Gå til innhold
Hundesonen.no

Nå mååå jeg få hunden til å slutte å hoppe på folk!


Vrengt-polvott

Recommended Posts

Jeg jobber alltid mye med at hundene skal sitte når man hilser. Under opplæring bør man absolutt ha de i bånd. Si sitt til hunden hver gang du hilser på den og gi den evt en godbit. Når hunden hilser på andre kan du også si "sitt" og holde igjen hunden med båndet til den sitter. DA kan de "fremmede" hilse på hunden mens den sitter. Hvis hunden prøver å hoppe sier jeg, og/eller de som bli hoppet på, "Nei!" og gjentar beskjeden om at hunden skal sitte rolig. Når hunden sitter kan de få ros, kos og kanskje en godbit.

Jeg kommanderer altså min egen hund til å sitte i TILLEGG til at de fremmede sier sitt. Det er nemlig ikke alle jeg måter som gidder å trene hundene mine :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når folk på gaten spør ååååh kan jeg klappe hunden og løper bort før du har rukket å sagt nei og hunden din hopper i ansiktet på en liten jente og skremmer livskiten av henne og foreldrene blir kjempesure, så er ditt argument at den er bare hund? som da ikke kan oppføre seg.... ?

Om ei lita jente er så teit å komme bort såpass brått at jeg ikke får unngått hilsingen er det dumt for henne det.

Hundene mine omgås barn ganske mye, og de er veldig flinke med barn.

Pan hopper ikke opp når det er barn (det har han lært av seg selv å ikke gjøre), mens Aradia hopper rett på uansett hvor stort/lite mennesket er.

Foreldrene har en fordømt plikt til å passe på ungene sine, og da unngå at de går bort til hunder som helt tydelig ikke er der for å være kosebamser.

Amiga har lært at med alle barn sitter man, dette fordi jeg alltid har satt meg på huk og holder henne så hun ikke får hoppe. Jeg har 4 tantebarn og hun har fått god trening og hopper ikke på noen.

Jeg er onkel til 5 barn, begge hundene er godt trent i å ha det ålreit med ungene, det vil si at de hopper opp, slikker de i ansiktet, ruller rundt på rygg osv, alt for å kose seg sammen ungene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er faktisk enig at hvis man kaster seg over en hund uten å spørre først (en forbanna uting) så får man ta det som kommer. Og foreldre skal passe på barna sine og i hvertfall ikke bli sure hvis hunden hopper på barnet av glede.Ikke alle hunder liker å bli overfalt... De situasjonene jeg siktet til er selvfølgelig hvis folk spør først. Da er det vanlig å si: ja, men han kan hoppe, kanskje du bør sette deg på huk?" eller "ja, men han er liten enda, han kan valpebite litt" etc..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da ingen grunn til at jeg skal si fra om det.

Når folk bevisst søker kontakt med en hund må de regne med at kontakten gjengjeldes.

Uansett, jeg tror kanskje folk kan lære litt og jeg, kanskje de er mindre keen på å søke kontakt med hunder UTEN å spørre eieren etter å ha fått noen sølelabber oppover sine fine hvite klær.

Synes Pan har et godt poeng. Dessuten er det vel mye bedre at uforsiktige unger(eller voksne) Blir hoppet på og kun skremt av en snill, men hoppette hund og da kanskje lærer og spørre først, enn at de stikker fingra borti en agressiv/redd hund. Forøvrig så synes jeg det er helt greit at min hund hopper på meg så lenge han lar det være når jeg ikke vil, og da orker ikke jeg trene han på og ikke hoppe på fremmede i tilfelle det skulle komme noen springende uten å spørre først. Man kan da ikke slutte og kjøre bil heller sånn i tilfelle noen skulle springe ut i veien.. Makan til krav en hundeeier skal ha da.. Så lenge de ikke er sinte/farlige så får folk feie for egen dør, både de med hund og de uten..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
×
×
  • Opprett ny...