Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva betyr sonen for deg?


ida

Recommended Posts

I et par tråder for ikke så lenge siden, har det kommet noen meldinger om at hundesonen har et "hurpe"rykte. Ikke vet jeg fra hvem eller hvor dette ryktet er kommet, jeg har heller aldri hørt det utenom i disse trådene. For å være ærlig, tror jeg ingen av de jeg kjenner som ikke selv er aktive på sonen, vet om dette nettsamfunnets eksistens.

Men jeg må innrømme at jeg blir litt lei meg, når folk slenger ut av seg sånt, uten egentlig å ha vært her lenge nok til å vite hva vi står for (både som individer og mer samlet).

For meg har sonen betydd mye både hundemessig og sosialt. Jeg har både ledd og banna, lært mye og kanskje bidratt til at andre har lært litt og ikke minst fått mange venner og bekjente både irl og her på nett (oppdaga i går at Nirm og jeg har 55 felles venner på facebook, men han har jeg da aldri møtt :icon_redface::D ).

I lange perioder har jeg slett ikke vært på sonen av ulike grunner, men når jeg dukker opp igjen, er det som jeg var her i går. Det er en liten verden i verden som jeg er veldig glad i.

Hvis Fibi vil, får vi nå også en sonenhund, noe vi aldri hadde vurdert, hvis det ikke var for sonentur til sonenfolk og sonenpress i vennlige former (eller massivt trøkk fra alle kanter, litt ettersom hvordan man ser det) :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke hørt noe om dette hurpete rykte egentlig, men jeg vanker ikke så mye på andre hundeforum heller (bortsett fra raseforumet)...

Ja hva betyr sonen tro... ganske mye egentlig, fordi jeg har lært så utrolig mye av å lese her inne, om raser, hundesport, trening, adferd etc etc. Og ikke minst er det så mange koselige, morsomme og interessante mennesker her inne, så hele pakken gjør hundesonen til det beste hundeforumet, etter min mening. Jeg har ikke møtt så mange i virkeligheten, men det er utrolig koselig på utstilling å se folk du "kjenner", og kan gå bort til, eller at noen stopper og spør om det er Casper jeg har der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sonen er gull verdt selv om det er mye her inne jeg irriterer meg over, også. :P Et godt eksempel er det siste året mitt her i Oslo, hvor jeg har savnet å ha hund og heller ikke hatt enorm omgangskrets fordi jeg ikke har tatt meg "bryet" med å bli kjent med mennesker jeg uansett ikke skal fortsette å studere med. I stedet har jeg blitt bedre kjent med mange soniser som jeg for ett år siden knapt hadde møtt engang. Ukentlige treninger og innimellom aktiviteter i helgene også. Kjempetrivelig er det! Og jeg setter veldig pris på å få være sammen med alle disse herlige hundene og menneskene som befinner seg blant nick på nettet. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sonen har betydd veldig mye for meg i perioder.

Da jeg ble medlem her var jeg... *telle tilbake*... 11? Noe slikt noe. På den tiden hadde jeg ikke så mye å stille opp med mot disse erfarne damene her inne. Egentlig var hele sonen-tingen litt skummel. Tenk om en av de skumle damene motsa meg? :P Nei, det var nok best å ikke si for mye. Men jeg lærte allikevel mye av å lese.

For å være ærlig vet jeg ikke hvem Fibi hadde vært i dag om det ikke var for sonen. Så mange som har støttet oss - og de som har kalt henne et håpløst prosjekt. Sistnevnte fikk oss til å jobbe desto hardere på veien mot et normalt hundeliv. Jeg elsker den hunden hun er i dag, så det må jeg få takke sonen-folket for! :flowers:

Vi har også fått noen gode venner her inne. En av våre nærmeste familievenner fant vi på sonen.

Som TS (min mor) nevnte, kan det nå se ut som om vi får oss en sonenhund, hvis Fibi er med på det. Om det blir slik, vil den jenta være det absolutt største sonen har gitt meg.

Så, kort sagt: Sonen har betydd veldig mye for meg de siste fem årene.

:heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt at forumet blir beskrevet som en intern gjeng som for det meste babler om utstilling og som ikke tåler nye folk med andre meninger..! :lol: Folk på Canis er jo mot Sonen og konkurrerer nesten..

