Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken hunderaser er DU?


Bård

Recommended Posts

Jeg beklager dersom dette emnet eksisterer fra før, men jeg fant det ikke umiddelbart da jeg brukte den eminente søkefunksjonen.

Emne er selvforklarende; Hvilke(n) hunderase hadde du vært dersom du hadde vært en hund?

Jeg kan begynne med meg selv; Jeg er høy, tynn og mørk. Sosialt sett fungerer jeg sammen med de aller fleste, og har ikke samkjønnsaggrisjon. Jeg er ikke så veldig glad i folk, og trives best med min umiddelbare familie og vennekrets. Jeg er ganske sta og forholdsvis lat. Jeg er ganske lettrent, men er ikke så veldig glad i å trene bare for treningens skyld, og foretrekker å sparke/springe etter en ball.

Faktisk sliter jeg litt med meg selv, men jeg er åpen for forslag :lol:

Så derfor tar jeg like godt min samboer i samme slengen:

Hun er litt sær og går ikke over ens med alle. Hun er veldig "ærlig" og gidder ikke bry seg om andre dersom de ikke (i hennes øyner) fortjener det. Kos setter høyt på listen, man det er det best å motta kos og det er ikke så veldig farlig å gi :whistle::lol:

Kropslig er hun slank og fin, og jeg kan nevne at på barneskolen var hun blant de aller kjappeste på 60'n uansett kjønn! Temperaturer går greit så lenge de er over 15 pluss - hvis ikke så brukes det teppe/kroppsvarme året rundt.

Umiddelbart tenker jeg på mynder, og ettersom hun har langt og pent hår så er alle de ekstremt korthårede utelukket. Derfor lander jeg på Saluki!

Din tur! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehehe, morro!

Jeg er middels høy, passe slank og ganske sterk(liker å tro det selv i allefall;))

Elsker å være ute, er meget sosial, fryser når det blir kaldt(men vil ut likevel). Ganske så guttejente når det gjelder sport/aktiviteter, jeg blir sjelden redd og er meget nysgjerrig:p

Venner og familie mener jeg og hunden min er meget lik, sååå boxer:p

Sambo er vel en mastiff! stor, dorsk, lavt aktivitetsnivå med mindre det er noe han syns er veldig morro eller han må:P

Regner med mange her ligner sin egen hund! "Som hund som eier" kommer vel fra et sted!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er størrelse stor, men relativt slank/rett figur (akkurat nå litt lubben, men potensiell slank haha)

Jeg er følsom og tåler dårlig kjeft. Ikke veldig aktiv, men ikke lat heller. Utseende messig er jeg vel litt anonym og skiller meg ikke ut. Liker å være ute, men er følsom for høy varme og kulde. Trives ikke å bo alene. Sosial mot folk, men ikke oversosial, og liker alenetid.

Lett å ha med å gjøre. Tester ikke grenser, men er samarbeisvillig og for det meste glad og positiv.

Hmm.. jeg har alltid tenkt at jeg er en slags retriever type. Kanskje en golden. Men jeg ser jo når jeg skriver at egentlig minner det litt om greyhound, bare det at jeg ikke er SÅ atletisk eller et slikt blikkfang. Golden har litt vel egentlig litt mer pels enn jeg hadde seg for meg at jeg skulle ha hatt. :P

Men tror det ligger på noe sånnt ja. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utseendemessig er jeg en fawn pyreneisk gjeterhund med masse dreads :blink: Jeg har jo ikke dreads, men fy fader å fort det blir ekstreme floker hvis jeg ikke børster det hver dag.. :getlost: Slank og middels til tynn beinbygning og ikke den høyeste.

