bør dette være noe man er obs på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasen disse hundene tilhører er nok ikke utsatt for dette. Egentlig ikke hjertesjukdom så vidt jeg vet. Og hundene som har dødd, har vært friske og fine helt til de plutselig bare falt dø om. Ene var 3 år og den andre var 7 år.

Derfor lurer jeg på om søsken av disse, da disse to var halvbrødre, vil være utsatt for noe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja mange hunder bare faller om og dør helt plutselig. Noen finner dem døde neste morgen, andre dør i et hopp etter en ball, eller på tur i skogen. Det skjer brått og uventet.

Søsken kan være i faresonen, men de trenger ikke å få det. Og ikke alle dør brått av det heller. Det er ikke sikkert det er DCM heller, men jeg er ikke kjent med andre hjertelidelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

BF'en min døde av akutt hjertesvikt for 4 år siden. han hadde tidligere fått konstantert vann i lungene.. han hoppet opp i senga og det begynte å skumme ut av munnen hans, vetten sa det var akutt hjertesvikt. men hun sa også at helt friske hunder også kan få det, uten hjertelidelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I fare for å høres litt vanskelig ut; så vet jeg jo liksom det grunnleggende.. Jeg vet at akutt hjertesvikt kan forekomme bare ut av det blå, jeg vet også at det finnes forskjellige hjertelidelser..

Men det jeg lurte på er om det finnes noen genetiske trekk som kan gjøre at søsken av disse hundene kan være i faresonen? Eller er dette en tilfeldighet at to halvbrødre bare takker for seg sånn uten videre? Kan det feks sjekkes ut av EKG-undersøkelse?

Og det er nok egentlig en dyrlegesak dette, men litt lei av å vente i telefon for at de skal ha tid (litt travelt på klinikken kan man si), og derfor tenkte jeg at jeg skulle høre om noen kunne litt mer enn bare det grunnleggende her..

Red: Jeg er veldig takknemlig for at dere gidder å svare.. Så dere får bare unnskylde at jeg er litt vanskelig, vil liksom bare vite litt mer spesifikt om det er en fare eller ikke for evt søsken :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er BÅDE genetiske trekk og enkelttilfeller av hjertesvikt. For å kunne si om det er et genetisk trekk på den rasen/hundene du snakker om er man avhengig av at det ble foretatt obduksjon av hundene, slik at man vet NØYAKTIG hvordan hjertet og årene så ut ved døden. Selv ved normale funn kan det være genetiske trekk, da det kan ligge på dna nivå og ikke fysisk(hjertenivå), om du skjønner?

JEG ville ansett det som en realitet at (hann)avkom etter deres felles forelder har sjanse for hjertesvikt, ja. Spesielt om forelderen er hanne, da de fleste hjertefeil gies videre fra hannen (bare et x kromosom) til avkom. Tisper kan være bærere, mens hannene får sykdommen.. De fleste hjertelidelser det er forsket på så langt viser kjønnsbunden arv/utslag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er BÅDE genetiske trekk og enkelttilfeller av hjertesvikt. For å kunne si om det er et genetisk trekk på den rasen/hundene du snakker om er man avhengig av at det ble foretatt obduksjon av hundene, slik at man vet NØYAKTIG hvordan hjertet og årene så ut ved døden. Selv ved normale funn kan det være genetiske trekk, da det kan ligge på dna nivå og ikke fysisk(hjertenivå), om du skjønner?

JEG ville ansett det som en realitet at (hann)avkom etter deres felles forelder har sjanse for hjertesvikt, ja. Spesielt om forelderen er hanne, da de fleste hjertefeil gies videre fra hannen (bare et x kromosom) til avkom. Tisper kan være bærere, mens hannene får sykdommen.. De fleste hjertelidelser det er forsket på så langt viser kjønnsbunden arv/utslag.

Her kommer et svar som gir meg litt mer ;)

Det som hele er så syyykt idiotisk er jo at hundene ble jo ikke obdusert :blink: De antar bare :getlost:

Men det er jo snakk om to hanner som har dødd, i to forskjellige kull der de har felles mor.. Hvordan det ligger an me halvsøsken som har felles fedre har jeg ingen oversikt over. (Så sånn sett skulle jeg neste ønske at det var en status som fortalte som en hund var død eller levende på dogweb, selv om det praktisk sett hadde vært vanskelig å holde vedlike...)

Men siden mor til kullene er fellesnevneren, er det da mindre sjanse for at det er genetisk? Eller er det bare tilfeldig hvilke hanner som har fått hvilken av kromosonene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men siden mor til kullene er fellesnevneren, er det da mindre sjanse for at det er genetisk? Eller er det bare tilfeldig hvilke hanner som har fått hvilken av kromosonene?

Om fedrene til de to kullene ikke finnes i slekt i det hele tatt (mer enn 8 gen bakover) ville jeg sett på det som en tilfeldighet. Er de derimot i slekt... Vel, da er igjen sannsynligheten for arvelighet større.

Det er veldig vanskelig å si noe for sikkert iom at de færreste obduserer ved plutselige dødsfall, og at hjertet bare lyttes på ved stetoskop i den årlige helsesjekken. Da kan man høre bilyder/susing, men mange hjertetilstander gir ikke lydforandringer. Selv DCM som gir tydelige forandringer i hjertevev (og allmenntilstand) en tid forut dødsfall kan være "usynlig" på EKG, fordi de ikke sjekker ofte nok.. EKG er derfor kun gyldig for den dagen den utføres!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om fedrene til de to kullene ikke finnes i slekt i det hele tatt (mer enn 8 gen bakover) ville jeg sett på det som en tilfeldighet. Er de derimot i slekt... Vel, da er igjen sannsynligheten for arvelighet større.

Det er veldig vanskelig å si noe for sikkert iom at de færreste obduserer ved plutselige dødsfall, og at hjertet bare lyttes på ved stetoskop i den årlige helsesjekken. Da kan man høre bilyder/susing, men mange hjertetilstander gir ikke lydforandringer. Selv DCM som gir tydelige forandringer i hjertevev (og allmenntilstand) en tid forut dødsfall kan være "usynlig" på EKG, fordi de ikke sjekker ofte nok.. EKG er derfor kun gyldig for den dagen den utføres!

Jeg sjekket bare relativt raskt, men ettersom jeg så da, så var ikke fedrene i slekt. Så da er det høyst sannsynlig bare en tilfeldighet?

Dette er jo liksom bare på toppen på isfjellet da, fordi mor til kullene har jo en litt merkelig historie ang avlivning og øyne, som ikke engang eieren kan si helt hva som var diagnose..

Off, at alt skal være så vanskelig me å drive dektektivarbeid alene :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...