Gå til innhold
Hundesonen.no

Fosterhjem for hund


L.M.

Recommended Posts

Hei :) Har nå sett en del på dette med å være fosterhjem for omplasseringshunder, hunder med syke eiere, o.l., med andre ord har jeg vurdert å melde meg inn som fosterhjem i Hundehjelpen avd. Vestfold :) Jeg er 17 år og pga. planlagte studier har jeg ikke mulighet å skaffe meg hund over lengre periode (altså ett hundeliv :P), så derfor tok jeg en titt på dette og synes det høres ut som et kjempefint alternativ til egen hund :) Sånn jeg ser det er dette en mulighet for aktivisering, jobbe med forskjellige hunder, lære mer om trening, adferd og skade- & sykdomsbehandling (som er bra da jeg vil bli veterinær :lol: ), pluss å få ha en eller annen skjønnhet i hus over kortere eller lengere tid :ahappy:

Men jeg lurer på om jeg er helt i fantasiland med disse tankene? :P Jeg har fôrhest som jeg passer 2 dager i uka + annenhver helg, har jeg som fosterhjem 'lov' å ta med fosterbikja i stallen? :S Er det noen her som har vært/er fosterhjem for denne typen organisasjoner? Hva er erfaringene deres med dette? Hva slags hunder fikk dere ('problemhunder'/store skader/uoppdragne)? Hvor lenge var 'normal' tidsperiode å passe hunden? Kan man ta inn flere hunder samtidig om de går overens? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som fosterhjem for hund så kan du fortelle om deg selv og hva du kan om hund, hva som passer deg og hva som ikke passer deg. Du kan stille krav selv om du stiller som frivillig. Arbeider man f.eks må man kunne si at man ikke kan ha en hund som har seperasjonsangst.

Som fosterhjem for hund så skal foreningen som omplasserer hunden dekke for og utgifter som måtte komme i forbindelse med at du passer hunden. Du får imidlertid ikke betalt for passe hunden. Vel, det kan være noen som gir en "belønning" av noe slag.

Tror ikke omplasseringsforeningene vil nekte deg å ha med hunden i stallen.

Men, du kan jo risikere å måtte ha hunden en stund da. Frem til det rette hjemmet dukker opp. For man vet aldri hvor lang tid det tar å finne det rette hjememt til en hund.

Det er jo supert at du vil stille opp som fosterhjem/krisehjem for en hund i vente på at den får et fast hjem da :-) Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som fosterhjem for hund så kan du fortelle om deg selv og hva du kan om hund, hva som passer deg og hva som ikke passer deg. Du kan stille krav selv om du stiller som frivillig. Arbeider man f.eks må man kunne si at man ikke kan ha en hund som har seperasjonsangst.

Som fosterhjem for hund så skal foreningen som omplasserer hunden dekke for og utgifter som måtte komme i forbindelse med at du passer hunden. Du får imidlertid ikke betalt for passe hunden. Vel, det kan være noen som gir en "belønning" av noe slag.

Tror ikke omplasseringsforeningene vil nekte deg å ha med hunden i stallen.

Men, du kan jo risikere å måtte ha hunden en stund da. Frem til det rette hjemmet dukker opp. For man vet aldri hvor lang tid det tar å finne det rette hjememt til en hund.

Det er jo supert at du vil stille opp som fosterhjem/krisehjem for en hund i vente på at den får et fast hjem da :-) Lykke til.

Tusen takk for svar :D Ja, Hundehjelpen betaler alle utgifter på hunden :) Hund med seperasjonsangst kan nok ikke hunden jeg passer ha, da jeg går skole fra 07.30 til 15.00 i hverdagen :P Kjempefint om hunden får være med i stallen, så det er bra å høre de mest sannsynlig ikke nekter meg å ta den med :D Dette med hvor lenge jeg må ha hunden er det jeg er bekymra for... Om 2 år er jeg ferdig på vgs og skal forhåpentligvis videre til veterinærhøgskole (utlandet) og da har jeg jo ikke lenger mulighet til å passe hunden :S Kan jo forklare dette til organisasjonen så jeg kan gi tilbake hunden om den ikke blir omplassert innen jeg skal på høgskole.. Dette er jo kjempekjedelig da det "hemmer" meg litt som fosterhjem, eller hva tror du? :S

Ja, jeg synes det hadde vært kjempekult å kunne passe forskjellige hunder, og i tillegg se at dem kommer til gode, varige hjem :D:wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Du kan jo ta kontakt med dei og tilby å vere fosterheim/ferieheim for ein kortare periode i første omgang?

Eg er fosterheim sjølv for tida for hundehjelpen, og har ein hund her hos meg. "Min" hund har eg no hatt i ca to mnd, og mitt einaste krav til hundehjelpen var at det måtte vere ei tispe som gikk fint med min eigen hund. No fekk eg utlevert eit litt spesielt tilfelle, dei fleste hundane er ikkje i fosterheim så lenge.

Det burde ikkje vere noko problem å gi beskjed om kva type hund du kan ha, at den må kunne vere aleine heime f.eks, størrelse, aktivitetsnivå, maks tre mnd osb.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Du kan jo ta kontakt med dei og tilby å vere fosterheim/ferieheim for ein kortare periode i første omgang?

Eg er fosterheim sjølv for tida for hundehjelpen, og har ein hund her hos meg. "Min" hund har eg no hatt i ca to mnd, og mitt einaste krav til hundehjelpen var at det måtte vere ei tispe som gikk fint med min eigen hund. No fekk eg utlevert eit litt spesielt tilfelle, dei fleste hundane er ikkje i fosterheim så lenge.

Det burde ikkje vere noko problem å gi beskjed om kva type hund du kan ha, at den må kunne vere aleine heime f.eks, størrelse, aktivitetsnivå, maks tre mnd osb.

Lykke til!

Tusen takk for svar, dette var jo gode nyheter :D Aktivitetsnivå, størrelse, kjønn og sånne ting er helt det samme for meg, liker best store, aktive hunder, men som fosterhund er det ikke så nøye hva slags hund det er :) Det med seperasjonsangsten derimot må jeg nok si ifra om, og forklare situasjonen om skole og tid og sånt for dem :)Forresten, vet du om det er mulighet for å passe flere fosterhunder samtidig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...