Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva betyr barnas navn for deg, både i ordboka og personlig


ida

Recommended Posts

Skrevet

Mine barn heter Camilla og Fredrik Alexander (nei, vi klarte ikke å bestemme oss for hvem av de vi syns var finest, så vi tok begge vi :P ).

Camilla betyr ifølge Wikipedia:

er et kvinnenavn dannet av det romerske familienavnet Camillus, som er hevdet å bety «altertjener» på latinsk, men navnet kan også være av etruskisk opprinnelse, da med ukjent betydning. Det finnes både mannlige og kvinnelige fornavn dannet av Camillus.

Kamila er også et arabisk kvinnenavn dannet av mannsnavnet Kamil som betyr «fullkommen».

Og hun er selvsagt fullkommen, selv om vi skriver det med C. Hun er neppe noen altertjener, mer en husnisse kanskje (hun er veldig flink til å hjelpe til hjemme her ;) ).. hehe

Vi pleier å tulle med at hun heter Camilla fordi jeg drakk mye kamille-te den siste uka jeg gikk med henne (jeg hadde kynnere fra søndag til torsdag, og kamille-te skal liksom sette i gang veer - det gjorde ikke det :getlost: ), men det er vel ikke noen spesiell grunn til at hun heter det egentlig, annet enn at vi syns at det var et fint navn.

Fredrik betyr (fortsatt i følge wikipedia):

er et mannsnavn av tysk opprinnelse, sammensatt av «fred» (fred, vern) og «rik» (mektig, hersker). Navnet er kjent i Norge siden 900-tallet. Navnet kommer opprinnelig fra Tyskland, selv om første ledd «fred» stammer fra det oldnordiske ordet «friðr» (fred), mens andre ledd «erik» kommer fra det olddanske ordet «Æinrikr» (enehersker). Frederik betyr derfor noe i retning av «Fredshersker».

mens Aleksander eller Alexander er et vanlig mannsnavn. Det stammer fra gresk: Αλέξανδρος (aleksandros) av αλέξις (aleksis); «beskyttelse, forsvar» og ανδρος (andros) «mann, menneske».

Så han burde være veldig opptatt av vern og forsvar, kanskje? :P Ikke noen spesiell grunn til at han heter som han gjør heller, vi bare syns det var fine navn, vi :) Men grunnen til at vi valgte veldig vanlige navn med internasjonal skrivemåte, er fordi at de har belgisk etternavn (som folk konsekvent uttaler på engelsk), så da passa det liksom ikke helt med trauste norske navn :)

Skrevet

Ask = (norrønt)tresorten Ask. Etter Norrøn Mytologi var Ask og Embla de første menneskene.

Nikolai = (gresk) seier/ seiers folk

Nikolai betyr ingenting for meg personlig, det er et slektsnavn hos barnefaren og passer med Ask.

Ask betyr mer for meg personlig, jeg ønsket å kalle han opp etter mannen som ble min stefar når jeg var 4 år og adopterte meg når jeg var 17. Selv om han og mamma nå er skilt er han soleklar på at han er like mye pappaen til storesøs og meg, som til lillesøs. En bra mann, og en fantastisk far og morfar. I tillegg ville jeg ha et norrønt navn siden Loke ( :icon_redface: ) og faren hans har det.

Edit: fant ut via google at det faktisk finnes en gutt til som heter Ask Nikolai. Født 2009. Og her trodde man at man var kreativ :blink:

Skrevet

Ja, hvorfor heter dine barn det de gjør og hva betyr disse navnene?

Du kan jo ikke lage sånn tråd uten å svare på ditt eget spørsmål!

Jeg vil vite :lol:

EDIT: Finner ut for deg, jeg.

Ane er en kortform av kvinnenavnene Anne eller Anna som er avledet av Hannah. Det kommer fra det hebraiske ordet for «gunst» eller «nåde», channah. Ane kan også være en kortform av Kristiane.

Står ikke at det betyr noe som helst! :lol:

Ingvild er en form av kvinnenavnet Yngvild, som er en sammensetning av gudenavnet «Yngve» som kommer fra det norrøne ordet ing som betyr «stamfar» eller «stammor», og hildr, som betyr «strid».

Og jeg heter... "Stammorstrid"? :ahappy:

Dyp du er, mor! :lol:

Skrevet

Du kan jo ikke lage sånn tråd uten å svare på ditt eget spørsmål!

Jeg vil vite :lol:

EDIT: Finner ut for deg, jeg.

Ane er en kortform av kvinnenavnene Anne eller Anna som er avledet av Hannah. Det kommer fra det hebraiske ordet for «gunst» eller «nåde», channah. Ane kan også være en kortform av Kristiane.

