Gå til innhold
Hundesonen.no

Boston Terrier?


HildeT

Recommended Posts

Jeg har lest en del om Boston Terrier og synes dette virker som en fin hunderase. Lurer på

om den kan passe til noe av det jeg skriver under her.

Det jeg ønsker er en liten eller middels hund som kan fungere som selskaps og hobbyhund.

Hadde vært bra om den kan lett vennes til å være sammen barn og andre dyr/hunder.

ønsker en livlig, men samtiditg rolig hund som kan gå turer i skog og mark. Det må ikke være

en enmanshund siden vi er fler i huset. hunden kommer ikke til å være mye alene.

Liker hunder som er sosiale og dilter etter eieren ^^

Hadde vært fint om den ikke gir fra seg like mye lyd som en sheltie.

men dette er ikke noe krav

Bor i Vestfold og vil gjerne ha linker til gode oppdrettere av boston :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og velkommen hit!

Jeg har bare hatt en boston i ett år, så det er jo ikke allverden med erfaring, men...

Når jeg valgte en "maskothund" (jeg har flere, og er aktiv, i en annen rase) var mine krav til rasen:

Mindre størrelse, men ikke sånn "ynkelig" liten og skrøplig

Tåle turer sammen med større hunder, men ikke kreve timesvis aktivisering daglg

Lettstelt pels, så "vedlikeholdsfri" som mulig

Åpent og trivelig temperament - supergrei med folk, ikke utpreget kranglete med andre hunder

"Pen" utstillingshund - lettstilt men stilig nok til å kunne gjøre det bra på utst.

Snakket egentlig aldri med noen hvor jeg skulle kjøpe, da jeg kjenner oppdr. fra før og respekterer henne enormt som både oppdretter og dommer. Men det finnes helt klart mange veldig seriøse og kjempehyggelige bostonoppdr. her i landet også.

Sånn generelt tror jeg så absolutt de er alle de tingene jeg hadde som "krav" til rase i alle fall. Og såvidt jeg vet passer den helt ypperlig inn i alle dine ønskemål også.

Lille Moxy kan bjeffe litt, men det er helt minimalt - og kun for å varsle om det skjer noe helt spesielt og noe hun ikke har sett før.

Hun er en levende søplebøtte - spiser ALT! og hvor mye som helst av det, og stjeler det hun kommer over.

Hun promper... Og jeg kan le av det, men det ER ganske ekkelt.. Er klart bedre når hun kun får vom & hundemat - men akkurat nå er det spesielt ille fordi hun nå går på en ren tørrfôrdiett.

Rasemiljøet har vært udelt kjempetrivelig og velkommende. Sikkert "rusk" der også, men da må man troligvis lete lenge..

Varmeelskende - så et kaldt kjøkkengulv funker dårlig.. Skinnpledd, gode myke hundesenger, genser når man skal ut, og varmedekken hvis man skal være ute lengre tid.

Snill, ukomplisert, veldig grei å ha med å gjøre.

Det var min erfaring med boston i alle fall..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for et godt svar. Jeg har vel nesten omtrent alle de samme

kravene som du hadde. stiller ingen krav til utstilling, da jeg ikke

holder på med det. Jeg tror en boston kommer til å passe godt inn hos meg,

men vil sjekke grundig før jeg skaffer meg en.

Vet du hvordan de er med barn generlt?

Alle hunder bjeffer og er vandt med det litt lyd. Sheltien min spiser alt av mat,

men han stjeler som regel ikke. er klar over at de ikke liker kulde, det gjør ikke

jeg heller .

Kan jeg spørre hvem du kjøpte din boston terrier av og hvor i landet?

Hadde vært fint med noen linker/mail eller lignende til seriøse oppdrette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ellers utrolig hva man venner seg til...

Etter snart et år med Gåttfred, vår bostongutt, så er det vel mest besøkende som kjenner den prompelukta hannes. :icon_redface:

Vår Gåttfred er 14 mnd, og en myk og vennlig liten fyr.

Jeg sier myk, men ikke nervøs, redd eller skvetten.

Stressa situasjoner som mye folk, utstillinger og flyturer i lasterom, det takler han enormt bra.

Han er lettlært og åpen så det holder.

Men han løper ikke nødvendigvis ned folk, sånn som gårdisen vår gjerne gjør i hilseprosessen.

Han er ikke opptatt av barn, de interesserer han egentlig lite, kjedelige små vesener.

Aktivitetsnivået hans er nok en del under Hampus, gårdisen vårt sitt.

Men han henger med på alnge turer, fiser løs rundt både i skog og fjæra og trives i aktivitet.

Dog er han ikke fremmed for en dag i sfoakroken, med bare småturer og lek på egenhånd i hagen med de andre hundene.

Han blir ikke masete om jeg er alene med hundene, formen er rævva og det blir bare en liten tur liksom.

Han elsker armkroken, og senga, samt alle andre varme steder.

Men så lenge det ikke regner er han hærig så det holder ute.

