Gå til innhold
Hundesonen.no

Reaskjon på insektsbitt?


Recommended Posts

Noen som har hatt hund med reaksjon på insteksbitt? Kan det bli såpass "alvorlig" at veterinæren må gjøre noe?

Chanti ble stukket på øret av noe på onsdagen. Mest sannsynlig av blinding, klegg, maur eller mygg. (siden det var det som var rundt oss på det tidspunktet) Hun fikk en reaskjon ved at øret fikk en hevelse, som en liten ballong med luft inni. kjentes ut som blæretang, hvis noen har kjent på det) Vi tenkte at dette var et stikk og det det ville gå over etterhvert. Men hevelsen har blitt større, og nå er nesten hele øret oppblåst :blink: det er tungt og sprengt, så jeg vurderer å ringe veterinæren imorgen.

Andre som har hatt hunder med slike reaskjoner? Dro dere til veterinær?

(tenker ikke på huggorm og slikt, men vanlige insekter)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fredrik fikk et stikk på nesen i fjor sommer og såg ut som en bullterrier i flere dager... Etter en uke såg han slik ut: DSC_0314.jpg

Ringte dyrlegen selv, og fikk beskjed om at jeg ikke trengte komme inn om ikke allmenntildstanden endret seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det?

Blødning inne i ørelappen (hematom). Kommer vel vanligvis av ørekløing?

Edit: Bildesøk på hematoma ear hos google gir en del bilder du kan sammenlikne med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo lenger du venter jo mer sprengt kan det bli, og det er mer sannsynlig at det blir en klump heller enn væske, hvilket betyr at det ikke kan fjernes med bare en nål.

Det er jo ikke direkte farlig (dog kan det tette øregangen), men greit å vite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

OM det er blodøre så er behandling umiddelbart viktig ellers øker sjansene for at øret blir deformert for alltid.

Det er VIKTIG at veterinæren VET hva h*n gjør - for om man ikke behandler blodøre korrekt så vil hunden få deformert øre, og blodøret kan lett komme tilbake.

Øret skal tømmes, deretter skal hulrommet fylles med kortison som sakte tas opp av kroppen - og så skal øret teipes stramt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som har hatt hund med reaksjon på insteksbitt? Kan det bli såpass "alvorlig" at veterinæren må gjøre noe?

Chanti ble stukket på øret av noe på onsdagen. Mest sannsynlig av blinding, klegg, maur eller mygg. (siden det var det som var rundt oss på det tidspunktet) Hun fikk en reaskjon ved at øret fikk en hevelse, som en liten ballong med luft inni. kjentes ut som blæretang, hvis noen har kjent på det) Vi tenkte at dette var et stikk og det det ville gå over etterhvert. Men hevelsen har blitt større, og nå er nesten hele øret oppblåst :blink: det er tungt og sprengt, så jeg vurderer å ringe veterinæren imorgen.

Andre som har hatt hunder med slike reaskjoner? Dro dere til veterinær?

(tenker ikke på huggorm og slikt, men vanlige insekter)

Ja, jeg drar rett til veterinær med Fibi når hun får stikk. Hun reagerer voldsomt og må få intravinøs behandling og overvåking. Nå er jo hun tydeligvis svært allergisk, men en hver hevelse som blir værre, istedenfor bedre, i løpet av et døgn, ville jeg nok fått sjekket ut. God bedring :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres ut som blodøre og bør tømmes raskest mulig. Det er godt mulig at øret vil bli litt klumpete i ettertid, noe som ikke vil forsvinne. Det er også ganske stor sjanse for at blodøre vil dukke opp igjen og det er heller ikke uvanlig at de må skjære vekk den delen av av øret.

Nå hørtes jeg veldig negativ ut ser jeg. Om dere får tømt øret raskt så kan det nok gå bra. Men km deg til veterinær i dag. Om veterinæren der du bor virker som om han ikke har så god peil ville jeg kjørt til Bodø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veterinæren her sa at han ikke ville operere pga han ikke hadde gjort det før. Han sa at vi kunne vente å se det an til blodet hadde trukket seg tilbake litt, men øret kunne bli litt klumpete da. Så ut ifra han var det visst ingen kjempehast :icon_confused:

Så nå ringer jeg til andre veterinærer og spør de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Veterinæren her sa at han ikke ville operere pga han ikke hadde gjort det før. Han sa at vi kunne vente å se det an til blodet hadde trukket seg tilbake litt, men øret kunne bli litt klumpete da. Så ut ifra han var det visst ingen kjempehast :icon_confused:

Så nå ringer jeg til andre veterinærer og spør de.

