Gå til innhold
Hundesonen.no

Reaskjon på insektsbitt?


Recommended Posts

Noen som har hatt hund med reaksjon på insteksbitt? Kan det bli såpass "alvorlig" at veterinæren må gjøre noe?

Chanti ble stukket på øret av noe på onsdagen. Mest sannsynlig av blinding, klegg, maur eller mygg. (siden det var det som var rundt oss på det tidspunktet) Hun fikk en reaskjon ved at øret fikk en hevelse, som en liten ballong med luft inni. kjentes ut som blæretang, hvis noen har kjent på det) Vi tenkte at dette var et stikk og det det ville gå over etterhvert. Men hevelsen har blitt større, og nå er nesten hele øret oppblåst :blink: det er tungt og sprengt, så jeg vurderer å ringe veterinæren imorgen.

Andre som har hatt hunder med slike reaskjoner? Dro dere til veterinær?

(tenker ikke på huggorm og slikt, men vanlige insekter)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fredrik fikk et stikk på nesen i fjor sommer og såg ut som en bullterrier i flere dager... Etter en uke såg han slik ut: DSC_0314.jpg

Ringte dyrlegen selv, og fikk beskjed om at jeg ikke trengte komme inn om ikke allmenntildstanden endret seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det?

Blødning inne i ørelappen (hematom). Kommer vel vanligvis av ørekløing?

Edit: Bildesøk på hematoma ear hos google gir en del bilder du kan sammenlikne med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo lenger du venter jo mer sprengt kan det bli, og det er mer sannsynlig at det blir en klump heller enn væske, hvilket betyr at det ikke kan fjernes med bare en nål.

Det er jo ikke direkte farlig (dog kan det tette øregangen), men greit å vite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

OM det er blodøre så er behandling umiddelbart viktig ellers øker sjansene for at øret blir deformert for alltid.

Det er VIKTIG at veterinæren VET hva h*n gjør - for om man ikke behandler blodøre korrekt så vil hunden få deformert øre, og blodøret kan lett komme tilbake.

Øret skal tømmes, deretter skal hulrommet fylles med kortison som sakte tas opp av kroppen - og så skal øret teipes stramt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som har hatt hund med reaksjon på insteksbitt? Kan det bli såpass "alvorlig" at veterinæren må gjøre noe?

Chanti ble stukket på øret av noe på onsdagen. Mest sannsynlig av blinding, klegg, maur eller mygg. (siden det var det som var rundt oss på det tidspunktet) Hun fikk en reaskjon ved at øret fikk en hevelse, som en liten ballong med luft inni. kjentes ut som blæretang, hvis noen har kjent på det) Vi tenkte at dette var et stikk og det det ville gå over etterhvert. Men hevelsen har blitt større, og nå er nesten hele øret oppblåst :blink: det er tungt og sprengt, så jeg vurderer å ringe veterinæren imorgen.

Andre som har hatt hunder med slike reaskjoner? Dro dere til veterinær?

(tenker ikke på huggorm og slikt, men vanlige insekter)

Ja, jeg drar rett til veterinær med Fibi når hun får stikk. Hun reagerer voldsomt og må få intravinøs behandling og overvåking. Nå er jo hun tydeligvis svært allergisk, men en hver hevelse som blir værre, istedenfor bedre, i løpet av et døgn, ville jeg nok fått sjekket ut. God bedring :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres ut som blodøre og bør tømmes raskest mulig. Det er godt mulig at øret vil bli litt klumpete i ettertid, noe som ikke vil forsvinne. Det er også ganske stor sjanse for at blodøre vil dukke opp igjen og det er heller ikke uvanlig at de må skjære vekk den delen av av øret.

Nå hørtes jeg veldig negativ ut ser jeg. Om dere får tømt øret raskt så kan det nok gå bra. Men km deg til veterinær i dag. Om veterinæren der du bor virker som om han ikke har så god peil ville jeg kjørt til Bodø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veterinæren her sa at han ikke ville operere pga han ikke hadde gjort det før. Han sa at vi kunne vente å se det an til blodet hadde trukket seg tilbake litt, men øret kunne bli litt klumpete da. Så ut ifra han var det visst ingen kjempehast :icon_confused:

Så nå ringer jeg til andre veterinærer og spør de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Veterinæren her sa at han ikke ville operere pga han ikke hadde gjort det før. Han sa at vi kunne vente å se det an til blodet hadde trukket seg tilbake litt, men øret kunne bli litt klumpete da. Så ut ifra han var det visst ingen kjempehast :icon_confused:

Så nå ringer jeg til andre veterinærer og spør de.

