Gå til innhold
Hundesonen.no

tester han grenser?


antonia

Recommended Posts

Skrevet

I dag når vi gikk tur, begynte Kaizer plutselig å knurre og bjeffe mot meg, nappet etter hendene mine og bet tak i båndet!

Han har såvidt startet dette før også, å da har jeg strammet inn båndet, sett mot skyene og spasert videre. Dette har tidligere funket, men ikke i dag! Venninna mi som gikk sammen med oss ble skikkeli skremt, det samme med andre mennesker som gikk forbi. Jeg for min del ble meget irritert og ganske oppgitt! Jeg prøvde først å ignorere og bare fortsette å gå, men det hele bare eskalerte og han begynte å hoppe på meg mens han nappet!

Hele greia endte med at jeg stoppet opp, tråkket på båndet og holdt han fast helt til han hadde roet seg ned. Dette måtte gjentas 5-6 ganger før vi kom hjem.

Men ja, en ubehagelig opplevelse!

Er det noen her som har råd eller tips til hvordan jeg skal håndtere slike situasjoner? er det endringer vi bør gjøre i hverdagen?

Kaizer er forøvrig en 3 år gammel boxer, som jeg fikk fra omplassering for litt over en mnd siden. Han er ikke alltid like flink å gå i bånd, og hopper når han hilser, har dette en sammenheng?

Mail er sendt til trondheim hundeskole, med tanke på kurs/atferdsterapi.

Skrevet

Dette kan være flere ting, men det bunner i "stress"

Kanskje det er lenge siden han fikk løpe og var utålmodig? Kan det være at akkurat denne veien han er vant til å gå før han møter hundevenner? Hadde han gått pent veldig lenge og trengte en utblåsning? Kanskje det er slik han alltid har gått i bånd før? (det tar tid før all forhenværende atferd dukker opp i omplasseringshunder)

Du taklet det iallefall riktig, stå på båndet til han gir seg eller bind han fast og ignorer ham. Ikke bli irritert/sint (lettere sagt enn gjort), han leser din sinnstemning og agerer mer pga det. Prøv å tenk tilbake, har det skjedd noe i det siste som kan ha bygget opp stress? Det kan like gjerne være mange positive ting som negative ting.

Skrevet

Dette kan være flere ting, men det bunner i "stress"

Kanskje det er lenge siden han fikk løpe og var utålmodig? Kan det være at akkurat denne veien han er vant til å gå før han møter hundevenner? Hadde han gått pent veldig lenge og trengte en utblåsning? Kanskje det er slik han alltid har gått i bånd før? (det tar tid før all forhenværende atferd dukker opp i omplasseringshunder)

Du taklet det iallefall riktig, stå på båndet til han gir seg eller bind han fast og ignorer ham. Ikke bli irritert/sint (lettere sagt enn gjort), han leser din sinnstemning og agerer mer pga det. Prøv å tenk tilbake, har det skjedd noe i det siste som kan ha bygget opp stress? Det kan like gjerne være mange positive ting som negative ting.

Der sier du noe, de har sperret av barnehagen hvor vi pleide å slippe han og hundevennene for lek.. Med andre ord han det ikke blitt noe særlig fart og spenning siste to ukene.. gikk på en vei han aldri han fått hilse på hunder før, og det var første lufteturen etter jobb. Godt å høre du mener jeg taklet det riktig! Selv om jeg blir sint, er jeg fortsatt helt rolig, og prøver å heller se for meg hvordan jeg vil han skal oppføre seg, for å roe meg selv:p

For å se det "positive" i hendelsen, så har jeg nå fått oppleve han i en slik situasjon, og det hele skjedde heldigvis på et sted med ikke så mye mennesker.

Skrevet

Ikke uvanlig det du opplever der. Du harikke hatt han så lenge og det tar litt tid før han er blitt ordentlig husvarm. Slik oppførsel er som regel alltid stress i en eller annen form. Han vil noe annet enn du, han blir frustrert og girer seg opp. Du løste det på en helt grei måte.

Men husk at en voksen hanboxer trenger en god del stimuli, både mentalt og fysisk. Om han får passe mengder av begge greier vil han være rolig inne og antagelig ikke ha slike tulltak ute.