Men det er jo ingen operasjon!

Det er jo bare for vetten å tømme øret - altså - stille hull på med en kanyle og suge ut blodet og deretter erstatte det han tar ut med kortison. Værre er det ikke. Om bikkja er veloppdragen og kul så kan det gjøres UTEN engang å sedere hunden.

Timo'n min fikk blodøre, stort blodøre og det fikset vetten min på under 10 minutter - bikkja var våken og alt var bare velstand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Finn en annen veterinær, sier jeg da. :blink:

Ikke fordi blodøre er så innmari farlig, men en vet som aldri har gjort det før og derfor ikke tør... Nei..

Nå vet ikke jeg hva du definerer som farlig, men om man ikke behandler blodøre så vil øret med 99% sikkerhet bli deformert. Og i svært mange tilfeller så vil det stoppe blodtilførselen til den delen av øret som er utenfor det affiserte området - hvilket igjen betyr at den delen av øret dør (tørker inn) og faller av. Det igjen kan være smertefullt for hunden - så det kommer jo an på hva man anser for å være farlig. Nei, den dør neppe av det - men det er jo ikke så kult at kroppsdeler faller av heller tenker jeg.

Blodøre forekommer tidvis på belger - og jeg har sett en del deformerte og også avfalte øretupper - og det ser ikke ut som det har vært noe stas mens det har pågått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Veterinær 2 sa også det kunne ses litt an, så lenge allmenntilstanden til hunden var normal. Ellers kunne de lage et kutt, tømme og sette i et par sting slik at det ble drenert.

Har to veterinærer til jeg skal ringe til nå. Skal spørre om kortison.

Min veterinær sydde ikke, og han sa at det gjorde han ikke fordi det økte sjansen for at øret ble deformert. Men det er viktig å få tømt øret.

Nå står det på nett at man skal bruke binyrebarkhormon å sprøyte inn - men vetten min brukte kortison.

Hvad er blodøre hos hunde?

Blodøre er en ansamling af blod eller blodholdig væske i selve øreflappen (den yderste del af øret).

Øreflappen består inderst af to tynde bruskplader, der afstiver øret. Væskeansamlingen befinder sig oftest inde i mellem bruskpladerne, der danner en slags hule til væsken. I mere sjældne tilfælde findes væskeansamlingen mellem en af bruskpladerne og huden, enten på ydersiden eller indersiden af øret.

Hvad er symptomerne på blodøre?

Man kan tydeligt se en spændt, væskeagtig hævelse på øreflappen. Hævelsen kan være varm, rød og/eller øm. Hævelsen kan i starten dække et lille område, men kan senere brede sig og evt. omfatte hele øreflappen. Hævelsen kan være smertefuld og irriterer tydeligt hunden, der ofte vil ryste på hovedet og holde hovedet på skrå.

Hvordan kan din dyrlæge stille diagnosen blodøre?

Dyrlægen vil se og mærke på øreflappen og ofte kigge ned i øregangen med en ørekikkert for at vurdere hævelsens størrelse og udbredelse. Tit kan det være nyttigt at udtage en væskeprøve fra hævelsen for at kunne stille en præcis diagnose.

Hvordan kan blodøre behandles?

Der findes to behandlingsformer til behandling af blodøre. I de fleste tilfælde afgør hævelsens størrelse behandlingsformen.

Mindre hævelse: Behandlingen foretages efter en beroligende indsprøjtning. Indholdet i hævelsen suges ud med en sprøjte. Hunden behandles med binyrebarkhormon, både med tabletter i en periode og med indsprøjtning direkte i den bruskhule, hvor hævelsen opstod. Det kan være nødvendigt at gentage behandlingen op til tre gange.

Større hævelse: Hunden skal opereres. Der lægges et snit over hævelsen på øreflappens inderside og væsken tømmes ud. Bruskfladerne i bruskhulen skrabes med et instrument, der gør det nemmere for fladerne at vokse sammen igen. Til sidst sys bruskhulerne sammen med en kraftig tråd. Det kan ofte være nødvendigt at give smertestillende medicin efter operationen.

Uanset hvilken behandlingsform dyrlægen vælger, kan der være behov for at give antibiotika i forbindelse med behandlingen.