Men det er jo ingen operasjon!

Det er jo bare for vetten å tømme øret - altså - stille hull på med en kanyle og suge ut blodet og deretter erstatte det han tar ut med kortison. Værre er det ikke. Om bikkja er veloppdragen og kul så kan det gjøres UTEN engang å sedere hunden.

Timo'n min fikk blodøre, stort blodøre og det fikset vetten min på under 10 minutter - bikkja var våken og alt var bare velstand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Finn en annen veterinær, sier jeg da. :blink:

Ikke fordi blodøre er så innmari farlig, men en vet som aldri har gjort det før og derfor ikke tør... Nei..

Nå vet ikke jeg hva du definerer som farlig, men om man ikke behandler blodøre så vil øret med 99% sikkerhet bli deformert. Og i svært mange tilfeller så vil det stoppe blodtilførselen til den delen av øret som er utenfor det affiserte området - hvilket igjen betyr at den delen av øret dør (tørker inn) og faller av. Det igjen kan være smertefullt for hunden - så det kommer jo an på hva man anser for å være farlig. Nei, den dør neppe av det - men det er jo ikke så kult at kroppsdeler faller av heller tenker jeg.

Blodøre forekommer tidvis på belger - og jeg har sett en del deformerte og også avfalte øretupper - og det ser ikke ut som det har vært noe stas mens det har pågått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Veterinær 2 sa også det kunne ses litt an, så lenge allmenntilstanden til hunden var normal. Ellers kunne de lage et kutt, tømme og sette i et par sting slik at det ble drenert.

Har to veterinærer til jeg skal ringe til nå. Skal spørre om kortison.

Min veterinær sydde ikke, og han sa at det gjorde han ikke fordi det økte sjansen for at øret ble deformert. Men det er viktig å få tømt øret.

Nå står det på nett at man skal bruke binyrebarkhormon å sprøyte inn - men vetten min brukte kortison.

Hvad er blodøre hos hunde?

Blodøre er en ansamling af blod eller blodholdig væske i selve øreflappen (den yderste del af øret).

Øreflappen består inderst af to tynde bruskplader, der afstiver øret. Væskeansamlingen befinder sig oftest inde i mellem bruskpladerne, der danner en slags hule til væsken. I mere sjældne tilfælde findes væskeansamlingen mellem en af bruskpladerne og huden, enten på ydersiden eller indersiden af øret.

Hvad er symptomerne på blodøre?

Man kan tydeligt se en spændt, væskeagtig hævelse på øreflappen. Hævelsen kan være varm, rød og/eller øm. Hævelsen kan i starten dække et lille område, men kan senere brede sig og evt. omfatte hele øreflappen. Hævelsen kan være smertefuld og irriterer tydeligt hunden, der ofte vil ryste på hovedet og holde hovedet på skrå.

Hvordan kan din dyrlæge stille diagnosen blodøre?

Dyrlægen vil se og mærke på øreflappen og ofte kigge ned i øregangen med en ørekikkert for at vurdere hævelsens størrelse og udbredelse. Tit kan det være nyttigt at udtage en væskeprøve fra hævelsen for at kunne stille en præcis diagnose.

Hvordan kan blodøre behandles?

Der findes to behandlingsformer til behandling af blodøre. I de fleste tilfælde afgør hævelsens størrelse behandlingsformen.

Mindre hævelse: Behandlingen foretages efter en beroligende indsprøjtning. Indholdet i hævelsen suges ud med en sprøjte. Hunden behandles med binyrebarkhormon, både med tabletter i en periode og med indsprøjtning direkte i den bruskhule, hvor hævelsen opstod. Det kan være nødvendigt at gentage behandlingen op til tre gange.

Større hævelse: Hunden skal opereres. Der lægges et snit over hævelsen på øreflappens inderside og væsken tømmes ud. Bruskfladerne i bruskhulen skrabes med et instrument, der gør det nemmere for fladerne at vokse sammen igen. Til sidst sys bruskhulerne sammen med en kraftig tråd. Det kan ofte være nødvendigt at give smertestillende medicin efter operationen.

Uanset hvilken behandlingsform dyrlægen vælger, kan der være behov for at give antibiotika i forbindelse med behandlingen.

