Gå til innhold
Hundesonen.no

Akutt hjertesvikt


Zitka

Recommended Posts

Skrevet

Du har jo DCM (DILATERAD CARDIOMYOPATI) som er en vanlig sykdom hos en rekke raser. Det kan tas dna test, ultralyd etc. og holter test for å kartlegge dette.

Litt INFO

Litt mer INFO

Du kan sikkert lese mye mer på nett om dette hvis du søker litt. Hos min rase, Dobermann, er dette svært vanlig og mange hunder dør i ung alder (5-6 år) Det er nå blitt mer vanlig å ta dna test før bruk i avel. Dette er arvelig, og hos utsatte raser bør dette være noe man er obs på.

Skrevet

Rasen disse hundene tilhører er nok ikke utsatt for dette. Egentlig ikke hjertesjukdom så vidt jeg vet. Og hundene som har dødd, har vært friske og fine helt til de plutselig bare falt dø om. Ene var 3 år og den andre var 7 år.

Derfor lurer jeg på om søsken av disse, da disse to var halvbrødre, vil være utsatt for noe..

Skrevet

Ja mange hunder bare faller om og dør helt plutselig. Noen finner dem døde neste morgen, andre dør i et hopp etter en ball, eller på tur i skogen. Det skjer brått og uventet.

Søsken kan være i faresonen, men de trenger ikke å få det. Og ikke alle dør brått av det heller. Det er ikke sikkert det er DCM heller, men jeg er ikke kjent med andre hjertelidelser.

Skrevet

BF'en min døde av akutt hjertesvikt for 4 år siden. han hadde tidligere fått konstantert vann i lungene.. han hoppet opp i senga og det begynte å skumme ut av munnen hans, vetten sa det var akutt hjertesvikt. men hun sa også at helt friske hunder også kan få det, uten hjertelidelser.

Skrevet

I fare for å høres litt vanskelig ut; så vet jeg jo liksom det grunnleggende.. Jeg vet at akutt hjertesvikt kan forekomme bare ut av det blå, jeg vet også at det finnes forskjellige hjertelidelser..

Men det jeg lurte på er om det finnes noen genetiske trekk som kan gjøre at søsken av disse hundene kan være i faresonen? Eller er dette en tilfeldighet at to halvbrødre bare takker for seg sånn uten videre? Kan det feks sjekkes ut av EKG-undersøkelse?

Og det er nok egentlig en dyrlegesak dette, men litt lei av å vente i telefon for at de skal ha tid (litt travelt på klinikken kan man si), og derfor tenkte jeg at jeg skulle høre om noen kunne litt mer enn bare det grunnleggende her..

Red: Jeg er veldig takknemlig for at dere gidder å svare.. Så dere får bare unnskylde at jeg er litt vanskelig, vil liksom bare vite litt mer spesifikt om det er en fare eller ikke for evt søsken :whistle:

Skrevet

Det er BÅDE genetiske trekk og enkelttilfeller av hjertesvikt. For å kunne si om det er et genetisk trekk på den rasen/hundene du snakker om er man avhengig av at det ble foretatt obduksjon av hundene, slik at man vet NØYAKTIG hvordan hjertet og årene så ut ved døden. Selv ved normale funn kan det være genetiske trekk, da det kan ligge på dna nivå og ikke fysisk(hjertenivå), om du skjønner?

JEG ville ansett det som en realitet at (hann)avkom etter deres felles forelder har sjanse for hjertesvikt, ja. Spesielt om forelderen er hanne, da de fleste hjertefeil gies videre fra hannen (bare et x kromosom) til avkom. Tisper kan være bærere, mens hannene får sykdommen.. De fleste hjertelidelser det er forsket på så langt viser kjønnsbunden arv/utslag.

Skrevet

Det er BÅDE genetiske trekk og enkelttilfeller av hjertesvikt. For å kunne si om det er et genetisk trekk på den rasen/hundene du snakker om er man avhengig av at det ble foretatt obduksjon av hundene, slik at man vet NØYAKTIG hvordan hjertet og årene så ut ved døden. Selv ved normale funn kan det være genetiske trekk, da det kan ligge på dna nivå og ikke fysisk(hjertenivå), om du skjønner?