Hvordan er fremtiden for din hund, hvis den har blodøre?

Hundens fremtid afhænger af, om blodøret udvikler sig og hurtigt bliver større, og også af hvor hurtigt sygdommen behandles. En tidlig diagnose og behandling øger muligheden for et godt behandlingsresultat. De fleste hunde med blodøre bliver dog efter endt behandling fuldstændigt raske igen.

Hvis hævelsen har bredt sig ud over hele øreflappen, kan der opstå arvæv, som kan få øreflappen til at virke en smule knudret og fortykket.

Hvis blodøret ikke behandles, vil hunden lide under ubehag og smerter, og der vil til sidst opstå et såkaldt blomkålsøre.

Derudover findes der mange forkellige måder, hvorpå et blodøre kan behandles ambulant. Én af disse er en nyere metode, som går ud på, at dyrlægen i første omgang dræner blodøret gennem et lille hul og giver hunden en indsprøjtning, som tager irritationen og hundens smerter. Tre til fem dage derefter drænes øret igen, og et steroidpræparat sprøjtes ind i selve hulrummet. Dette gøres for at nedsætte udsivningen af væske samtidig med, at hundens smerter og irritation lindres. Denne metode har vist sig effektiv hos ca. 2/3 af tilfældene, dvs. at 66 procent af hundene kan slippe for at komme i fuld narkose.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg definerer ikke stygt øre i seg selv som farlig. Blodøre havner i "potensielt farlig" hos meg og ikke i kategorien "vent og se". Ting som KAN bli farlig skal behandles.

Det skal ganske mye til for at blodøre skal bli farlig i løpet av en dag eller to - men å bare vente og se er ikke adekvat i min bok, spesielt ikke når hunden har sprengt øre, altså et stort hematom.

Det er nok heller ikke så veldig behagelig å gå rundt med, selv om det ikke er blitt nekrotisk. Det kan også blokkere øregangen og dermed skape ørebetennelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ubehandlet så ender blodøre ofte opp med at man må kutte bort den delen av øret. Anbefales å tømmes! Er det lite så kan det jo gå tilbake av seg selv, men jeg tror faren er større for at det ikke gjør det.

Kjør til Ivar i Bodø. Han har tømt slike ører før og vet iallefal hva han gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dyrlege 3 sa at de tømte øret, og hvis det fyltes opp igjen skulle de operere. Fikk egentlig ikke så godt svar der siden det var ei i respesjonen og veterinærene var opptatte.

Dyrlege 4 (Fauske) derimot sa at de hadde hatt flere tilfeller av det, og der nevnte de at de skulle tømme og fylle i kortison. Men de måtte vente til blødningen hadde stoppet før de kunne gjøre noe. De skulle be veterinæren der ringe meg opp idag eller imorgen slik at h*n kunne fortelle hva h*n foretrakk å gjøre. Så blir det vel at vi drar dit.

Men ingen av veterinærene jeg snakket med, sa noe om at dette var hastesak og at det kunne ende opp i at ører faller av og slikt! :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vi vært hos veterinæren og de tappet ut 15 ml blod fra øret og fylte på 3 ml kortison. Øret ble da flatt, men man kjente et flytende lag under huden. Vi kom frem til at Nitro er synderen siden ha pleier å bite henne i øret under lek. (Så nå blir det andre boller fremover.)

Men da vi hadde kommet hjem igjen, var øret som det var før vi dro. Ser ut som det er fylt opp igjen. Jeg håper da virkelig ikke det! :hmm: Kan ikke ha kjørt 5 timer for ingenting! Dyrlegen sa at det pleide å funke med kortison, og vi ba han om å få dette fikset siden vi kjørte langt, og vi spurte om å få sy/operere, men han sa de ikke pleide å gjøre det ved første forsøk.

dyrepleieren sa at hennes gammelhund alltid fikk blodøre når de fikk ny valp, og hun gjorde ikke noe med det hvis det ikke var for stor hevelse. Dyrlegen sa at det gjorde ikke noe å la det være, for det endte opp med å bli litt knudrete. At øret døde var i ekstrem tilfeller, ofte hvor det var infeksjon itillegg.

Så nå håper jeg veldig på at hevelsen skal gå ned og at det ikke er fylt opp med blod igjen, for vil jo ha dette iorden!

Noen som har erfaring med at de kan hovne opp etter kortison innsprøytning?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...