Når det kommer til personligheten så veit jeg ikke :lol: Med noen kan jeg være veldig sosial, andre ganger ikke fult så sosial, kommer ann på dagen tror jeg. Ganske vimsete men mye energi til tider, veldig rask i bevegelsene og veldig dårlig impulskontroll!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er størrelse stor, men relativt slank/rett figur (akkurat nå litt lubben, men potensiell slank haha)

Jeg er følsom og tåler dårlig kjeft. Ikke veldig aktiv, men ikke lat heller. Utseende messig er jeg vel litt anonym og skiller meg ikke ut. Liker å være ute, men er følsom for høy varme og kulde. Trives ikke å bo alene. Sosial mot folk, men ikke oversosial, og liker alenetid.

Lett å ha med å gjøre. Tester ikke grenser, men er samarbeisvillig og for det meste glad og positiv.

Hmm.. jeg har alltid tenkt at jeg er en slags retriever type. Kanskje en golden. Men jeg ser jo når jeg skriver at egentlig minner det litt om greyhound, bare det at jeg ikke er SÅ atletisk eller et slikt blikkfang. Golden har litt vel egentlig litt mer pels enn jeg hadde seg for meg at jeg skulle ha hatt. :P

Men tror det ligger på noe sånnt ja. :P

Du er en blandingshund av grey og golden! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er en blandingshund av grey og golden! :P

Det så jeg faktisk for noen år tilbake. Var en som hadde fått et kull mellom golden og greyhound og hadde de med på sånn åpen dag med forskjellige dyr. De var 8 uker og var helt utrolig nydelige :wub: Så ut som salukivalper!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er en blandingshund av grey og golden! :P

hehe ja tanken den slo meg faktisk. Men så tenkte jeg at det finns vel ikke...

Det så jeg faktisk for noen år tilbake. Var en som hadde fått et kull mellom golden og greyhound og hadde de med på sånn åpen dag med forskjellige dyr. De var 8 uker og var helt utrolig nydelige :wub: Så ut som salukivalper!

helt til dette innlegget kom :P Så ja kanskje det er en fin blanding? :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gøy! :lol:

Jeg er unormalt lav. Men jeg blir somregel lagt merke til for det,da det kommer mye ut av kjeften min og lager mye lyd :icon_redface:

Vekten passer til høyden. Har brunt langt hår. Glad i å se feminin ut,men er ikke så kjempefeminin i oppførsel. Har lett for å "bli en av gutta".

Jeg har ingen problemer sosialt,går godt sammen med alle.

Jeg er underdanig og lett å ha med å gjøre,men sier ifra når nok er nok. Jeg har også en tildens til å være veldig sta mot dem jeg kjenner og er glad i,men tørr ikke være så sta når jeg er blant folk jeg ikke kjenner.

Liker IKKE å trene,men er glad i tur og å være i bevegelse så lenge det ikke er for høyt tempo.

Ut ifra dette så tror jeg at jeg hadde vært en Dachshund faktisk :) Eller? Litt vanskelig å se selv ,og jeg kan jo ikke alle rasers måte å være på :aww: Bare kom med forslag! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe ja tanken den slo meg faktisk. Men så tenkte jeg at det finns vel ikke...

helt til dette innlegget kom :P Så ja kanskje det er en fin blanding? :ahappy:

Ja, hadde vært morro å sett de som voksne! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror faktisk at jeg er en beardis! Jeg er veldig ofte i godt humør, ler og tuller mye, er barnslig og leken, litt vimsete og ustrukturert, tror godt om folk til jeg får en god grunn til å bli skeptisk. Jeg synes veldig mange forskjellige aktiviteter virker kjempegøy, men er ikke så utholdende og disiplinert at jeg klarer å gjøre så mye ut av alt.