Skrevet

Synes du taklet dette riktig :) Om du tror det kan ha en sammenheng med energinivå og det at du ikke har noen plass og slippe han så kanskje du kunne hadt på han en trekksele og syklet en runde hvor han får trekke og løpe det han vil/orker innimellom? :)

Skrevet

Inne er han en engel! han er så rolig at man nesten glemmer at det er en hund i hus:p

Er nok stress som følge av oppsamling av energi, da han ikke har fått løpt/rast fra seg på litt over en uke! Må må må finne et nytt sted han kan "slippes" med langline..

Holder på å lære han å sykle og jogge og ettersom han tror fart betyr "nå skal vi leke", er det vanskelig å få utløpt energien hans ved sykling! foreløbig har vi ikke klart å sykle en meter en gang.. så nå trener vi gå pent, mens jeg triller sykkelen;)

Blir en tur på zoobutikken på oss på mandag for å kjøpe kløv, så han får jobbet litt mer på en rolig dag :)

Var nettop ute med han en liten time(da har vi gått 3 timer tilsammen i dag), å da oppførte han seg som den engelen han pleier å være:)

Skrevet

Og - litt oppgitt - må jeg si at dette er det som skjer når folk ikke vet hvilken hund de anskaffer seg!

Den adferden du beskriver er typisk for rasen! Og det er IKKE knurring! Boxere lager en liksomknurring når de leker, det er endel av språket deres! I tillegg elsker de å bite i ting...

Det du har, er en litt understimulert boxer, som starter lek med deg, fordi han kjeder seg! Gi ham flere utfordringer; det er en bruksrase du har anskaffet deg! Og et skarpt "NEI" pleier å være nok til å avslutte adferden, de er ganske myke for stemmebruk...

Jeg har masse videoer av min egen boxer (og tidligere boxer) i samme type lek! Han gjør det samme i lek med andre hunder, og hunder som han treffer første gang, skjønner ikke alltid språket, men etter 5 min leker de greit...

Angående sykling, så pleier de å ha en greie med at de "jakter" på pedaler og hjul, men mine har vært tilvendt sykkelen på 5-10 min... Boxere er valp hele livet, og de mener selv at 90 % av tiden de lever er deres leketid :D

Jeg ville personlig ha introdusert spor for ham; det er en aktivitet de blir sliten i hodet av! Kombinasjonen spor og lydighet, samt at han får løpt/svømt hver dag, gir deg en garantert rolig og avbalansert hund! Lykke til! Og spør gjerne om mer!

Forresten; å ignorere adferden hjelper ikke, han gjør det for å aktivisere deg, og jo mer passiv du er, jo mer vil han se behovet av å aktivisere deg...

Skrevet

Og - litt oppgitt - må jeg si at dette er det som skjer når folk ikke vet hvilken hund de anskaffer seg!

Den adferden du beskriver er typisk for rasen! Og det er IKKE knurring! Boxere lager en liksomknurring når de leker, det er endel av språket deres! I tillegg elsker de å bite i ting...

Det du har, er en litt understimulert boxer, som starter lek med deg, fordi han kjeder seg! Gi ham flere utfordringer; det er en bruksrase du har anskaffet deg! Og et skarpt "NEI" pleier å være nok til å avslutte adferden, de er ganske myke for stemmebruk...

Jeg har masse videoer av min egen boxer (og tidligere boxer) i samme type lek! Han gjør det samme i lek med andre hunder, og hunder som han treffer første gang, skjønner ikke alltid språket, men etter 5 min leker de greit...

Angående sykling, så pleier de å ha en greie med at de "jakter" på pedaler og hjul, men mine har vært tilvendt sykkelen på 5-10 min... Boxere er valp hele livet, og de mener selv at 90 % av tiden de lever er deres leketid :D

Jeg ville personlig ha introdusert spor for ham; det er en aktivitet de blir sliten i hodet av! Kombinasjonen spor og lydighet, samt at han får løpt/svømt hver dag, gir deg en garantert rolig og avbalansert hund! Lykke til! Og spør gjerne om mer!

Forresten; å ignorere adferden hjelper ikke, han gjør det for å aktivisere deg, og jo mer passiv du er, jo mer vil han se behovet av å aktivisere deg...