Og det finnes jo så mye praktiske dekkener og dresser nå atte... :lol:

Jeg er knallfornøyd med rasen!

Har 4 hunder, 2 DSG, 1 shiba og Gåttfred, og jeg er vel ganske sikker på at neste hund, om mange år da, blir en boston.

Gåttfred kommer fra Tarja Aabø, på Lazaras kennel, en seriøs og erfaren oppdretter av rasen.

Hun bor før øvrigutenfor Stavanger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres jo ut som en skikkelig kosehund. Jeg lar hunden jeg har nå ligge i

soffaen/senga, så lenge han ikke er møkkete (han har mye pels) da ligger

han i sen egen seng.

Er bra at de litt lettlærte. Mener ikke at de skal være ivrige/leken med barn,

bare de ikke er aggresive ovenfor barn. Sheltien min liker å kose med barn. jeg

lar aldrig barn og hund være alene.

Vi flytter snart og da får de en fin stor hage å leke ^^ og det er fine turområder

rundt her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Moxy har ingen erfaring med barn annet enn sånne vi møter på utstillinger/campinger, etc. Og hun er kjempesøt med barn i alle fall. Blid, kanskje litt vill (men hun er jo bare året gammel, da..), snill og "sprellende" morsom..

Prompingen ja, dels BLIR man litt immun, men samtidig er det en vesentlig forskjell fra fôr til fôr. Vel verdt å bytte for å sjekke, i alle fall.

Det som er virkelig fint er jo at dersom man bader den + bruker 10 minutter på å frottere = tørr og ren!

OG, det at de ikke brekker armer og ben av å hoppe ned fra sofaen, etc. Takk og lov for dèt, for de er utrolig sprettne.

Snorking og snøfting er også langt mindre enn jeg ventet meg. Hvis hun sovner på fanget og ligger på rygg, eller veldig "sammenbrettet" kan man godt høre henne, ja. Men sånn på natten, sovende på mer behagelig måte er hun lydløs. Koselyder har hun MASSE av, grynt, grynt bare man tar på henne.. Men DET er jo bare søtt, da.

Moxy er kjøpt på Bogerudmyra Kennel (Marit Sunde) som har hjem både i Norge og Danmark. Moxy ble født og oppvokst i DK, men er likevel norskregistrert.

Bortsett fra denne kennelen har jeg i alle fall god kontakt med Janne Simonsen på Bright and Brindle kennel og hun har skikelig fine (og SUPERtrivelige) hunder i alle fall.

Tror min neste hund også blir en Boston, ja.. I alle fall som skal bo her hjemme.

Susanne

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en boston i familien (ikke min egen lille kjernefamilie, men tante's). Og han er rett og slett gaaaal! Jeg kjenner meg ikke litt igjen når jeg leser at en Boston er den prektige og fisefine kar/damen i gata - som oppfører seg som en gentleman.

Så jeg skal vel sikkert ikke akkurat svare deg noe seriøst her hehe.. Han er nok sikkert bare en spesiell boston terrier :) Det kommer også masse masse lyder, og masse masse luft ;) Skikkelig sjarmerende gentleman! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en boston i familien (ikke min egen lille kjernefamilie, men tante's). Og han er rett og slett gaaaal! Jeg kjenner meg ikke litt igjen når jeg leser at en Boston er den prektige og fisefine kar/damen i gata - som oppfører seg som en gentleman.

Gåttfred er heller ingen gentleman.

Han er en klovn i dress han. :lol:

Fisefin?

Næsj, lite som sier fisefint her i huset, han er en skittengris som gjerne må i dusjen når hundene har løpt i hagen.

Eller i fjæra.

Hans rake motsetning sånn sett, er shibaen vår Linus.

Han er ALDRI skitten.

Linus går lange omveier når det er vått ute, og når Hampus og Gåttfred kommer hjem fra morraturen våt inn til skinnet, gjerne med litt gjørme på magen og i fjeset, så er LInus bare våt på potene.

Han er vel også langt mer gentleman...

Har samme erfaring som Susanne når det gjelder snorking.

Det er kun om han ligger for kjært, og aldri når han er våken og i aktivitet.

Egentlig ganske kult når han og gubben ligger og snorker i stereo med hodet på hver sin pute i senga. :lol:

Men jeg har hørt hunder i raseringen, i Lahti i påsken, som ikke kune gå uten å høres tette ut.

Og DET synes jeg var trist å se.

Heldigvis bare 2-3 individer og kun på denne ene utstillinga.

Koselyder er det derimot masse av, og jeg også synes det er kjempekoselig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle hunder er jo forskjellige og oppfører seg ikke

alltid etter hva som står skrevet om dem.