Og så har jeg uregjerlig hår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg er Cita, jeg, på noen måter. Vi er begge lave og regnes som søte ( jada :lol: ), og jeg kan være veldig aktiv om jeg vil, men har en stor og god avknapp! Jeg er sosial og går overens med nesten alle, slik som Cita, og er generelt et veldig positivt menneske. Jeg har mye selvtilitt og veldig konfliktsky, og elsker å bli kjent med nye mennesker. Men jeg overfaller ikke folk på gaten da, slik som visse andre gjerne skulle ha gjort... Og jeg hater, hater å få kjeft, og det hender jeg tar det veldig til meg, akkurat slik som Cita gjør. Får hun kjeft faller verden sammen. Det jeg absolutt ikke har fra Cita er den enorme matlysten, dessuten er jeg ikke like snill som henne alltid, også håper jeg at jeg ikke er like tøs :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er som regel veldig glad, sosial og positiv (og synes alle andre skal være det også!), liker de fleste til det motsatte er bevist (men da får de ingen nye sjanser), er vimsete, ler mye, er lite selvhøytidlig og kan være både fjasete og litt rar. Men samtidig har jeg det i meg å være spydig, sarkastisk og kynisk, litt hevngjerrig og har kanskje noe dårlig avreagering. Jeg henger meg også veldig opp i ting, og da er det kun det som gjelder. Jeg tror jeg kanskje kan være en BC med litt svak avreagering og endel hang-ups? :lol: Eller va tycks?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns Bård høres ut som han er en mynde også, kanskje en korthåret Saluki?

rase_366_2.jpg

Nåneidufar! En mynde er alt for elegant og (i mine øyner pen). Jeg er alt for vimsete, og føler ikke at utseende fortjener en myndesammenligning. (Kanskje jeg skal legge til dårlig selvbilde på den lista? :D)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er redd jeg er en rottweiler, jeg. En godt oppdratt,(stort sett) tålmodige en. Men jeg verner om mine med store bokstaver om det trengs og er ikke redd en fjert. Andre kan være litt redd meg fordi jeg kaller en spade en spade, der jeg kunne vært litt mer diplomatisk, kanskje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nåneidufar! En mynde er alt for elegant og (i mine øyner pen). Jeg er alt for vimsete, og føler ikke at utseende fortjener en myndesammenligning. (Kanskje jeg skal legge til dårlig selvbilde på den lista? :D)

Hehe, en usikker og vimsete ungund av en Saluki da :P

Selv er jeg litt usikker på hva jeg skal si jeg er.

En eldre, rufsete BC med høy grad av HD/AD kanskje?

Hardarbeidende og svært fokusert når jeg vil og må, men leken og sosial når jeg slapper av og har "fri" Jeg har definitivt av-knapp, og egentlig bare to gir, av og på :innocent:

Jeg liker meg ute i naturen, og hadde ikke problemer med å tåle allslags vær, før gikt og smerter satte hindre i veien for meg.

Jeg kan jobbe selvstendig, og være svært førerorientert, samtidig, så ja, jeg er vel det, en BC.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehh...jeg er virkelig ikke sikker, jeg.

Jeg er forholdsvis normal, både høyde- og kroppsmessig (skjønt jeg kunne vel vært i bedre form :P ). Har ganske god selvtillit, og er stort sett glad og fornøyd, men lar meg lett irritere av mine medmennesker. Veeeldig kort lunte også, men det går like kjapt over igjen og jeg klarer som oftest å innrømme mine egne feil. Som oftest. :rolleyes2:

Jeg liker å jobbe målretta, og trives fint både på lange turer i naturen og hjemme med mer teoretisk/praktisk jobbing. Er ikke akkurat redd av meg, men de fobiene jeg har prøver jeg å jobbe med. (for eksempel holder jeg av og til på med litt klatring selv om jeg har høydeskrekk...)

Er ikke så veeeldig glad i menneskemengder, og til tider svært asosial da jeg gjerne glemmer omverden mens jeg jobber. Da ligger mobilen i bunnen av veska og venner får være venner til jeg er ferdig. :P

Såå, noen ideer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg må være en basnji i sjel. Jeg er stort sett blid og positiv, men skeptisk til folk, og særdeles sta og egenrådig, skal finne på ting sjæl! Og klare sjæl! Kan være skikkelig skarp, men vil helst ikke. Men når jeg har blitt glad i folk og lar dem komme innpå meg så er jeg stort sett bare søt og snill og rimelig føyelig, velger mine kamper med omhu. Jeg biter mer enn jeg bjeffer, men er særdeles sjelden det også.

