Gå til innhold
Hundesonen.no

Reaskjon på insektsbitt?


Recommended Posts

Skrevet

Noen som har hatt hund med reaksjon på insteksbitt? Kan det bli såpass "alvorlig" at veterinæren må gjøre noe?

Chanti ble stukket på øret av noe på onsdagen. Mest sannsynlig av blinding, klegg, maur eller mygg. (siden det var det som var rundt oss på det tidspunktet) Hun fikk en reaskjon ved at øret fikk en hevelse, som en liten ballong med luft inni. kjentes ut som blæretang, hvis noen har kjent på det) Vi tenkte at dette var et stikk og det det ville gå over etterhvert. Men hevelsen har blitt større, og nå er nesten hele øret oppblåst :blink: det er tungt og sprengt, så jeg vurderer å ringe veterinæren imorgen.

Andre som har hatt hunder med slike reaskjoner? Dro dere til veterinær?

(tenker ikke på huggorm og slikt, men vanlige insekter)

Skrevet

Fredrik fikk et stikk på nesen i fjor sommer og såg ut som en bullterrier i flere dager... Etter en uke såg han slik ut: DSC_0314.jpg

Ringte dyrlegen selv, og fikk beskjed om at jeg ikke trengte komme inn om ikke allmenntildstanden endret seg.

Skrevet

Er du sikker på at det ikke er blodøre?

Hva er det?

Det er 4 dager siden nå, og det har har bare blitt større, ikke mindre slik jeg håper på. Det ser jo ikke akkurat veldig behagelig ut..

Skrevet

Hva er det?

Blødning inne i ørelappen (hematom). Kommer vel vanligvis av ørekløing?

Edit: Bildesøk på hematoma ear hos google gir en del bilder du kan sammenlikne med.

Skrevet

Jo lenger du venter jo mer sprengt kan det bli, og det er mer sannsynlig at det blir en klump heller enn væske, hvilket betyr at det ikke kan fjernes med bare en nål.

Det er jo ikke direkte farlig (dog kan det tette øregangen), men greit å vite.

Guest Belgerpia
Skrevet

OM det er blodøre så er behandling umiddelbart viktig ellers øker sjansene for at øret blir deformert for alltid.

Det er VIKTIG at veterinæren VET hva h*n gjør - for om man ikke behandler blodøre korrekt så vil hunden få deformert øre, og blodøret kan lett komme tilbake.

Øret skal tømmes, deretter skal hulrommet fylles med kortison som sakte tas opp av kroppen - og så skal øret teipes stramt.

Skrevet

Noen som har hatt hund med reaksjon på insteksbitt? Kan det bli såpass "alvorlig" at veterinæren må gjøre noe?

Chanti ble stukket på øret av noe på onsdagen. Mest sannsynlig av blinding, klegg, maur eller mygg. (siden det var det som var rundt oss på det tidspunktet) Hun fikk en reaskjon ved at øret fikk en hevelse, som en liten ballong med luft inni. kjentes ut som blæretang, hvis noen har kjent på det) Vi tenkte at dette var et stikk og det det ville gå over etterhvert. Men hevelsen har blitt større, og nå er nesten hele øret oppblåst :blink: det er tungt og sprengt, så jeg vurderer å ringe veterinæren imorgen.

Andre som har hatt hunder med slike reaskjoner? Dro dere til veterinær?

(tenker ikke på huggorm og slikt, men vanlige insekter)

Ja, jeg drar rett til veterinær med Fibi når hun får stikk. Hun reagerer voldsomt og må få intravinøs behandling og overvåking. Nå er jo hun tydeligvis svært allergisk, men en hver hevelse som blir værre, istedenfor bedre, i løpet av et døgn, ville jeg nok fått sjekket ut. God bedring :)

Skrevet

Ida: det var jo ikke særlig bra det! Men hvordan unngår du innsektstikk da? Har du noe på hunden? For det er jo egentlig ganske vanskelig å unngå stikk av innsekter iløpet av sommeren. og dyrt å dra til veterinæren for hver gang..

Skrevet

Det høres ut som blodøre og bør tømmes raskest mulig. Det er godt mulig at øret vil bli litt klumpete i ettertid, noe som ikke vil forsvinne. Det er også ganske stor sjanse for at blodøre vil dukke opp igjen og det er heller ikke uvanlig at de må skjære vekk den delen av av øret.

Nå hørtes jeg veldig negativ ut ser jeg. Om dere får tømt øret raskt så kan det nok gå bra. Men km deg til veterinær i dag. Om veterinæren der du bor virker som om han ikke har så god peil ville jeg kjørt til Bodø.

Skrevet

Veterinæren her sa at han ikke ville operere pga han ikke hadde gjort det før. Han sa at vi kunne vente å se det an til blodet hadde trukket seg tilbake litt, men øret kunne bli litt klumpete da. Så ut ifra han var det visst ingen kjempehast :icon_confused:

Så nå ringer jeg til andre veterinærer og spør de.

