Gå til innhold
Hundesonen.no

Eksplosjoner i Oslo sentrum


Mirai

Recommended Posts

Vi kjørte forbi Utøya i dag. Sneglet bilen forbi og så havnen og gården der ute, klippen på den ene siden hvor mange bilder av ungdommer som gjemte seg ble tatt, så avstandene folk som la på svøm måtte legge bak seg for å nå helt frem, og alle menneskene som stod der og alle blomstene som lå ute. Veien var fortsatt stengt, og vi møtte en haug med politibilder. Det var veldig sterkt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 698
  • Created
  • Siste svar

Mulig jeg er kynisk, men hvilken garanti har vi for at det er en 13årig muslimsk jente som har skrevet det?

Ja, du er kynisk.

Om det er en 11 år gammel gutt som står bak ordene, spiller det ingen rolle.

Vi kan forsøke å gi denne ufattelige tragedien en positiv mening, slik at alle dødsfallene kanskje kan få et anslag av mening - de skal ikke ha gått bort forgjeves. En ransakelse av egne fordommer, antagelser, uvitenhet og ubegrunnede konklusjoner kan være en fin start. Og det gjelder oss alle, det er veldig mange som regnet med at dette måtte være terror fundamentert i ikke-kristen religiøs fundamentalisme fra øst for Norge med en gang det smalt.

Jeg har de siste dagene lest et par kommentarer skrevet av journalister som har vært stasjonert i Norge eller hvor intervjuobjektene har hatt midlertidig arbeidsopphold i Norge. Og alle kommenterer hvordan nordmenn har et språk som lett utdefinerer "vi" og "de andre", og at nordmenn har en lei tendens til å snakke om det o store "utlendinger" som en samlebetegnelse, framfor å kunne bruke etnisitet eller nasjonalitet, og dermed få fram flere nyanser og vise at det er mangefasettert.

Det er selvfølgelig også et ømtålig tema - er det virkelig viktig hvor en opprinnelig er fra, om en nå bor i Norge? Vil ikke det fremdeles opprettholde distanse og sementere skillet mellom "oss" og "de andre"? Er vi ikke alle først og fremst mennesker? Samtidig som det også er viktig å vise at når en snakker om negative hendelser eller erfaringer, så er det fremdeles snakk om mennesker, og ikke alle "utlendinger".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og om det var Johnny på 65 år med hullete medisintrøye?

Forøvrig, synes jeg personlig det er trist når kulturer forsvinner jeg. Spennende tradisjoner f.eks i Asia, Afrika og Sør-Amerika som forsvinner pga globalisering. Særegne språk og ritualer som kanskje til og med er med på å balansere et helt økosystem forsvinner til fordel for noe difust og globalt. Ikke at det er noe galt med utvikling, men jeg ser ikke hvorfor vi skal strebe så grasalt etter noe så grått og kjedelig som EN stor klump av likhet. Hvor skal man da reise for å oppleve noe nytt, inspirerende og givende?

Og om vi så blir enige om at språk som Khomani og kulturer som bortgjemte indianere i Amazonas er verdt å ta vare på, hvor i prosessen har vi nordmenn blitt så livredde for vår egen kulturarv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kjørte forbi Utøya i dag. Sneglet bilen forbi og så havnen og gården der ute, klippen på den ene siden hvor mange bilder av ungdommer som gjemte seg ble tatt, så avstandene folk som la på svøm måtte legge bak seg for å nå helt frem, og alle menneskene som stod der og alle blomstene som lå ute. Veien var fortsatt stengt, og vi møtte en haug med politibilder. Det var veldig sterkt...

Jeg kommer opprinnelig fra Sundvollen, og oppvokst så og si på Tyrifjorden. Kjenner så godt til øyene der, og bare jeg ser Utøya på tv'n blir jeg kvalm og trist. Min kjære, vakre, trygge bygd har plutselig blitt så utrygg... Skal hjem til Sundvollen ant i morgen, blir noen flere blomster på fjorden da.. Synes fortsatt det er helt ufattelig...