Står ikke at det betyr noe som helst! :lol:

Ingvild er en form av kvinnenavnet Yngvild, som er en sammensetning av gudenavnet «Yngve» som kommer fra det norrøne ordet ing som betyr «stamfar» eller «stammor», og hildr, som betyr «strid».

Og jeg heter... "Stammorstrid"? :ahappy:

Dyp du er, mor! :lol:

Haha, men altså:

Ane fikk navnet sitt ordi farren hennes og jeg ble endelig enige om et navn begge likte veldig godt. Da ble hun Ane og det var ikke tvil. Dessuten er det den første og de to siste bokstavene i mitt mellomnavn.

Du fikk navnet ditt fordi du er oppkalt etter snille søstra mi og Ane lagde et keramikkskilt med navnene våre på og det var veldig fint. Det knuste selvfølgelig nesten med èn gang, men da het du Ingvild, da :D

Skrevet

Jeg har jo ingen unger, men jeg kan jo dra frem hvorfor vi heter som vi heter vi kidsa til ho mor, samt min søster sine ungers navn :D

Torunn Johanne.

Torunn er ett Norrønt navn, det betyr "Elsket av Tor/Høyt elsket"

Johanne er en oppkalling etter min farmor, som heter Elisabet Johanna, Det betyr "nådig gud" Altså ikke en betydning mine foreldre "trakter etter" men de ville gjerne kalle opp. Min søster het Torunn Johanna, frem til hun ble døpt og presten skrev feil. Så da ble det Johanne istedenfor.

Så broderen:

Ingvar Andreas.

Enda ett Norrønt navn, Det betyr "Stridsmann/Høytættet kriger" Min bror var en kraftig plugg med MYE lyd, han gav seg ikke før han fikk viljen sin.

Andreas er oppkalling etter oldefar, det betyr "Mandig, Greske aner/eksotisk utseende" Passet bra til min bror som er kølsvart i håret og gylden i huden så si året rundt. Samt de fikk kalle opp :)

Så er det meg da..

Synnøve Irene

Synnøve er jo Norrønt det og.

Jeg het egentlig Thea Synnøve, men min kjære mor byttet navn på meg som 4 dager gammel da hun innså hvor populært Thea var (2 andre som het det som var født samme uke)

Synnøve betyr "Solgave" Jeg er oppkalt etter en av min far sine besteveninner som døde tidlig av sykdom hun fikk av en motorsykkelulykke. Min mor syns også det passet godt med Synnøve og Solgave betydningen siden jeg er født midt på vinteren, en kald og regnfull desemberdag.

Irene er oppkalling etter min bestemor som døde nylig, hun het Bjørg Irene. Irene betyr "Fred" og mine foreldre mente det passet godt til meg som liten, nå i senere tid hvor jeg er såkalt "voksen" er jeg noe usikker lengre ;)

Tar min søster sine tre ungers navn senere, må bare spise litt jordbær først

Skrevet

Markus kommer av Mars, krigsguden. Nå var ikke jeg ute etter å framelske en krigersk person, betydningen hadde ikke noe å si da jeg valgte navnet. Nå er det et vanlig navn, men det var det absolutt ikke i 77. Jeg husker at da moren min fikk vite at han skulle hete det, så svarte hun: Hva med Vidar da, det synes jeg er så fint! :lol:

Sara kommer vel av Tsar, den feminine formen betyr altså dronning, herskerinne. Da jeg var 25 ble jeg enslig, og satt altså der med en liten krigsgud og en herskerinne! I virkeligheten var (og er) begge to verdens flotteste og greieste barn! :wub:

Skrevet

Av mangel på barn , skriver jeg opp familienavnene - dvs mine søsken

Christian :Betydning: Kristen

Guttenavnet kommer fra det middelalderske latinske navnet Christiānus som betyr "kristen" eller "tilhenger av Kristus"

Camilla :Betydning: Tjenestegjør ved gudstjeneste/offertjener(inne)

Jentenavnet er en feminin form av det romerske slektsnavnet Camillus, som på latinsk betyr "den som tjener ved en gudstjeneste" eller "den som tjenestegjør ved en ofring".

Martin : Betydning: Guden Mars, krigersk

Forklaring: Guttenavnet kommer fra det romerske navnet Martinus, som er utledet fra Martis, som er genetivsformen av navnet på den romerske krigsguden Mars.

Marthe : Betydning: Husets frue

Forklaring: Jentenavnet er en variant av Marta, som er et arameisk navn som betyr "husets frue".

