Gå til innhold
Hundesonen.no

Går du i skogen i mørket?


Kaja

Recommended Posts

Nei, jeg går ikke i skogen når det er mørkt som eneste menneske :lol: Ikke går jeg på utedass aleine heller hvis det er mørkt.

Samme her :icon_redface: Jeg går ikke i skogen alene i mørket og får smått angst bare ved tanken. Irriterende på den tiden av året hvor jeg ikke rekker å komme meg i skogen før det blir mørkt, men den tida varer heldigvis ikke så lenge. Om jeg starter når det er lyst kan jeg gå en stund mens det mørkner litt, men passer på å ikke gå lenger enn at jeg vet å finne vei med gatelys før det blir helt mørkt. Tørr ikke være i lysløyper med lys heller jeg når det er masse skog rundt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt redd, jeg er det... Men jeg velger å tro (håpe!) at ingen tør å prøve seg på meg der jeg vandrer med min store "skumle" schæfer ved min side! :lol: Du er rimelig dum dersom du prøver deg :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt det ikke bare er meg. JEg tenker jeg prøver hodelykt med rødt lys (høres logisk ut i mitt hode) og begynner forsiktig med korte turer i skogen mens det er mørkt, og går heller i skumringen osv! Og ikke før jeg har Tesh her igjen! Cosmo ser liksom ikke så farlig ut :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå bor jeg på en gård som ligger litt øde uti skogen (bare 2km unna er det faktisk masse liv)så jeg har blitt vant med å ta med meg en lykt når jeg går ut i mørket, det er fordi jeg liker å se hvor jeg går.

Chicka har på seg rødt blinkelys så jeg her kontroll på hvor hun er, også tråkker vi avgårde.

Når det er bekmørkt så går jeg ikke bort til det området jeg vet hvor elgen liker å være på kvelden/natten og tidlig på høsten går jeg eller ikke i steinura hvor jeg vet huggormen kan være, ellers så spaserer vi overalt i mørket :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg er så naiv at, at å rusle ute i mørket, enten by eller skog gjer meg ingenting. Men no er eg vokst opp ein stad uten gatelys så om vinteren har eg vert nødt å rusle i mørket uansett.

Oddsen for at noko skal skje er så liten, at eg ikkje kaster vekk energi på viss om atte kanskje. Villdyr som kan skade meg eller bikkje er det dårlig med, har litt rådyr, og det er vel observert ei gaupe på andre siden av kommunen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg går når jeg har lyst til å gå tur i skogen så det har blitt noen turer i mørket også. Spesielt når det er fullmåne da er det fint da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man er mørkeredd bør man ikke ha med Ganzie :lol: hun ser spøkelser, tusser og troll overalt, hun :lol: Boffing og murring og vil gjerne løpe hjem, så har man for god fantasi *hostkennethhost* så kan man gjerne tro det er både bjørn og andre skumle ting der ute :lol:

Gleden av å ha litt sarte gjeterhunder - hvis man ikke ER redd mørket, så blir man det i hvertfall! :lol:

(Mine synes det å være ute på plenen hjemme er skummelt etter mørkrets frembrudd, liksom.. :icon_confused: )

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg synes ærlig talt det er langt skumlere å gå gatelangs på tettstedet jeg bor enn å gå en tur i skogen i mørten. Nå skal det sies at den skogen er ekstremt bevandret av bygdas innbyggere også så man er skjelden alene - men det ER skumlere å gå der man møter folk enn å gå der man kan gå alene uten forstyrrelser - så joda, jeg går gjerne i skogen i mørten :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går mye i skogen når det er mørkt (når man jobber så er det jo mørkt når man drar på jobb og når man kommer hjem fra jobb og skal hundene få løpe løse har man ikke noe valg).

- Går bare steder jeg er kjent

- Bruker vanlig hodelykt

- Har lys på bikkjene (enten halsbånd som lyser eller slik sykkellys koblet på båndet). Da ser jeg de og har kontrollen på hvor de er

- Har alltid med mobilen

- Må ikke starte å tenke på skumle ting og "høre" lyder

- Tenker som Siri: Det er tryggere i skogen enn i byen

- Andre folk som er ute på tur har også hodelykt så de ser du

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...