IW: nydelig tegning!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og om det var Johnny på 65 år med hullete medisintrøye?

Forøvrig, synes jeg personlig det er trist når kulturer forsvinner jeg. Spennende tradisjoner f.eks i Asia, Afrika og Sør-Amerika som forsvinner pga globalisering. Særegne språk og ritualer som kanskje til og med er med på å balansere et helt økosystem forsvinner til fordel for noe difust og globalt. Ikke at det er noe galt med utvikling, men jeg ser ikke hvorfor vi skal strebe så grasalt etter noe så grått og kjedelig som EN stor klump av likhet. Hvor skal man da reise for å oppleve noe nytt, inspirerende og givende?

Og om vi så blir enige om at språk som Khomani og kulturer som bortgjemte indianere i Amazonas er verdt å ta vare på, hvor i prosessen har vi nordmenn blitt så livredde for vår egen kulturarv?

Jeg skjønner ikke hvor du vil hen? Passer ikke denne jenta inn i retorikken din, slik at du må mistenkeliggjøre det? Alvorlig talt.

Og når du prater om å ta vare på kulturer er du helt på viddene. Verden har - og vil alltid være - i forandring, helt fra forfedrene dine (neandertalene) hadde seg med afrikanere (menneskene), til vikingene var ute og plyndret og tok med seg kulturer hjem, til kristendommen kom, til industrialiseringen osv osv... Den Norske "kulturarv" er IKKE i fare, jeg er oppvokst og har i den senere tid bodd i områder med sterk muslimsk innflytelse (Fjell i Drammen, Grønland og Tøyen i Oslo) og vet du: selv der står den norske kulturarv på mange måter sterkt. Du kan ikke stoppe tiden, du kan ikke skru tiden tilbake hva det nå enn er du mener er det "Norske" (lurer veldig, når vi var under Danmark? Sverige? Når Norge var et av verdens fattigste land? Vikingtiden? Hva mener DU er Norge? ), men det DU kan gjøre er å være med på å velge hva slags Norge vi skal ha i fremtiden. Et fylt av hat, smålighet og konflikter eller et Norge som er tolerant, åpent og stolt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvor du vil hen? Passer ikke denne jenta inn i retorikken din, slik at du må mistenkeliggjøre det? Alvorlig talt.

Og når du prater om å ta vare på kulturer er du helt på viddene. Verden har - og vil alltid være - i forandring, helt fra forfedrene dine (neandertalene) hadde seg med afrikanere (menneskene), til vikingene var ute og plyndret og tok med seg kulturer hjem, til kristendommen kom, til industrialiseringen osv osv... Den Norske "kulturarv" er IKKE i fare, jeg er oppvokst og har i den senere tid bodd i områder med sterk muslimsk innflytelse (Fjell i Drammen, Grønland og Tøyen i Oslo) og vet du: selv der står den norske kulturarv på mange måter sterkt. Du kan ikke stoppe tiden, du kan ikke skru tiden tilbake hva det nå enn er du mener er det "Norske" (lurer veldig, når vi var under Danmark? Sverige? Når Norge var et av verdens fattigste land? Vikingtiden? Hva mener DU er Norge? ), men det DU kan gjøre er å være med på å velge hva slags Norge vi skal ha i fremtiden. Et fylt av hat, smålighet og konflikter eller et Norge som er tolerant, åpent og stolt.

Åh, jeg er så enig. Kultur - det er et ikke-ord, det sier ingenting! En kultur ER noe som er i forandring, det har det alltid vært, og vil alltid være, det er ikke noe statisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvor du vil hen? Passer ikke denne jenta inn i retorikken din, slik at du må mistenkeliggjøre det? Alvorlig talt.