Til sist, megselv - eldste i søskenflokken

Therese ( Pauline ) Parantes fordi jeg har fjernet det i voksen alder.

Therese = Betydning: Sommer, den som høster, fra øya Thera

Forklaring: Jentenavnet er en variant av Teresa, som har en noe usikker betydning, men kan komme fra ett av de to greske ordene "theros" som betyr "sommer", eller "therezein" som betyr "å høste", eller det kan komme av den greske øya "Thera".

Pauline = Betydning: Liten, ydmyk

Forklaring: Jentenavnet er en variant av Pauline, som er en feminin form av det romerske slektsnavnet Paulinus, som er utledet av Paulus, som var et romersk familienavn, som betyr "liten" eller "ydmyk".

Skrevet

Jeg fikk Julie fordi foreldrene mine ville ha et navn som ikke var det mest populære (på den tiden), samt noe som fungerte internasjonalt :) Pappa prøvde i en periode å vinne mamma over med Sunniva, men de endte på Julie.

Skrevet

Datteren min heter Amalie Sofie.

Hun har to navn, siden jeg har vokst opp med kun ett, og alltid blitt kalt Stine B.. jeg ønsket at hun skulle få være seg uansett hvor mange Amalie der måtte finnes.

I tillegg så har hun de samme initialene som min mormor, en enestående dame!

Amalie er et kvinnenavn av tysk opprinnelse. Latinsk tysk kortform av gotiske navn med forleddet Amal, som betyr «virksom».

Sofie og Sophie er kvinnenavn dannet av det greske ordet sophía som betyr «visdom».

Og ellers så ble det amalie sofie fordi det er to navn jeg liker veldig godt.

Skrevet

Av mangel på egne navn tar jeg meg selv og lillesøstern's navn. :)

Jeg heter Astrid Cecilie.

Astrid etter både mormor, som heter Helga Astrid, og farmor, som het Astrid Margrete. Fritt klippet fra Wikipedia: "Astrid, kvinnenavn av norrøn opprinnelse. Den norrøne formen av navnet var Ástríðr. Navnet betyr «kjærlighetsfull», «skjønnhet» eller «hun som er elsket av gudene»." "Elsket av gudene" er den betydningen jeg selv alltid har hørt.

Cecilie har jeg etter morfar, som heter Theodor Cecil. Fritt klippet fra Wikipedia: "Cecilie er et kvinnenavn, fra Latin Caecilia, med betydelsen «veien for de blinde». Det har sin opprinnelse i det latinske ordet caecus som betyr blind."

Lillesøsteren min heter Tora Marie.

Tora etter morfar, som da heter Theodor Cecil, som over. Hun skulle egentlig hete Thea, men det ble Tora i stedet. Fritt klippet fra Wikipedia: "Tora er et kvinnenavn som sannsynligvis er dannet som en kortform av andre kvinnenavn på Tor-. Navneleddet Tor- er avledet av det norrøne gudenavnet Þórr (se Tor), med opprinnelse i ordet þunrar, «torden»."

Navnet Marie fikk hun fordi jeg av en eller annen grunn hardnakket påsto at hun het Maria, helt fra hun var født. (Da var jeg nesten 5 år gammel) Hun het nemlig Maria, hun! :lol: Så da ble det Marie som mellomnavn. Wikipedia sier at navnet betyr muligens "elsket", "vakker", "bitter" eller "opprørsk".

Så jah. :ahappy: Det var oss! Og det morsomste er jo at ETTER at lillesøsteren min var født og navngitt og minst et par år gammel, begynte mamma å slektsforske litt, og fant ut at hennes tippoldemor het Tora Astrid. :ahappy: Det var litt stilig, synes jeg. :ahappy:

Skrevet

Christina - "følger af kristus" - følger af forgivelse - følger af gud!

Jeg ble rørt da jeg fant dette ut, fordi jeg er, ja kristen og vi begge valgte dette navnet uten at jeg viste dets opprinnelse!

Skrevet

Jeg har ingen barn, men fordi behovet for å dele er så stort i denne tråden, forteller jeg hvorfor jeg heter Sandra:

Mamma var 19 da hun fødte meg sommeren 1980. Det hadde bodd en portugiser i Rælingen som hadde en datter som het Sandra, og mamma hadde aldri hørt noe så nydelig. :P Jeg var en Sandra helt fra hun visste hun var gravid, og hadde det kommet en gutt "hadde hun ikke skjønt noe". :D Det minna om Alexandra, og ikke minst het min ungarske oldefar Sandor. Jeg har alltid vært den eneste Sandraen "i verden", og møtte min første Sandra på Kalvøyafestivalen i 1996, og den neste på jobb i 2003.

