Gå til innhold
Hundesonen.no

Fosterhjem for hund


L.M.

Recommended Posts

Hei :) Har nå sett en del på dette med å være fosterhjem for omplasseringshunder, hunder med syke eiere, o.l., med andre ord har jeg vurdert å melde meg inn som fosterhjem i Hundehjelpen avd. Vestfold :) Jeg er 17 år og pga. planlagte studier har jeg ikke mulighet å skaffe meg hund over lengre periode (altså ett hundeliv :P), så derfor tok jeg en titt på dette og synes det høres ut som et kjempefint alternativ til egen hund :) Sånn jeg ser det er dette en mulighet for aktivisering, jobbe med forskjellige hunder, lære mer om trening, adferd og skade- & sykdomsbehandling (som er bra da jeg vil bli veterinær :lol: ), pluss å få ha en eller annen skjønnhet i hus over kortere eller lengere tid :ahappy:

Men jeg lurer på om jeg er helt i fantasiland med disse tankene? :P Jeg har fôrhest som jeg passer 2 dager i uka + annenhver helg, har jeg som fosterhjem 'lov' å ta med fosterbikja i stallen? :S Er det noen her som har vært/er fosterhjem for denne typen organisasjoner? Hva er erfaringene deres med dette? Hva slags hunder fikk dere ('problemhunder'/store skader/uoppdragne)? Hvor lenge var 'normal' tidsperiode å passe hunden? Kan man ta inn flere hunder samtidig om de går overens? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som fosterhjem for hund så kan du fortelle om deg selv og hva du kan om hund, hva som passer deg og hva som ikke passer deg. Du kan stille krav selv om du stiller som frivillig. Arbeider man f.eks må man kunne si at man ikke kan ha en hund som har seperasjonsangst.

Som fosterhjem for hund så skal foreningen som omplasserer hunden dekke for og utgifter som måtte komme i forbindelse med at du passer hunden. Du får imidlertid ikke betalt for passe hunden. Vel, det kan være noen som gir en "belønning" av noe slag.

Tror ikke omplasseringsforeningene vil nekte deg å ha med hunden i stallen.

Men, du kan jo risikere å måtte ha hunden en stund da. Frem til det rette hjemmet dukker opp. For man vet aldri hvor lang tid det tar å finne det rette hjememt til en hund.

Det er jo supert at du vil stille opp som fosterhjem/krisehjem for en hund i vente på at den får et fast hjem da :-) Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som fosterhjem for hund så kan du fortelle om deg selv og hva du kan om hund, hva som passer deg og hva som ikke passer deg. Du kan stille krav selv om du stiller som frivillig. Arbeider man f.eks må man kunne si at man ikke kan ha en hund som har seperasjonsangst.

Som fosterhjem for hund så skal foreningen som omplasserer hunden dekke for og utgifter som måtte komme i forbindelse med at du passer hunden. Du får imidlertid ikke betalt for passe hunden. Vel, det kan være noen som gir en "belønning" av noe slag.

Tror ikke omplasseringsforeningene vil nekte deg å ha med hunden i stallen.

Men, du kan jo risikere å måtte ha hunden en stund da. Frem til det rette hjemmet dukker opp. For man vet aldri hvor lang tid det tar å finne det rette hjememt til en hund.

Det er jo supert at du vil stille opp som fosterhjem/krisehjem for en hund i vente på at den får et fast hjem da :-) Lykke til.

Tusen takk for svar :D Ja, Hundehjelpen betaler alle utgifter på hunden :) Hund med seperasjonsangst kan nok ikke hunden jeg passer ha, da jeg går skole fra 07.30 til 15.00 i hverdagen :P Kjempefint om hunden får være med i stallen, så det er bra å høre de mest sannsynlig ikke nekter meg å ta den med :D Dette med hvor lenge jeg må ha hunden er det jeg er bekymra for... Om 2 år er jeg ferdig på vgs og skal forhåpentligvis videre til veterinærhøgskole (utlandet) og da har jeg jo ikke lenger mulighet til å passe hunden :S Kan jo forklare dette til organisasjonen så jeg kan gi tilbake hunden om den ikke blir omplassert innen jeg skal på høgskole.. Dette er jo kjempekjedelig da det "hemmer" meg litt som fosterhjem, eller hva tror du? :S

Ja, jeg synes det hadde vært kjempekult å kunne passe forskjellige hunder, og i tillegg se at dem kommer til gode, varige hjem :D:wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Du kan jo ta kontakt med dei og tilby å vere fosterheim/ferieheim for ein kortare periode i første omgang?

Eg er fosterheim sjølv for tida for hundehjelpen, og har ein hund her hos meg. "Min" hund har eg no hatt i ca to mnd, og mitt einaste krav til hundehjelpen var at det måtte vere ei tispe som gikk fint med min eigen hund. No fekk eg utlevert eit litt spesielt tilfelle, dei fleste hundane er ikkje i fosterheim så lenge.

Det burde ikkje vere noko problem å gi beskjed om kva type hund du kan ha, at den må kunne vere aleine heime f.eks, størrelse, aktivitetsnivå, maks tre mnd osb.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Du kan jo ta kontakt med dei og tilby å vere fosterheim/ferieheim for ein kortare periode i første omgang?

Eg er fosterheim sjølv for tida for hundehjelpen, og har ein hund her hos meg. "Min" hund har eg no hatt i ca to mnd, og mitt einaste krav til hundehjelpen var at det måtte vere ei tispe som gikk fint med min eigen hund. No fekk eg utlevert eit litt spesielt tilfelle, dei fleste hundane er ikkje i fosterheim så lenge.

Det burde ikkje vere noko problem å gi beskjed om kva type hund du kan ha, at den må kunne vere aleine heime f.eks, størrelse, aktivitetsnivå, maks tre mnd osb.

Lykke til!

Tusen takk for svar, dette var jo gode nyheter :D Aktivitetsnivå, størrelse, kjønn og sånne ting er helt det samme for meg, liker best store, aktive hunder, men som fosterhund er det ikke så nøye hva slags hund det er :) Det med seperasjonsangsten derimot må jeg nok si ifra om, og forklare situasjonen om skole og tid og sånt for dem :)Forresten, vet du om det er mulighet for å passe flere fosterhunder samtidig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
×
×
  • Opprett ny...