Hvordan er fremtiden for din hund, hvis den har blodøre?

Hundens fremtid afhænger af, om blodøret udvikler sig og hurtigt bliver større, og også af hvor hurtigt sygdommen behandles. En tidlig diagnose og behandling øger muligheden for et godt behandlingsresultat. De fleste hunde med blodøre bliver dog efter endt behandling fuldstændigt raske igen.

Hvis hævelsen har bredt sig ud over hele øreflappen, kan der opstå arvæv, som kan få øreflappen til at virke en smule knudret og fortykket.

Hvis blodøret ikke behandles, vil hunden lide under ubehag og smerter, og der vil til sidst opstå et såkaldt blomkålsøre.

Derudover findes der mange forkellige måder, hvorpå et blodøre kan behandles ambulant. Én af disse er en nyere metode, som går ud på, at dyrlægen i første omgang dræner blodøret gennem et lille hul og giver hunden en indsprøjtning, som tager irritationen og hundens smerter. Tre til fem dage derefter drænes øret igen, og et steroidpræparat sprøjtes ind i selve hulrummet. Dette gøres for at nedsætte udsivningen af væske samtidig med, at hundens smerter og irritation lindres. Denne metode har vist sig effektiv hos ca. 2/3 af tilfældene, dvs. at 66 procent af hundene kan slippe for at komme i fuld narkose.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg definerer ikke stygt øre i seg selv som farlig. Blodøre havner i "potensielt farlig" hos meg og ikke i kategorien "vent og se". Ting som KAN bli farlig skal behandles.

Det skal ganske mye til for at blodøre skal bli farlig i løpet av en dag eller to - men å bare vente og se er ikke adekvat i min bok, spesielt ikke når hunden har sprengt øre, altså et stort hematom.

Det er nok heller ikke så veldig behagelig å gå rundt med, selv om det ikke er blitt nekrotisk. Det kan også blokkere øregangen og dermed skape ørebetennelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ubehandlet så ender blodøre ofte opp med at man må kutte bort den delen av øret. Anbefales å tømmes! Er det lite så kan det jo gå tilbake av seg selv, men jeg tror faren er større for at det ikke gjør det.

Kjør til Ivar i Bodø. Han har tømt slike ører før og vet iallefal hva han gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dyrlege 3 sa at de tømte øret, og hvis det fyltes opp igjen skulle de operere. Fikk egentlig ikke så godt svar der siden det var ei i respesjonen og veterinærene var opptatte.

Dyrlege 4 (Fauske) derimot sa at de hadde hatt flere tilfeller av det, og der nevnte de at de skulle tømme og fylle i kortison. Men de måtte vente til blødningen hadde stoppet før de kunne gjøre noe. De skulle be veterinæren der ringe meg opp idag eller imorgen slik at h*n kunne fortelle hva h*n foretrakk å gjøre. Så blir det vel at vi drar dit.

Men ingen av veterinærene jeg snakket med, sa noe om at dette var hastesak og at det kunne ende opp i at ører faller av og slikt! :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vi vært hos veterinæren og de tappet ut 15 ml blod fra øret og fylte på 3 ml kortison. Øret ble da flatt, men man kjente et flytende lag under huden. Vi kom frem til at Nitro er synderen siden ha pleier å bite henne i øret under lek. (Så nå blir det andre boller fremover.)

Men da vi hadde kommet hjem igjen, var øret som det var før vi dro. Ser ut som det er fylt opp igjen. Jeg håper da virkelig ikke det! :hmm: Kan ikke ha kjørt 5 timer for ingenting! Dyrlegen sa at det pleide å funke med kortison, og vi ba han om å få dette fikset siden vi kjørte langt, og vi spurte om å få sy/operere, men han sa de ikke pleide å gjøre det ved første forsøk.

dyrepleieren sa at hennes gammelhund alltid fikk blodøre når de fikk ny valp, og hun gjorde ikke noe med det hvis det ikke var for stor hevelse. Dyrlegen sa at det gjorde ikke noe å la det være, for det endte opp med å bli litt knudrete. At øret døde var i ekstrem tilfeller, ofte hvor det var infeksjon itillegg.

Så nå håper jeg veldig på at hevelsen skal gå ned og at det ikke er fylt opp med blod igjen, for vil jo ha dette iorden!

Noen som har erfaring med at de kan hovne opp etter kortison innsprøytning?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...