Min søster heter Iris og den eldste fetteren Adrian, så vi var alltid det vandrende sirkuset på midten av 80-tallet når det kom til navn. :P

Skrevet

Da vil jeg oså fortelle om mitt navn. For mange år siden flyttet et ungt par med to små barn til Kreta fordi mannen hadde fått jobb på den nye Natobasen i Soudabukta ved Xania. Der bodde de i et par år, og hadde det fint med sine nye greske og norske venner. Det var lenge før turistene kom, så olivenlunder, appelsintrær og gjetere med tradisjonelle drakter, var ganske eksotisk og spennende. De blonde barna ble stadig klappet på hodet og beundret for sitt hvite hår og blå øyne. Nakne smårollinger på stranden var svært rart for grekerne, men jeg syns å huske å bli fortalt at de adopterte denne særnorske skikken :D Vel, den unge fruen ble gravid og da tiden for fødsel nærmet seg, skulle hun inn til Aten og føde. Det ble litt skummelt, så hun reiste hjem til mor på Lillestrøm og datter nummer to ble dermed født på Rikshospitalet i stedet. Det var jo litt kjedelig, så derfor fikk jeg altså mine navn fra Kreta i steden. Ida er det høyeste fjellet på Kreta og Ariadne er prinsessa med garnnøstet, fra gresk mytologi. Alle som har vært på Knossos, har fått med seg den historien. Mitt navn er derfor egentlig:Ίδη Αριάδνη, men det går jo ikke an her, så derfor heter jeg Ida Ariadne.

Skrevet

Sofie og Sophie er kvinnenavn dannet av det greske ordet sophía som betyr «visdom».

:yes:

Den håpefulle heter Sophia Mariè, Mariè er en franskversjon av navnet, som er en variant av Mary som kan bety star of the sea eller "beloved," "rebelliousness," "wished for child. Alt ettersom tydeligvis :lol:

Skrevet

Heljar i følge Wiki: "Heljar er et mannsnavn som stammer fra norrønt og betyr «den pene, mektige og sterke krigfører». Det var ansett som et meget navn pent og det var en stor ære å bli nanvgitt dette navnet."

Det har ingen stor personlig betydning for meg, jeg bare syntes det var fint og det var et av to navn som Marimannen ikke tvert avskrev med et "nei.". Jeg synes fortsatt det er et veldig fint navn, og det passer til ham. Jeg synes han er pen, og han har et veldig sterkt blikk. Han trenger ikke bli så krigersk da...

I etterpåklokskapens lys kan det hende at det er litt for sært og sjeldent, sånn for Heljars egen del. Jeg merker at folk ofte ikke helt får med seg hva han heter siden de fleste ikke har hørt navnet før, og selv om jeg ikke tar meg nær så virker det som folk synes det er litt pinlig.

Skrevet

Siden jeg giftet meg med en odelsgutt, og det har vært tradisjon siden gårdens opprinnelse at odelsgutten har et navn som starter på JO.... så måtte vi jo finne et slikt navn til vår førstefødte også :) ( at det var en gutt var jeg aldri i tvil om )

Han fikk derfor navnet Joakim:

Betydning: Herren har fastslått, Herren har oppreist

Forklaring: Guttenavnet er utledet av en sammentrekning av de hebraiske navnene Jehoiachin som betyr "Herren har fastslått", og Jehoiakim som betyr "Herren har oppreist".

Vår andre ble ei jente, og jeg ønsket at hennes navn skulle starte på A, siden Jon hadde fått Joakim etter seg. Jeg fant aldri et navn som sa ja til oss begge, men plutselig en dag dukket det opp en ny kunde på jobb, og hun het Aylin. Jeg susa hjem og mente at Ailin var et fint navn! Så da fikk hun navnet sitt da, så også det var klart før fødselen!

Etter mye leting fant jeg en side som hadde en formening om navnet Ailin:

Et jentenavn av irsk opprinnelse.

Betydning: irsk: lysende.

Annet om Ailin:

Betydning: Fugl, ukjent betydning

Forklaring: Jentenavnet er en variant av Aileen, som er en variant av Eileen, som er en engelsk form av Eibhlín, som sannsynligvis er en irsk form av det normanniske navnet Aveline, som er en gammel fransk kjæleform av Avila, som igjen er avledet av navnet Avis, som kommer fra den germanske stavelsen "av" med ukjent betydning. Imidlertid ble navnet Avis i middelalderen forbundet med det latinske ordet "avis" som betyr "fugl".

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...