Må bare få sagt at han er en omplasseringshund som jeg fikk for en mnd siden, han er tre år gammel, og har dessverre ikke fått oppdragelse(sett bort fra at han er husren og kan å være alene hjemme). Var klar over hva jeg gikk til, og tok ikke knurringen og oppførselen som en aggressiv atferd, men var usikker på hvordan jeg skulle håndtere oppførselen; da han skremte vettet av folk som var rundt oss. Vi har trent litt "spor" ved å gjemme godbiter/leker, og dette viser han stor interesse for, så sporing blir det nok når hverdagslydigheten sitter:)

Å la han få løpe fra seg prøver jeg fortsatt å finne en løsning på; her er ingen plasser å "slippe" han på, og her er heller ingen hundepark:( syklingen er et kapittel for seg selv, men ser så smått fremskritt;) driver nå å trener han til å kunne jogge sammen med meg, og har store fremskritt her, men fortsatt en lang vei å gå!

Men om du har tips og triks til hvordan jeg kan aktivisere gutten både mentalt/fysisk, så tar jeg gjerne i mot en PM! Man kan lese så mye man vil, men førstehåndserfaring er jo alltid bedre:)

Skrevet

Må bare få sagt at han er en omplasseringshund som jeg fikk for en mnd siden, han er tre år gammel, og har dessverre ikke fått oppdragelse(sett bort fra at han er husren og kan å være alene hjemme). Var klar over hva jeg gikk til, og tok ikke knurringen og oppførselen som en aggressiv atferd, men var usikker på hvordan jeg skulle håndtere oppførselen; da han skremte vettet av folk som var rundt oss. Vi har trent litt "spor" ved å gjemme godbiter/leker, og dette viser han stor interesse for, så sporing blir det nok når hverdagslydigheten sitter:)

Å la han få løpe fra seg prøver jeg fortsatt å finne en løsning på; her er ingen plasser å "slippe" han på, og her er heller ingen hundepark:( syklingen er et kapittel for seg selv, men ser så smått fremskritt;) driver nå å trener han til å kunne jogge sammen med meg, og har store fremskritt her, men fortsatt en lang vei å gå!

Men om du har tips og triks til hvordan jeg kan aktivisere gutten både mentalt/fysisk, så tar jeg gjerne i mot en PM! Man kan lese så mye man vil, men førstehåndserfaring er jo alltid bedre:)

Skal svare deg i morgen; nå er det kveld her :D

Det var ikke ment som kritikk, men du har fått deg en typisk boxer, og de er veldig orale av seg :D

Ble egentlig mest irritert over de velmenende innleggene som omtaler det som stressadferd; det er et rasetrekk! På samme måte som en BC ikke er stresset fordi den vil gjete sauer...

Skrevet

Skal svare deg i morgen; nå er det kveld her :D

Det var ikke ment som kritikk, men du har fått deg en typisk boxer, og de er veldig orale av seg :D

Ble egentlig mest irritert over de velmenende innleggene som omtaler det som stressadferd; det er et rasetrekk! På samme måte som en BC ikke er stresset fordi den vil gjete sauer...

Et rasetrekk å være så høye i stress på tur?????? Åneidu! Kjenner flere boxere jeg, og alle har vist slik atferd når de er stresset, ikke når de er rolige. Stress er ikke automatisk et negativt ord når det gjelder atferd. Og ja, endel BC stresser når de vil gjete, men ikke får lov. Samme som boxeren her, den stresser når den ikke får lov å leke/løpe/hva den nå ønsker.

Tom min rolige, dryge, snilleting stresser hun, når hun vil ha i godbiten sin, selv om det bare vises gjennom pesing og en ekstra trang til å sitte på fang.

Skrevet

Man kan kalle det hva man vil forsåvidt, stress, frustrasjon, understimulering etc. Poenget er å gi hunden stimuli slik at han blir fornøyd i hverdagen. Og ja, enig med Trulte at enkelte boxere som ikke har lært grensesetting gjerne har slik atferd som dette. De har lært at de oppnår noe med den bitingen i båndet, hopper opp osv.

Ordet "Nei" i seg selv vil ofte ikke være nok for å få slutt på atferden. Når hunden starter disse raptusene er det helt greit å binde han, forlate han for et øyeblikk. Eller på annen måte få vist han at han ikke oppnår noe som helst ved den oppførselen.

Skrevet

Et rasetrekk å være så høye i stress på tur?????? Åneidu! Kjenner flere boxere jeg, og alle har vist slik atferd når de er stresset, ikke når de er rolige. Stress er ikke automatisk et negativt ord når det gjelder atferd. Og ja, endel BC stresser når de vil gjete, men ikke får lov. Samme som boxeren her, den stresser når den ikke får lov å leke/løpe/hva den nå ønsker.