Alvorlig talt ja. Da blir man brått så mye mer alvorlig og greier og greier, spar meg nå for sånn voksen ovenifra og nedholdning :)

Og hvilken retorikk? Har jeg hatt noen som helst retorikk? Synes alvorlig talt - tross alt - at du skal være høyst forsiktig med å vri mine ord og hinte til andre - faktisk alvorlige - meninger man slettes ikke har fremmet.

Min retorikk er at jeg spør etter litt skepsis i stedet for å tro på hva man leser på internett, også kjent som kildekritikk. Iallefall i noe så banalt og lite ID-krevende som en nett-spørsmålsrunde. Du trenger ikke engang skrive inn en ekte email-adresse for å få spørsmål besvart. Er det galt av meg å holde dørene åpen for at det faktisk ikke er en 13årig jente? Like lite som at vi vet hvem som liker back et nick på VGD eller hvem som egentlig skrev leserinnlegget i avisa.

Videre skriver du at jeg har ment den norske kulturarv er i fare og en del ting som er selvfølgeligheter - vet ikke helt hva man skal svare til folk som tydeligvis leser ting med colabunnbriller på seg. "Prøv å lese igjen uten brillene på"? Ikke at jeg har behov for en ytterligere diskusjon med folk som drar sammenhenger ut av kontekst. Er glad jeg har beholdt evnen til objektivitet og en viss kildekritisk evne - i en tid som dette er det mye i avisene som er ren spekulasjon og løgn, men som framstilles som store nyheter. Man ser ut til å glemme integriteten i all den omsorgen og omtanken som trossalt også er på sin fulle plass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alvorlig talt ja. Da blir man brått så mye mer alvorlig og greier og greier, spar meg nå for sånn voksen ovenifra og nedholdning :)

Og hvilken retorikk? Har jeg hatt noen som helst retorikk? Synes, alvorlig talt - tross alt - at du skal være høyst forsiktig med å vri mine ord og hinte til andre - faktisk alvorlige meninger - man slettes ikke har fremmet.

Min retorikk er at jeg spør etter litt skepsis i stedet for å tro på hva man leser på internett, også kjent som kildekritikk. Iallefall i noe så banalt og lite ID-krevende som en nett-spørsmålsrunde. Du trenger ikke engang skrive inn en ekte email-adresse for å få spørsmål besvart. Er det galt av meg å holde dørene åpen for at det faktisk ikke er en 13årig jente? Like lite som at vi vet hvem som liker back et nick på VGD eller hvem som egentlig skrev leserinnlegget i avisa.

Videre skriver du at jeg har ment den norske kulturarv er i fare og en del ting som er selvfølgeligheter - vet ikke helt hva man skal svare til folk som tydeligvis leser ting med colabunnbriller på seg. "Prøv å lese igjen uten brillene på"? Ikke at jeg har behov for en ytterligere diskusjon med folk som drar sammenhenger ut av kontekst. Er glad jeg har beholdt evnen til objektivitet og en viss kildekritisk evne - i en tid som dette er det mye i avisene som er ren spekulasjon og løgn, men som framstilles som store nyheter. Man ser ut til å glemme integriteten i all den omsorgen og omtanken som trossalt også er på sin fulle plass.

Ok;) Så du er bare generelt mistenksom til alt som blir skrevet i sånne nett- spørsmål runder og føler du alltid må kommentere og fortelle oss andre at det KAN være en falsk person. Selv om det sannsynligvis ikke er det, og det uansett sannsynligvis vil være mange små muslimer der ute som påtar seg skyld (barn gjør sånt). Og det å ta vare på Norsk kulturarv er ikke fordi du føler det er i fare på noen måte, du bare følte det var greit å påpeke at nordmenn er redde for å ta vare på kulturarven sin. Som selvfølgelig ikke er i fare, det er ikke det du mener.. Greit, da har jeg vel forstått deg riktig? Ikke at jeg forstår et kvidder av hvordan du da tenker, men det er mange jeg ikke forstår her i verden.