Guest Belgerpia
Skrevet

Veterinæren her sa at han ikke ville operere pga han ikke hadde gjort det før. Han sa at vi kunne vente å se det an til blodet hadde trukket seg tilbake litt, men øret kunne bli litt klumpete da. Så ut ifra han var det visst ingen kjempehast :icon_confused:

Så nå ringer jeg til andre veterinærer og spør de.

Men det er jo ingen operasjon!

Det er jo bare for vetten å tømme øret - altså - stille hull på med en kanyle og suge ut blodet og deretter erstatte det han tar ut med kortison. Værre er det ikke. Om bikkja er veloppdragen og kul så kan det gjøres UTEN engang å sedere hunden.

Timo'n min fikk blodøre, stort blodøre og det fikset vetten min på under 10 minutter - bikkja var våken og alt var bare velstand.

Skrevet

Finn en annen veterinær, sier jeg da. :blink:

Ikke fordi blodøre er så innmari farlig, men en vet som aldri har gjort det før og derfor ikke tør... Nei..

Skrevet

Veterinær 2 sa også det kunne ses litt an, så lenge allmenntilstanden til hunden var normal. Ellers kunne de lage et kutt, tømme og sette i et par sting slik at det ble drenert.

Har to veterinærer til jeg skal ringe til nå. Skal spørre om kortison.

Guest Belgerpia
Skrevet

Finn en annen veterinær, sier jeg da. :blink:

Ikke fordi blodøre er så innmari farlig, men en vet som aldri har gjort det før og derfor ikke tør... Nei..

Nå vet ikke jeg hva du definerer som farlig, men om man ikke behandler blodøre så vil øret med 99% sikkerhet bli deformert. Og i svært mange tilfeller så vil det stoppe blodtilførselen til den delen av øret som er utenfor det affiserte området - hvilket igjen betyr at den delen av øret dør (tørker inn) og faller av. Det igjen kan være smertefullt for hunden - så det kommer jo an på hva man anser for å være farlig. Nei, den dør neppe av det - men det er jo ikke så kult at kroppsdeler faller av heller tenker jeg.

Blodøre forekommer tidvis på belger - og jeg har sett en del deformerte og også avfalte øretupper - og det ser ikke ut som det har vært noe stas mens det har pågått.

Guest Belgerpia
Skrevet

Veterinær 2 sa også det kunne ses litt an, så lenge allmenntilstanden til hunden var normal. Ellers kunne de lage et kutt, tømme og sette i et par sting slik at det ble drenert.

Har to veterinærer til jeg skal ringe til nå. Skal spørre om kortison.

Min veterinær sydde ikke, og han sa at det gjorde han ikke fordi det økte sjansen for at øret ble deformert. Men det er viktig å få tømt øret.

Nå står det på nett at man skal bruke binyrebarkhormon å sprøyte inn - men vetten min brukte kortison.

Hvad er blodøre hos hunde?

Blodøre er en ansamling af blod eller blodholdig væske i selve øreflappen (den yderste del af øret).

Øreflappen består inderst af to tynde bruskplader, der afstiver øret. Væskeansamlingen befinder sig oftest inde i mellem bruskpladerne, der danner en slags hule til væsken. I mere sjældne tilfælde findes væskeansamlingen mellem en af bruskpladerne og huden, enten på ydersiden eller indersiden af øret.

Hvad er symptomerne på blodøre?

Man kan tydeligt se en spændt, væskeagtig hævelse på øreflappen. Hævelsen kan være varm, rød og/eller øm. Hævelsen kan i starten dække et lille område, men kan senere brede sig og evt. omfatte hele øreflappen. Hævelsen kan være smertefuld og irriterer tydeligt hunden, der ofte vil ryste på hovedet og holde hovedet på skrå.

Hvordan kan din dyrlæge stille diagnosen blodøre?

Dyrlægen vil se og mærke på øreflappen og ofte kigge ned i øregangen med en ørekikkert for at vurdere hævelsens størrelse og udbredelse. Tit kan det være nyttigt at udtage en væskeprøve fra hævelsen for at kunne stille en præcis diagnose.

Hvordan kan blodøre behandles?

Der findes to behandlingsformer til behandling af blodøre. I de fleste tilfælde afgør hævelsens størrelse behandlingsformen.

Mindre hævelse: Behandlingen foretages efter en beroligende indsprøjtning. Indholdet i hævelsen suges ud med en sprøjte. Hunden behandles med binyrebarkhormon, både med tabletter i en periode og med indsprøjtning direkte i den bruskhule, hvor hævelsen opstod. Det kan være nødvendigt at gentage behandlingen op til tre gange.

Større hævelse: Hunden skal opereres. Der lægges et snit over hævelsen på øreflappens inderside og væsken tømmes ud. Bruskfladerne i bruskhulen skrabes med et instrument, der gør det nemmere for fladerne at vokse sammen igen. Til sidst sys bruskhulerne sammen med en kraftig tråd. Det kan ofte være nødvendigt at give smertestillende medicin efter operationen.

Uanset hvilken behandlingsform dyrlægen vælger, kan der være behov for at give antibiotika i forbindelse med behandlingen.

Hvordan er fremtiden for din hund, hvis den har blodøre?