JEG ville ansett det som en realitet at (hann)avkom etter deres felles forelder har sjanse for hjertesvikt, ja. Spesielt om forelderen er hanne, da de fleste hjertefeil gies videre fra hannen (bare et x kromosom) til avkom. Tisper kan være bærere, mens hannene får sykdommen.. De fleste hjertelidelser det er forsket på så langt viser kjønnsbunden arv/utslag.

Her kommer et svar som gir meg litt mer ;)

Det som hele er så syyykt idiotisk er jo at hundene ble jo ikke obdusert :blink: De antar bare :getlost:

Men det er jo snakk om to hanner som har dødd, i to forskjellige kull der de har felles mor.. Hvordan det ligger an me halvsøsken som har felles fedre har jeg ingen oversikt over. (Så sånn sett skulle jeg neste ønske at det var en status som fortalte som en hund var død eller levende på dogweb, selv om det praktisk sett hadde vært vanskelig å holde vedlike...)

Men siden mor til kullene er fellesnevneren, er det da mindre sjanse for at det er genetisk? Eller er det bare tilfeldig hvilke hanner som har fått hvilken av kromosonene?

Skrevet

Men siden mor til kullene er fellesnevneren, er det da mindre sjanse for at det er genetisk? Eller er det bare tilfeldig hvilke hanner som har fått hvilken av kromosonene?

Om fedrene til de to kullene ikke finnes i slekt i det hele tatt (mer enn 8 gen bakover) ville jeg sett på det som en tilfeldighet. Er de derimot i slekt... Vel, da er igjen sannsynligheten for arvelighet større.

Det er veldig vanskelig å si noe for sikkert iom at de færreste obduserer ved plutselige dødsfall, og at hjertet bare lyttes på ved stetoskop i den årlige helsesjekken. Da kan man høre bilyder/susing, men mange hjertetilstander gir ikke lydforandringer. Selv DCM som gir tydelige forandringer i hjertevev (og allmenntilstand) en tid forut dødsfall kan være "usynlig" på EKG, fordi de ikke sjekker ofte nok.. EKG er derfor kun gyldig for den dagen den utføres!

Skrevet

Om fedrene til de to kullene ikke finnes i slekt i det hele tatt (mer enn 8 gen bakover) ville jeg sett på det som en tilfeldighet. Er de derimot i slekt... Vel, da er igjen sannsynligheten for arvelighet større.

Det er veldig vanskelig å si noe for sikkert iom at de færreste obduserer ved plutselige dødsfall, og at hjertet bare lyttes på ved stetoskop i den årlige helsesjekken. Da kan man høre bilyder/susing, men mange hjertetilstander gir ikke lydforandringer. Selv DCM som gir tydelige forandringer i hjertevev (og allmenntilstand) en tid forut dødsfall kan være "usynlig" på EKG, fordi de ikke sjekker ofte nok.. EKG er derfor kun gyldig for den dagen den utføres!

Jeg sjekket bare relativt raskt, men ettersom jeg så da, så var ikke fedrene i slekt. Så da er det høyst sannsynlig bare en tilfeldighet?

Dette er jo liksom bare på toppen på isfjellet da, fordi mor til kullene har jo en litt merkelig historie ang avlivning og øyne, som ikke engang eieren kan si helt hva som var diagnose..

Off, at alt skal være så vanskelig me å drive dektektivarbeid alene :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så dette skjer sammen med andre hunder i huset? Det høres jo ut som hun kan trenger litt tydeligere rammer og trening på ro rundt de andre hundene generelt. Alt dette er jo ting som bør jobbes med, og ikke bare avbrytes og unngåes der og da. Hvis dette allerede har vært sånn i snart to år så vil jeg anbefale å få hjelp av en hundetrener som komme hjem til dere og se på rutinene og hjelpe med et treningsopplegg som kan gjøre henne både tryggere og roligere.
    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...