Edit: og når det kommer til den lille muslimske jenta (som du må være enig i at det er viss sannsynlighet for at ikke er falsk, sant?) hvorfor er ikke omtanken på sin plass for henne? Hvorfor mistenkeliggjør du henne? Når du prater så varmt om omsorg og omtanke liksom... Det var ikke mye omtanke og omsorg i det første innlegget ditt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og om det var Johnny på 65 år med hullete medisintrøye?

Så står det jeg skrev fortsatt stødig - vi kan forsøke å dra positiv lærdom av denne tragedien, vi kan forsøke å vende fokus mot hva slags Norge vi ønsker oss, hva slags verden vi ønsker oss (det er naivt å tro at Norge er isolert fra resten av verden og at det som ikke skjedde ikke vil få konsekvenser og påvirkninger utenfor riksgrensen).

Ønsker vi oss et samfunn der en etablert udefinert enhet av mennesker har et kronisk fiendestempel på seg?

Forøvrig, synes jeg personlig det er trist når kulturer forsvinner jeg. Spennende tradisjoner f.eks i Asia, Afrika og Sør-Amerika som forsvinner pga globalisering. Særegne språk og ritualer som kanskje til og med er med på å balansere et helt økosystem forsvinner til fordel for noe difust og globalt. Ikke at det er noe galt med utvikling, men jeg ser ikke hvorfor vi skal strebe så grasalt etter noe så grått og kjedelig som EN stor klump av likhet. Hvor skal man da reise for å oppleve noe nytt, inspirerende og givende?

Og om vi så blir enige om at språk som Khomani og kulturer som bortgjemte indianere i Amazonas er verdt å ta vare på, hvor i prosessen har vi nordmenn blitt så livredde for vår egen kulturarv?

Jeg vet ikke helt hvor du vil med dette i forhold til det jeg skrev - jeg er ganske sikker på at jeg ikke skrev at jeg ønsket en "grå og kjedelig homogen kultur" i Norge.

Jeg velger å tolke dette som litt OT, tanker som vandret i natten og forsvant fra topic.

Min retorikk er at jeg spør etter litt skepsis i stedet for å tro på hva man leser på internett, også kjent som kildekritikk. Iallefall i noe så banalt og lite ID-krevende som en nett-spørsmålsrunde. Du trenger ikke engang skrive inn en ekte email-adresse for å få spørsmål besvart. Er det galt av meg å holde dørene åpen for at det faktisk ikke er en 13årig jente? Like lite som at vi vet hvem som liker back et nick på VGD eller hvem som egentlig skrev leserinnlegget i avisa.

Godt poeng, en bør ha en viss kritisk sans til en del som sies på nettet - men det er forskjell på å avsløre et omflakkende skrytesitat på Facebook som feilaktig er dedikert Barack Obama, og å få et anonymt spørsmål som kan være fra en 13 år gammel muslimsk jente eller fra meg eller fra deg - som får oss til å tenke og grunne på hva slags samfunn vi ønsker å leve i. Tankeprosessen og bevisstgjøringen er såpass viktig, at jeg kjenner jeg bryr meg mindre om hvem avsenderen egentlig er.

På samme måte som at jeg bryr meg ikke alltid om hvem ulike brukere av Sonen er, hvis jeg kan lære noe av dem eller ha en interessant samtale. Jeg kan ikke stole på alle her inne heller, ikke sant? Alt jeg vet om deg er at du har et flagg som profilbilde (kan jeg da anta at du bor på Grønland?), du har et nick som er en by på Grønland (skal det styrke antagelsen om at du bor på Grønland?), du sier du er mann og fra en Stor Fjord. Mens for alt jeg vet kan du være en kvinnelig student fra Trondheim med katt. Men om du sier noe vettugt her inne, tar jeg det til meg uavhengig av hva slags biografiske fakta jeg har om deg. For diskusjonens skyld. Hadde det vært i en nettdatingsituasjon, hadde jeg stilt strengere krav til sikkerhet og bevisbyrde rundt biografiske fakta som oppgis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I følge TV Nyhetskanalen så har nå B gjengen satt en pris på hodet til ABB, og det er visst lynsjestemning i Ila. Det finnes moral selv blandt de kriminelle...