Tom min rolige, dryge, snilleting stresser hun, når hun vil ha i godbiten sin, selv om det bare vises gjennom pesing og en ekstra trang til å sitte på fang.

Hvis du LESER innlegget mitt, så sier jeg at det IKKE er stress! ALLE boxere jeg har vært borti, aktiviserer seg selv med å "bite" i hender/bånd...de har ekstremt lett for å kjede seg.... Mulig vi ikke definerer ordet stress på samme måte, men en hund som leker, kaller jeg ikke stresset, den kaller jeg aktiv!

En BC som gjeter (ikke nektes å gjete) er aktiv, men ikke stresset - etter min definisjon...

Min egen boxer er EKSTREMT rolig (trenes mye), men jeg kan få frem den adferden som TS beskriver på under 5 sekund...og det tar meg kortere tid å få den bort igjen...

Beste belønningen man kan gi en boxer er "kamp" (les:drakamp)

Skrevet

Man kan kalle det hva man vil forsåvidt, stress, frustrasjon, understimulering etc. Poenget er å gi hunden stimuli slik at han blir fornøyd i hverdagen. Og ja, enig med Trulte at enkelte boxere som ikke har lært grensesetting gjerne har slik atferd som dette. De har lært at de oppnår noe med den bitingen i båndet, hopper opp osv.

Ordet "Nei" i seg selv vil ofte ikke være nok for å få slutt på atferden. Når hunden starter disse raptusene er det helt greit å binde han, forlate han for et øyeblikk. Eller på annen måte få vist han at han ikke oppnår noe som helst ved den oppførselen.

Dette er ikke en adferd man bare finner hos boxere som er understimulerte og ikke har lært grensesetting...

Om ikke et nei virker, så er det greit å binde hunden, om man ikke ønsker den type oppførsel - for min egen del, fremelsker jeg den adferden, fordi den brukes som belønning under trening (da på kommando, vel og merke)

Skrevet

Jeg tror beviset for at hunden ikke ville deg vondt med dette, sitter du med selv. Du har ingen sår, og du blør ikke.

Tror du ikke at hadde hunden virkelig vært sint og ment å skade deg, hadde du sittet med sår nå...? Kun lekebiting gir ingen sår.

Skrevet

Jeg tror beviset for at hunden ikke ville deg vondt med dette, sitter du med selv. Du har ingen sår, og du blør ikke.

Tror du ikke at hadde hunden virkelig vært sint og ment å skade deg, hadde du sittet med sår nå...? Kun lekebiting gir ingen sår.

nei nei nei, jeg tok det ikke som aggressivitet! Skjønte med en gang at dette var pøbleri, og tok meg ikke engang bryet med å trekke til med hendene:p eneste jeg ble full av var sløgg!

Problemet her var at jeg ikke fikk stanset oppførselen med ignorering, og lurte på hva i all verden han forsøkte å oppnå med dette.

Det er ikke en oppførsel jeg nødvendigvis vil fjerne, men jeg ønsker å kunne kontrollere den!

Til Trulte70: Jeg prøvde selvfølgelig å si nei før jeg gjorde noe annet;) Men dette er en gutt som er vant til å få gjøre som han vil, og ikke kan grensesetting! Et nei, betyr ingenting for han når vi befinner oss utendørs. Det har tatt meg en mnd bare å lære han å reagere på navnet sitt både inne om ute! Han har hatt to hjem før, der jeg ikke vet noe om det første hjemmet(hvor han bodde til han var 2år). Men gutten aner ikke hvordan han leker med mennesker.. Inviterer jeg til drakamp, slipper han bare! Kaster jeg en pinne, reagerer han ikke. Kaster jeg en ball, løper han bort til ballen og legger seg ned å biter i den, han vil heller ikke bytte til noe bedre! I hjemmet han var før han kom til meg, måtte de trene han til å leke med andre hunder.. Han har myyye å lære, både sosialt og treningsmessig. Håper du skjønner at det ikke er lett å stoppe en slik oppførsel med et enkelt nei:)

Skrevet

nei nei nei, jeg tok det ikke som aggressivitet! Skjønte med en gang at dette var pøbleri, og tok meg ikke engang bryet med å trekke til med hendene:p eneste jeg ble full av var sløgg!

Problemet her var at jeg ikke fikk stanset oppførselen med ignorering, og lurte på hva i all verden han forsøkte å oppnå med dette.