For meg har forumet vært veldig ålright! Først følte jeg meg utafor fordi det ER en gjeng her som er tett knyttet opp mot hverandre og den som nekter for noe annet er teit! :whistle: Men etterhvert føler jeg meg mer med uansett og jeg ser hvor greie og tette folk her er med hverandre :wub: Og da liker man jo forumet automatisk fordi det er så mange snille, forståelsesfulle, morsomme, flinke, erfarne folk! :D Og jeg er glad for at jeg ble medlem her jeg!

Her får man svar på ALT man spør om også! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hender jeg lurer litt på hva slike fora gjør med folk og med samfunnet. Vi finner mye her som vi tidligere måtte streve litt for å finne irl. Tappes familien og vennekretsen for funksjoner, eller får vi bare noe i tillegg til det man hadde før?

Sonen betyr i alle fall mye for meg, både hundefaglig og sosialt. Jeg har lært veldig mye, fått utallige gode råd, ledd veldig mye, kost meg veldig mye, felt en og annen tåre og vært forbanna en gang eller to. Jeg har vært kjempebekymret for folk og hunder jeg aldri har møtt, hoppende kjempeglad på andres vegne, fått viktige påminnelser, vært kjempeimponert og bittelitt sjalu, blitt helt fortjent irettesatt, blitt ufortjent misforstått, fått klemmer og oppmuntringer når jeg har trengt det, vært irritert og lei meg. Og fått venner irl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, de siste som har klaget over at sonen er et hurpeforum kommer fra et forum som er mye "verre" enn sonen, så akkurat det tar jeg ikke spesielt tungt. :lol:

Glad i sonen jeg, har funnet noen av mine beste venner her inne, har to hunder fra sonenbrukere og den tredje fikk jeg hjelp til å velge oppdretter fra soniser. Klart, det er nok ikke enkelt å komme som nykommer på et forum hvor mange er såpass sammensveiset som mange her inne er, men vi viser jo gang på gang at selv om vi har mye i kjeften og kan være krasse som fy, så er det alltid noen som stiller opp og hjelper om noen trenger det. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg har hørt at forumet blir beskrevet som en intern gjeng som for det meste babler om utstilling og som ikke tåler nye folk med andre meninger..! :lol: Folk på Canis er jo mot Sonen og konkurrerer nesten..

:lol:

Litt morsomt det der ettersom det er endel "hardbarka" LP og Brukshundfolk her *fniser*

Akkurat det med utstilling tror jeg faktisk er pga det er ett sted vi "alle" samles, uansett hva man driver med. Det er en sosial greie her inne å treffes og si hei på utstilling land og strand rundt.

Så hva betyr sonen for meg? Det er ett sted jeg kan bable i det uendelige om det som engasjerer meg mest i livet akkurat nå. Og det virker ikke som noen blir drittlei, eller de bare overser det og nikker og smiler over babelet. *flirer*

Det er ett sted man kan snakke fra levra, eller velge å ikke gjøre det. Jeg liker at folk snakker fra levra, kanskje ikke akkurat når det blir gjort, men sakte men sikkert siger det inn.

Det er ett sted man kan dele sine sorger og gleder over sitt hundehold, og iblandt også andre ting.

Jeg har mange veldig gode venner her inne, og noen av de husker jeg ikke om sonen kom først eller de kom før sonen :lol:

Man kan bli forbanna på folk, slå de med fisk, ha noe å irritere seg over, noe å glede seg over, dele sine gleder, gi råd, få råd osv

Helt ærlig, uansett så dumt det høres ut, så er faktisk sonen endel av mitt sosialeliv og hverdag, om det nå er her på nettsamfunnet eller IRL. Mange sorger og gleder har blitt delt på dette forumet. :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sonen er et samfun i miniatyr og det i langt større grad enn noe annet forum jeg har vært på. Det er litt spesielt med tanke på at det er et forum for hund og ikke en spesifikk rase eller gren synes jeg (det nærmeste jeg har sett noe komme var et raseforum, og det falt fra hverandre i konflikt).

Her er det folk som dekker et stort spekter med et utall forskjellige raser og interesser, og alle hører liksom like mye hjemme, denne leirdelingen mellom grenene finnes ikke her i særlig grad.

Klikker er det jo noe av, men det virker som om de utgjøres av folk som befinner seg i geografisk nærhet av hverandre og de er jo ikke lukket. Det kan nok virke for nye eller utenforstående som at dette er lukkede gjenger, men det har ikke jeg inntrykket av.

Det er bare det at vi har en tendens til å bli kjent med hverandre irl også, og jeg tror vi behandler hverandre på skjermen mer som mennesker og mindre som bokstaver på en skjerm (sammenliknet med andre fora), muligens nettopp av den grunn. Soniser er jo ikke vanskelige å komme inn på, da hadde det jo ikke vært så mange som kjente hverandre her - men det at vi gjør det kan jo virke skummelt fra utsiden, hehe.

