Gå til innhold
Hundesonen.no

Akutt hjertesvikt


Zitka

Recommended Posts

Skrevet

Du har jo DCM (DILATERAD CARDIOMYOPATI) som er en vanlig sykdom hos en rekke raser. Det kan tas dna test, ultralyd etc. og holter test for å kartlegge dette.

Litt INFO

Litt mer INFO

Du kan sikkert lese mye mer på nett om dette hvis du søker litt. Hos min rase, Dobermann, er dette svært vanlig og mange hunder dør i ung alder (5-6 år) Det er nå blitt mer vanlig å ta dna test før bruk i avel. Dette er arvelig, og hos utsatte raser bør dette være noe man er obs på.

Skrevet

Rasen disse hundene tilhører er nok ikke utsatt for dette. Egentlig ikke hjertesjukdom så vidt jeg vet. Og hundene som har dødd, har vært friske og fine helt til de plutselig bare falt dø om. Ene var 3 år og den andre var 7 år.

Derfor lurer jeg på om søsken av disse, da disse to var halvbrødre, vil være utsatt for noe..

Skrevet

Ja mange hunder bare faller om og dør helt plutselig. Noen finner dem døde neste morgen, andre dør i et hopp etter en ball, eller på tur i skogen. Det skjer brått og uventet.

Søsken kan være i faresonen, men de trenger ikke å få det. Og ikke alle dør brått av det heller. Det er ikke sikkert det er DCM heller, men jeg er ikke kjent med andre hjertelidelser.

Skrevet

BF'en min døde av akutt hjertesvikt for 4 år siden. han hadde tidligere fått konstantert vann i lungene.. han hoppet opp i senga og det begynte å skumme ut av munnen hans, vetten sa det var akutt hjertesvikt. men hun sa også at helt friske hunder også kan få det, uten hjertelidelser.

Skrevet

I fare for å høres litt vanskelig ut; så vet jeg jo liksom det grunnleggende.. Jeg vet at akutt hjertesvikt kan forekomme bare ut av det blå, jeg vet også at det finnes forskjellige hjertelidelser..

Men det jeg lurte på er om det finnes noen genetiske trekk som kan gjøre at søsken av disse hundene kan være i faresonen? Eller er dette en tilfeldighet at to halvbrødre bare takker for seg sånn uten videre? Kan det feks sjekkes ut av EKG-undersøkelse?

Og det er nok egentlig en dyrlegesak dette, men litt lei av å vente i telefon for at de skal ha tid (litt travelt på klinikken kan man si), og derfor tenkte jeg at jeg skulle høre om noen kunne litt mer enn bare det grunnleggende her..

Red: Jeg er veldig takknemlig for at dere gidder å svare.. Så dere får bare unnskylde at jeg er litt vanskelig, vil liksom bare vite litt mer spesifikt om det er en fare eller ikke for evt søsken :whistle:

Skrevet

Det er BÅDE genetiske trekk og enkelttilfeller av hjertesvikt. For å kunne si om det er et genetisk trekk på den rasen/hundene du snakker om er man avhengig av at det ble foretatt obduksjon av hundene, slik at man vet NØYAKTIG hvordan hjertet og årene så ut ved døden. Selv ved normale funn kan det være genetiske trekk, da det kan ligge på dna nivå og ikke fysisk(hjertenivå), om du skjønner?

JEG ville ansett det som en realitet at (hann)avkom etter deres felles forelder har sjanse for hjertesvikt, ja. Spesielt om forelderen er hanne, da de fleste hjertefeil gies videre fra hannen (bare et x kromosom) til avkom. Tisper kan være bærere, mens hannene får sykdommen.. De fleste hjertelidelser det er forsket på så langt viser kjønnsbunden arv/utslag.

Skrevet

Det er BÅDE genetiske trekk og enkelttilfeller av hjertesvikt. For å kunne si om det er et genetisk trekk på den rasen/hundene du snakker om er man avhengig av at det ble foretatt obduksjon av hundene, slik at man vet NØYAKTIG hvordan hjertet og årene så ut ved døden. Selv ved normale funn kan det være genetiske trekk, da det kan ligge på dna nivå og ikke fysisk(hjertenivå), om du skjønner?

JEG ville ansett det som en realitet at (hann)avkom etter deres felles forelder har sjanse for hjertesvikt, ja. Spesielt om forelderen er hanne, da de fleste hjertefeil gies videre fra hannen (bare et x kromosom) til avkom. Tisper kan være bærere, mens hannene får sykdommen.. De fleste hjertelidelser det er forsket på så langt viser kjønnsbunden arv/utslag.

Her kommer et svar som gir meg litt mer ;)

Det som hele er så syyykt idiotisk er jo at hundene ble jo ikke obdusert :blink: De antar bare :getlost:

Men det er jo snakk om to hanner som har dødd, i to forskjellige kull der de har felles mor.. Hvordan det ligger an me halvsøsken som har felles fedre har jeg ingen oversikt over. (Så sånn sett skulle jeg neste ønske at det var en status som fortalte som en hund var død eller levende på dogweb, selv om det praktisk sett hadde vært vanskelig å holde vedlike...)

Men siden mor til kullene er fellesnevneren, er det da mindre sjanse for at det er genetisk? Eller er det bare tilfeldig hvilke hanner som har fått hvilken av kromosonene?

Skrevet

Men siden mor til kullene er fellesnevneren, er det da mindre sjanse for at det er genetisk? Eller er det bare tilfeldig hvilke hanner som har fått hvilken av kromosonene?

Om fedrene til de to kullene ikke finnes i slekt i det hele tatt (mer enn 8 gen bakover) ville jeg sett på det som en tilfeldighet. Er de derimot i slekt... Vel, da er igjen sannsynligheten for arvelighet større.

Det er veldig vanskelig å si noe for sikkert iom at de færreste obduserer ved plutselige dødsfall, og at hjertet bare lyttes på ved stetoskop i den årlige helsesjekken. Da kan man høre bilyder/susing, men mange hjertetilstander gir ikke lydforandringer. Selv DCM som gir tydelige forandringer i hjertevev (og allmenntilstand) en tid forut dødsfall kan være "usynlig" på EKG, fordi de ikke sjekker ofte nok.. EKG er derfor kun gyldig for den dagen den utføres!

Skrevet

Om fedrene til de to kullene ikke finnes i slekt i det hele tatt (mer enn 8 gen bakover) ville jeg sett på det som en tilfeldighet. Er de derimot i slekt... Vel, da er igjen sannsynligheten for arvelighet større.

Det er veldig vanskelig å si noe for sikkert iom at de færreste obduserer ved plutselige dødsfall, og at hjertet bare lyttes på ved stetoskop i den årlige helsesjekken. Da kan man høre bilyder/susing, men mange hjertetilstander gir ikke lydforandringer. Selv DCM som gir tydelige forandringer i hjertevev (og allmenntilstand) en tid forut dødsfall kan være "usynlig" på EKG, fordi de ikke sjekker ofte nok.. EKG er derfor kun gyldig for den dagen den utføres!

Jeg sjekket bare relativt raskt, men ettersom jeg så da, så var ikke fedrene i slekt. Så da er det høyst sannsynlig bare en tilfeldighet?

Dette er jo liksom bare på toppen på isfjellet da, fordi mor til kullene har jo en litt merkelig historie ang avlivning og øyne, som ikke engang eieren kan si helt hva som var diagnose..

Off, at alt skal være så vanskelig me å drive dektektivarbeid alene :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...