Hundens fremtid afhænger af, om blodøret udvikler sig og hurtigt bliver større, og også af hvor hurtigt sygdommen behandles. En tidlig diagnose og behandling øger muligheden for et godt behandlingsresultat. De fleste hunde med blodøre bliver dog efter endt behandling fuldstændigt raske igen.

Hvis hævelsen har bredt sig ud over hele øreflappen, kan der opstå arvæv, som kan få øreflappen til at virke en smule knudret og fortykket.

Hvis blodøret ikke behandles, vil hunden lide under ubehag og smerter, og der vil til sidst opstå et såkaldt blomkålsøre.

Derudover findes der mange forkellige måder, hvorpå et blodøre kan behandles ambulant. Én af disse er en nyere metode, som går ud på, at dyrlægen i første omgang dræner blodøret gennem et lille hul og giver hunden en indsprøjtning, som tager irritationen og hundens smerter. Tre til fem dage derefter drænes øret igen, og et steroidpræparat sprøjtes ind i selve hulrummet. Dette gøres for at nedsætte udsivningen af væske samtidig med, at hundens smerter og irritation lindres. Denne metode har vist sig effektiv hos ca. 2/3 af tilfældene, dvs. at 66 procent af hundene kan slippe for at komme i fuld narkose.
Skrevet

Nei, jeg definerer ikke stygt øre i seg selv som farlig. Blodøre havner i "potensielt farlig" hos meg og ikke i kategorien "vent og se". Ting som KAN bli farlig skal behandles.

Det skal ganske mye til for at blodøre skal bli farlig i løpet av en dag eller to - men å bare vente og se er ikke adekvat i min bok, spesielt ikke når hunden har sprengt øre, altså et stort hematom.

Det er nok heller ikke så veldig behagelig å gå rundt med, selv om det ikke er blitt nekrotisk. Det kan også blokkere øregangen og dermed skape ørebetennelse.

Skrevet

Ubehandlet så ender blodøre ofte opp med at man må kutte bort den delen av øret. Anbefales å tømmes! Er det lite så kan det jo gå tilbake av seg selv, men jeg tror faren er større for at det ikke gjør det.

Kjør til Ivar i Bodø. Han har tømt slike ører før og vet iallefal hva han gjør.

Skrevet

Dyrlege 3 sa at de tømte øret, og hvis det fyltes opp igjen skulle de operere. Fikk egentlig ikke så godt svar der siden det var ei i respesjonen og veterinærene var opptatte.

Dyrlege 4 (Fauske) derimot sa at de hadde hatt flere tilfeller av det, og der nevnte de at de skulle tømme og fylle i kortison. Men de måtte vente til blødningen hadde stoppet før de kunne gjøre noe. De skulle be veterinæren der ringe meg opp idag eller imorgen slik at h*n kunne fortelle hva h*n foretrakk å gjøre. Så blir det vel at vi drar dit.

Men ingen av veterinærene jeg snakket med, sa noe om at dette var hastesak og at det kunne ende opp i at ører faller av og slikt! :o

Skrevet

Nå har vi vært hos veterinæren og de tappet ut 15 ml blod fra øret og fylte på 3 ml kortison. Øret ble da flatt, men man kjente et flytende lag under huden. Vi kom frem til at Nitro er synderen siden ha pleier å bite henne i øret under lek. (Så nå blir det andre boller fremover.)

Men da vi hadde kommet hjem igjen, var øret som det var før vi dro. Ser ut som det er fylt opp igjen. Jeg håper da virkelig ikke det! :hmm: Kan ikke ha kjørt 5 timer for ingenting! Dyrlegen sa at det pleide å funke med kortison, og vi ba han om å få dette fikset siden vi kjørte langt, og vi spurte om å få sy/operere, men han sa de ikke pleide å gjøre det ved første forsøk.

dyrepleieren sa at hennes gammelhund alltid fikk blodøre når de fikk ny valp, og hun gjorde ikke noe med det hvis det ikke var for stor hevelse. Dyrlegen sa at det gjorde ikke noe å la det være, for det endte opp med å bli litt knudrete. At øret døde var i ekstrem tilfeller, ofte hvor det var infeksjon itillegg.

Så nå håper jeg veldig på at hevelsen skal gå ned og at det ikke er fylt opp med blod igjen, for vil jo ha dette iorden!

Noen som har erfaring med at de kan hovne opp etter kortison innsprøytning?

Skrevet

Jammen, rullet de opp øret og tapet det fast?

Dette for å sette press på blodåren(e) som lekker, og kjappere få tettet de.

Skrevet

Det er ikke så veldig uvanlig at øret fylles opp igjen. Men det kan ikke vare være at øret er litt hovent og at det er det du kjenner?

Skrevet

Jammen, rullet de opp øret og tapet det fast?

Dette for å sette press på blodåren(e) som lekker, og kjappere få tettet de.

Nei kun barbering, rens, stikk, tapp ut, fyll inn.

Nå kjennes det akkurat ut som før vi dro dit.. Håper hevelsen går ned om noen dager.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...