Sonen er også det forumet med mest kunnskap, erfaring, forståelse, vilje og evne til å hjelpe andre jeg har vært borti. For meg er det mye verdt at folk er praktiske og rett-frem, sidelange diskusjoner om læringsteorier har begrenset verdi for meg. Til tross for at noen synes å mene noe annet er det også det forumet med best debatteknikk jeg har vært borti, totalt sett. Stort sett er folk veldig flinke til å diskutere sak fremfor person og det er lite "vissvass".

Jeg har lært mye av sonisene gjennom årene og det har blitt en del av mitt sosiale liv både på skjermen og utenfor og jeg har fått gode venner her. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg betyr Sonen veldig, veldig mye. Her har jeg funnet mine beste venninner, om enn vi ikke har veldig tett kontakt akkurat per i dag, med forskjellig som skjer på hver våre kanter. Hunden jeg har i dag, Lundii, har jeg kun fordi Tøfflus her på Sonen tok meg med på valpebesøk. :whistle: Hadde ikke det skjedd, så hadde jeg nok ikke hatt Lundii i dag.

Jeg har lært veldig mye av å være her, innenfor både det ene og det andre emnet. Jeg har også kommet inn i litt hundemiljøer om ikke direkte gjennom Sonen, så har Sonen likevel ledet meg dit på et vis. Utstilling var ikke i mine tanker før jeg fant Sonen, og Lure Coursing hadde jeg vel ikke hørt om. Lydighet har jeg jo også lyst å prøve meg på. :ahappy:

Sonen er for meg på mange måter mitt sosiale nettverk per i dag, da jeg bor på et sted der det er vanskelig å bli kjent med folk fra "bygda", samt at jeg bor langt oppi en ås uten bil, og dermed med begrensede muligheter for å reise på diverse aktiviteter. Jeg sitter mest hjemme, jeg, egentlig. Når jeg ikke er ute med hunden, da. Eller jobber. Jeg treffer jo og snakker mye med folk gjennom jobben, men det er jo ikke som venner og gode hundediskusjoner. Jeg har fått flere venner gjennom Sonen enn gjennom "irl"-kontakt med fremmede folk i løpet av de siste 3 årene. :ahappy:

Ikke minst er det alltid morro å treffe en eller annen på utstilling, titte forsiktig bort, synes det er noe kjent med hund eller eier, spørre pent "Hei, er det der *hundens navn*?" evt. "Hei, er du *sonenbrukernavn*?", få bekreftende svar, for så å svare med: "Ja, hei, jeg er Nowisclee, fra Hundesonen altså!"! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sonen er et kjekt oppslagsverk syns jeg :)

sånn bortsett fra det så føler jeg meg en smule misslykka som hundeeier, kunnskapsløs og venneløs når jeg stikker innom her. Det er jo en ganske stor gjeng med veldig dyktige hundefolk her inne! Er her inne veldig mye faktisk, men nøyer meg med og lese hva alle andre skriver. Føler liksom ikke at jeg har noe smart og komme med i forhold til alle flinkingene her inne :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sonen er et kjekt oppslagsverk syns jeg :)

sånn bortsett fra det så føler jeg meg en smule misslykka som hundeeier, kunnskapsløs og venneløs når jeg stikker innom her. Det er jo en ganske stor gjeng med veldig dyktige hundefolk her inne! Er her inne veldig mye faktisk, men nøyer meg med og lese hva alle andre skriver. Føler liksom ikke at jeg har noe smart og komme med i forhold til alle flinkingene her inne :icon_redface:

Jeg synes ikke sonen handler bare om å utveksle kunnskap. Sonen er også et sted der man deler erfaringer, tanker og ikke minst opplevelser med det å ha hund. Mine hundekunnskaper er ikke så mye å skryte av, men jeg føler da at jeg kan være med å skravle hund likevel. :)

Dessuten snakker vi ikke bare om hund, vi snakker igrunnen om det aller meste, det vi har til felles er at vi elsker hunder, det ligger liksom i bakgrunnen uansett hva vi skravler om).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg skal hente valp om 14 dager, og nå ser det ut som tispen min får løpetid svært snart. Har noen erfaring med å få en ny valp inn i familien samtidig med at den voksne hunden får løpetid? Bør jeg be om å utsette henting av valpen?
    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...