Det er ikke en oppførsel jeg nødvendigvis vil fjerne, men jeg ønsker å kunne kontrollere den!

Til Trulte70: Jeg prøvde selvfølgelig å si nei før jeg gjorde noe annet;) Men dette er en gutt som er vant til å få gjøre som han vil, og ikke kan grensesetting! Et nei, betyr ingenting for han når vi befinner oss utendørs. Det har tatt meg en mnd bare å lære han å reagere på navnet sitt både inne om ute! Han har hatt to hjem før, der jeg ikke vet noe om det første hjemmet(hvor han bodde til han var 2år). Men gutten aner ikke hvordan han leker med mennesker.. Inviterer jeg til drakamp, slipper han bare! Kaster jeg en pinne, reagerer han ikke. Kaster jeg en ball, løper han bort til ballen og legger seg ned å biter i den, han vil heller ikke bytte til noe bedre! I hjemmet han var før han kom til meg, måtte de trene han til å leke med andre hunder.. Han har myyye å lære, både sosialt og treningsmessig. Håper du skjønner at det ikke er lett å stoppe en slik oppførsel med et enkelt nei:)

Prøv å legge inn en annen kommando som han allerede kan, f.eks. SITT. Klikk og belønn hvis han responderer.

Jeg er enig med deg; du må kunne kontrollere leken (dvs det er DU som bestemmer når, hvor og hvor lenge...)

Det som er viktig å huske med boxer, er at hvis du gir dem motstand (dvs tar i dem fysisk når de allerede er "oppskrudd"), så legger de vanligvis inn et ekstra gir...og den kampen ønsker du ikke, med mindre du er sikker på å vinne...

Det er normalt lite jaktlyst i boxere, men de passer godt på tingene sine, og vokter gjerne yndlingslekene...

Når du har drakamp, så bruk en lang fille eller ha tau i, ikke press ham med blikket, legg deg gjerne ned og dra til han er sikker på seg selv...la ham vinne fillen innimellom og tilby en ny i bytte... Jeg bruker gjerne fleecepledd fra Kid til 20 kroner, som jeg strimler opp og fletter i tykke fletter på ca 1 meter..billige og holdbare leker!

Husk at boxeren har et eget humor-gen! :D

Skrevet

etter å ha blitt tipset om å lage en lang drakamp-leke, og invitere til lek, tror jeg faktisk problemet er løst!

Etter en del trening på at han kan få holde fast i leken selv om jeg også holder tak i den, så begynte vi å leke litt "røffere". Da kom atferden han viste på overnevnte tur frem for fullt, og vi startet treningen med at han skal avbryte når jeg sier STOPP!

Og det VIRKET:D

Samma hvor giret han er, så stopper han om jeg sier stopp, og slipper om jeg sier slipp:)

Bare jeg leter frem draleka, blir han så glad at han logrer med hele seg og ser ut som han ikke vet hvor han skal gjøre av seg!

HURRAHURRAHURRA:D

At han nå har skjønt betydningen av stopp når han girer seg opp, har vi også tatt giraffsteg når det gjelder joggingen! :D

Skrevet

etter å ha blitt tipset om å lage en lang drakamp-leke, og invitere til lek, tror jeg faktisk problemet er løst!

Etter en del trening på at han kan få holde fast i leken selv om jeg også holder tak i den, så begynte vi å leke litt "røffere". Da kom atferden han viste på overnevnte tur frem for fullt, og vi startet treningen med at han skal avbryte når jeg sier STOPP!

Og det VIRKET:D

Samma hvor giret han er, så stopper han om jeg sier stopp, og slipper om jeg sier slipp:)

Bare jeg leter frem draleka, blir han så glad at han logrer med hele seg og ser ut som han ikke vet hvor han skal gjøre av seg!