Men jeg er så vimsete at er nok en del cavalier også - konsentrasjonsspennet er særdeles kort, kanskje et lite innslag av gullfisk?

Utseendemessig stikker jeg meg ikke ut, en av mange, ikke spesielt høy, litt rund i kanta og kjedelig - labrador kanskje? (no offence!)

Er nok en god gammeldags gatemix, med foreldre som garantert ikke burde vært avlet på. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok det samme hva slags rase jeg er, for jeg hadde garantert blitt avlivet for mentale brister og avvikende gemytt. Og med all overvekten, hadde jeg sikkert vært invalid av HD og AA, for den saks skyld. Jeg er nok en fryktaggressiv, feit, lite tiltalende, eksembefengt og generelt mislikt napolitansk mastiff.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Definitivt en malamute...

Sosial når det trenges (går faktisk bra i flokk - believe it or not), men er veldig selvstendig og jobber gjerne alene. Er ikke veldig glad i hodebry (har konsentrasjon som ei flue og går fort lei), men kan jeg få gå på tur, så kan jeg gå langt og lengre enn langt. Det går ikke superfort, men jeg holder koken i akkurat passe tempo. Er rimelig seig og utholdende, men fikser uten problemer late dager uten at noe skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har jeg diskutert med flere før. Her har jeg oversikt. Endelig kom tråden min :lol:

Jeg føler i grunnen sjelden at jeg trenger å sette meg ned. Jeg jobber sykt konsentrert når jeg først har begynt med en ting (du kan bare glemme å snakke med meg når jeg feks sitter og 3d-modellerer - JAAA, jeg svarer, men jeg aner ikke hva jeg svarer på), men jeg faller lett i fella med å konsentrere meg om alt for mange ting og da blir jeg enormt stressa, forvirra og glefsete. Jeg er ikke overvettes opptatt av fysisk fostring, men jeg kan ikke slites ut læll. Får jeg to joggeturer på å trene opp lungene litt først, kan jeg jobbe i all evighet den tredje turen uten å føle meg sliten selv etter flere timer. Jeg har unaturlig raske reaksjoner, det var min store styrke da jeg trente kampsport... Det gjør også at jeg fort kan bli stressa når det skjer mye rundt meg, for jeg føler jeg må ha kontroll på hva som skjer...sitter alltid med ryggen mot veggen feks, når jeg sitter og spiser i en kafeteria e.l. Ellers er jeg omgjengelig og blid, glad i alle mennesker bortsett fra noen få som jeg ikke tåler trynet på, tilsynelatende uten grunn. Jeg er myk, syns det er værre å få skjenn enn litt bank, og vil veldig-veldig at alle skal være vennen min og synes at jeg er flink. Jeg elsker å leke, og syns det er morsomt å bli kasta baller til (honest fact). Blir jeg først redd, lei meg, sint eller superglad, tar det ganske lang tid før jeg lander. Enormt dårlig avreagering, altså. Jeg har en av-knapp, men den kan være vanskelig å finne (jeg har faktisk måttet lære meg avspenningsteknikker for å overleve meg selv :icon_redface: ) Litt frynsete nerver, og en tendens til å henge meg opp i rare ting. Alt i alt er jeg et premieeksempel på en dårlig bc som har altfor mye drifter og altfor dårlig tid - jeg er rett og slett en skikkelig drittbikkje :lol: Heldigvis er jeg rimelig godt oppdratt, så selv om jeg i grunnen er en dårlig hund er mine dårlige egenskaper stort sett tøylet av rutiner og vaner.