Moro å lese deres efrainger om boston terrier. Høres ut som en veldig

morsom rase :) Nå håper jeg at får tak i en liten nydelig boston

etterhvert ^^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare erfaring med søstra til typen som har 3 boston terriere :) Herlige små hunder som blir med på alt. Ja de kan prompe litt, men slik jeg skjønte det kunne det forebygges mye med å ha litt høy skål (altså slålen er på et stativ). De kan snorke mye, iallefall når de er valper :P De elsker kos og vil gjerne være oppå deg for å få det :lol: Tror ikke de trenger all verden av aktivitet, men de er med på alt :)

Herlige hunder :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å herregud, nå er jeg helt sjuk etter Boston Valp altså :)

Men må nok vente en til vi er i orden i det nye huset vårt.

Takker for fine svar og jeg synes dette virker som et flott

hundeforum ^^

Har også hørt at høye skåler skal skal hjelpe , tror det er

fordi de ikke sluker like mye luft når de spiser. har vel litt

å si hva slags hundefôr man bruker også kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi vurderte lenge boston terrier. Har kun hilst på noen, så har ikke noe erfaring. Er en fin en i nabolaget her, men den er ikke særlig sosial, vil ikke hilse på Hermes, grynter litt på han om han stikker snuten borti. Av og til kommer det en fyr joggende med en flott, liten boston-tispe opp Løvstakken her, så de liker nok en god tur også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er "mye promping" faktisk noe man må regne med når man har boston? Hvorfor er det slik egentlig? Noe galt med systemet?

Tror det er fordi snuta er kort og at de trekker inn mye luft

når de spiser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Boston terrier 4 ever <3

Jeg har 3 stk nå og er virkelig en herlig rase.

De har mye energi så trenger å få løpe ut innimellom. Er med på ALT.

Et tips fra min erfaring er velg oppdretter med omhu. Ikke gå på finn! Ta deg tid og besøk Norsk Boston Terrier klubb sin hjemmeside. Der er det linker til seriøse oppdrettere, valpe formidling osv.

De er med på alt, herlige med barn, er ikke en krangle fant med andre hunder, morsomme osv osv. Har ledd SÅ mye siden jeg fikk meg en Boston terrier for snart 7 år siden <3

Jeg var uheldig med de 2 første jeg kjøpte. Hun ene ble bare 6 år. Den andre har jeg enda, men sliter med forskjellige ting. Og jeg trodde hun kom fra en seriøs oppdretter.. Men så viser det seg at bestefaren hennes har karakt (utbredt) og de har brukt han til avl 9 ganger etter han er påvist dette.

Begge kennelene som blir nevnt over er seriøse når det kommer til avl .

Jeg vil å anbefale Kennel Black Indian og ReadyForAction.

Hvis du leser dette før helgen er det å Boston Show på Bogstad Camping i Oslo 21.08.11 Og det er flere grupper på face om treff og hygge rundt om i landet som det går ann å møte opp på , treffe og høre litt mer om rasen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Boxeren vi hadde prompet mye, det samme gjorde den franske bulldoggen til min tante. Har hørt at den engelske bulldoggen også gasser en del. Så ja, brakycefale raser har det nok med å fjerte mer enn andre raser. Hva som er årsaken skal jeg for øvrig ikke uttale meg om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bodd med en i ca et år (ikke min hund). Jeg har ikke erfaring med rasen generelt, men kun dette individet. Han fiser og bæsjer MYE og har ofte diare. Han er allergisk mot støv og pollen. Han har øyebetennelse og ørebetennelse en del ganger i året. Han har forhudsproblemer som gjør at det er gørr overalt hvor han har ligget. Han liker ikke å gå ut på vinteren, da må han bæres ut og gå hjemigjen og håpe at han bærjer og tisser på den strekningen. Han tåler ikke varme sommerdager, da har han pusteproblemer, så da kan han ikke gå tur.

Men bortsett fra det en trivelig fyr sånn i gemyttet :)

Edit: Tror han er hos dyrelgen i gj.sn to ganger i månenden pga diverse plager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Det er ikke noe mer vanlig med forskjellige sykdommer på Boston terrier enn andre rasehunder.

Seriøse oppdrettere er veldig opptatt av at hundene de avler på er friske og fine. Alle kan selv få valper i et kull som ikke er friske. sånn er det med alle raser. Velger du en seriøs oppdretter så vet man i så fall at alt er gjort for at din lille nye venn skal få et fint og friskt liv. Jeg har nå 3 stk. Den ene kommer fra en useriøs oppdretter masser helse plager og de 2 andre fra en seriøs oppdretter har ikke noe helseplager.

Det er den del av de useriøse ute der nå dessverre. så vil anbefale og kontakt Norsk Boston terrier klubb for mer info og der vet jo valpe formidler hvem som har valper for øyeblikket og slik!

De får i seg mye luft så kan prumpe litt. Jeg har høy mat og vann skål til mine. også må du finne foret som passer til DIN Boston terrier. så blir ikke Prumpingen så ille!

Anbefaler igjen virkelig Boston terrier. Fin familie hund, fin by hund, fin bondegård hund, fin hund til enslige osv osv. ;)

Håper dere fikk litt info som hjalp dere her!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
×
×
  • Opprett ny...