HURRAHURRAHURRA:D

At han nå har skjønt betydningen av stopp når han girer seg opp, har vi også tatt giraffsteg når det gjelder joggingen! :D

Godt jobbet! Gratulerer med "ny" hund :D Snart freser dere rundt med sykkel også ;)

Skrevet

Så godt! Vil bare komme med et litt skummelt innspill. Jeg tok over en hund med samme oppførsel, bare at han var hakket verre (han bet hull, hadde 0 bitehemning), jeg valgte å legge en egen kommando på å avbryte atferden (brukte "kutt) og en på å starte den opp (brukte kroppsspråk). Senere brukte jeg den type lek (for det er bare lek) som belønning. Jeg syntes det var helt fantastisk å ha en hund jeg kunne belønne i så stor grad. Det ble jackpoten hans, å leke med meg var selvfølgelig kulere enn kong etc... Utrolig kjekt når hunden plutselig gjør noe helt fantastisk og du ikke har biffen han fortjener liksom *ler* Problemet er at da må du virkelig vite hva du gjør, og du må kunne stoppe han selv i lek med andre. Du aner ikke hvor mange som vil brytekampe med en sånn hund når de skal tøffe seg litt, for så å bli litt nervøse.

Som sagt, ikke sikkert det er lurt for deg, spørs hvor mye kontroll du får på han, men for meg var det gull verdt som belønning.

Skrevet

Ingen tips til dette annet enn at Trulte kommer med mye lurt.

Jeg hadde kurs med bare boxere en gang, åh herregud, som jeg rev meg i håret. Jeg hadde fra 6 mnd og opp til 5 år. De var noen fordømte klovner hele gjengen og det var ett under om de klarte å holde seg på bakken i 20 minutter av gangen. Innmari søte altså, men jeg kjente jeg ble smågal av dem *ler* Når man har 6 boxere som har litt liten selvkontroll på kurs, blir det ikke mye lp-kurs, men mer selvkontrolls kurs hihi. Var ikke alle som var fornøyde med det, men blir ikke lp-hunder som ikke klarer å holde fire bein i bakken uten å snakke om det i 4 minutter. Så da vet du, at det er ikke bare du eller han som gjør noe galt. Han er bare en boxer rett og slett, en liten sak på 3 år som ikke har fått oppdragelse og nå begynner å bli varm i trøya og viser deg litt hvorfor han ble omplassert :P

Skrevet

Boxere ER klovner! De er "valp" (i hodet) hele livet, og tror at hele verden er deres private lekeplass! :D

MEN; om man klarer å styre denne intensiteten deres inn på rett spor, så ender man opp med en fantastisk hund, en hund som gjør hva det skulle være for å glede eieren og som dør av glede for en ørliten drakamp...

En boxer vil kanskje aldri gå like pent som en schæfer eller malle i lydighet, men det finnes ikke den dommer i verden som ikke blir sjarmert av arbeidsgleden og humøret deres!!

Når jeg gikk ferdselprøven, og dommeren skulle sjekke gemyttet til hunden, rullet han seg liksågodt over på rygg, så hun kunne klø ham på magen :D

Skrevet

Litt på siden: men Boxere er så fantastiske hunder! Har alltid elsket de, siden jeg hadde en "bestevenn" som var Boxer som liten. Makan til hunder! Hun pleide å hoppe ned fra verandaen sin (det var høyt!)og følge meg til bussen hver morgen. Utrolig smarte hunder, bare man får - som Trulte sier - kanalisert det litt. Også så vakre. En veltrent Boxer er et syn for guder. Gratulerer med en flott rase!

Skrevet

Liker boxere. Morsomt å lese slike tråder som dette (når rådene fungerer, og det går bra, selvsagt). Liker hunder med humor og personlighet (men selvsagt, må ikke være klovner for å ha personlighet, er kjekt med dønn rolige hunder med karakter også). Er tre boxere i gaten vår, men ingen av de er spesielt glade i Hermesgutt. De vi har truffet andre steder har han derimot lekt veldig bra med :)

Skrevet

Så flott at løsningen har funket! :D Kjenner meg igjen i mye av det Trulte skriver, da det var egentlig boxer vi hadde falt for :ahappy: Vi besøkte to oppdrettere, og konkluderte med at boxer kanskje ble litt for tøff for oss som førstegangshund. Vet ikke om tøff blir det rette ordet, men vi er kanskje mer redde for å ødelegge hunden, for å misforstå den på en måte :rolleyes2: Men de er herlige skapninger, og håper det blir boxer en gang i fremtiden ihvertfall :wub:

Skrevet

Og enda mer OT; Nye valpen min er 4 uker nå, og det nærmer seg henting, så det blir SPAMMING med valpebilder av boxer fremover :D Og så vil jeg tipse om at hvis noen er ute etter gode brukslinjer, så har kennel Enchanter's kull nå (er dog usikker på om det fremdeles er noen ledige) ;)

Den jeg har nå; Dennis-1.jpg

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...