Samboeren min må også tas: han er forsiktig og litt nervøs blant fremmede, men når han først blir kjent med dem så blir han rimelig aktiv og flåsete. Reagerer sterkt på uventede, høye lyder og sinte mennesker. Han jogger i samme tempo som de fleste spurter, og det kan han godt gjøre halve dagen. Litt sånn tynn og hengslete - han er en engelsk setter med dårlig tid :lol:

Tar faren min i samma slengen, jeg: Alle han nettopp har møtt er hans nye beste venn! Ikke veldig lojal til noen enkeltpersoner, han skal være bestis med alle og det skal være intenst, helt til han finner noen andre å være bestevenn med! Noen syns han er skummel, særlig barn, de er han utrolig tålmodig og forsiktig med, og han er ofte småungers store helt. Men hvis han møter noen som ikke er direkte redd for ham, moser han på med niprating og morohistorier til folk nærmest flykter, og flykter de så løper han etter og prøver å dra opp en riktig morsom diskusjon. Pappa er Nansen, han :rolleyes2: :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok det samme hva slags rase jeg er, for jeg hadde garantert blitt avlivet for mentale brister og avvikende gemytt. Og med all overvekten, hadde jeg sikkert vært invalid av HD og AA, for den saks skyld. Jeg er nok en fryktaggressiv, feit, lite tiltalende, eksembefengt og generelt mislikt napolitansk mastiff.

Helt uenig! Synes du minner om din egen rase - masse humor og humør, kjemper for det du har kjært og tror på, om enn med en litt sliten og plaget sjel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nåneidufar! En mynde er alt for elegant og (i mine øyner pen). Jeg er alt for vimsete, og føler ikke at utseende fortjener en myndesammenligning. (Kanskje jeg skal legge til dårlig selvbilde på den lista? :D)

Hehehe.. Jeg føler du er en gordonsetter jeg. Høy, slank og mørk. En generelt sett frisk rase! Du er lett å gå overens med, men ganske nøytral til folk flest. Flink til å underholde og en morsom fyr! Lett å oppdra og kjefte på uten at det blir noen big deal ut av det. Du har kjempebra avreagering! Du er lettrent og liker godt å være ute i skogen. Men du har også en kjempebra avknapp. Du er veldig vimsete, og man kan aldri stole på at du kommer hjem igjen med de riktige varene fra butikken. Det kan være vanskelig å få kontakt med deg for du lever litt i den egen verden. Det eneste er at du er ganske sta og påstålig, og det passer vel ikke til å være gordon-setter?

Jeg er redd jeg er en rottweiler, jeg. En godt oppdratt,(stort sett) tålmodige en. Men jeg verner om mine med store bokstaver om det trengs og er ikke redd en fjert. Andre kan være litt redd meg fordi jeg kaller en spade en spade, der jeg kunne vært litt mer diplomatisk, kanskje.

Jeg kjenner meg igjen i den her! Ikke alle liker meg fordi jeg kan være veldig ærlig. Jeg gidder ikke "dulle" noe særlig.. Jeg er nok også litt rottweiler, men en veldig myk en. Som takler veldig dårlig å få kjeft av de nærmeste. Men siden samboeren min kaller meg en saluki, så må jeg vel bli en blanding? En veldig myk og sta Saluki/rottweiler med masse egne meninger og dårlig avreagering. :thumbsup: I likhet med andre her inne, så skulle foreldrene mine nok ikke vært avla på! :P I tillegg er jeg ofte syk! Vondt i ledd og takler dårlig vinteren. Det er vel litt helseproblemer hos rottweileren?

Tar faren min i samma slengen, jeg: Alle han nettopp har møtt er hans nye beste venn! Ikke veldig lojal til noen enkeltpersoner, han skal være bestis med alle og det skal være intenst, helt til han finner noen andre å være bestevenn med! Noen syns han er skummel, særlig barn, de er han utrolig tålmodig og forsiktig med, og han er ofte småungers store helt. Men hvis han møter noen som ikke er direkte redd for ham, moser han på med niprating og morohistorier til folk nærmest flykter, og flykter de så løper han etter og prøver å dra opp en riktig morsom diskusjon. Pappa er Nansen, han :rolleyes2: :lol:

:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...