Helt ærlig, så håper jeg at noen sørger for at han aldri får gå fritt på gatene igjen. Uansett hvem det er. Man skal egentlig ikke synke ned på hans nivå, men om han slipper ut igjen om 21 år, så er han fortsatt i stand til å finne på noe igjen. Og han har sagt at ville gjort det igjen om han fikk mulighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I følge TV Nyhetskanalen så har nå B gjengen satt en pris på hodet til ABB, og det er visst lynsjestemning i Ila. Det finnes moral selv blandt de kriminelle...

Helt ærlig, så håper jeg at noen sørger for at han aldri får gå fritt på gatene igjen. Uansett hvem det er. Man skal egentlig ikke synke ned på hans nivå, men om han slipper ut igjen om 21 år, så er han fortsatt i stand til å finne på noe igjen. Og han har sagt at ville gjort det igjen om han fikk mulighet.

Han kommer ikke til å slippe ut igjen :) Han er død lenge før det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han kommer ikke til å slippe ut igjen :) Han er død lenge før det...

Det er en del av fengselsstraffen jeg faktisk tror ikke ABB har tenkt på engang. At i fengslet finnes en kodeks blant de andre fangene han ikke kan forstå med sitt syke sinn. Så jeg tror heller ikke det er særlig sannsynlig at han kommer frisk og levende ut igjen derfra...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spiller vel ingen rolle egentlig hvem som postet for "13 år gammel muslimsk jente". Jeg vedder på det finnes muslimske barn og sikkert eldre også som lurer på om de hadde noen slags skyld oppi alt dette, fordi de "valgte" å komme til Norge. Som andre har påpekt, det er bare med på å vise hva slags tanker som eksisterer rundt omkring.

Er forøvrig enig i at man kan jo aldri vite sikkert hvem som skrev noe på nettet, men i mine øyne spiller det som sagt ingen rolle i forhold til dette spørsmålet. Om noen kommer med drapstrusler eller lignende er det annerledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er moralsk å sette skuddpremie på noen? Riiiight...

Den kommentaren lurte jeg også litt på.

Jeg vil ikke at ABB skal dø, verken ved dødsstraff eller at noen dreper han. Det er totalt feil i mine ører at man skal bekjempe vold med vold. Det eneste jeg ønsker er at han skal råtne i fengsel resten av livet sitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en del av fengselsstraffen jeg faktisk tror ikke ABB har tenkt på engang. At i fengslet finnes en kodeks blant de andre fangene han ikke kan forstå med sitt syke sinn. Så jeg tror heller ikke det er særlig sannsynlig at han kommer frisk og levende ut igjen derfra...

Jeg tror han har tenkt igjennom det. At han er villig til å "ofre" seg selv. Det er vel sånn han ser på seg selv? Som en martyr? Jeg håper han ser at om 60 år, så er det fortsatt ingen som takker han for det han gjorde. Jeg håper i tillegg at han dør av alderdom. Dette er en sjanse til å vise at Norge står for demokrati, og at her tar vi ikke loven i egne hender. Vi er mer siviliserte enn det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er moralsk å sette skuddpremie på noen? Riiiight...

Det går vel heller på at de fordømmer handlingene hans såpass. Barn er "hellig", og alle veit at dersom man gjør noe mot barn, så havner man lavest på "rangstigen" i fengselet. Det var nå den moralen jeg tenkte på, og det synse jeg er en bra ting at selv de mest hardbarka forbryterne har.

Den kommentaren lurte jeg også litt på.

Jeg vil ikke at ABB skal dø, verken ved dødsstraff eller at noen dreper han. Det er totalt feil i mine ører at man skal bekjempe vold med vold. Det eneste jeg ønsker er at han skal råtne i fengsel resten av livet sitt.

Vi har ikke reell livstraff i Norge, så hvordan skal han råtne i fengsel resten av livet sitt da?

Jeg er nok litt merkelig anlagt der, for jeg vil heller at noen fikser det at han ikke kommer ut, enn at han får en ny sjanse her i livet. Ikke alle fortjener det i mine øyne, for neste gang kan han ha lært, og sørger for å gjøre enda større skade... Bomba i Oslo kunne gjort MYE større skade...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er moralsk å sette skuddpremie på noen? Riiiight...

Ja, vet du, det utsagnet reagerer jeg litt på også.

Når det er sagt, en massemorder som har drept dusinvis med unge, samfunnsengasjerte mennesker, har ingen stjerne i boka i et fengsel. Det finnes en rangstige bak murene, og her rangerer man på samme måte slik man gjør utenfor et fengsel også, sånn i grove trekk. Det hele gjenspeiler vårt eget samfunn i miniatyr, hvor sedelighetsforbrytelser er lite poppis, mens vinningsforbrytere står relativt høyt i kurs.

Det er for øvrig sikkert satt i gang tiltak om beskyttelse rundt ABB, for alle vet vel at denne mannen er nesten like utsatt for angrep bak murene som utenfor.

Edit:

Den kommentaren lurte jeg også litt på.

Jeg vil ikke at ABB skal dø, verken ved dødsstraff eller at noen dreper han. Det er totalt feil i mine ører at man skal bekjempe vold med vold. Det eneste jeg ønsker er at han skal råtne i fengsel resten av livet sitt.

Enig :) Selv om jeg neppe hadde blitt lei meg om noen hadde tatt ham av dage. Vel, som du sier, man blir ikke bedre mennesker av å bekjempe vold med vold. Hvis vi er så gode, snille og siviliserte vi nordmenn, så bør vi vel se at selv sånne grusomme handlinger ikke gir oss tillatelse til å myrde også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har ikke reell livstraff i Norge, så hvordan skal han råtne i fengsel resten av livet sitt da?

Fra Wikipedia:

"Forvaring er en av straffereaksjonene i det norske rettssystemet. Forvaring kan føre til fengsel livet ut, på grunn av at den opprinnelige dommen kan bli forlenget et uavgrenset antall ganger. Lovbrytere som av en rett anses som tilregnelige, kan bli dømt til forvaring dersom det er stor fare for at lovbryteren kan komme til å gjenta forbrytelsen eller regnes som en fare for samfunnet. Personer som oppfattes utilregnelige i gjerningsøyeblikket kan ikke idømmes forvaring, men kan i stedet idømmes tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg."

Det er nok veldig sannsynlig at han blir dømt til forvaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra Wikipedia:

"Forvaring er en av straffereaksjonene i det norske rettssystemet. Forvaring kan føre til fengsel livet ut, på grunn av at den opprinnelige dommen kan bli forlenget et uavgrenset antall ganger. Lovbrytere som av en rett anses som tilregnelige, kan bli dømt til forvaring dersom det er stor fare for at lovbryteren kan komme til å gjenta forbrytelsen eller regnes som en fare for samfunnet. Personer som oppfattes utilregnelige i gjerningsøyeblikket kan ikke idømmes forvaring, men kan i stedet idømmes tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg."

Det er nok veldig sannsynlig at han blir dømt til forvaring.

Tja. Det har vært diskutert litt om det, og flere som er litt belest innenfor jusen sier at han ikke kan fengles livet ut. Selv om han idømmes forvaring eller sikring. Og jeg trur nå på de fram til det er noen som klarer å sørge for at han ikke får gå fritt ute på gatene igjen. Han har sagt at han ville gjort det igjen om han fikk sjansen, og jeg vil ikke at han noen sinne skal få den sjansen igjen.

Er slettes ikke for dødsstraff og han fortjener ærlig talt ikke dø. Det han fortjener er å aldri kunne sove med begge øye lukket igjen...

Og det får han aldri nå som det kriminelle miljøet har vist hva de tenker om han...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...